Russerne har varslet at de vil skyte missiler fra militære fartøyer utenfor Mørekysten i Norskehavet fra torsdag til lørdag denne uken. De har bedt Norge stenge ned luftrommet. Fra tirsdag til fredag neste uke har russerne varslet skyteøvelser utenfor Finnmark.
Øvelsene kommer trolig som et svar på NATO-øvelsen Trident Juncture.
Forsvaret: Trident Juncture fortsetter
– Det er russiske myndigheters ansvar at øvelsene skjer på en trygg måte, sier oberstløytnant Ivar Moen, som er talsmann for den store NATO-øvelsen som pågår parallelt.
– Norsk forsvar har ingen rolle i dette. Trident Juncture gjennomføres som planlagt, ifølge Moen. Nato-øvelsen pågår fram til 7. november i store deler av landet.
Foto: Jon Ingemundsen
Helikoptre på bakken
Russernes aktiviteter har alt fått konsekvenser for helikoptertrafikken til og fra oljeinstallasjoner i Norskehavet. Torsdag stod offshorehelikoptrene som skulle fly ut fra Kristiansund og Brønnøysund på bakken fram til klokken 15.00. Slik blir det også fredag og lørdag.
– Det er den varslede russiske militærøvelsen som er årsaken. CHC Helikopter Service har forskjøvet flyprogrammet med seks-åtte timer til etter klokken 15.00 fra torsdag og og med lørdag, sier pressekontakt Morten Eek i Equnior.
Dette medfører en del venting for oljearbeidere som pendler til og fra installasjoner, rigger og produksjonsskip i Norskehavet. I hovedsak rammes et titalls avganger og like mange ankomster til og fra Kristiansund lufthavn torsdag og fredag. Lørdag er det mindre trafikk. Også ut fra Brønnøysund blir det forsinkelser.
Equinor har Kristin, Heidrun, Åsgard, Norne og Aasta Hansteen i Norskehavet. Lundin, Shell og Total er berørt av helikopterforsinkelsene i Norskehavet.
Norsk olje og gass: Bedre neste uke
Neste uke flytter russerne øvelsen lenger nord i perioden mellom 6. og 9. november. Da varsler de at «Fireworks/Projectile firing will take place» i havet utenfor nordlige deler av Finnmark.
Det er her Russland planlegger å avfyre en rekke missiler over fire dager i neste uke.
Hver dag mellom klokken 05.00 og 19.00 kan det forekomme skyteøvelser med missiler fra fartøyer i internasjonalt farvann, ifølge opplysningene Avinor forholder seg til.
– Forskjellen fra denne uken, hvor det er en del installasjoner og petroleumsaktivitet der øvelsen pågår, så har vi forstått at russerne neste uke vil holde på i et område der det ikke er aktivitet, sier spesialrådgiver Maiken Ree i Norsk olje og gass, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskap og leverandørbedrifter i Norge.
Norsk olje og gass får sin informasjon fra norske myndigheter. Petroleumstilsynet, Utenriksdepartementet, Olje og energidepartementet har vært involvert i tillegg til Forsvaret.
– CHC Helikopter Service har besluttet å forskyve flyprogrammet, men SAR-beredskapen (søk og redning red. anm) opprettholdes. Bortsett fra dette vil ikke øvelsen påvirke den normale driften på feltene, sier Ree.
Den norske olje- og gassindustrien ble varslet om den russiske militære aktiviteten tidlig denne uken. Varslingen skal være i henhold til prosedyrene.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Mot ny CO2-auke
I eit intervju med Financial Times kom IEA-sjef Fatih Birol denne veka med eit hjartesukk: Avstanden mellom vedtekne klimamål og det som skjer i energimarknaden blir stadig større. Alt tyder på at dei energirelaterte CO2-utsleppa vil auka også i 2018, slik dei gjorde i 2017. Birol peikar på kolkraftveksten i Asia som ei viktig forklaring. I fjor gjekk straumproduksjonen frå kolkraft opp 4 prosent i Kina og 13 prosent i India. Alderen på kolkraftverka i Asia er er eit anna problem. Mens kolkraftverk i USA og Europa har ein gjennomsnittsalder på 42 år – og med det nærmar seg ein naturleg «død» – er snittalderen for asiatiske kolkraftverk kun 11 år. Det betyr at dei kan vere i drift i fleire tiår til. Dette er ein av klimadebattens blindsoner, seier Birol.
