Verftet i Tyrkia er allerede i gang med stålarbeidet til de nye båtene, skriver Fiskeribladet.
De nye båtene er tre meter kortere enn nye «Argos Georgia» og «Nordic Prince» som ble levert for fire måneder siden fra samme verft og gikk rett til Sørishavet for å fiske tannfisk.
De nye fartøyene «Frøyanes Junior» og «Vestkapp» skal stå ferdig rundt årsskiftet 2019/2020 og har en prislapp på 175 millioner hver.
Med de to nye fartøyene har Ervik Havfiske bygd fem nye autolinbåter siden 2016.
Båtene skal fiske i nord.
Med en aksjekurs klokket inn på 180,55 kroner onsdag ettermiddag, steg Marine Harvest til tidenes høyeste nivå.
Børsverdien er nå 80,5 milliarder kroner.
Siden inngangen til februar har aksjekursen lagt på seg med 38 prosent.
Les også: Etter tre år opphevet Kina blokaden. Effekten blir minimal, ifølge ekspertene
Mens lakseprisen i løpet av sommeren har falt tungt, har Marine Harvest klatret langt og høyt.
Laksekjempen Marine Harvest er ikke alene. Flere andre av de store lakseoppdretterne nærmer seg også toppnoteringer.
Skal en følge det normale sesongmønsteret for lakseprisen, er det ingenting som tyder på at lakseprisen skal styrke seg vesentlig med det første.
Spotprisen bunner som regel ut et stykke ut på høsten.
Les også: 20 000 settefisk rømt i Nordland
Spranget fra skyhøye aksjekurser ned til en laksepris som nå er nær årets bunn, på like over 50 kroner kiloet, er påfallende.
Men aksjene prises på forventninger. Ikke på dagens øyeblikksbilde, men på fremtidsforventinger. Og fremtidsoptimismen på vegne av sektoren er formidabel.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets merker seg også et skift mot såkalte value-aksjer, når han skal gi sin vurdering av prisingen.
– Det som nå skjer er en sektorrotasjon på globalt basis ut av tech- og vekst-aksjer og inn value-aksjer. I Norge drar sjømatsektoren nytte av dette og dette vises blant annet i dagens oppgang i sjømatindeksen, sier Paul Harper til TDN Direkt.
Torsdag la seismikkselskapet TGS-Nopec Geophysical Company frem resultatene for andre kvartal 2018.
Les hele børsmeldingen her.
Driftsresultatet (EBIT) endte på 54 millioner dollar, opp fra 18 millioner dollar i samme periode i 2017.
Det tilsvarer en bedring på 200 prosent.
Slo forventningene
E24 skriver at det ifølge konsensusestimater fra SME Direkt på forhånd var ventet et driftsresultat på 46 millioner dollar.
Inntektene endte opp med å tangere forventningene på 158 millioner dollar. Det er en oppgang fra 108 millioner dollar i samme periode året før.
I rapporten skriver TGS at selskapet vil utbetale utbytte til aksjonærene 8. august, på 0,20 dollar, tilsvarende 1,62 kroner per aksje.
Flere seismikkselskap overrasker
I Norge har TGS gjennomført seismikkprosjekter i Norskehavet (Atlantic Margin 3D) og Barentshavet (Nansen 3D, nær hammerfest) i årets andre kvartal.
Også Petroleum Geo-Services (PGS), som TGS har gjennomført flere prosjekter sammen med, overrasket analytikerne i andre kvartal.
En kraftig reduksjon i driftskostnader gjorde at PGS gjorde helomvending og snudde blodrøde tall til et solid overskudd.
Det skriv Nett.no.
Konsernet Maritime Holding på Vestnes, der skipsverftet Aas Mek. Verksted er det klart viktigast selskapet, hadde rekordlønsemd i 2017 (sjå tabell).
Resultatet i prosent av driftsinntektene blei 32 prosent.
