FPE Sontum har hanket i land en kontrakt for vedlikehold og service på brann og sikkerhetsutstyr for morselskapet Align.
Selskapet skal levere tjenester til Equinor UK i fire år, med opsjon på to ganger ett år.
Storleverandør til Equinor
Equinor har flere ganger valgt FPE Sontum på norsk sokkel, blant annet på de store prosjektene Johan Castberg, Johan Sverdrup og Aasta Hansteen.
Her kan du følge slepet av Aasta Hansteen fra april. Det største i Norge siden 1995.
Men dette blir første gang selskapet får kontrakt med Equinor i utlandet, nærmere bestemt britisk sektor.
Arbeidet mot avtalen vil bli splittet mellom Stavanger og Ågotnes, samt den lokale partneren Clearwater i Aberdeen i Skottland.
FPE Sontum leverte i sin tid tid sprinkleranlegg til Mariner A-installasjonen, og har dermed kjennskap til utstyret ombord, skriver selskapet i en melding.
Mer jobb til Stavanger og Ågotnes
De mener tett samarbeid med Clearwater Fire Solutions og kjennskap til utstyret er to av hovedårsakene til at kontrakten falt på FPE Sontum.
– FPE Sontum er takknemlige for at Equinor velger en videre strategi med oss som tett partner også utover den norske sokkel, sier Raymond Stokken i FPE.
Selskapet er en del av Align-konsernet, og er en sammenslåing av Fire Protection Engineering AS og Sontum Fire & Safety AS.
Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger, med avdelingskontor på Ågotnes i Fjell kommune i Hordaland.
Havyard presenterte tirsdag morgen tall for selskapets første kvartal. Fosnavåg-konsernet øker omsetningen betraktelig fra 363 millioner kroner i første kvartal 2017 til 467 millioner kroner i samme periode i år.
Samtidig øker driftskostnadene og gir selskapet et driftsresultat (EBITDA) på kun en millioner kroner. Dette er ned 10 millioner fra samme periode i fjor. Selskapets styre skriver at de hadde forventet mer, og at målsetningen for konsernet ikke har blitt nådd.
– Hovedårsaken er lavere aktivitet i flere segment, spesielt i Power & Control og Fish Handling. Det positive er at den første fergen fra Havyard Ship Technology AS er klar for levering på tid, kostnad og kvalitet, som er en god retningslinje for de neste 12 fergene i ordreboken.
Ordrebok på 3,5 milliarder
Selskapet avskriver verdier for 6 millioner og ender med et resultat før skatt på negative 8 millioner – ned 12 millioner fra positive fire i første kvartal 2017.
I ordreboken ligger det rekordstore 3,5 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal i 2018. Selskapet skriver at de ser en økning i ordrer for sin virksomhet rundt fiskehåndtering og skipsbyggeteknologi, og at selskapets resterende divisjoner har ordrer på linje med utgangen av 2017.
– Ordreboken vil gi lønnsom aktivitet for 2018 og 2019. Det vil være spesielt segmentene Ship Design & Solutions og Power & Control som vil være de største bidragsyterne
Per i dag ligger det en brønnbåt, 13 ferger og en pelagisk fabrikktråler inne i Havyards ordrebok.
Lønnsom skipsdesign
Havyard Ship Design & Solutions er Havyards segment for skipsdesign. Denne delen av virksomheten leverer størst driftsoverskudd (EBIT) med 15,1 millioner – noe som er opp 1,6 mill sammenlignet med første kvartal i 2017.
Selskapets segment innen fiskehåndtering viser dårligere tall. Etter et godt førstekvartal i fjor med et driftsresultat på 7,4 millioner, blir tallene røde for Havyard med negative 5,9 millioner i årets første kvartal – en nedgang på 13,3 millioner kroner.
– Me byggjer pilotanlegga no, og så skal me levere i midten av august, seier dagleg leiar i Ecotone, Ivar Erdal, til iLaks.
Ivar Erdal. FOTO: Ecotone.
Snart skal altså Lerøy og Måsøval Fiskeoppdrett for alvor ta i bruk automatisk luseteljar, etter å ha vore med på prototypeprosjekt med trondheimsbaserte Ecotone.
Betre presisjon
Det skal, ifølgje selskapet, gi færre timar på merdkanten, mindre handtering av fisken, betre oversikt over lusepresset i tillegg til betre og breiare avgjerslegrunnlag.
