Dagens nyhetsbrev
Equinor presenterte i dag nye bore- og brønnkontrakter til en beregnet verdi på 30 milliarder kroner. Det er Baker Hughes,Halliburton og Schlumberger som får kontraktene på nesten alle Equinor-opererte felt på norsk sokkel.
Equinor har gått for en såkalt integrert samarbeidsmodell, der riggleverandør, serviceselskap og Equinor som operatør har et trekantsamarbeid.
Slik får Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger mer ansvar, hvor mindre leverandører handler med dem i stedet for direkte med Equinor.
Forhåpningen hos Equinor er at man vil kunne bore flere brønner og utvinne mer olje, når samhandlingen mellom de tre styrkes, i stedet for at de tre skulle sittet på hver sin tue.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Skalerer prøve-modell
Modellen er forsøkt på Johan Sverdrup fase 1, Aasta Hansteen og på Mariner på britisk sokkel. Når Equinor nå tar den videre, blir det de største brønn- og borekontraktene selskapet noensinne har tildelt.
– Det er en modell som har vist seg å gi resultater, og derfor er vi trygge på at vi kan skalere modellen, sier direktør for anskaffelser i Equinor, Pål Eitrheim.
Disse kontraktene viser en ny måte oljeselskaper og serviceleverandører samarbeider på. Leverandørene vil få større ansvar enn tidligere.
Samhandlingsmodellen bygger på erfaringer fra Aasta Hansteen-utbyggingen (bildet). Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tror på flere samarbeid
Sysla har tidligere skrevet om hvordan leverandører innen subsea også slår seg i hop i forskjellige typer samarbeid. Blant andre har Aker Solutions subseaallianse med Saipem og en allianseavtale med Aker BP og Subsea 7. Nye samarbeidsformer var også tema på Sysla Live i forrige uke.
Eitrheim tror at det i fremtiden vil være flere slike samarbeidsformer.
– Vi ser eksempler der integrerte modeller er klart å foretrekke, og samarbeid har vi også gjort på subsea og marine operasjoner på Trestakk, som er et eksempel på en tilsvarende modell.
Likevel blir det vurdert fra gang til gang om det er den beste løsningen, forteller Eitrheim.
– Integrerte modeller kommer definitivt til å være en del av verktøykassen i Equinor fremover, men ikke utelukkende. På andre felter er det ikke integrerte modeller, sier han.
Søviknes spent på gevinst
Equinor håper at integrerte bore- og brønntjenester vil tydeliggjøre roller og ansvar, og man jobber med færre grensesnitt. Dette igjen har til hensikt å forbedre flyten i arbeidet, skriver Equinor i en pressemelding.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er spent på den nye samarbeidsmodellen.
– Effektive bore- og brønnoperasjoner er avgjørende for å oppnå forlenget levetid og få ut størst mulig verdier fra feltene våre. Bruk av ny teknologi og en effektiv samhandling mellom oljeselskaper og leverandørene må da til. Hvilke gevinster man klarer å hente ut gjennom den nye samarbeidsmodellen som ligger i disse kontraktene blir spennende å følge over de kommende årene, sier Søviknes til Sysla.
Kontraktsverdien er beregnet til rundt 30 milliarder norske kroner.
2000 personer vil sysselsettes gjennom kontraktene. Arbeidet skal gjøres på 17 faste plattformer og åtte mobile rigger.
I tillegg til de fire årene, kommer opsjoner på fem ganger to år, dersom målsettingene blir nådd.
Kontraktene erstatter dagens servicekontrakter som utløper 31. august.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["u2Q6f"]={},window.datawrapper["u2Q6f"].embedDeltas={"100":835.011364,"200":810.011364,"300":786.011364,"400":786.011364,"500":786.011364,"700":786.011364,"800":786.011364,"900":786.011364,"1000":786.011364},window.datawrapper["u2Q6f"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-u2Q6f"),window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.style.height=window.datawrapper["u2Q6f"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("u2Q6f"==b)window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Få også med deg:
12 utvinningstillatelser deles ut i 24. konsesjonsrunde. De fleste i Barentshavet. Se hvilke 11 selskap som får tillatelsene.
