Komiteens innstilling, som skulle vært fattet tirsdag, er denne gangen utsatt til torsdag 24. mai, skriver Klassekampen.
Regjeringen varslet i februar at den ville la Color Line flagge om sine to Kiel-ferger fra Norsk ordinært skipsregister til Norsk internasjonalt skipsregister. Forskriftsendringen vil gjøre det mulig for rederiet å erstatte 700 norske sjøfolk med utenlandsk arbeidskraft.
Når næringskomiteen igjen utsetter sin innstilling i saken, skyldes det usikkerhet hos Kristelig Folkeparti (KrF), ifølge Klassekampen.
Det er i så fall et positivt tegn for sjøfolkene som kan miste jobben, mener konserntillitsvalgt i Color Line Ronny Øksnes.
– Jeg anser KrF som et fornuftig parti, sa? vi ber om at fornuften vinner og at KrF viser støtte til oss, sier han til avisen.
Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å utsette saken i påvente av nye utredninger.
Tidlegare i år har Vard offentleggjort to cruiseskipskontraktar med reiarlaget Ponant, ei ferje med Boreal og ein mindre fiskebåt med Hans Remøy, skriv nett.no.
Frå starten av april og fram til i dag har Vard offentleggjort avtalar om å byggje ein kabelleggar til 1,6 milliardar kroner og ein trålar til Havfisk til cirka 400 millionar kroner.
Kabelleggjaren skal utrustast på Vard-verftet i Brattvåg, trålaren hos Vard Søviknes.
Over 11 milliardar meir
4. april varsla Vard og cruise-reiarlaget Viking ein intensjonsavtale om å byggje to cruiseskip for til saman 4,5 milliardar kroner. Målet er å signere ein bindande avtale til sommaren.
Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft
I april ba regjeringa også Stortinget om ja til å bygge tre kystvaktskip. Der er Vard plukka ut som verftskonsernet det skal forhandlast med, og i beste fall kan oppdraget til 6,8 milliardar kroner vere kontraktsfesta i sommar.
Fell både intensjonsavtalen og kystvaktskip-oppdraget på plass utgjer det oppdrag for 11,3 milliardar, som kjem på toppen av kontraktene på rundt 4,1 milliardar kroner som alt er i boks.
Vard-sjef Roy Reite. Foto: Ogne Øyehaug
Auka inntekter
Driftssinntektene til Vard auka frå 1,8 til 2,3 milliardar kroner i første kvartal 2018 samanlikna med første kvartal 2017, men verftskonsernet går framleis i minus.
Så langt er det først og fremst skrogverfta i Romania som har merka at Vard har fått meir å gjere, men framover vil aktiviteten hos dei norske verfta gradvis ta seg opp etter kvart som skroga kjem til Noreg for utrustning.
Vard-aksjonærane får meir tid
Etter at eigarane av over 90 prosent av aksjane i Vard sa ja til å stryke Vard frå notering på Singapore-børsen var planen til majortitetseigaren Fincantieri å tilby seg å kjøpe ut minoritetsaksjonærane, med svarfrist 14. mai. No er fristen utsett til 20. juli. Fincantieri-konernet eig over 83 prosent av aksjane i Vard og ønskjer å gjere Vard til eit heileigd datterselskap.
Børsen i Singapore har innvendingar mellom anna mot informasjonen og vurderingane frå Vard i samband med søknaden om å ta selskapet av børs. Børsen i Singapore ber om at aksjonærane får oppdatert informasjon, før godkjenninga av søknaden om å ta selskapet av børs blir gjeldande.
Den informasjonen vil Vard gi, men konsekvensen er altså at fristen for å svare på Fincantieri sitt bod på alle aksjane i selskapet blir utsett.
Det kommer frem av et brev fra Equinor, som Sysla har fått tilgang til. Selskapet, tidligere kjent som Statoil, driver raffineriet på Mongstad.
Bare tilfeldigheter gjorde at ingen omkom da den eksplosive gassen H2 (to-atoms hydrogen) lekket ut i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, 25. oktober 2016. Et rør var åpent, og da anlegget ble forsøkt stengt av, løsnet hele ventilen og røret knakk tvers av.
Siden har politiet åpnet etterforskning mot Equinor, og saken ligger nå hos Petroleumstilsynet til vurdering.
