Salmars driftsresultat per kilo sløyd laks har gått ned med tre kroner mot samme kvartal året før. Årsaken til marginnedgangen er en svakere laksepris enn i første kvartal 2017.
Lakseprisens gjennomsnitt i årets første kvartal var på 61,23 kroner for fersk laks, mot 65,78 kroner i første kvartal i fjor.
Nå, drøye fem uker etter første kvartal var over, har lakseprisen gjort et byks og ligger på 71,16 kroner.
Marginnedgangen stopper derimot ikke trønderne fra å gjøre et godt kvartal.
Salmar øker nemlig produksjonen, og landet på 31,9 kilotonn laks ved utgangen av første kvartal. Dette er en økning fra 26,3 kilotonn laks i samme kvartal året før.
Driftsresultatet ender da litt sterkere enn samme periode i fjor, med 708,1 millioner kroner mot 670,7 millioner året før.
Resultat før skatt kryper opp mot milliarden, til 913,4 millioner i årets første tre måneder mot 548,5 i samme periode i fjor.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ItGAv"]={},window.datawrapper["ItGAv"].embedDeltas={"100":234.011364,"200":210.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["ItGAv"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ItGAv"),window.datawrapper["ItGAv"].iframe.style.height=window.datawrapper["ItGAv"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ItGAv"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ItGAv"==b)window.datawrapper["ItGAv"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regjeringen vil tilby sementfabrikken til Norcem i Brevik støtte til et forprosjekt og foreslår en tilleggsbevilgning på 80 millioner kroner i revidert budsjett for 2018. Dermed setter regjeringen av 280 millioner kroner til videre arbeid med et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2 (CCS). Summen inkluderer midler som er overført fra i fjor.
– Det positive er at vi går videre med prosjektet, og at vi fullfører det slik at vi får et beslutningsgrunnlag som kan legges fram i 2020-21, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Han legger tirsdag fram en statusrapport for prosjektet, der målet er å utvikle et demonstrasjonsanlegg og teknologi for fangst, transport og lagring av klimagassen. Teknologien og kunnskapen skal kunne brukes andre steder i verden.
Utsettelser
Regjeringen dropper videre arbeid med et fangstanlegg ved Yaras fabrikk på Herøya utenfor Porsgrunn. Forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ikke ute av dansen, men regjeringen vil kvalitetssikre tall og beregninger for anlegget før det tas en beslutning om et forprosjekt også her.
Både prosessen og målstreken – et ferdig, fullskala anlegg – har vært utsatt flere ganger.
For to år siden sa Søviknes at en investeringsbeslutning skulle tas våren 2019. Nå blir det altså utsatt ett til to år. Et fullskala anlegg skulle etter Stortingets opprinnelige vedtak ha stått klart innen 2020, men ble siden utsatt til 2022. Nå anslår statsråden at det kan komme på plass i 2023 – vel å merke dersom Stortinget ender med å gå inn for prosjektet.
– Det viktigste er at vi får et prosjekt som er godt, og at man har brukt nødvendig tid på planleggingen, sier Søviknes.
De tre oljeselskapene Statoil, Shell og Total samarbeider om å utrede transport og lagring, opplyser han.
9–11 milliarder
Ifølge foreløpige beregninger vil det koste mellom 9 og 11 milliarder kroner å bygge hele kjeden fra fangstanlegg til lagring. Årlige driftskostnader anslås til 300–500 millioner kroner.
– Det er tall som er beheftet med stor usikkerhet, understreker Søviknes.
– Vi understreker i proposisjonen at vi ønsker at industriaktørene skal ta en del av kostnadene og søke medfinansiering fra EU eller andre land rundt Nordsjøbassenget, sier statsråden.
Beslutningen om å droppe prøveprosjekt ved Yaras ammoniakkfabrikk utenfor Porsgrunn henger sammen med at Yara selv har kommet til at det ikke er «industrielt fornuftig» å videreføre.
Parisavtalen
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er fornøyd med beslutningen, selv om det betyr ytterligere utsettelser.
– Det som er viktig, er at arbeidet drives framover. Å få teknologi for fangst og lagring av CO2 er et langsiktig prosjekt som det er viktig at vi driver framover med styrke, sier han.
Både han og Søviknes understreker at CCS-teknologi er viktig for å nå klimamålene i Parisavtalen.
– Det er ikke tvil om at Norge har tatt en lederrolle, sier Elvestuen.