Equinors nye konserndirektør for global strategi og forretningsutvikler har store sko å fylle. I et intervju med Stavanger Aftenblad letter han på sløret om hvilken strategi han skal følge.
Aker Solutions valgte å inngå samarbeid med SAP når hele konsernet nå skal få en felles, digital arbeidsplattform i skyen. – Det vil spare oss for rundt 20 prosent av dagens driftskostnader og programvarelisenser, sier driftsdirektør Dean Watson. (Finansavisen)
Oljeprisen har falt betraktelig den siste uken, og fortsetter nedgangen mandag. Prisen for amerikansk lettolje er ned 0,95 prosent til 63,78 dollar fatet, og har falt 2,64 prosent på ukesbasis. (E24)
Oljeselskapet kjøpte 15. juni totalt 431.985 aksjer til aksjespareprogrammet i selskapet, til en kurs på 216,29. Totalt har Equinor 9,3 millioner aksjer for viderefordeling til ansatte i aksjespareprogrammet. (E24)
Baker Hughes riggtelling for Nord-Amerika viste at det var 1.198 rigger i operasjon per 15. juni. Det er 24 flere enn for en uke siden. (Hegnar)
– Vi synes det er trist at Morten Walde har bestemt seg for å forlate sin rolle som konsernsjef, samtidig som vi respekterer avgjørelsen. Morten har gjort en glimrende jobb gjennom mange år i selskapet, og vi er glade for at han vil fortsette å bidra til Beerenbergs suksess gjennom sin nye rolle som styremedlem, sier styreleder Ketil Lenning i en pressemelding.
Arild Apelthun. Foto: Beerenberg
Morten Walde fortsetter som styremedlem i Beerenberg. Arild Apelthun, som i dag er finansdirektør, tar over som toppleder.
– Når det først skulle skje et konsernsjefskifte i Beerenberg er vi svært glade for å kunne presentere Arild Apelthun som Waldes etterfølger. Apelthun er høyt kvalifisert for stillingen og har i flere år hatt en sentral rolle i utviklingen av Beerenberg-kulturen, sier Lenning.
Oljeservicebedriften Halvorsen Tec. har som mange andre bedrifter i næringen lagt bak seg noen svært tøffe år.
Men så kom Johan Castberg-utbyggingen. Tidligere i år fikk selskapet sin største kontrakt noensinne på Equinor-utbyggingen i Barentshavet. Kontrakten er verdt 450 millioner kroner, og dermed ble ordreboken fylt opp over natten. Totalt er ordrereserven nå på over en halv milliard kroner.
Kontrakten gjør at selskapet nå flytter hovedkontoret til Forus. I dag ligger det på Skøyen i Oslo.
– Castberg-kontrakten håndteres fra kontoret på Forus. Derfor er det hensiktsmessig å flytte hovedkontoret hit, forklarer administrerende direktør Svein Helge Pettersen.
Langt lysere
Det vil likevel ikke bli snakk om en oppbemanning i forbindelse med flyttingen.
– Vi har allerede vokst kraftig. For et drøyt år siden hadde vi 10 ansatte på Forus. Nå er tallet 40, sier Pettersen.
Selskapets Oslo-kontor har om lag 20 medarbeidere. Det er en halvering fra nivået i 2015
Ifølge Pettersen ser det betydelig bedre ut for bedriften nå.
– Vi ser at markedet har snudd. Nå ser det positivt ut. Vi håper på videre vekst framover. Vi har gått fra negative utfordringer til positive utfordringer. Nå handler det om hvordan vi skal klare å levere de oppdragene vi er tildelt. Det er en helt annen stemning på kontorene våre i dag, sier han.
Skifter navn
Samtidig har selskapet besluttet å skifte navn fra Halvorsen Tec. til Techouse.