– Petroleumstilsynet vil gi en tilrådning om hvordan de ser på saken, og vi vil vurdere det sammen med saksdokumentene. Jeg håper at den kommer snart, sier politiadvokaten som er på saken, Ole Bjørn Mevatne.
Mongstad oljeraffineri i april i år. Foto: Gwladys Fouche/Reuters
Nedprioriterte gassdetektorer
Et av forbedringspunktene som Equinor selv pekte på i sin egen granskingsrapport, var at det burde vært installert gassdeteksjon i det aktuelle anlegget. Dette var ikke gjort, til tross for at flere analyser anbefalte dette.
Årsaken var prioriteringer i økonomi og i hvilken rekkefølge forskjellige ting skulle vedlikeholdes, ifølge rapporten.
Selv om selve årsaken til gasslekkasjen var korrosjon på rørene, kunne en slik varsling tidlig kunne «detektere en gasslekkasje og kunne forhindre eskalering av en hendelse», ifølge granskingsrapporten til Equinor.
Nå har selskapet tatt grep.
– Vi er i gang med arbeidet, og vil være ferdig i løpet av året, sier Elin Isaksen, talsperson i Equinor til Sysla.
Seks gassdetektorer, to flammedetektorer, to såkalte linje gassdetektorer og tre alarmgivere med lys og lyd vil bli installert i isomeringsanlegget på Mongstad.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland.
Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2.
Satt i drift i 1975.
Sysselsetter 2000 mennesker.
– Kan dessverre ikke gjøre alt på en gang
Beslutningen om å installere systemet ble tatt i desember 2017, ifølge Equinors brev til Petroleumstilsynet.
Isaksen sier derimot at det i lengre tid har vært en plan fra Equinors side å installere dette, og at den oppstartede oppsetningen ikke er en direkte konsekvens av gasslekkasjen.
Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT
– Dette var et påbegynt arbeid. Mongstad er bygget mot slutten av 80-tallet, og kravene har endret seg hele veien. Vi jobber fortløpende med vedlikeholdsarbeid, men man kan dessverre ikke gjøre alt på en gang, sier hun.
– Rapporten fastslår at gassdeteksjon ikke ble installert, delvis på grunn av økonomi. Hvorfor skulle det en alvorlig hendelse til før dere tok tak?
Fakta
Dette skjedde på Mongstad, 25.10.2016
Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av.
Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
– Vi prioriterer vedlikehold ut fra en risikoforståelse. Da gjør vi de tiltakene som vi mener er viktigst, på de ulike områdene.
– Har deres risikoforståelse da vært god nok?
– Nei, og det sa vi også da rapporten kom, spesielt opp mot korrosjon. Men det har vært planen å forbedre anlegget, også i form av gassdeteksjon.
Petroleumstilsynet: – Ikke forsvarlig vedlikeholdt
Petroleumstilsynets rapport slo fast at anlegget ikke var forsvarlig vedlikeholdt, og at det var en medvirkende årsak til hendelsen.
Politiet sa til Sysla i februar at de så denne lekkasjen i sammenheng med en annen lekkasje et år senere. De mistenkte dårlig vedlikehold som skyld i begge.
Like etter granskningen styrket Equinor overflatevedlikeholdet på Mongstad, og hadde et omfattende vedlikeholdsprogram ved Mongstad og andre anlegg som følge av funnene i rapporten.
Equinor hadde heller ikke installert fjernstyrt trykkavlastning, som også var anbefalt før lekkasjen i oktober 2016. Dette ble ikke installert på grunn av prioriteringer i hva de skulle vedlikeholde først.
Da gasslekkasjen oppstod måtte ansatte avlaste trykket manuelt, og utsatte seg for risiko i forbindelse med dette arbeidet. «Risiko for antennelse og eksplosjon var stor», heter det i Equinors rapport.
Denne fjernstyrte trykkavlastningen er nå installert.
Dagens nyhetsbrev
Odfjell-riggen Deepsea Stavanger skal bore både wildcat- og avgrensningsbrønner på Gekko for Aker BP. Det kommer fram av en pressemelding fra Oljedirektoratet i dag.
Brønnene er 25/4-12 S og A, og er for Gekko-funnet i utvinningstillatelse 203, ifølge Petroleumstilsynet. Funnet ligger åtte kilometer sørøst for Alvheim-feltet.
Tillatelsen ble gitt i 1996 i den 15. konsesjonsrunden, og er den åttende og niende brønnen som blir boret i denne tillatelsen.