Selskapet betaler ut 60 millionar i utbytte etter 2017, og 90 millionar kroner i utbytte etter 2016.
I åra 2010-2015 varierte utbyttet mellom 15 og 21 millionar kroner.
Endring på eigarsida
I 2016-reknskapen til Maritime Holding står aksjeselskapa Halmo, Soas og Johi oppført som eigarar med ein tredjepart av aksjane kvar.
Halmo as er eigd av dagleg leiar Halvard Aas (62 år), Soas av Olav Aas (67) og Johi av Johan Aas (71).
2017-reknskapen viser endringa i eigarskapen.
No ser den slik ut (eigar av selskap, og alder i parantes):
Vestnes Holding as 33,33 prosent (Hans Inge Aas, 34)
Grova Invest as 22,1 prosent (Frode Johan Aas, 36)
Kias as 11,05 prosent (Kim Andre Kirksæther Aas, 37)
Bmaas as 11,05 prosent (Bjørn Magne Aas, 35)
Johi as 11,22 prosent
Halmo as 11,22 prosent
Brønnbåtbyggar
Aas Mek. Verksted har hatt suksess med bygging av brønnbåtar.
Neste år skal verftet levere fire brønnbåtar, og ser optimistisk på sjansane til å få fleire oppdrag.
“Etterspørselen etter nybygg har økt betydelig det siste året, og det jobbes med tilbud på flere ulike nybygg med planlagt levering i 2020”, skriv Aas Mek. Verksted i årsmeldinga for 2017.
Konsernet sysselsette 55 årsverk i 2017.
På avstand ser du bare en svart prikk som henger ytterst på vingen på vindturbinen i Midtfjellet vindpark. Men på nært hold ser du at det er et menneske som befinner seg der oppe.
Det er 45 år gamle Dennis Vos, teamleder for vedlikehold av rotorblader i MD.Wind. Turbinen han jobber i denne dagen, er 80 meter høy til senter av rotoren. Vingene har et spenn på 50 meter.
– Det er en spesiell jobb, og arbeid i høyden gir meg en følelse av frihet og tilfredsstillelse, forteller han.
– Blir du noen gang nervøs når du er oppe i vindturbinen?
– Jeg er ikke nervøs på jobb, men en sunn dose frykt har vi alltid. Det minner oss på at jobben var kan bli fatal om vi gjør små feil. Så det er alltid lurt å dobbeltsjekke at alt er sikkert, forteller han.
I vår nye podkast «Det vi lever av» kan du høre hva som er spådommen for lønnsomheten til den norske vindkraften i fremtiden – og hvilken rolle de utenlandske aktørene kan komme til å spille. Analytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, er gjester:
Fakta
Forlenge
Lukke
Midtfjellet Vindpark
Åpnet i 2013
Ligger på Stord i Fitjar kommune i Hordaland
Er et av landets største vindkraftanlegg
Eiere: Aquila Capital, 78,4 prosent, Fitjar Kraftlag SA, 3,5 prosent, Østfold Energi Vind AS, 18,1 prosent
Har 44 vindturbiner på plass fra de to første fasene
Elleve nye turbiner ble montert i den tredje fasen
Når alle 55 turbinene er klar til drift i oktober 2018, vil parken ha en installert effekt på 150 megawatt som gir en årlig produksjon på 434 GWh. Det tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Dennis Vos er teamleder for vedlikehold av rotorblader i Md.Wind i Luxembourg. Her jobber han ytterst på den ene vingen på en vindturbin i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
11 nye turbiner
På samme måte som med fjellklatring, står det en kollega på bakken og sikrer han.
– Disse gutta har ikke høydeskrekk, sier Erik Mortensen, daglig leder i vindparken.
Det kommer godt med, for de nye turbinene er enda høyere. Med 91,5 meter opp til senter av rotoren, og en diameter på 117 meter på rotoren, er 11 nye turbiner nå på plass.