I mars ble det tidligere morselskapet Halvorsen group ble slått konkurs i mars i år, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå.
Noen dager senere ble det imidlertid klart at morselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen. Halvorsen Tec. er imidlertid i dag eid av Blue Water Energy.
– Vi har ikke lenger noen tilknytning til Halvorsen-navnet og det tidligere morselskapet og vil unngå misforståelser. Samtidig kan det vært litt vanskelig å selge inn Halvorsen-navnet i utlandet. Framover håper vi på internasjonal vekst. Det er årsakene til at vi skifter navn, sier Pettersen.
Saken oppdateres
I forbindelse med 24. konsesjonsrunde sendte Olje- og energidepartementet ut tilbud om 12 nye utvinningstillatelser til 11 selskap mandag morgen.
Tre av de utvinningstillatelsene ligger i Norskehavet og ni i Barentshavet.
– Det er gledelig at vi nå tilbyr leteareal i Norskehavet i en nummerert konsesjonsrunde. Det er lenge siden sist, uttaler letedirektør Torgeir Stordal i en melding.
– Størst sjanse for storfunn
– To av utvinningstillatelsene ligger på dypt vann vest i Norskehavet. At selskapene vil utforske disse spennende områdene på sokkelen er positivt, sier han.
De ni tillatelsene i Barentshavet ligger i geologiske provinser som til nå har vært mindre utforsket, skriver Oljedirektoratet. To av disse er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser.
– Analysene våre viser at det største uoppdagede ressurspotensialet på norsk sokkel er i Barentshavet, sier Stordal, og legger til at de mener det er her det er størst sjanse for å gjøre store funn.
Ingen nye areal
I forkant av 23. konsesjonsrunde ble det åpnet nye areal. Det er det ikke gjort denne gangen.
24. konsesjonsrunde ble utlyst 21. juni i fjor. Da lyste Olje- og energidepartementet ut 102 blokker/deler av blokker, fordelt på 9 i Norskehavet og 93 i Barentshavet.
Under halvparten av dette arealet er med i tilbudet som går ut mandag. Det vil si alle de 9 blokkene i Norskehavet og 38 blokker i Barentshavet.
Dette er selskapene som får utvinningstillatelse:
Equinor
Petoro
Lundin Norway
DEA Norge
Aker BP
Spirit Energy Norge
Wintershall Norge
VNG Norge
A/S Norske Shell
OMV Norge
M Vest Energy
Kontrakten går til Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger og har en samlet verdi på om lag 30 milliarder kroner.
I videovinduet over kan du se pressekonferanse fra Equinors hovedkontor.
Scan Mar driver import og eksport av fisk og fiskeprodukter, i tillegg till produksjon av salt- og klippfisk i datterselskapet Scanprod på Valderøya.
Konsernet fikk i fjor driftsinntekter på 246 millioner kroner og et resultat før skatt på 16,5 millioner, skriver Nett.no. Det er det beste resultatet på flere år. Dette i motsetning til 2016, som var et veldig dårlig år (se tabell nederst i saken).
Fikk drahjelp av svak krone mot dollar
– Fjoråret var brukbart og ett av de bedre årene resultatmessig. Men slik er det ikke hvert år, og jeg tror ikke at 2018 blir like bra, sier Jon Ivar Roth.
Ifølge Roth, fikk de i fjor drahjelp av ei svak krone målt mot dollar.
– Men i år har dollaren falt kraftig mot krona sammenlignet med i fjor, derfor er valutaeffekten delvis redusert i år dessverre. Siste måneden har også den brasilianske valutaen, real, svekket seg mye. Det er ikke bra for brasilianske importører av klippfisk.
Han påpeker også at det er en utfordring for norske klippfiskeksportører at det har vært problem med klippfiskimport til Brasil knyttet til parasitter i brosme, der regelverket i Norge og Brasil er forskjellig.