Fleire har fått tilgang på straum
World Energy Outlook 2018 kjem først om eit par veker, men IEA har alt byrja å lekke informasjon frå årets «energibibel». Måndag kom dei med nye data som viser at verdien av subsidiar til fossilt energiforbruk utgjorde 300 milliardar dollar i 2017 (opp 12 prosent samanlikna med året før). Like etter offentleggjorde dei oppdaterte tal på FNs bærekraftsmål nummer 7 – rein energi for alle. Når det kjem til tilgang på elektrisitet går utviklinga i riktig retning (om enn ikkje fort nok). For aller første gong har talet på personar utan elektrisitetstilgong falle under ein milliard – etter at 120 millionar fekk tilgang på straum i 2017. India, Indonesia og Bangladesh er land som har opplevd stor framgang sidan 2000, det same har Kenya. Den mindre gode nyheita er store deler av Afrika sør for Sahara framleis heng langt etter. Tilsaman 600 millionar menneske har ikkje tilgang på elektrisitet i denne regionen. I 15 land er dekningsgraden under 25 prosent.
Raskare oppvarming av hava
Ein artikkel som onsdag vart publisert i tidsskriftet Nature hevdar at oppvarminga av hava sidan 1991 har skjedd 60 gongar raskare enn det som blei lagt fram i førre hovedrapport til FNs klimapanel. Professor Laure Resplandy ved Princeton University m.fl. har utvikla ein ny metode for å estimere havtemperaturar, og det er bruk av denne metoden som viser at havet absorberer meir varma enn det ein tidlegare har trudd. Artikkelen er omtalt av fleire internasjonale mediehus – som New York Times og BBC. Begge tek for seg metodikken som Nature-artikkelen bygger på. Sistnemnde forklarar også kva dette betyr: Eit varmar hav blir fattigere på oksygen – som igjen påverkar dei marine økosystema. Eit varmare hav vil også bidra til meir havstiging.
Klimarisiko – tapar milliardar på gassturbinar
Pengane fortset å renne ut av amerikanske General Electric (GE). Verdiar for 23 milliardar dollar er skrive ned. For andre gong på eit år blir utbyttet redusert – no til kun 0,01 dollar per aksje. Dette var bodskapen til nyvald konsernsjef Larry Culp då han denne veka la fram resultatet for tredje kvartal. Det er dotterselskapet GE Power som skapar dei største finansielle problema – her viste kvartalsresultatet eit tap på 630 millionar dollar. Forklaringa er at marknaden for sal og vedlikehald av gassturbinar svikter. Og om ikkje det var nok: Dagen etter kvartalsrapportframlegginga nedjusterte Moody kredittvurderinga av General Electric.
IMO strevar med å få på plass konkret klimaplan
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO vedtok i april at svovelinnholdet i bunkersolje skal reduserast frå 3,5 prosent til 0,5 prosent frå 2020, og at klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart skal halverast i 2050 målt mot 2008. Klimamålet skulle bli konkretisert i førre veke, men IMO-landa klarte ikkje å bli einige. The Economist publiserte torsdag ein svært informativ artikkel der deiforklarar kvifor det er viktig at svovelvedtaket vert kombinert med klimatiltak og kva som finst av alternativ til tungolje. Eit poeng i artikkelen er at næringa sjølv – uavhengig av om IMO-landa blir einige – er interessert i å kome i gang med utsleppsreduksjonar. Dei ser på det som ei forsikring for framtida. Før eller seinare vil det kome reguleringer – frå IMO, EU eller andre.