Det er Deepsea Stavanger, den halvt nedsenkbare flyttbare boreinnretningen som skal bore brønnene. Nå borer den en undersøkelsesbrønn for Aker BP i Barentshavet, i utvinningstillatelse 689. Når den er ferdig, vil den ta turen ned til Gekko, som er inkludert i Alvheim-feltet. Gekko ligger åtte kilometer sørøst for Alvheim, som igjen ligger helt på grensen til britisk sektor av Nordsjøen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Ifølge Oljedirektoratet sin database er det den 15. og 16. brønnen som blir boret i år.
Og kanskje får Aker BP lykke her. Årets største oljefunn var nemlig i Frosk-brønnen i nærheten av Alvheim-feltet. 19. februar meldte oljeselskapet om et funn på mellom 30 og 60 millioner fat oljeekvivalenter på Frosk.
Så stort var Frosk-funnet mot andre gjort fra 2017 og frem til februar. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla. Kilde: Oljedirektoratet
Dette er de andre brønnene som har startet opp i år:
«PL» indikerer hvilken utvinningstillatelse som blir boret under, og tallet i parantes bak operatøren viser hvilken brønn det er snakk om.
Balderbrå (PL894), Wintershall (6604/5-1): Lite gassfunn. Boret mellom 10. januar og 22. mars. Funnet mellom 7 og 10 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner kubikkmeter utvinnbart kondensat. Brønnen ligger omlag 115 kilometer sørvest for Aasta Hansteen-feltet nord i Norskehavet.
Tethys (PL682), Spirit Energy (35/9-14 og 35/9-14 A). Et lite oljefunn og en tørr brønn. Boret mellom 20. januar og 29. mars. Beregnet på mellom 0,3 og 1 million standard kubikkmeter utvinnbar olje. Undersøkelsesbrønn og avgrensingsbrønn på Måløy-skråningen.
Fogelberg (PL433), Spirit Energy (6506/9-4 S). Boret mellom 3. februar og 27. april. Ukjent mengde, men bekreftet gasskolonne på 62,5 meter. Ligger i Norskehavet.
Luno II (PL359), Lundin (16/4-11 S). Lite funn. Boret mellom 7. februar og 1. april. Foreløpig beregnet til å være på mellom 5 og 13 millioner standardkubikkmeter utvinnbar olje og mellom 1 og 3 milliarder standardkubikkmeter utvinnbar gass. Ligger to mil sør for Edvard Grieg-feltet.
Frosk (PL340), Aker BP (24/9-12 A). Årets største oljefunn. Avgrenset mellom 9. februar og 25. februar. Er på mellom 30 og 60 millioner fat oljeekvivalenter.
Ærfugl (PL212), Aker BP (6507/5-8). Tørr. Boret mellom 24. februar og 27. mars. Kombinert undersøkelses- og avgrensningsbrønn. Ville undersøke nedre kritt, da det er påvist Ærfugl-olje i øvre kritt tidligere. Lykkes i å avgrense, fant ingenting nytt.
Raudåsen (PL790), Aker BP (34/2-5 S). Tørr brønn. Boret mellom 28. februar og 31. mars.
I tillegg er seks andre brønner under boring. Disse er:
Rolfsnes (PL338). Lundin (16/1-28 S).
Alta (PL609), Lundin (7220/11-5 S).
Lille Prinsen (PL167). Equinor (16/1-29 S).
Fogelberg (PL433). Spirit Energy (6506/9-4 A). Avgrensingsbrønn.
Svanefjell (PL659). Aker BP (7221/12-1).
Kallåsen (PL925). Wellesley (35/12-6 S).
Få også med deg:
Målt i omsetning kan ingen nordiske selskap måle seg mot Equinor. De knuser Volvo på listen.
I USA steg antallet rigger med én rigg til 1.046 per 18. mai, og opp 145 rigger på årsbasis. (Hegnar.no)
Nordea Markets jekker opp kursmålet på Odfjell Drilling fra 41 til 50 kroner, går det ifølge TDN Direkt frem av en oppdatering. (Hegnar.no)
Ved utgangen av 2019 tror banken prisen på nordsjøoljen brent vil ligge på 85 dollar fatet, og videre på 90 dollar fatet i 2020, ifølge et notat til bankens kunder forrige uke. (DN)
USA kommer til å innføre «historiens strengeste sanksjoner» mot Iran med mindre landet endrer kurs, ifølge utenriksminister Mike Pompeo. (E24)
Oljeprisen (brent spot) holder seg stabilt på rundt 80 dollar fatet. Nye amerikanske sanksjoner mot Venezuela sendte oljeprisen svakt høyere på mandag. (DN)
Oljedirektoratet melder tirsdag at Aker BP har fått boreløyve for brønn 25/4-12 S og A. Ved hjelp av boreriggen Deepsea Stavanger skal det bores for Aker BP i utvinningsløyve 659.