Høye råstoffpriser legger press på marginene
– Ellers sliter vi med å få tak i nok råstoff. Vi får nok sei, men ikke torsk og der råstoffprisene også er blitt høye.
Nettauksjonene er i praksis internasjonale, og der de konkurrerer med kjøpere fra mange land om råstoffet. Det bidrar til høyere priser. I tillegg er det ei utvikling der fiskebåtrederiene i økende grad etablerer eksportselskap og selv eksporterer fangsten ubearbeidet ut. Dette gjør at fisken heller ikke kommer til auksjonene.
– Dette kan de gjøre, men vi som er landindustri har ikke lov å eie kvoter som gjør at vi kan kontrollere fisken. Dette er rammevilkår som ikke er til gunst for oss, har Roth sagt til NETT NO tidligere.
Klippfiskproduksjonen til datterselskapet Scanprod har vært på rundt 5.000 tonn årlig og der de har en moderne fabrikk på 6.000 kvadratmeter på ei flate på Valderøya.
Høyt kostnadsnivå og formuesskatt
På toppen kommer et høyt kostnadsnivå i Norge. Det høye kostnadsnivået er et stort handicap for fiskeriindustrien i Norge når man konkurrerer med foredlingsindustri i lavkostnadsland, ifølge Roth.
Scan Mar selger klippfisken på tradisjonelt vis – i heile flak og emballert i kasser på 50, 25 og noe 10 kg kolli. De selger til små og store kunder, derav både til supermarkedkjeder og grossister.
Det er imidlertid endringer i det brasilianske markedet og der mindre porsjonspakker og ferdig utvannet fisk i økende grad tar en del av markedet. Dette er typisk produsert i lavkostnadsland som Portugal og Kina.
– Vi klarer ikke å konkurrere med hverken portugisere eller kinesere, og skal man klare å drive denne type produksjon i Norge, må det i alle fall være fullt automatisert. Men vi har for lave marginer til å drive utstrakt FoU og automatisering. Det er mye håndarbeid i klippfiskproduksjon, og det tror jeg det vil bli i overskuelig framtid, så langt jeg kan se, sier Roth.
– Avkastningen bør være såpass
Konsernet har nå en bokført egenkapital på 90 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 65 prosent.
– Vi har brukt en generasjon på å bygge opp denne egenkapitalen, og jeg synes derfor at avkastningen vi har hatt bør være såpass stor. Marginene er ikke mer enn 4-6 prosent, sier Roth.
Det er Jon Ivar Roth og Arild Dag Giske som eier konsernet med 50/50 prosent hver.
Scan Mar ble etablert i 1989 og var de første årene et rent tradingselskap. Etterhvert etablerte de leieproduksjon av salt- og klippfisk og tidlig på 2000-tallet kjøpte Roth og Giske ut øvrige aksjonærer og startet egen produksjon.
————-
Scan Mar-konsern
2017
2016
I millioner kroner
Driftsinntekter
246,2
214,1
Driftsresultat
17,7
1,3
Res. før skatt
16,5
1,2
Det er det nest beste resultatet noen gang for oppdretteren med 21 ansatte, som produserer laks og regnbueørret i Bjordal på sørsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune.
– Vi synes dette er et godt resultat, men så trenger vi pengene til mange og store investeringer som ligger foran oss, sier samfunnskontakt Geir Helge Østerbø i Osland Havbruk til BT.
Produsere større fisk
Blant annet bygger selskapet ny stor hall for settefiskanlegget, der planen er å produsere større fisk før de setter den ut i sjøen. Større fisk er mer robust mot lus og sykdom.
En annen stor investeringspost er utvidelse av Osland Stamfisk, der selskapet bygger opp en egen stamme av regnbueørret til egen produksjon.
– Dette er Osland-stammen, som selskapets gründer Erling Osland utviklet. Vi ønsker å gjøre et grundig arbeid med genmaterialet, og satser nå på å utvikle denne stammen videre, sier Østerbø.