Archer omsatte for 214 millioner dollar i det tredje kvartalet av 2018. Dette er en knapp million mer enn i samme periode i fjor, skriver Archer i sin kvartalsvise rapport.
Selskapets EBITDA endte på 22.4 millioner dollar, som er en økning på 75 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor.
–Archer er fornøyd med å levere den sterkeste kvartalsvise EBITDA-marginen siden tredje kvartal i 2015, skriver selskapets toppsjef John Lechner.
Han forteller videre at årsaken til bedringen ligger i det forbedrede markedet på den østlige halvkulen, i tillegg til gode resultater og lavere kostnader i Argentina.
Resultat før skatt ble 1,3 millioner dollar. Dette er en markant oppgang fra samme periode i fjor som endte på negative 9 millioner dollar.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt så ser vi de laveste strømprisene om sommeren og de høyeste om vinteren. Men i år
ser vi ut til å ha lagt de høyeste prisene bak oss. Systemprisen i Norden havnet på 43,04 euro/MWh, noe som er ned mer enn 10 prosent siden september.
Men selv om priskurven nå peker nedover, er det svært langt igjen til bunnen. For prisene er fremdeles høye: Oktoberprisen er mer enn 40 prosent over snittprisen de siste 5 år, og ligger 20 prosent høyere enn snittprisen de siste 10 år.
Fra tørt til vått
Mye av prisfallet handler om at en knusktørr sommer med svært høye strømpriser ble avløst av en klissvåt høst.
For mens mange av oss nøt late, varme sommerdager i juli og august, mens vi ofret et minutts stillhet for de som hadde kjøpt seg billetter til Syden, var det ikke bare bøndene som etterhvert ønsket seg regn.
Og regnet kom.
Selv om mye av nedbøren fant nye vannveier ned mot havet, klarte vannkraftprodusentene å fange opp mye i magasinene. Dette påfyllet preget i stor grad ressursforbedringen gjennom august og september, men også gjennom oktober har vi fått mer enn normalt med nedbør inn i kraftsystemet.
Disse vannmengdene har i sin tur presset spotprisen ned fra de rekordhøye nivåene i sommer.
Da regnskyllene sto på som verst, fikk Vestlandet dager med spotpriser ned mot 6 euro/MWh. Et par timer havnet prisen faktisk under 2 euro/MWh, som en ekstrem kontrast til tørkesommerens nivå.
Fra import til eksport
Men før regnet kom, sørget de lave vannmagasinene i sommer til at vi importerte mye kraft fra Europa til Norden.
For at en slik import skal bli lønnsom for selgerne, må prisen i Norden ligge høyere enn prisen i området strømmen importeres fra. De skyhøye sommerprisene er nå altså på vei nedover inn mot vinteren – stikk i strid med normal syklus.
Siden vannmagasinene nå har fått store påfyll, har også importen av kraft fra Europa stoppet opp – og det eksporteres igjen mer kraft enn det importeres. Akkurat dét er i alle fall som normalt.
Fra grådighet til frykt
Aksjemarkedene har, etter en lang periode med opptur, sett en skikkelig korreksjon gjennom oktober. God vekst i økonomien har lenge sørget for jevnt stigende aksjekurser, og skapt en optimisme som også har smittet over på råvaremarkedene. Dermed har vi også sett høye priser på energiprodukter.
Kostnaden for å produsere strøm i Europa, basert på fossil energi, har steget jevnt gjennom hele 2018.
Men de siste ukene har frykten overtatt i aksjemarkedene. Og det tok ikke lang tid før den smittet over på råvaremarkedene. For Europas del ser vi i tillegg til en økende frykt for handelskrig og global avkjøling av økonomien, en uro for følgende av høy italiensk og tyrkisk statsgjeld, og usikkerhet på om Storbritannia får noen avtale for utmeldingen av EU.
