Oljeservicebedriften Halvorsen Tec. har som mange andre bedrifter i næringen lagt bak seg noen svært tøffe år. Men så kom Johan Castberg-utbyggingen. Tidligere i år fikk selskapet sin største kontrakt noensinne på Equinor-utbyggingen i Barentshavet. Kontrakten er verdt 450 millioner kroner, og dermed ble ordreboken fylt opp over natten. Totalt er ordrereserven nå på over en halv milliard kroner. Kontrakten gjør at selskapet nå flytter hovedkontoret til Forus. I dag ligger det på Skøyen i Oslo. – Castberg-kontrakten håndteres fra kontoret på Forus. Derfor er det hensiktsmessig å flytte hovedkontoret hit, forklarer administrerende direktør Svein Helge Pettersen. Langt lysere Det vil likevel ikke bli snakk om en oppbemanning i forbindelse med flyttingen. – Vi har allerede vokst kraftig. For et drøyt år siden hadde vi 10 ansatte på Forus. Nå er tallet 40, sier Pettersen. Selskapets Oslo-kontor har om lag 20 medarbeidere. Det er en halvering fra nivået i 2015 Ifølge Pettersen ser det betydelig bedre ut for bedriften nå. – Vi ser at markedet har snudd. Nå ser det positivt ut. Vi håper på videre vekst framover. Vi har gått fra negative utfordringer til positive utfordringer. Nå handler det om hvordan vi skal klare å levere de oppdragene vi er tildelt. Det er en helt annen stemning på kontorene våre i dag, sier han. Skifter navn Samtidig har selskapet besluttet å skifte navn fra Halvorsen Tec. til Techouse. I mars ble det tidligere morselskapet Halvorsen group ble slått konkurs i mars i år, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå. Noen dager senere ble det imidlertid klart at morselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen. Halvorsen Tec. er imidlertid i dag eid av Blue Water Energy. – Vi har ikke lenger noen tilknytning til Halvorsen-navnet og det tidligere morselskapet og vil unngå misforståelser. Samtidig kan det vært litt vanskelig å selge inn Halvorsen-navnet i utlandet. Framover håper vi på internasjonal vekst. Det er årsakene til at vi skifter navn, sier Pettersen.

Det kommer frem av en pressemelding fra selskapet mandag morgen. I tillegg til de fire årene, kommer opsjoner på fem ganger to år.  

Til Stavanger Aftenblad forteller Al Cook engasjert om jobben han tok over  etter John Knight. Knight hadde denne stillingen i 16 år, og har vært sentral i mye av satsingen både på land i USA og i Brasil, samt store investeringer på norsk sokkel. Les også: Equinors strategisjef går til Hitecvision Det er store sko å fylle. Og Cook sier at det både er skummelt og spennende å være en av dem som skal stake ut kursen for Equinor i tiden framover. Han er glad han har flere med seg på laget, og at til det til syvende og sist er konsernsjef Eldar Sætres jobb å ta den endelige beslutningen. Og han er ikke ute etter å revolusjonere noe, så det blir ingen plutselige endringer, sier han. Fakta Forlenge Lukke Al Cook Født: 1975 i London Sivilstatus: Gift, tre barn Utdanning: Mastergrad i geologi fra Cambridge University Etter en lang karriere i BP, flyttet briten til Oslo for å jobbe som direktør for driftsteknologi og partneropererte lisenser i Statoils utenlandske virksomhet. Cook er mannen som skal forme framtidens Equinor, etter at han 1. mai tok over som konserndirektør for global strategi og forretningsutvikling. – Jeg vil ta strategien som selskapet utviklet under John og bygge videre på den. Vi skal bygge på de gode satsingene på olje og gass, men også finne ut av hvordan vi skal gjøre endringer som gjør at Equinor ikke lenger bare er et olje- og gasselskap, men et bredt energiselskap. – Det er noen gode fundamenter å bygge på. Vi har klart oss bra gjennom nedturen, og vi har gjort noen investeringer som har vært modige, men som har vist seg å være gode. Men det at oljeprisen var nede på 27 dollar per fat, må vi holde på som en påminnelse om at alt vi investerer i må vi kunne klare å tjene penger på selv om oljeprisen faller igjen. Alle håper selvsagt at oljeprisen skal holde seg på dagens nivå, men håp er ingen god strategi. Lang erfaring Tross sin relativt unge alder, har Cook mange erfaringer med seg i bagasjen. Etter å ha tatt mastergrad i naturvitenskap fra St. John’s College på Cambridge University, begynte han i BP i 1996. Han har vært plattformsjef på britisk sokkel, ledet prosjekter i Nordsjøen og Mexicogolfen, var direktør for BP Vietnam, og han var direktør for utviklingen av Shah Deniz-feltet i Aserbajdsjan og byggingen av Southern Gas Corridor. Og så var han stabssjef for BPs konsernsjef Bob Dudley i to år. Så ble han tilbudt jobb i Statoil, nå Equinor. Der har han hatt ansvar for virksomheten i Angola, Argentina, Aserbajdsjan, Libya, Nigeria, Russland og Venezuela. Han deler strategien inn i tre områder: Norsk sokkel, den internasjonale satsingen og nye energiløsninger. – Det at jeg har jobbet med den internasjonale satsingen i to år, betyr at jeg har mest direkte erfaring med ett av disse tre områdene. Nå er