– Fiskeridirektoratet ga nylig Osland Havbruk avslag på utviklingskonsesjoner for å starte produksjon i det dere omtaler som «en rømningssikker, fastmontert betongkonstruksjon plassert direkte på havbunnen». Hva betyr dette avslaget for dere?
– Vi har fremdeles frist til å klage på avslaget, og vurderer å gjøre det, sier Østerbø.
Tredje generasjon
Osland Havbruk solgte i fjor fisk for 382 millioner kroner, omtrent det samme som året før. Prisen som ble oppnådd per kilo varierte fra 50 til 70 kroner.
Selskapet skriver i årsrapporten at de har som mål å holde en fôrfaktor på 1,1 på fem kilos laks, og 1,2 på fire kilos regnbueørret.
Bedriften er i dag eid av Erik Osland, barnebarnet til gründeren. Osland Havbruk er det eneste oppdrettsselskapet i landet som er heleid av tredje generasjons oppdretter.
Regjeringens uavhengige kvalitetssikring av Stad skipstunnel, den såkalte KS2-gjennomgangen, kom ut i mai.
Det er ikke lystig lesning for tilhengerne av at vi skal få verdens største skipstunnell i Nordfjord (se detaljer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Stad Skipstunnel
Tunnelen er planlagt fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Tunnelen skal ha en lengde på 1700 meter, bredde på 36 meter og høyde på 50 meter, og skal være verdens første skipstunnel av denne dimensjonen.
Etablering av skipstunnelen vil avskjære eksisterende veisystem på begge sider av tunnelen og krever omlegging av veier både på Eidsstranda og på Kjøde, i tillegg til tilførselsvei inn til tunnelen.
Prosjektet forventes ifølge Kystverket å redusere ventetid og reisetid i forhold til å passere rundt Stad, redusere klimagassutslipp, samt redusere risikoen for ulykker.
Kystverket har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU 2010) som omhandler alternativene ”Nullalternative” (uten nye tiltak), ”Liten tunnel” og ”Stor tunnel” (Hurtigruta).
Det er også gjennomført kvalitetssikring (KS1-rapport) etter bestilling fra Fiskeridepartementet og fra Finansdepartementet for KVU 2010.
I NTP 2014-2023 har regjeringen sagt at de ønsker å gå videre med et forprosjekt til KS2, med utgangspunkt i det ”store” tunnelalternativet da. Dette ansees å ha et større nyttepotensial.
Det er dette som nå er lagt frem.
Forventet nytte av Stad skipstunnel er redusert med over én milliard kroner – over 60 prosent – siden regjeringens konseptvalg i februar 2015 (KS 1).
Det skriver Atkins Norge, som har gjennomført undersøkelsen for regjeringen.
Dermed kommer de til en lignende konklusjon som Finansdepartementets egen forskningssatsning gjorde allerede i 2011.
– Ikke lønnsom
En av grunnene til at Atkins mener nytten av tunnelen blir så mye mindre enn det som ble lagt til grunn for regjeringens konseptvalg i 2015, er hurtigbåttrafikken.
Nytte av en hurtigbåt var den største nyttevirkningen som ble lagt til grunn i KS 1.
Stad skipstunnel from Sysla on Vimeo. Video: Kystverket
Siden dagens hurtigbåter ikke kan kryss Stadhavet, kan for eksempel ikke hurtigbåten nordover fra Bergen gå lenger enn til Selje i Nordfjord.
Med Stad skipstunnel var ønsket å få hurtigbåtforbindelse helt fra Bergen til Ålesund.
I KS2-rapporten tar en ikke for god fisk at det vil skje.
«Det er ikke sannsynliggjort at en hurtigbåtforbindelse vil realiseres som en direkte følge av skipstunnelen, og nye analyser viser at denne uansett ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom», står det i rapporten.
Stad skipstunnel. Illustrasjon: Kystverket
– Tunnel gir økt sannsynlighet for grunnstøting
At annet argument for skipstunnel, har vært sikkerhet.