De to brønnene som skal bores er nummer åtte og ni i rekken av letebrønner som blir boret i utvinningsløyvet 203. Selve løyvet ble delt ut 2. februar 1996 – den femtende konsesjonsrunden på norsk sokkel.
Aker BP er operatør med 65 prosent andel, sammen med ConocoPhillips Skandinavia (20 prosent) og Lundin (15 prosent).
– Det står att mykje arbeid, ikkje minst når det gjeld biologi, men så langt ser det lovande ut.
Ho har starta selskapet Tango Seaweed saman med Bjørn Otterlei i Polar Seafrozen. Sjølv om selskapet har konsesjonar for taredyrking i Måløystraumen i Leikong og ved Skarveskjeret mellom Herøybrua og Nautøya, har dei under årets testforsøk berre brukt ein liten del av den siste lokaliteteten.
Les også: Lerøy og Bellona tredobler tareproduksjonen
– Det gjenstår mykje testing, slik at vi får den kvaliteten både vi og kundane ønskjer, seier Chapman.
Tareforskar
Sjølv om det no finst over 50 lokalitetar for produksjon av tare i Norge, er det spesielt stor spenning knytta til Tango Seaweed. Grunnen til det er at Chapman har drive med forsking på tang og tare både ved Runde Miljøsenter og ved Møreforsking, og har arbeidd med feltet sidan ho vart utdanna ved Universitetet i Hamburg i 1995.
Les også: Dette håper Lerøy skal bli ny industri
Få kan meir om tare enn Chapman.
– Eg er glad i tare, likar å jobbe med tare og synst det smakar godt. Eg vert stadig meir fascinert av taren.
Ho seier mulegheitene er enorme, og viser til at det finst heile 450 ulike typar makroalgar i Norge.
– Potensialet er stort, men vi må vite meir om dei biologiske prosessane før vi tek dei neste store stega. Å forstå biologien er nøkkelen til suksess.
Butaren vaks best
Hausting av årets produksjon av butare og sukkertare er no i full gang. Butaren er no eit par meter lang, medan sukkertaren er noko mindre. For fire månader sidan var taren under millimeter store sporofyttar som var festa med biologisk lim på dei 30 meter lange dyrkingstaua.
Les også: – Dette kan vere starten på eit stort norsk eventyr
Sporofyttane vart produserte ved eit firma i Nederland frå vaksen butare som var hausta ved Remøya og vaksen sukkertare som var hausta ved Herøy gard.
– Vi er godt fornøgd med veksten på butaren, men hadde håpt at sukkertaren hadde vore endå litt større. Men neste år kan det vere omvendt. Her er det store årsvariasjonar, seier Chapman.
Treng meir tørkekapasitet
Taren vert hengt opp over natta i eit lagerlokale ved fiskemottaket i Stoksund, slik at mesteparten av sjøvatnet kan renne av taren, før han vert hengt opp i inne i ein tørkekontainer.
– Her har vi avgrensa kapasitet, slik at vi klarer berre å tørke to dyrkingstau med tare i døgnet. Når vi kjem i full produksjon, må denne kapasiteten forbetrast vesentleg, i alle fall slik at vi kan tørke ti tau i døgnet.
– Vi treng også å automatisere mange av dei manuelle prosessane, men heldigvis har vi hatt svært god hjelp undervegs, seier Chapman.
Med på haustinga er Viktor Hauge, Hjalmar Hauge, Jan Terje Sande og Bernd Zillmer.
– Det er kjekt å høyre når karane diskuterer kva slags tare som smakar best.
Stor interesse
Chapman reknar med at årets produksjon vert på rundt eit tonn tørka tare.
Ho trur ikkje det skal verte noko problem med å selje årets tarehaust. Det er alt interesse frå asiatiske kundar, men Chapman reknar med at eit norsk selskap kjøper årets produksjon.