– Me er med fordi me tykkjer dette ser spanande ut. Me vonar dette kan lære oss meir om lus og dynamikken i lusesmitte. No kan me sjå endringar i lusa, slik at ein får betre presisjon i estimata me gjer, seier fiskehelsesjef i Måsøval, Arnfinn Aunsmo, til iLaks.
Han vedgår det er mykje å gå på når det gjeld handtering av lus.
Dei har sett på ulike lokalitetar på Frøya, men har ikkje fastsett lokalitet for pilotanlegget.– Me har ein del å hente på lus. No får me betre overvaking, seier Aunsmo vidare.
Glad for å ha med Lerøy
Lerøy har heller ikkje fastsett lokalitet, og iLaks har ikkje lukkast å få tak i fiskehelsesjef Bjarne Reinert i arbeidet med denne saka.
– Lerøy har ikkje bestemt seg enno, men det kan godt vere det blir på Vestlandet, seier Erdal i Ecotone.
– Dei har vore med heile vegen. Me er veldig glad for å ha hatt med oss Lerøy heile vegen gjennom, seier han vidare.
Berre substitutt førebels
Arnfinn Aunsmo. FOTO: Måsøval Fiskeoppdrett.
Sensorteknologien vil inntil vidare, under pilotfasa, nyttast som eit subsitutt til vanleg luseteljing.
– Dei er framleis påboden å telje på vanleg måte, men me held fram med dialogen med Mattilsynet, slik at dei er klar over kva som føregår. Det løpet vil nok gå over ganske lang tid. Målet er ganske klart – Lerøy ynskjer å gå over på automatiserte system, seier Erdal i Ecotone.
Ved hjelp av sensor tek SpectraLice eit hyperspektralt bilete av laksen og analyserer fargesituasjone til kvar einaste piksel i biletet. Dette skal identifisere lusa basert på dei ulike fargesignaturane.
Dagens nyhetsbrev
I dag viser SSB sine tall at oljeselskapene, med sine planer for utbygging og drift, har anslått at de skal bruke 156,5 milliarder kroner – ned 2,2 prosent sammenlignet med anslaget i februar.
Tallene for 2018 er oppdaterte anslag. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
I februar knyttet SSB de økte anslagene til en stabilt høyere oljepris og senket kostnadsnivå. Noe de den gang sa ville føre til en mengde nye prosjekter som kan være lønnsomme selv med en lavere oljepris. I dag har oljeprisen steget ytterligere, og siden starten av mai har den ligget mellom 75 og 80 dollar fatet – det høyeste siden 2014.
Rapportert inn for høye anslag
Selv om investeringsanslagene er lavere enn de var i februar er de fortsatt noe større enn faktiske investeringer i 2016. SSB anslår at nedjusteringer for investeringer for felt i drift står for den største nedgangen, mens feltutbygging står for en oppgang større enn nedgangen i felt i drift.
– Noen borekampanjer er blitt kortet ned og andre er blitt utsatt. I tillegg er det i tidligere målinger blitt rapportert inn for høye anslag for et par felt. Operatørenes estimater for disse feltene er nå blitt korrigert ned, forklarer SSB.
Investeringene for første kvartal 2018 var på 31,4 milliarder kroner, som er 8,4 prosent mindre (sesongjustert) enn faktiske investeringer i 4. kvartal 2017, skriver SSB. De viser også at investeringene i første kvartal 2018 er 11,8 prosent lavere sammenlignet med samme periode i fjor.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Kraftig økning i ledige stillinger
Til tross for at investeringsanslagene går ned har bedrifter i tilknytning til olje- og gassnæringen gitt mer arbeid. Ifølge SSB har antallet ledige stillinger skutt i været i årets første kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Det er seks år siden Norge har opplevd like mange ledige stillinger.
Oljenæringen var næringen med størst økning i antallet ledige stillinger: Fra omtrent 400 stillinger i første kvartal av 2017 stiger den til 1400 i samme periode i år.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank tror det kan bli stor konkurranse mellom bedriftene for å ansette nødvendig personell i nær fremtid. Han forklarer det med mindre arbeidsinnvandring, en gryende optimisme i industrien og den allerede lave ledigheten. Samtidig er han bekymret for en økning i kostnadsnivået.