Det beryktede Stadhavet har vært åsted for mange ulykker opp gjennom historien. De siste tiårene har imidlertid ulykkesfrekvensen vært svært lav, både som følge av at varslingssystemene for vær er blitt bedre, og at fartøyene er blitt større og bedre.
«Oppdaterte analyser viser at Stad skipstunnel ikke vil bidra til like stor reduksjon i antall dødsfall og personskader som tidligere. (…) Dessuten gir skipstunnelen noe økt risiko for grunnstøting», skriver Atkins Norge i rapporten.
Verdien redusert med 1,1 milliarder
Kortere reisetid har også blitt brukt som argument.
«Ventetidsgevinster, som følge av mindre venting i dårlig vær, har gått opp siden KS 1, samtidig som reisetidsgevinstene har gått ned. Totalt er beregnede tidsgevinster omtrent uendret siden KS 1.»
Kost- og nytteanalysene avviker også betydelig fra beregningene som var gjort i 2015.
Verdien av nytten av Stad skipstunnel er redusert fra 1,8 milliarder kroner til 0,7 milliarder kroner.
«Vår usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene viser forventede totale kostnader på 3,8 mrd. kroner, opp fra 3,2 mrd. kroner i KS 1. Dette gjør at prosjektets netto nytte er forverret», skriver de i rapporten.
– Ikke spikeren i kisten
Kart: Kystverket
Ifølge KS2-rapporten vil hvert skip igjennom tunnelen koste samfunnet 26.000 kroner i 40 år.
Teknisk ukeblad skriver at de forutsetter 10-12 skip per dag. Tunnelen er dimensjonert for 100 passeringer i døgnet.
Atkins Norge og Oslo Economics mener tunnelen vil koste 3,8 milliarder koner, målt i dagens kroneverdi. I stedet for å bruke 75 års analyseperiode, bruker økonomene 40 år.
Prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket tror ikke KS2-rapporten er kisten i spikeren for prosjektet, skriver Teknisk Ukeblad.
– Det er vanskelig å regne ut samfunnsmessig nytte ettersom vi mangler sammenligningsgrunnlag og mye grunnlagsdata som trenges for å beregne nytteverdi. Hva er gevinsten av å unngå en ulykke og hvilken ny type trafikk kan en tunnel tiltrekke seg? Tallene har vi ikke, sier Andreassen til avisen.
Slakter rapporten
Styringsgruppa for Stad skipstunnel mener at den siste kvalitetssikringen (KS2) av Stad skipstunnel er en svartmaling av prosjektet og har store mangler.
– Konsulentene har lagt til grunn et verst tenkelig scenario for kostandene og lagt på alle mulige usikkerhetsmarginer, skriver
Randi Humborstad i Måløy Vekst i et innlegg hos Nett.no.
– I tillegg har de utelatt viktige nytteverdier for samfunnet generelt og næringslivet spesielt. Positive effekter som verdien av overført trafikk fra veg til sjø, trygghet, verdiøkning i fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse) og økt utenlandsk turisme er ikke prissatt eller nevnt i det hele tatt.
Her er tidligere saker vi har skrevet om Stad skipstunnel:
– Utredningene viste at Stad Skipstunnel burde skrinlegges
– Kystverket ser få skjær i sjøen for Stad skipstunnel
– Turistene alene kan finansiere Stad skipstunnel
Seil gjennom verdens første skipstunnel
– Det blir hurtigbåt fra Bergen til Ålesund
– Stad skipstunnel er et plaster på såret og et prestisjeprosjekt
Til Stavanger Aftenblad forteller Al Cook engasjert om jobben han tok over etter John Knight. Knight hadde denne stillingen i 16 år, og har vært sentral i mye av satsingen både på land i USA og i Brasil, samt store investeringer på norsk sokkel.