Før sal må all taren godkjennast, og mellom anna sjekkast for tungmetall.
– Så langt ser kvaliteten veldig bra ut, seier Chapman.
Ho er i full gang med å teste ut både bruksområde og ulike smakar.
– Vi lærer noko nytt kvar dag. Det er det som gjer dette ekstra spennande, seier Chapman.
Offshore-rederiet Solstad Farstad skal installere batteripakker på to av sine fartøy, det kommer frem i en pressemelding.
Les også: Flere norske selskaper bidrar til verdens største hybridferge
– Vi er opptatt av å ta i bruk ny teknologi som gjør våre fartøy tryggere og mer effektive. Allerede har vi flere hybridbåter i flåten med svært gode erfaringer knyttet til driftsøkonomi, operasjon og sikkerhet. Med to nye hybridskip styrker vi driftseffektiviteten i vår flåte ytterligere, sier Tor Inge Dale, COO i SolstadFarstad i meldingen.
Opp til 30 prosent effektivitetsgevinst
Selskapet skal bygge om Normand Server og Normand Supporter til hybridskip med batteri og mulighet for landstrøm. Batterieffekten er på 560 kWh og selskapet beregner at utslippsreduksjonen ligger på mellom 15 og 20 prosent.
Les også: Blir det første hybride linefartøyet
– Oppnådd drivstoffreduksjon og utslipp avhenger av bruksområde og i en ren DP-operasjon kan det være opptil 30 prosent effektivitetsgevinst. Foruten gevinsten får vi gode tilbakemeldinger fra mannskapet om at fartøyene er enkle å operere, oversiktlige og trygge, sier Svein Erik Isaksen, Environmental Engineer i SolstadFarstad i meldingen.
Leveres av Westcon
Det er selskapet Westcon Power & Automation som skal levere batteripakken, og arbeidet med installasjon og ombygging gjøres av Westcon Yards. Arbeidet med å bygge om skipene er beregnet til å ta omtrent to uker.
Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm
– Vi ser frem til å levere våre velutprøvde løsninger til SolstadFarstad, og avtalen styrker vår ledende posisjon som leverandør av komplette elektriske kraftsystemer for maritim sektor. Sammen med rederiet har vi jobbet for å finne gode og enkle hybridløsninger, noe som vil gi kort installasjonstid og som opptar lite areal på dekk, sier Skaar i meldingen.
– Ifølge beregningene våre vil denne metoden gi den laveste energibruken for CO2-fangst noensinne dokumentert, sier Torleif Madsen
Han er finansdirektør i det familieeide selskapet Fjell Technology Group (FTG). Selskapet har røtter tilbake til 1920 og en fiskefôr-fabrikk på Sotra utenfor Bergen.
Kjerneaktiviteten har blant annet vært kloakkrensing og renseteknologi til havbruksnæringen. I de senere år har satsingen gått stadig mer i retning av miljø.
– I 2015 solgte vi det meste av vår operative virksomhet for å satse bredt på miljøteknologi, forteller daglig leder Leif Gunnar Madsen.
Selskapet kvittet seg med et industriverksted, ingeniørselskap og subsea-selskap.
– I år er rundt 50 prosent av virksomheten vår forskning og finansiering. Det er veldig mye, men vi har stor tro på prosjektene, sier Torleif Madsen.
Han sier det ligger en god porsjon ideologi i investeringene deres.
– Det gir glede og motivasjon, noe vi også merker blant fagfolkene og forskerne vi tilknytter oss.
Podcast link
Få valgmuligheter i fangstmarkedet
Slik fungerer den nye CO2-fangsmetoden, ved navn “Moving Bed Calcium Looping”. Klikk for større bilde, og se faktaboks under for detaljert forklaring. Illustrasjon: FTG
Bakgrunnen for prosjektet er et initiativ fra NTNU og Sintef. Her har et forskermiljø, ledet av professor De Chen, jobbet aktivt med teknologien siden 2015, og tok kontakt med FTG for å få hjelp til å videreutvikle og kommersialisere CO2-fangstmetoden.
– Valget falt på FTG fordi de er ett av svært få selskaper som jobber med CO2-fangst og såkalt grønn kjemi i Norge. De har også egne forskere som forstår hvordan vi jobber og hva vi trenger i laboratoriet, samtidig som de har utålmodigheten til en industribedrift, og pusher oss til å komme videre i prosessen, sier Sintef-forsker Kumar R. Rout.