– Det er en klar overvekt av bedrifter som skal ansette, og det er tydelig at også de større bedriftene nå har snudd fra forsiktig oppbemanning i januar 2018 til betydelig mer markert oppbemanning nå. Det kommer til å bli kamp om arbeidskraften. Svak kronekurs gjør Norge mindre attraktivt for utenlandske arbeidstakere. Sammen med lav ledighet, kan dette bidra øke presset i norsk økonomi både på lønninger, kostnader, priser generelt og rente, sier Knudsen.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Kapitalmarkedet er fornøyd
Også børsen er fornøyd med den norske økonomien, som er sterkt avhengig av olje- og gassnæringen og andre energiselskaper. Bare i år har Energiindeksen på Oslo Børs steget med nesten 16,5 prosent. Til sammenligning har hovedindeksen kun steget 6,45 prosent i samme periode.
Oljeselskapene Aker BP har steget hele 46 prosent i perioden, mens Equinor har opplevd en økning på 17 prosent.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
– Vi har kartlagt en tredjedel av norske oppdretssanlegg for laks, og undersøkt potensialet for at disse kan gå over til å bruke landstrøm i større grad, sier Anders Karlsson-Drangsholt til Sysla.
Han er seniorrådgiver for havbruk i Bellona. I dag drives halvparten av lakseoppdretten i landet med strøm fra land.
Likevel kan fortsatt fire av fem anlegg som fortsatt kjøres på lokale dieselaggregater forsynes fra strømnettet, ifølge undersøkelsen.
– I dag har bruker man stort sett landstrøm til deler av driften på fôr-flåtene. Her er potensialet mye større, sier Karlsson-Drangsholt.
Merder på landstrøm. Illustrasjon: ABB
– Trolig høyere kostnad på kort sikt
Studien inkluderer blant annet energilagring i batterier og strømtilførsel ut til merdkanten, som skal muliggjøre helelektrisk drift og ladning av elbåter.
Undersøkelsen går ikke inn på hvor mye det eventuelt vil koste for oppdretterne å skifte til landstrøm.
– Det vil sannsynligvis innebære noe høyere kostnader i snitt, særlig om en ikke får støtte til alt. Samtidig blir batterier stadig billigere, og elektriske løsninger vil øke påliteligheten, redusere vedlikeholdsbehovet og gi økonomiske fordeler i et livssyklusperspektiv.
Bellona-rådgiveren påpeker at lakseoppdrett er spådd sterk vekst, og at næringen kan bli møtt av klimakrav på linje med Stortingets vedtak om utslippsfrie fjorder innen 2026.
Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona. Foto: Bellona
Teknologien finnes
Studien baserer seg på eksisterende løsninger.
– Havbruksbedriftene trenger derfor ikke vente på teknologiutvikling for å sette i gang, sier Steffen Waal i en pressemelding.
Han er administrerende direktør ved ABB i Norge.
I meldingen påpeker han at dette kan skape ny næringsvirksomhet.
– Se hva petroleumssektoren har betydd for utviklingen av leverandørindustrien, landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Løsninger for landstrøm og elektrifisering av havbruksnæringen har også et bra potensial, sier Waal.
Det er ikke hver dag en boligseksjon fra en plattform er til salgs, men i dag kan du gjøre et sjeldent kupp. Siden torsdag har nemlig en gammel boligseksjon fra en oljeplattform ligget ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner.
– Vi har aldri solgt noe som dette før. Vi har gjort auksjoner for flere oljeselskaper tidligere, og alltid vært oljerettet, men dette er nytt også for oss, det sier Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla. Selskapet står for auksjonen av boligmodulen.
Auksjonshuset har solgt tusenvis av tonn med stål og solgte nettopp tre subseastrukturer for Equinor, men har aldri solgt en plattform.
Utvendig klatrevegg og diger takterrasse
Det er selskapet Albuskjell AS i Orkanger som selger 1200-tonn tunge boligseksjonen som opprinnelig sto fastmontert på plattformen Albuskjell. Plattformen ble installert i 1977 og produserte fra 1979 til 1990. Da boligmodulen måtte byttes ut i 1983 ble den gitt i gave til Trondheim Maritime Høgskole på Lade, hvor den ble benyttet som opplæringssenter.