Les også: Equinors strategisjef går til Hitecvision
Det er store sko å fylle. Og Cook sier at det både er skummelt og spennende å være en av dem som skal stake ut kursen for Equinor i tiden framover. Han er glad han har flere med seg på laget, og at til det til syvende og sist er konsernsjef Eldar Sætres jobb å ta den endelige beslutningen.
Og han er ikke ute etter å revolusjonere noe, så det blir ingen plutselige endringer, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Al Cook
Født: 1975 i London
Sivilstatus: Gift, tre barn
Utdanning: Mastergrad i geologi fra Cambridge University
Etter en lang karriere i BP, flyttet briten til Oslo for å jobbe som direktør for driftsteknologi og partneropererte lisenser i Statoils utenlandske virksomhet.
Cook er mannen som skal forme framtidens Equinor, etter at han 1. mai tok over som konserndirektør for global strategi og forretningsutvikling.
– Jeg vil ta strategien som selskapet utviklet under John og bygge videre på den. Vi skal bygge på de gode satsingene på olje og gass, men også finne ut av hvordan vi skal gjøre endringer som gjør at Equinor ikke lenger bare er et olje- og gasselskap, men et bredt energiselskap.
– Det er noen gode fundamenter å bygge på. Vi har klart oss bra gjennom nedturen, og vi har gjort noen investeringer som har vært modige, men som har vist seg å være gode. Men det at oljeprisen var nede på 27 dollar per fat, må vi holde på som en påminnelse om at alt vi investerer i må vi kunne klare å tjene penger på selv om oljeprisen faller igjen. Alle håper selvsagt at oljeprisen skal holde seg på dagens nivå, men håp er ingen god strategi.
Lang erfaring
Tross sin relativt unge alder, har Cook mange erfaringer med seg i bagasjen.
Etter å ha tatt mastergrad i naturvitenskap fra St. John’s College på Cambridge University, begynte han i BP i 1996.
Han har vært plattformsjef på britisk sokkel, ledet prosjekter i Nordsjøen og Mexicogolfen, var direktør for BP Vietnam, og han var direktør for utviklingen av Shah Deniz-feltet i Aserbajdsjan og byggingen av Southern Gas Corridor. Og så var han stabssjef for BPs konsernsjef Bob Dudley i to år.
Så ble han tilbudt jobb i Statoil, nå Equinor. Der har han hatt ansvar for virksomheten i Angola, Argentina, Aserbajdsjan, Libya, Nigeria, Russland og Venezuela.
Han deler strategien inn i tre områder: Norsk sokkel, den internasjonale satsingen og nye energiløsninger.
– Det at jeg har jobbet med den internasjonale satsingen i to år, betyr at jeg har mest direkte erfaring med ett av disse tre områdene. Nå er jobben min å sette meg like godt inn i de to andre.
Olje og fornybar
Han har likevel mange tanker om både norsk sokkel og fornybarsatsingen.
– Det stedet oljeselskapene tjener mest penger, er sin egen bakgård. Vi har ikke hatt de beste leteresultatene i det siste, men vi skal fortsette å lete. Johan Sverdrup viser at det fremdeles er mye igjen på norsk sokkel.
– Vi må både være dristige og strenge. Vi må sørge for å skape så store verdier som mulig på norsk sokkel. Og vi må lære av andre sokler som har kommet lenger enn den norske i utviklingen, som den britiske og på grunt vann i Mexicogulfen. Der er det både gode og dårlige erfaringer vi kan lære av.
Equinor forventer at nye energiløsninger vil utgjøre mellom 15 og 20 prosent av totale investeringer i 2030. Men Cook sier at selv om investeringer i fornybar energi i tiden framover vil øke, er det også behov for mer leting etter olje og gass. Det er der de største inntektene kommer fra, og det vil fortsette i tiden fram til fornybare energikilder tar over.
Akkurat når toppen på etterspørselen etter olje og gass kommer, vil han ikke spekulere i. Men at fornybarandelen i selskapet kommer til å øke og øke, er han ikke i tvil om.