Brexit-løsningen kan også komme til å påvirke prisen for utslippsrettigheter av CO2 i Europa, noe som igjen har stor betydning for prisen for strøm i de europeiske landene vi importerer og eksporterer fra. Og akkurat nå er altså situasjonen at vi nærmer oss den kalde årstida med en priskurve som peker ned. Mot normalt.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Tidligere denne uken ble det kjent at Equinor har funnet olje i brønnen Skruis i Barentshavet. Funnet kan øke ressursene på Johan Castberg-feltet med mellom 12 og 25 millioner fat.
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
– Funnet er viktig. Det bidrar til å avklare ressursgrunnlaget for Johan Castberg-feltet som nå er under utbygging. Leting etter ressurser nær infrastruktur er en sentral del av Equinors ambisjon og strategi for norsk sokkel, uttalte Equinors letedirektør for norsk og britisk sokkel, Nick Ashton, da funnet ble kjent.
Innfridde ikke
På forhånd var imidlertid Skruis pekt ut som årets mest spennende letebrønn i Barentshavet. Håpet var å finne så mye at det kunne forsvare en selvstendig utbygging. Petoro-sjef Grethe Moen vedgår at funnet derfor var en skuffelse.
– Resultatet var på ingen måte det vi hadde håpet på. Det gjør oss imidlertid ikke motløse med tanke på fortsettelsen i Barentshavet, sier Moen.
Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber
Petoro er partner i Skruis-lisensen med en eierandel på 20 prosent. Operatør Equinor eier 50 prosent, mens Eni eier 30 prosent.
Petoro har en rekke eierandeler i de nordligste områdene på norsk sokkel.
Gir ikke opp
– Selv om Skruis var en skuffelse, har vi god tro på et storfunn i Barentshavet. Mange av brønnene som blir boret der, ligger i helt nye og ukjente områder. Det gir håp. Vi trenger å gjøre store funn i nord, og jeg er sikker på at vi kan utvikle og drive slike funn på en god måte, sier Moen.
Nytt oljefunn styrker håp om oljeterminal i nord
Pressekontakt Morten Eek i Equinor vil ikke bruke ordet skuffelse.
– Det er jo ikke et stort funn, men viktig for å styrke økonomien i Johan Castberg-utbyggingen. I dette området er det boret flere brønner, med vekslende resultater. Man håper jo alltid på storfunn, men også mindre forekomster er betydningsfulle, sier Eek.
Mer leting
Da Petoro la fram årsresultatet for 2017 tidligere i år, var Moen bekymret for letevirksomheten på norsk sokkel. Fra midten av 2020-tallet står ingen nye utbygginger i kø. Derfor må det gjøres nye storfunn hvis produksjonen skal opprettholdes.
Derfor er også Barentshavet så viktig. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Dette er årets oljefunn
Nå ser Moen litt lysere på letingen enn tidligere i år.
– Heldigvis er det noe mer leteaktivitet nå. Og framover skal det bores flere spennende brønner, sier Moen.
Hun peker også på at det den siste tiden har kommet noen oppløftende nyheter, og trekker spesielt fram at Cape Vulture-funnet i Norskehavet i oktober ble kraftig oppjustert. Dermed doblet operatør Equinor anslaget for de gjenværende ressursene på Norne-feltet.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå:
Les også:
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Oljeoptimisme i Barentshavet
Nytt Castberg-funn i Barentshavet
Ved 14-tiden torsdag hadde TGS-Nopec falt med 9,44 prosent på Oslo børs. Polarcus-aksjen var falt med 7,69 prosent og Petroleum Geo-Services (PGS)-aksjen ned 4,97 prosent.
Fallet kommer samme dag som TGS-Nopec la frem sin kvartalsrapport.
Den viste en nedgang i både omsetning og driftsresultat for selskapet, sammenliknet med året før.
Driftsresultatet var forventet å ligge på 37 millioner dollar i tredje kvartal, ifølge DN. Det faktiske resultatet var på 24 millioner dollar.