Modulen ble i 2007 taksert til å ha en teknisk verdi på 75,5 millioner kroner. Anslåtte byggekostnader ble den gang satt til 112 millioner kroner. Foreløpig er det ikke kommet inn noen bud, men reservasjonsprisen er satt til beskjedne 2,5 millioner kroner.
Den nåværende eieren har tegnet opp forslag til bruksområde for boligmodulen.
Plattformdelen som er tre etasjer høy, i tillegg til en “takterrasse”, har en romløsning som består av blant annet resepsjon, garderober med dusjfasiliteter, lagerrom og klasserom.
I prospektet står det at nåværende eier har utforsket alternative bruksområder, og i annonsen er det tegninger som viser plattformen som bolig med utvendig klatrevegg og helikopterplattformen som en diger takterrasse.
Equinor forsøkte med annonse på Finn.no
Albuskjell er imidlertid ikke den første som forsøker å selge en del av en plattform. Equinor, eller Statoil som selskapet het den gang, forsøkte i 2016 å selge plattformen Huldra på Finn.
«Velholdt 20-roms plattform til salgs. Panorama sjøutsikt og god plass til helikopter», lød den fristende annonseteksten.
Plattformen hadde stått der siden 2001, men levetiden på feltet gikk mot slutten. Derfor ville Statoil selge den til høystbydende.
– Hvis noen andre kan ta plattformen i bruk, er det et langt bedre alternativ enn opphogging, sa Statoil den gang.
– Kunne blitt et flytende kasino
Til tross for Statoils pr-stunt ble ikke plattformen solgt til boligformål. Etter flere forsøk på gjenbruk fantes det ikke noe annet alternativ enn å resirkulere stålet.
– Det var ingen som ville bruke den plattformen til bolig, den gikk til hugging. Den kunne jo blitt et flytende kasino, ler Henaug i auksjonsselskapet.
Hva som skjer med boligmodulen som nå er til salgs kommer an på hva den potensielle kjøperen ønsker å gjøre. Henhaug nevner bruksområder for boligriggen som for eksempel bolig for arbeidere på oppdrettsanlegg og treningsanlegg for sikkerhetsbransjen.
Boligmodulen sett fra siden. Med på kjøpet kommer blant annet et helikopterdekk.
– Det hadde vært kjempeartig om modulen ble brukt som boliger, men det hadde nok kostet en del. Det finnes imidlertid alltid noen driftige folk der ute, så ingenting er umulig, sier Henaug.
Kontrakten Stangeland Maskin har signert med Norsk Vind Energi og Siemens Gamesa Renwable har en verdi på mellom 400 og 500 millioner kroner, skriver Aftenbladet.
– Vi har bygget en del vindparker i Norge, og er særdeles fornøyde med å også få være med på Bjerkreim Wind Farm. Det er viktig for oss å vinne de store, langsiktige kontraktene. Slike prosjekter er med og sikrer selskapet, sier markedssjef Tore Voster i Stangeland Maskin AS.
Solgt til Facebook
Arbeidene inkluderer bygging av nesten 45 km internveier, samt 5 km adkomstvei og en ny bro for transformatortransport. I disse veiene graves kabelgrøfter hvor store kabler legges og sammenkoples med alle 70 turbinene som skal plasseres i terrenget mellom Vikeså i Bjerkreim kommune og Brusand i Hå kommune i Rogaland.
Facebook har allerede kjøpt all kraft fra det som blir Norges største vindpark de første 15 årene. Bjerkreim Wind Farm skal produsere om lag én milliard kilowatttimer i året, noe som tilsvarer årsforbruket til rundt 50.000 husholdninger.
Fra venstre Helge Bjunes, prosjektutvikler og Tore Voster, markedssjef i Stangeland Maskin ringer i klokka for å markere signeringen av nye vindkraftkontrakter. Foto: KARI SYNNØVE VIGRE, STANGELAND MASKIN
I tillegg til å bygge veiene og en bru, skal Stangeland opparbeide områdene der de 70 turbinene skal stå. Hver såkalt «hardstand» har en størrelse på en tredjedels fotballbane for å få plass til de 125 meter høye vindmøllene.
Stangeland Maskin bygget også veiene og «hardstandene» til Tellenes vindkraftverk i Sokndal.