– Det vi må gjøre er å sørge for at investeringer i fornybar energi blir like overbevisende som olje og gass, som er det vi har tjent penger på til nå.
Klimaengasjement
Siden de skiftet navn fra Statoil til Equinor, har både konsernsjef Eldar Sætre og andre i selskapet vært mer tydelige på at det framover skal jobbes hardt for å både øke satsingen på fornybar energi og å redusere utslippene fra produksjonen av olje og gass.
Cook forteller at hans eget engasjement for å redusere det han kaller «the carbon footprint», eller karbonfottavtrykket, går 25 år tilbake i tid.
– Det virker som veldig lenge siden, og jeg trodde aldri jeg skulle være en som sa det, ler han.
– Men da jeg studerte geologi, var geokjemi i havet en av de tingene jeg spesialiserte meg i. Da gikk jeg geologisk tilbake i tid og målte hvordan klimaet har variert over tid med ulike atmosfæriske komposisjoner. I løpet av de siste 25 årene har jeg blitt mer og mer opptatt av at vi må få ned karbonfottavtrykket, og det har aldri vært viktigere enn i dag.
– Her har Equinor en stor fordel, for vi har allerede teknologi og standarder som gjør at vi slipper ut mindre CO2 fra olje- og gassproduksjonen enn mange andre. Og dette skal vi fortsette å utvikle videre. Det vi også kan bidra med er å prøve å få andre selskaper i andre deler av verden til å redusere sitt karbonfotavtrykk. Jeg mener også at gass er en renere energiform som vil være viktig i den tiden det tar å endre samfunnet til å bli fornybart.
«Godt eksempel»
Cook mener at det er en ting som virkelig har endret seg over de 25 årene. Og det er at satsingen på fornybar energi til fordel for olje og gass i begynnelsen var politisk motivert og drevet av et ønske om ta vare på miljøet.
– Nå er det mer og mer drevet av økonomiske hensyn. Når kostnaden på utbygging av sol- og vindkraft kommer ned, vil dette påvirke investeringer. Det er både en mulighet og risiko for oss som selskap.
Equinor er ikke det eneste olje- og gasselskapet som de siste årene har snakket om å redusere utslipp og produsere mer klimavennlig. Cook sier at de fleste oljeselskapene ser litt like ut når de snakker om klimaendringer og tiltak.
– Men da jeg kom til Statoil, opplevde jeg at dette var et selskap som virkelig mente det de snakket om. Jeg tror det kommer fra et ønske i Norge om å gå foran som er godt eksempel.
– Det har jeg også opplevd etter at jeg flyttet hit med familien. For en brite var dette en veldig god opplevelse. Verdiene mine barn lærer her, er verdier alle barn burde lære, sier han.
Veiskille
Cook sier at oljebransjen står ved et veiskille akkurat nå.
– De 20 første årene jeg jobbet i denne bransjen, fulgte alle selskapene etter hverandre som en fiskestim. En stund skulle alle til Mexicogolfen, så skulle alle investere på land i USA.
– Men nå går alle sin egen vei. Noen velger å satse bare på ukonvensjonell olje og gass, andre velger å begynne med fornybar energi og noen trekker seg tilbake til sine egne land. Ser vi på de fem største olje- og gasselskapene, flytter de seg nå i helt forskjellige retninger. Og da blir det noen som vinner og noen som taper.
Cook tror selvfølgelig at Equinor vil være blant vinnerne. Det er tross alt hans jobb. Men hvem tror han kommer til å bli taperne?
– Jeg tror de selskapene som bruker penger på ting som det viser seg å ikke være nok verdi i, vil bli blant taperne. Og de som ikke ser endringene i energimarkedene komme, vil heller ikke klare seg.
– Det er en balanse vi må finne der. Vi må tjene penger, samtidig som vi må ta innover oss at det kommer endringer og at vi må henge med på det. Det må vi klare, for vi skal skape verdier for både investorene våre og til det norske samfunnet. Jeg føler et stort ansvar for det.
Foto: Pål Christensen