– Det er en særdeles stor logistikkoperasjon å få de til Midtfjellet, og i tillegg finne perioder på døgnet med lite vind for å klare å montere de, sa Mortensen mens arbeidet pågikk.
Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Oppgradering til 350 millioner
De nye turbinene utgjør den tredje fasen av utbyggingen av parken. De 11 turbinene har 40 megawatt installert effekt, som vil gi en produksjon på 119 gigawattimer. Nå er det til sammen 55 vindturbiner i parken, med en installert effekt på 150 megawatt – som gir en årlig produksjon på 434 GWh – noe som tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Til sammen koster oppgraderingen 350 millioner kroner. Innen 1. oktober skal de nye turbinene være i drift.
Les også: Facebook kjøper all kraft fra det som blir Norges største vindpark
Les også: Vindkraftkontrakt på nær halv milliard til Stangeland
Les også: Skal bygge tre vindparker til for over 600 millioner
Vanligvis er de to personer som jobber ved Midtfjellet vindpark. Leverandøren Nordex bidrar med ni årsverk for vedlikehold gjennom hele året. Men for å ferdigstille den tredje fasen, har over 40 personer vært i sving. Det er gjennom Nordex Dennis Vos er leid inn.
– Det tar seks til syv timer å løfte vingene på plass, forteller Mortensen.
For å montere turbinene, har det tatt i bruk en kran som de har trengt 17 lastebiler for å frakte inn i parken.
De gigantiske vingene til de nye turbinene i fase tre ligger klare til å monteres. Foto: Sigrid Haaland
Tysk hovedeier
I 2016 kjøpte tyske Aquila seg opp som majoritetseier i parken. Det er kapital fra Aquila som har muliggjort denne siste utbyggingen.
En kartlegging fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen viste at utenlandske selskaper har investert for 20 milliarder i norsk vindkraft.
Bunnfundamentet til en vindturbin er på plass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Dennis Vos har en luftig arbeidsplass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
I Midtfjellet vindpark skal 11 nye turbiner være i drift innen oktober. Foto: Sigrid Haaland
Selv om forholdet mellom Norge og Kina ble bedret i løpet av 2017, opprettholdt kineserne importforbud mot laks fra fylkene Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.
Kinesiske myndigheter krevde garantier for at norsk fisk var fri for laksesykdommen pancreas (PD), og uten virus som kunne føre til infeksiøs lakseanemi (ILA). Mattilsynet i Kina fant spor av disse sykdommene i fisk fra de tre overnevnte fylker, og stoppet dermed importen. For norsk eksportnæring var dette uforståelig, da sykdommene ikke er farlig for mennesker.
Denne blokaden ble opphevet 3. juli.
Eksporttalene for juli måned kommer på fredag, og man vil kunne se om opphevelsen av handelsblokaden har påvirket eksporten. Det tror ikke Christian Nordby, analytiker i meglerhuset Kepler Cheuvreux.
– Det kommer til å ta tid før vi ser effekten på eksporttallene. På sikt vil nok åpningen av de tre fylkene bedre tallene, men det kommer ikke til å skje over natten. Kina skal godkjenne selskapene, man skal bygge marked og slike ting, sier han.
Les også: Kineserne sier nei til laks fra Hordaland
Tror kineserne kan importere 400.000 tonn laks
Kina blir et stadig viktigere marked for norsk laks, med en befolkning som får økt kjøpekraft og blokade mot Russland, som tidligere var storimportør av sjømat fra Norge.
Lakseksporten til Kina gikk kraftig opp etter normaliseringen i fjor, med en foreløpig topp rundt kinesisk nyttår. Deretter sank eksporten nedover, og har hatt noen krusninger de siste ukene.