Ventet opptur i seismikk
Som kjent har oljeselskaper som Equinor og Aker BP levert knallsterke kvartalsresultater som følge av senkede kostnader og høy oljepris. Flere leverandørselskap, deriblant Aker Solutions, har sagt at de nå må få en større del av kaken når oljeselskapene går så godt.
Også offshorerederiene har ropt etter en større del av kaken.
– Når aktiviteten nå stiger og optimismen øker er det viktig at også balansen i fortjenesten i verdikjeden blir forsvarlig, sa administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg etter Equinors resultat ble offentliggjort.
– Per i dag er det en alvorlig ubalanse i denne verdikjeden. Denne ubalansen innebærer at det kun er oljeselskapene som tjener penger, mens leverandørene – i alle fall i den maritime verdikjeden – taper penger. Denne ubalansen i markedet er svært krevende og ikke bærekraftig over tid.
Seismikk først ned, og først opp
At seismikkselskaper skulle ha skuffende tall å vise til, vil mange mene er påfallende. Under oljekrisen var nettopp et seismikkselskap det første offeret, da Dolphin gikk konkurs. Oljeselskapene kuttet ned på sin letevirksomhet som første ledd i å kutte ned på kostnadene under krisen.
Det har vært en forventning fra seismikkrederiene at når oljeprisen går opp, ville seismikkaktiviteten også øke.
Stort sett er flåteutnyttelsen god, men seismikkrederiene sliter fortsatt med å tjene penger. Eksempelvis hadde seismikkgiganten PGS en flåteutnyttelse på 87 prosent, men hadde et driftsresultat på minus 10,4 millioner dollar i tredje kvartal.
– Pengebruken er ganske lav
Ordreboken til TGS rommet 293 millioner dollar av ordrer i fjerde kvartal 2014. I tredje kvartal 2018 var dette på 103 millioner dollar, opp fra 51 millioner dollar i fjerde kvartal 2016, hvor ordreboken var på et bunn-nivå.
Konsernsjef i TGS sier overfor TDN Direkt at det fortsatt er viktig å ha et forsiktig syn på hastigheten i innhentingen i markedet.
Oljeoppturen lar dermed vente på seg for underleverandørene, også på seismikksiden.
– Vi ser fortsatt at pengebruksnivået i dollar er ganske lavt. Årsaken er at det er betydelig prispress, og når kunder planlegger for fremtiden glemmer det at det må være en form for inflasjon fremover, sier Kristiansen, ifølge TDN Direkt, gjengitt av DN.
– Grunnen til at vi nevner dette er at vi ser vekst fra å kunne ta høyere priser. Vårt standardsvar er at vi håper prisene vil gå opp, sier han.
– Det er et fantastisk resultat. Vi er veldig stolte over det vi får til.
Petoro-sjef Grethe Moen er i strålende humør. Etter noen tøffe år kan hun nå presentere tall på samme nivå som før oljekrisen.
Fakta
Petoro
Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE).
Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, da Statoil ble børsnotert, og er et statlig aksjeselskap.
Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass, overvåke Equinors avsetning av olje og gass produsert fra statens andeler, og føring av regnskap for staten.
Partner på 35 felt i produksjon, men aldri operatør. Eierandeler i 200 letelisenser.
Overførte 87 milliarder kroner til statskassen i 2017
Høyere olje- og gasspriser kombinert med lavere kostnader gjør nemlig at oljeselskapene på norsk sokkel tjener mer enn på lenge, og det gjelder også statens eget selskap.
– Økte priser er definitivt den viktigste forklaringen, sier Moen.
I årets ni første måneder overførte Petoro 85,6 milliarder kroner til fellesskapet. Det var 20,8 milliarder mer enn i samme periode i fjor. Økningen kom til tross for at produksjonen var marginalt lavere enn i fjor.
Dermed har selskapet allerede sendt nesten like mye penger til staten som i hele fjor, da det stoppet på 87,2 milliarder kroner.