SV reagerer
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) reagerer sterkt på regjeringens beslutning. Han er bekymret for at deres «gjentatte sommel og kutt» truer hele den norske satsingen.
– Det begynner å bli åpenbart at denne regjeringen egentlig ikke har lyst å bruke penger på klimakampen, sier han.
Haltbrekken understreker også at kun nullutslipp er godt nok.
– Denne regjeringen tar nesten ingen av de nødvendige skrittene for å kutte klimautslipp.
Det kommer frem i en børsmelding.
Driftsinntektene til Eidesvik Offshore falt fra 249 millioner kroner i fjorårets første kvartal til 101 millioner i samme periode i år. Det er et tap av omsetning på 148 millioner. Av inntektene utgjorde 83,4 millioner termineringsvederlag og gevinst ved salg av skip.
Selskapets driftsresultat (Operating profit) endte på 71,3 millioner, en nedgang fra positive 56 millioner i første kvartal 2017. Før avskrivninger endte resultatet på 7,1 millioner mot fjorårets 158 millioner kroner.
Dette gir et samlet resultat på minus 51 millioner, mot positive 135 millioner i samme periode i 2017.
Dette kommer frem i en børsmelding på morgenkvisten.
Songa Bulk skal etter planen selge alle fartøyer til Star Bulk Carriers Ltd.
Ifølge E24, som siterer Seatrade-Maritime er avtalen verdt 327,95 millioner dollar, noe som er i nærheten av 2,6 milliarder norske kroner.
Selve salget må godkjennes på selskapets generalforsamling. Akjeseierne Arne Blystad, Magnus Roth og Herman Billung eier tilsammen tilnærmet 29 prosent av aksjene, og har godkjent salget. For å få salget godkjent må generalforsamlingen ved 66 prosent av eierne gå inn for salget.
Dagens nyhetsbrev
Da president Donald Trump tirsdag i forrige uke besluttet å trekke USA ut av atomavtalen med Iran, hjalp han samtidig oljeprisen opp godt over to prosent, skriver Marit Øwre-Johnsen i DNB i en morgenrapport mandag. Mandag ettermiddag ligger prisen godt over 77 dollar fatet.
Prisutviklingen på nordsjøolje har fra tirsdag hatt en samlet vekst på 1,73 prosent siden meldingen kom fra Washington. Bare siden starten av mars har oljeprisen steget 20,5 prosent og nå peker pilene i retning 80 dollar fatet.
Les også: Tre grunner til at oljeprisen kan tippe 80 dollar fatet
– En kansellering av avtalen betyr i praksis en gjeninnføring av sanksjonene som ble opphevet i 2015, skriver Øwre-Johnsen.
Dette betyr, ifølge rapporten, at alle amerikanske selskaper må avslutte sine kontrakter med iranske selskaper innen en periode på tre til seks måneder. Om europeiske land som ikke ønsker å trekke seg fra avtalen allikevel vil gjøre det, er enda ikke sikkert.
– Frankrike, Tyskland og Storbritannia har gjort det klart at de ønsker å beholde atomavtalen med Iran, men er i en vanskelig skvis, der risikoen for å bli utestengt fra det amerikanske markedet vil veie tungt mot videre import fra Iran.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Tap av 43 prosent av iransk oljeproduksjon
Ifølge Financial Times forventer investorer et tap på omtrent en million fat olje produsert hver dag som følge av sanksjonene mot Iran. Dette er ifølge avisen 43 prosent av den totale oljeproduksjonen i landet.
– De geopolitiske spenningene kommer på toppen av et allerede stramt oljetilbud, og gjør markedet mer sårbart for økt usikkerhet. Samtidig murrer risikobildet flere steder. Urolighetene mellom Jemen og Saudi-Arabia har tiltatt den siste tiden og søndag denne uken er det duket for presidentvalg i Venezuela, skriver Øwre-Johnsen.
Økt kontantstrøm for oljeselskapene
At prisene på råvaren stiger hjelper selvsagt på aksjekursen til oljeselskapene. Siden starten på 2018 har indeksen S&P 500 steget nærmere 1,86 prosent. Til sammenligning har S&P Energy vokst med hele 5,26 prosent i samme periode. Energitunge Oslo Børs har vist en oppgang på 7,31 prosent.