Les mer: Regjeringen vil bruke 280 millioner på CO2-fangsprosjekt, men dropper Yara
Den store forskjellen mellom tradisjonell CO2-fangst, slik som gjøres på Mongstad i dag, og denne nye metoden, er stoffet som blir brukt til å fange opp CO2, og på hvilken måte dette stoffet brukes. På Mongstad bruker man i dag aminer, noe det hersker en viss usikkerhet rundt miljøgevinsten av.
Hard konkurranse på verdensbasis
FTG, NTNU og Sintef har utviklet små pellets produsert av naturlig norsk dolomitt. Det spesielle med pelletsen er at de kan brukes om igjen flere tusen ganger (såkalt «calcium looping»), uten å brytes ned eller miste evnen til å ta opp CO2. De er også fri for miljøfare.
– Mange forskningsgrupper i verden forsøker å utvikle «calcium looping» for CO2-fangst, men ingen har demonstrert tilsvarende levetid og effektivitet for pellets som disse utviklet av prosjektet ved NTNU, sier Asbjørn Strand, som selv er forsker og teknisk sjef i FTG.
(Klikk på faktaboksen under for en mer detaljert beskrivelse av hvordan metoden fungerer).
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik fungerer det
Forklart av Asbjørn Strand, teknisk sjef i Fjell Technology Group (FTG), professor De Chen i NTNU og Kumar R. Rout i SINTEF:
Det er to reaksjoner som foregår (se illustrasjon over). I karbonatoren reagerer CO2 i røykgassen med CaO (brent kalk) og danner CaCO3 (kalkstein).
CaO tilføres i form av små pellets produsert av dolomitt og spesielle tilsetningsstoffer i en prosess som prosjektet har patentsøkt.
Karbonering foregår ved 600 grader celcius. Reaksjonen avgir veldig mye varme, så karbonatoren må kjøles. Denne varmen og varmen i den CO2-frie (nesten i hvert fall – 85-90 prosent reduksjon er optimalt) røykgassen kan brukes til å produsere kraft i en tradisjonell dampturbin-prosess.
Når CaO er mettet går pellets videre til kalsineringsreaktoren (kalk-brenneren). På veien heves temperaturen ved å veksle varme i en varmegjenvinningskrets. Kalsineringsreaksjonen foregår ved 900 grader. Der frigjøres CO2 fra CaCO3 og det dannes CaO. Denne prosessen krever tilførsel av samme mengde varme som frigjøres i karboneringen, men siden temperaturen er høyere må det tilføres «frisk» varme. Måten dette gjøres på er allerede patentert av prosjektet.
CO2 går til kjøling, kompresjon og lagring eller industriell anvendelse.
CaO pellets kjøles og sirkuleres tilbake til toppen av karboneringsreaktoren for sirkulasjon i prosessen.
Prosessen er energieffektiv på grunn av høy varmegjenvinning og optimal mengde CaO i sirkulasjon. Nesten alle CaO-molekyler i pelletsen tar opp CO2. Dette fordi «Moving bed»-prinsippet gir akkurat passende oppholdstid for pellets i karbonatoren til at reaksjonen fullføres.
Andre som utvikler tilsvarende bruker «fluidized bed»-reaktorer. Der er det umulig å kontrollere oppholdstiden, så veldig mye pellets må sirkuleres til ingen nytte. Man kan si at når folk vet når bussen går og når den kommer frem, blir det høyt belegg. Om man ikke vet når den går og når den kommer frem, blir det dårligere belegg, og busselskapet bruker unødig drivstoff på tomme seter.
Nylig fikk selskapet sin andre runde med pengestøtte fra statlige Climit. Nærmere bestemt 11,9 millioner kroner til fase to av prosjektet. Denne fasen skal totalt koste 15,7 millioner. Første prosjektfase fikk 4,9 millioner fra Climit.
– Totalbudsjettet er relativt høyt for å være en umoden teknologi. Vi delte prosjektet opp i tre for å redusere risikoen, sier Madsen.
Dette viser omtrent hvordan selve reaktortårnet kan komme til å se ut i fullskala-versjon. Du ser en liten operatør stående nederst. Klikk for større bilde. Illustrasjon: FTG
– Dette er vinn eller forsvinn
NTNU og SINTEF bidrar også på pengefronten. Selv står FTG for mellom 15 og 20 prosent av finansieringen.