jobben min å sette meg like godt inn i de to andre. Olje og fornybar Han har likevel mange tanker om både norsk sokkel og fornybarsatsingen. – Det stedet oljeselskapene tjener mest penger, er sin egen bakgård. Vi har ikke hatt de beste leteresultatene i det siste, men vi skal fortsette å lete. Johan Sverdrup viser at det fremdeles er mye igjen på norsk sokkel. – Vi må både være dristige og strenge. Vi må sørge for å skape så store verdier som mulig på norsk sokkel. Og vi må lære av andre sokler som har kommet lenger enn den norske i utviklingen, som den britiske og på grunt vann i Mexicogulfen. Der er det både gode og dårlige erfaringer vi kan lære av. Equinor forventer at nye energiløsninger vil utgjøre mellom 15 og 20 prosent av totale investeringer i 2030. Men Cook sier at selv om investeringer i fornybar energi i tiden framover vil øke, er det også behov for mer leting etter olje og gass. Det er der de største inntektene kommer fra, og det vil fortsette i tiden fram til fornybare energikilder tar over. Akkurat når toppen på etterspørselen etter olje og gass kommer, vil han ikke spekulere i. Men at fornybarandelen i selskapet kommer til å øke og øke, er han ikke i tvil om. – Det vi må gjøre er å sørge for at investeringer i fornybar energi blir like overbevisende som olje og gass, som er det vi har tjent penger på til nå. Klimaengasjement Siden de skiftet navn fra Statoil til Equinor, har både konsernsjef Eldar Sætre og andre i selskapet vært mer tydelige på at det framover skal jobbes hardt for å både øke satsingen på fornybar energi og å redusere utslippene fra produksjonen av olje og gass. Cook forteller at hans eget engasjement for å redusere det han kaller «the carbon footprint», eller karbonfottavtrykket, går 25 år tilbake i tid. – Det virker som veldig lenge siden, og jeg trodde aldri jeg skulle være en som sa det, ler han. – Men da jeg studerte geologi, var geokjemi i havet en av de tingene jeg spesialiserte meg i. Da gikk jeg geologisk tilbake i tid og målte hvordan klimaet har variert over tid med ulike atmosfæriske komposisjoner. I løpet av de siste 25 årene har jeg blitt mer og mer opptatt av at vi må få ned karbonfottavtrykket, og det har aldri vært viktigere enn i dag. – Her har Equinor en stor fordel, for vi har allerede teknologi og standarder som gjør at vi slipper ut mindre CO2 fra olje- og gassproduksjonen enn mange andre. Og dette skal vi fortsette å utvikle videre. Det vi også kan bidra med er å prøve å få andre selskaper i andre deler av verden til å redusere sitt karbonfotavtrykk. Jeg mener også at gass er en renere energiform som vil være viktig i den tiden det tar å endre samfunnet til å bli fornybart. «Godt eksempel» Cook mener at det er en ting som virkelig har endret seg over de 25 årene. Og det er at satsingen på fornybar energi til fordel for olje og gass i begynnelsen var politisk motivert og drevet av et ønske om ta vare på miljøet. – Nå er det mer og mer drevet av økonomiske hensyn. Når kostnaden på utbygging av sol- og vindkraft kommer ned, vil dette påvirke investeringer. Det er både en mulighet og risiko for oss som selskap. Equinor er ikke det eneste olje- og gasselskapet som de siste årene har snakket om å redusere utslipp og produsere mer klimavennlig. Cook sier at de fleste oljeselskapene ser litt like ut når de snakker om klimaendringer og tiltak. – Men da jeg kom til Statoil, opplevde jeg at dette var et selskap som virkelig mente det de snakket om. Jeg tror det kommer fra et ønske i Norge om å gå foran som er godt eksempel. – Det har jeg også opplevd etter at jeg flyttet hit med familien. For en brite var dette en veldig god opplevelse. Verdiene mine barn lærer her, er verdier alle barn burde lære, sier han.  Veiskille Cook sier at oljebransjen står ved et veiskille akkurat nå. – De 20 første årene jeg jobbet i denne bransjen, fulgte alle selskapene etter hverandre som en fiskestim. En stund skulle alle til Mexicogolfen, så skulle alle investere på land i USA. – Men nå går alle sin egen vei. Noen velger å satse bare på ukonvensjonell olje og gass, andre velger å begynne med fornybar energi og noen trekker seg tilbake til sine egne land. Ser vi på de fem største olje- og gasselskapene, flytter de seg nå i helt forskjellige retninger. Og da blir det noen som vinner og noen som taper. Cook tror selvfølgelig at Equinor vil være blant vinnerne. Det er tross alt hans jobb. Men hvem tror han kommer til å bli taperne? – Jeg tror de selskapene som bruker penger på ting som det viser seg å ikke være nok verdi i, vil bli blant taperne. Og de som ikke ser endringene i energimarkedene komme, vil heller ikke klare seg. – Det er en balanse vi må finne der. Vi må tjene penger, samtidig som vi må ta innover oss at det kommer endringer og at vi må henge med på det. Det må vi klare, for vi skal skape verdier for både investorene våre og til det norske samfunnet. Jeg føler et stort ansvar for det. Foto: Pål Christensen