Les også: – Det hjelper ikke å åpne nye felt hvis ingen vil kjøpe oljen vår
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Ritu Vohora, investeringsdirektør hos M&G Investments, sa nylig til Financial Times at størrelsen på kontantstrømmen til de største oljeselskapene trolig ville overgå de foregående tolv årenes kontantstrømmer. Årsaken ligger i en stadig høyere oljepris, kostnadskutt og effektivisering.
– Noen selskaper tjener mer i dag ved en oljepris på seksti dollar enn når oljeprisen var 100 dollar fatet. Selskapene budsjetterer for å overleve femti dollar fatet, sier Vohora til Financial Times.
Fakta
Reach Subsea
Leverer tjenester og utstyr for subsea-operasjoner
Børsnotert selskap med hovedkontor i Haugesund
Har 80 ansatte
Avtalen mellom Reach Subsea og Statoil er en såkalt call-off-kontrakt, noe som betyr at Reach Subsea vil levere når Statoil trenger det.
Les også: Reach Subsea har ansatt 12 nye i år
Avtalen trer i kraft i 2019. Kontraktssummen er ikke offentlig.
Navneendringen trer i kraft 1. oktober 2018, heter det i referatet fra selskapets generalforsamling.
Sysla skrev i april om at rederiets navn kom til å bli tema på generalforsamlingen, og endringen til Solstad Offshore ASA har altså gått igjennom med enstemmig vedtak.
Rederiet er en sammenslåing av tidligere Solstad Offshore, Farstad Shipping og Deep Sea Supply. Etter fusjonen i 2017 har de tidligere rederiene ikke klart å enes om enkelte områder, deriblant hvor toppledelsen skulle ha sete. Farstad-bastionen Ålesund ble veid og funnet for lett, og ledelsen ble lagt til Solstad-hjemmet Skudeneshavn.
Sverre Farstad ville fjerne Farstad
Som den eneste fra Farstad-delen gikk tidligere styreleder i Farstad Shipping, Sverre Andreas Farstad, inn som styremedlem i det nye selskapet. I januar trakk han seg etter uenigheter.
– Jeg har ikke klart å reise til Skudeneshavn, sa Farstad til Sysla i den forbindelse.
I samme intervju sa han at han ville ha fjernet familienavnet fra rederiet.
Ny styreleder Harald Espedal.
Valgte ny styreleder
På generalforsamlingen ble også Harald Espedal valgt til styreleder i selskapet, etter at Terje Vareberg som varslet gikk av.
Espedal har tidligere vært sjef for fondsforvalteren Skagen, og har flere styreverv, skriver E24.
Foruten flere sentrale styrelederverv – Lyse og Sandnes Sparebank – satset Harald Espedal nå på forvaltning av egne midler gjennom Espedal og Co for en tid tilbake, skriver Stavanger Aftenblad.
Han er også styremedlem i Aspelin Ramm, Den norske opera & ballett og Stavanger konserthus.
50,21 prosent av aksjeeierne var representert på generalforsamlingen.
Når Statoils navnebytte skal behandles på generalforsamlingen tirsdag, er oljeselskapet klar på at utfallet er gitt. I en melding varsler Statoil at de forventer at nytt navn på selskapet fra onsdag er Equinor. Dermed må en rekke ting byttes ut – blant annet kjennetegnet (såkalt ticker) på Oslo Børs, skriver Stavanger Aftenblad.
Les også: Statoil-ansatte reagerer: Oljeministeren innrømmer Equinor-tabbe i Stortinget
Her heter Statoil-aksjen «STL». Med nytt navn vil aksjen, som har steget med 50 prosent på ett år og selges til rekordhøy pris på opp mot 218 kroner, nå hete «EQNR».
Staten med på navneendring
Forklaringen på at Statoil forventer at navneendringen vil gå gjennom, er selvsagt støtte fra «selskapets majoritetseier». Staten eier 67 prosent av Statoil, eierposten forvaltes av Olje- og energidepartementet og regjeringen har vært klare på at de støtter navneendringen.
Les også: “Equinor høres ut som eit Bærumselskap”
Da kan Statoil-ansatte og andre aksjonærer som ikke vil ha Equinor, protestere så mye de vil. I et leserinnlegg i Aftenbladet skriver Terje Enes og Bjørn Asle Teige fra fagforbundet Safe om hvorfor de ikke liker endringen:
«Et nytt og intetsigende navn, mer internasjonalisering, sannsynlig med nedsalg fra staten med dagens regjering, større avstand til staten gjennom endret strategi og færre oppgaver på norsk sokkel på sikt, er forhold som gjør oss urolige. Vi er urolige for eierskapet i Norge, urolige for sysselsettingen, urolige for strategien. Vi er urolige for Equinor!»