Høyere kostnader
Likevel kan Petoro-ledelsen også skimte noen mørke skyer på den ellers så blå himmelen.
– Vi har ikke klart å redusere kostnadene ytterligere. Det er det vi er minst fornøyd med så langt i år, sier Mæland.
Etter oljekrisen har bransjen kuttet kraftig og effektivisert driften, noen som er en viktig grunn til at det nå ser lysere ut. Petoros grafer viser imidlertid at produksjonskostnadene i år øker for første gang siden 2014. I forrige uke presenterte også Equinor tall som viste at kostnadene knyttet til administrasjon og drift ble litt høyere i årets tredje kvartal.
– Det er litt tidlig å konkludere med at dette er en trend, men det er absolutt noe vi må være oppmerksomme på, sier Jonny Mæland, som er finansdirektør i Petoro.
– Bruk på teknologi
Han understreker at det er naturlig at nedgangen flater ut.
– Man når et punkt der det ikke lenger er mulig å hente mer gjennom ordinære kutt. Da må det gjøres noe helt nytt for å bli enda mer effektive, og det er vanskelig. Men digitalisering kan være et virkemiddel som bidrar til det, sier Mæland.
Grethe Moen mener derfor oljeselskapene nå bør bruke litt av de høye overskuddene til å teste og ta i bruk ny teknologi.
– Det må vi ta oss råd til. Situasjonen vi nå er i, kan brukes som et godt utgangspunkt for å sikre varige kostnadsforbedringer, sier hun.
Petoro er aldri selv operatør, men er partner på 35 produserende felt på norsk sokkel.
Milliarddom
I Petoros rapport for tredje kvartal kommer det også fram at selskapet har satt av to milliarder kroner i forbindelse med en rettssak knyttet til Troll-feltet. I mai ble operatør Equinor og partnerne dømt til å betale milliarder i erstatning til riggselskapet COSL, etter at kontrakten for riggen COSL Innovator ble terminert etter en dødsulykke i 2015. Dommen er anket av begge parter.
– At vi har satt av disse pengene, betyr ikke at vi tror på tap i ankesaken. Hvis du er involvert i en rettssak og er på tapende side, er det god regnskapsskikk å sette av pengene på denne måten, sier finansdirektør Mæland.
Aker BP skal ta i bruk boreriggen Scarabeo 8 for å bore en undersøkelsesbrønn. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse 869, som ble tildelt i februar i fjor.
Les også: Større funn enn antatt for Aker BP som nå jakter mer olje i Nordsjøen
«Scarabeo 8» eies av Saipem, som igjen eies av den italienske oljekjempen Eni. Riggen lå en lenger periode i opplag i Ølen, men kom i arbeid igjen i april i år.
Riggen er av typen halvt nedsenkbar med designet Moss Maritime CS-50 MkII. Du kan lese mer om riggen i Sysla Riggdata.
Aker BP er operatør med en lisensandel på 60 prosent. De andre andelshaverne er Lundin og Point Resources med 20 prosent hver.
Første letebrønnen
Dette er ifølge oljedirektoratet den første letebrønnen som blir boret i selve tillatelsen. Tidligere er det boret flere undersøkelsesbrønner innenfor arealet til tillatelsen.
Brønnen er lokalisert omtrent 290 kilometer nordvest for Stavanger og fire kilometer fra Bøyla-feltet i den midtre delen av Nordsjøen.
Tillatelsen til å bore brønnen fordrer samtykker fra andre myndigheter før aktiviteten kan starte, skriver Oljedirektoratet.
Leiv Eriksson skal bore brønnen på Alta Sør, også kjent som 7120/2-4 S i lisensen PL 492.
Lundin planlegger oppstart i februar 2019, der boringen av hovedbrønnen skal ta 57 døgn. Varigheten inkludert boring av sidesteg og formasjonstesting er 117, ifølge en pressemelding fra Miljødirektoratet.