– Stangeland har opparbeidet seg omfattende kunnskap og erfaring med vindkraftprosjekter. Det er svært tilfredsstillende at denne kompetansen gir oss nye oppdrag, sier Voster.
Selger vindkraft til utenlandske investorer
Norske vindturbiner er bokstavelig talt i vinden som aldri før. Sysla skrev før helgen at Facebook-avtalen i Bjerkreim er det siste i en lang rekke utenlandske oppkjøp av norsk vind- og vannkraft. All kraft produsert fra vindparken i Sokndal er allerede solgt til Google i 12 år fremover.
I fjor hadde utenlandske investorer kjøpt vind- og vannkraft i Norge for rundt 20 milliarder kroner.
I 2016 overtok tyske Aquila Capital Midfjellet Vindpark på Fitjar med 44 vindmøller, en av de største vindkraftparkene i Norge. Tyskerne har brukt flere hundre millioner på investeringen.
I det enda større prosjektet, Fosen Vindkraft, kjøpte Zürich-baserte Credit Suisse seg opp som storeier med 40 prosent i fjor. Andre internasjonale finansgiganter som franske Ardian, amerikanske Blackrock og tyske Luxcara har også kjøpt norsk vindkraft.
I tillegg ble Aquila Capital etter flere oppkjøp eiere av 90 norske småkraftverk i fjor, og har retten til å bygge mer enn 100 til.
I september 2017 kjøpte det tyske investeringsfondet KGAL Investment Management seks småkraftprosjekter fra Sognekraft.
Det ble det kjent i fjor at det tyske pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe blir største eier i vindparkene på Kvitfjell og Raufjellutenfor Tromsø.
Fakta
Semco Maritime
Et prosjekt -og ingeniørkonsern som leverer løsninger, prosjekter og arbeidskraft innen olje, gass og vindkraft over hele verden.
Selskapet har 2000 ansatte og avdelinger i Danmark, Norge, Storbritannia, Dubai, Singapore, Vietnam, Australia, Mellom-Amerika og USA.
Hovedkontoret er i Esbjerg, Danmark.
Semco Maritime har vunnet oppgaven med å oppgradere boligriggen Floatel Victory, før den skal ut på en ny kontrakt for Maersk Oil UK i den britiske delen av Nordsjøen.
Det skriver selskapet i en melding. Floatel Victory, som eies av Floatel International, forventes å anløpe riggverftet på Hanøytangen på Askøy, utenfor Bergen, i begynnelsen av juni. Da er riggens nåværende kontrakt med BP over.
LeSe timelaps-video av den første tørrdokkingen av en rigg i Norge på ti år. Det skjedde på Hanøytangen i 2015.
70 prosjekter i én kontrakt
Danske Semco kjøpte Hanøytangen på Askøy av Bergen Group i 2015 etter en del frem og tilbake. Målet var å bli sterkere i Nordsjøen.
Selskapet beskriver denne kontrakten som svært viktig for både selskapet og verftet.
– Jobben består av over 70 forskjellige prosjekter innen garantiarbeid, SPS-klassifisering, operasjonelle tiltak og diverse interne oppgaver, sier Semco Maritime-direktør Nikolaj Vejlgaard i meldingen.
Ifølge selskapet er ti personer nå i gang med å prosjektere og planlegge oppgaven. Deretter forventes det at over 150 personer settes i arbeid med å oppgradere riggen på verftet utenfor Bergen.
Les også: Bryne-selskap gikk til sak mot tidligere styreleder i Bergen Group Hanøytangen og tapte på alle punkter. I tillegg må de ut med 4,3 millioner i saksomkostninger.
Arkivfoto av verftet på Hanøytangen. Foto: Bergen Group
Nord-Europas største tørrdokk
Floatel Victory er en halvt nedsenkbar rigg som kan huse opptil 560 personer. Den ble bygget i Singapore i 2013, og er designet for å operere i området med brutale værforhold på vanndyp opp til 150 meter.
Riggen oppgraderes ved tørrdokken på Hanøytangen. Med et areal på 125 ganger 125 meter er dette Nord-Europas største. Kai-arealene ved verftet har vanndybde fra 17 til 100 meter.
Semco Maritimes verft på Hanøytangen omfatter flere dokkområder, herunder en tørrdokk på 125×125 meter og fullt utrustede kai-arealer med vanndybde fra 17 til 100 meter.