Les også: Statoils første sjef til kamp mot Equinor-navnet
Glad for navnebytte
Men da er Eivind Reiten mer fornøyd. Han ledet Hydro da olje- og gassdelen av selskapet ble slått sammen med Statoil – og var i en kort periode styreleder i det nye selskapet. Han kjempet mot at navnet skulle beholdes. Slik gikk det ikke, selskapet endret navn til Statoil Hydro, før det igjen gikk tilbake til kun Statoil. Nå – 11 år senere – får Reiten ønsket sitt oppfylt.
– Jeg skulle gjerne sett at dette skjedde i 2007, men det er bra at det endelig kommer nå. Det er en hyggelig markering av et helt naturlig steg for Statoil, som endelig frigjør seg fra sterk statlig detaljstyring, sier Reiten til Dagens Næringsliv.
I den offentlige debatten er det forbausende stille om hva det teknologiske kunnskapseventyret petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel har betydd for hele landet. Det gjelder også i oljefylket Rogaland. Næringen fortjener bedre enn som så.
En bærebjelke
Petroleumssektoren vil i tiår framover være den viktigste driveren for utvikling av kompetanse og teknologi i Norge. Rogaland og Stavanger vil fortsatt være navet for virksomheten.
Olje- og gassektoren er Norges suverent største næring, enten vi måler i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer eller eksportverdi. 200 000 arbeidstakere er knyttet til næringen. Den er en bærebjelke for norsk arbeidsliv og finansiering av velferdssystemet.
Positive læringseffekter
Utforsking og utvinning av olje- og gassressurser til havs er kapitalkrevende og teknologi-intensiv. I tillegg trengs solid kunnskap, avansert teknologi og hardt arbeid. Samtidig gir det stor verdiskaping per sysselsatt. De 14 000 milliarder kronene som er skapt på norsk sokkel siden 1970 har ikke kommet av seg selv.
Olje- og energiminister Terje Søviknes og sjef for norsk sokkel i Statoil Arne Sigve Nylund kjenner på brønnstrømmen. Foto: Jon Ingemundsen
Nyere forskning (Bjørnland m.fl., 2018) viser nettopp at ressursinnsatsen i petroleumsvirksomheten gir positive læringseffekter – ikke bare mellom leverandørbedrifter, men også til andre deler av økonomien. Dette skjer gjennom utdanningssektoren, forskningsinstitusjonene og næringslivet.
Rogaland spiller en nøkkelrolle
Spredningen av kunnskap har bidratt til en sterk produktivitetsvekst i hele økonomien. Rogaland som det største “oljefylket” spiller en nøkkelrolle, til glede for hele landet.
Fordi petroleumsnæringen krever så mye kapital og teknologi, har den kapasitet til å løfte kompetanse og nye teknologiske løsninger som få andre næringer har. Ved å bygge opp en kunnskapsrik leverandørindustri har vi har fått en kompetansestimulert næringsstruktur.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og Aker-sjef Øyvind Eriksen (th) får omvisning på plattformen etter den offisielle åpningen av Ivar Aasen-feltet mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Samspillet mellom leverandørnæringen og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien fører til en mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet. Innovasjonen og teknologiutviklingen som foregår i leverandørindustrien kommer også til nytte i andre næringer, som prosessindustri, fornybar energi, havnæringene, helse og romfart.
Stabil aktivitet
Det har blitt ekstra tydelig i den vanskelige perioden norsk petroleumsvirksomhet har vært gjennom de siste årene. Petroleumsnæringen har vært og vil fortsatt være motoren i dette samarbeidet. Det samspillet må vi videreutvikle.
For at norsk leverandørindustri fortsatt skal være en driver for innovasjon og lønnsomme arbeidsplasser, trenger den et velfungerende hjemmemarked. Derfor legger vi til rette for et stabilt aktivitetsnivå gjennom regelmessige konsesjonsrunder på norsk sokkel, samtidig som vi stimulerer til innovasjon og teknologiutvikling i hele næringen.
Da legger vi både til rette for fortsatt teknologiutvikling, og til etterspørsel rettet mot konkurransedyktige bedrifter og lokalsamfunn. En slik samlet innsats bidrar til å sikre aktivitet og arbeidsplasser i Norge i overskuelig framtid.