Les også: Se oversikten: Alta er blant årets største oljefunn
Tidligere i år ble det gjennomført borestedsundersøkelser for brønnen, som viste høy forekomst av svamp. Derfor har de nå flyttet borelokasjonen til et sted med mindre tetthet av svamp.
Ressursanslagene for Alta ble i september høynet, og Lundin-sjef Kristin Færøvik har stor tro på Barentshav-oljen.
Få med deg podkasten Det vi lever av! Denne episoden handler nettopp om den økonomiske risikoen i Barentshavet:
– Det var eit lite familieselskap, og eg har gått nede på gulvet her sidan eg var fem år gamal. Den gangen var det veldig dårlege forhold samanlikna med i dag. Det var kaldt – og det var nesten like mykje vinter inne som ute. Det var ein oppstart, og det var mange periodar kor me ikkje hadde råvarer. I dag produserer me laks kvar einaste dag, seier Jacobsen til iLaks.
Slik oppsummerer han, kort, forandringane i Bakkafrost sidan hans far (Hans) og onkel (Róland) skipa selskapet tilbake i 1968. Då var Regin to år gamal. Tre år seinare sprang han rundt i dei gamle lokala i Glyvrar.
Kom rett frå skulebenken
– Eg kom inn i selskapet i 1982, med ansvar for økonomi. Då var eg 16 år, og jobba etter skuletid samstundes som eg studerte, seier han.
I 1989, 23 år gamal, vart han administrerande direktør. Det skjedde ti år etter at selskapet byrja med oppdrett av laks.
Bakkafrost-direktør Regin Jacobsen. FOTO: Ole Alexander Saue.
Strategiendring på 90-talet
– Først produserte dei sildeprodukt, av sild fanga på Færøyane. Me hadde lokale ressursar som me produserte til filet, glas-produkt, karrisild, krydra sild, marinert sild og med vinsaus. Den var spesiell, og fekk høgare verdi. Det var idéen.
Etter kvart byrja dei å produsere andre produkt. Laksen skulle vise seg å ta selskapet til nye høgder.
– Dei største utfordringane for oss var perioden på slutten av 1980-, og byrjinga av 1990-talet. Me fekk sjukdom på Færøyane, og store deler av næringa gjekk konkurs. Det var ein vanskeleg periode, òg for Bakkafrost, legg han til.
– På midten av 90-talet endra me strategi, og byrja å fokusere meir på verdikjeden. Det er den same strategien me byggjer på i dag.
– Tida etter ILA-krisa på byrjinga av 2000-talet var vanskeleg. Me tok nokre riktige avgjerder om å fusjonere og kjøpe opp selskap. Det var ein vanskeleg periode frå 2003 til 2009. Eg har ikkje oversikt over kor mange selskap me kjøpte opp, men det var mange.
Slakteriet i Glyvrar på Færøyane. FOTO: Ole Alexander Saue.
Maritime tradisjonar
Færøyane sitt største desidert selskap er ikkje særleg stort i internasjonal målestokk. Landet står for om lag to til tre prosent av lakseproduksjonen på verdsbasis.
Dei har om lag 50.000 innbyggjarar, og over 1.100 jobbar i Bakkafrost. På Færøyane har dei livnært seg på kystnæringane sidan tidenes morgon. Det har kome Bakkafrost til gode.
– Ein av styrkane på Færøyane er at me har ein lang historie når det gjeld dei maritime miljøa. Færøyingane har tradisjon for å vere på sjøen og operere med både småbåtar og skip. Me har gode folk som kan handtere alle moglege maritime oppgåver. Ein er interessert i det som skjer på sjøen. Det er enkelt å få ein med røynsle frå sjøen til å bli dyktig med oppdrett, seier Regin Jacobsen.
– No vert det færre og færre som kjem frå fiskeri til oppdrett. Fleire – og yngre folk – kjem direkte til oppdrett. Generelt har ein stor forståing for oppdrett på Færøyane, så det er relativt enkelt å finne folk.