Prosjektet skal munne ut i et pilotanlegg i 2020.
– Hvordan vurderer dere risikoen for FTG i dette prosjektet?
– I morsselskapet vårt, Vestigum, er det bygget opp en del verdier i blant annet eiendom, som kan være en motvekt. Det er klart at det vi holder på med her er vinn eller forsvinn. Enten er det verdt mye, eller så har vi brukt penger og tid forgjeves. Da tenker jeg ikke bare på den teknologiske risikoen. Man er også avhengig av at det etableres et større marked for CO2-fangst, sier Madsen.
Les mer: Vinner pris for planer om å tjene penger på CO2-fangst
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Som Sysla skrev fredag la passasjerfergen Spitsbergen i helgen ut på en 12 dager lang seilas fra Bergen til Bjørnøya og Svalbard. I forkant har Hurtigruten flyttet fergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Det betyr at selskapet ikke trenger å tilby norsk tariff for de ansatte om bord.
– Arbeiderpartiet reagerer på at Hurtigruten har flagget ut skip som seiler langs norskekysten for å kunne betale mannskapet dårligere, sier Ingalill Olsen (Ap), som sitter i transportkomiteen på Stortinget, til NTB.
Hun vil undersøke om dette er lovlig.
Utenlandsk havn eller ikke
Skipet skal innom seks havner langs norskekysten før det altså fortsetter over Barentshavet til de arktiske øyene. For å kunne være lovlig registrert i NIS-registeret må den imidlertid anløpe to utenlandske havner før eller etter anløpene i Norge.
Norsk Sjømannsforbundet mener Hurtigruten bryter loven.
– Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sier forbundsleder Johnny Hansen.
Det er Sjøfartsdirektoratet som er kontrollorgan for denne typen saker. Men kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus vil ikke svare på om Hurtigrutens praksis er lovlig.
– Myndighetene driver ikke med forhåndsgodkjenning av seilingsruter. Det er rederiene sitt ansvar å påse at de opererer i tråd med gjeldende regelverk. Det forutsettes at Hurtigruten følger de regler og krav som gjelder for sin drift, sier han til Sysla.
Det svaret er ikke Olsen i Arbeiderpartiet særlig fornøyd med.
– Det er ikke lov å seile på norskekysten under bekvemmelighetsflagg hvis det konkurrerer med ordinær skipsfart med norske lønns- og arbeidsforhold. Derfor synes jeg det er rart at Sjøfartsdirektoratet forholder seg tause til det som nå skjer. Har ikke de en jobb å gjøre, spør hun.
– Innenfor lovverket
Kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten sier selskapet har gjennomført samme type operasjon i flere år.
– Det er ikke noe nytt med denne seilingen. Vi mener vi opererer innenfor lovverket, sier hun til NTB.
På spørsmål om det betyr at Hurtigruten anser Svalbard for å være utenlandsk, svarer hun:
– Svalbard har en spesiell status.
Bjørnflaten vil ikke svare på hvorvidt selskapet har drøftet saken med Sjøfartsdirektoratet.
– Vi er i kontinuerlig kontakt med Sjøfartsdirektoratet, men jeg synes ikke det er naturlig å redegjøre for hvilke spørsmål vi er i kontakt med dem om.
Skipet skal etter planen tilbake til NOR-registeret til høsten og går inn i ordinær kystrutefart.
Equinor er Nordens suverent største selskap, målt i omsetning. Volvo kommer på andreplass, langt bak den norske oljegiganten.
Mens Equinor – inntil nylig kjent som Statoil – hadde en omsetning på 51 milliarder euro i fjor, endte den svenske bilprodusenten opp på 34 milliarder, skriver den svenske næringslivsavisen Dagens Industri.
Kinesiskeide Volvo går dermed forbi det største danske selskapet, shippingkonsernet Maersk, som inntar tredjeplassen med en omsetning på 26 milliarder euro.
Rangeringen er laget av bedriftsinformasjonsselskapet CM Partner.
Danmark topper til gjengjeld listen over de mest verdifulle selskapene i regionen, skriver E24. Legemiddelfirmaet Novo Nordisk har en markedsverdi på hele 752 milliarder euro, mens Equinor er verdt 738 milliarder.
Les også: Ellen(20) håper å jobbe mange år i Equinor
Troll-feltet badet i sol. Foto: Jon Ingemundsen