– Det toppet jo seg fullstendig mot slutten av 2017 og begynnelsen av 2018 med opp mot 600 tonn på en uke, også falt det ned til nesten null etter pågripelsen av den norske lakseeksportøren i Kina. Deretter har det gått litt oppover igjen, sier Christian Nordby i Kepler Cheuvreux.
Eksport av norsk laks til Kina, i tonn, fra uke 41 i 2017 til uke 29 i 2018. Data: Norges sjømatråd
Samtidig sier Nordby at en fersk analyse fra meglerhuset antyder at kineserne innen ti år vil øke sin totale import av laks fra 100.000 tonn til 400.000 tonn, i takt med den voksende middelklassen.
På fem år håper sjømatnæringen at kineserne skal importere 250.000 tonn laks i året, mot 100.000 tonn laks nå.
– Over en femårsperiode skal det være mulig å mer en fordoble volumet. Norges andel av dette forventes å være om lag 65 prosent, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd
– Selskapene flinke til å omstille seg
Lakseanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets, tror heller ikke at hevingen vil gi noe utslag, hverken på mengde eller pris.
– At man har fått åpnet de siste fylkene vil være bra spesielt for dem som er der. Jo mindre handelsbarrierer som er, jo bedre er det jo, men det er ikke noe som påvirker totalbildet.
– Hvis kineserne ønsker å konsumere fisk, så klarer de å få tak i det fra andre steder, for eksempel fra fylkene som ikke er stengt, utdyper han.
– Vil det ha en negativ effekt for oppdrettsselskaper i de fylkene som ikke har hatt blokade?
– Jeg tror ikke det. Hvis man ser på hva som skjer i forholdet med Russland, hvor det er en mye mer betydelig handelsbarriere, har selskapene vært veldig flinke til å omstille seg og finne nye steder å eksportere til, sier Aukner.
Fiskeridirektoratet fikk lørdag melding om det hadde rømt et høyt antall settefisk av laks fra Framnessmolt sitt anlegg på Framnes i Vågan kommune i Nordland.
Det ble gjennomført tilsyn på anlegget tirsdag, og avdekket lekkasje i karets fiskeavtappingsrør, parallelt med oppheving av sekundærsikring utenfor karet.
Rømmingen skjedde i forbindelse med vaksinering av fisken i anlegget.
Før vaksinering inneholdt karet 96 000 yngel med en vekt mellom 20 og 30 gram.
Kontrolltelling, avsluttet sent tirsdag kveld, konkluderte med at rømmingsomfanget var på 20 065 fisk, opplyser Fiskeridirektoratet.
Innehaver av anlegget, Framnessmolt AS, har forsøkt å gjenfange fisken uten resultat.
Det blir tatt prøver av den gjenstående fisken for å undersøke overlevelsesevne i saltvannsmiljø.
I tillegg vil Fiskeridirektoratet vurdere ytterlige tiltak i saken.
Coast Center Base (CCB) er tildelt klassing av Stena Spey.
– Det er gledelig å bli tildelt denne kontrakten, sier prosjektsjef Sveinung Vethe i CCB Yard Services i en pressemelding.
Det vil ifølge CCB være en femårsklassing av riggen samt supplerende aktivitet i løpet av landligget.
Stena Spey er en halvt nedsenkbar rigg bygget i 1983.
Riggen avslutter for tiden en kampanje på Shaw-feltet utenfor Skottland og er ventet til CCB på Ågotnes i starten av august.
Landligget er planlagt til 45 dager og vil sysselsette mellom 150 og 200 arbeidere.
– Dette er et viktig oppdrag som vil bidra til sysselsetting og aktivitet for oss og våre underleverandører, sier Vethe.
Endelig omfang av arbeidet med riggen vil først være klart etter inspeksjon og gjennomgang, melder CCB.
Det bekrefter adminstrerende direktør i riggselskapet Cosl til Sysla. Avtalen har en varighet på syv år, og gjelder alle Cosls rigger.
Det var Petro.no som først omtalte rammeavtalen.