Robust næringsstruktur
Uten en slik samlet satsing risikerer vi at kunnskapsbasen i hele næringslivet forvitrer over tid. Det må vi for all del unngå – innovasjonskraften i kunnskapsbasen må styrkes. Verdier må skapes, ikke ødes.
Regjeringen satser derfor bredt på forskning og utvikling, også innen olje og gass. Foruten å bidra til en effektiv og sikker ressursutnyttelse, styrker satsingen konkurransekraften til olje- og gassindustrien og gir landet en mer robust næringsstruktur.
Å fortsette satsingen på norsk sokkel er det beste vi kan gjøre for verdiskaping, for arbeidstakere og bedrifter og for livskraftige lokalsamfunn. Derfor ligger regjeringens petroleumspolitikk fast. Som sentrum for norsk oljevirksomhet har Stavanger og Rogaland en viktig rolle å spille.
Det er ikke bare til regionens eget beste, men vil være til nytte for næringsliv og lokalmiljøer over hele landet.
Det Stavangerske Dampskibsselskaps (DSD) historie går tilbake til 1855. I mange generasjoner har selskapet vært en sentral aktør i Stavangers næringsliv.
I fjor omsatte konsernet for 5,9 milliarder kroner. Det var en økning på 70 prosent fra 3,5 milliarder året før. Årsaken til veksten var at DSD i fjor ble eneeier i busselskapet Tide, som deretter ble gjort til et datterselskap i konsernet.
Fakta
DSD
Etablert 12.2.1855.
Hovedkontor i Stavanger
Eies av Folke Hermansen AS, der Yuhong Jin Hermansen, enke etter Folke Hermansen, er største aksjonær.
Konsernet består av selskapene Tide, Norled, DSD Shipping og DSD Cargo
Totalt 4800 ansatte, 3700 av dem i Tide
– Har selskapet noen gang vært større enn nå?
– Nei, det har det ikke, sier konsernsjef Ingvald Løyning til Sysla.
Vil tjene mer
DSD har lagt bak seg flere vanskelige år. Fra 2011 til 2015 ble det bokført et samlet underskudd på 770 millioner kroner. Men i 2016 ble det pluss for første gang på seks år, da resultatet før skatt endte på 71,8 millioner kroner. I fjor ble overskuddet nesten det samme, 68 millioner kroner.
– Vi er skuffet over at resultatet ikke er bedre. Med en omsetning på nesten seks milliarder er 68 millioner i pluss altfor lite, sier Løyning.
– Hvor høyt bør det være?
– Marginene burde ligger over 5 prosent.
Stavangerske i pluss for første gang på seks år
Med en omsetning på seks milliarder kroner tilsvarer det et overskudd på 300 millioner kroner.
– Det blir utfordrende på kort sikt. Men om vi når målet, vil nok ambisjonene økes ytterligere, sier Løyning.
Likevel legger ikke konsernsjefen skjul på at situasjonen er langt lystigere enn da blodrøde tall preget regnskapene for noen år siden.
– Det er veldig mye kjekkere å jobbe i et selskap som kan vurdere vekstmulighetene. Det er bra for de ansatte, eierne og samfunnet, sier han.
– Vi har gode eiere som ønsker at selskapet skal vokse. Det prioriteres framfor å ta ut utbytte, legger Løyning til.
Lar pengene bli i selskapet
Yuhong Jin Hermansen, enke etter Folke Hermansen, er største eier og styreleder i DSD. Hun bekrefter at vekst prioriteres foran utbytte.
– Det stemmer. Først og fremst fordi investeringer skaper mer verdi. Men for meg har det også et samfunnsmessig perspektiv ved at det skapes lokale arbeidsplasser, forklarer hun.
Ifølge Hermansen ble det sist tatt ut et marginalt utbytte i 2007.
Også hovedeieren er fornøyd med at konsernet går i pluss igjen.
– Det er gledelig. DSD er i en solid finansiell situasjon.
– Hvor involvert er du i selskapet?
– Som styreleder deltar jeg ikke i den daglige driften, men jeg er på tilbudssiden om administrasjonen ønsker innspill, sier Hermansen.
Ingvald Løyning og Yuhong Jin Hermansen i 2016. Foto: Jonas Haarr Friestad
Solgte problembarn
2017 var et år preget av store, strukturelle endringer for DSD. I januar la selskapet som nevnt 330 millioner kroner på bordet og fikk begge hendene på rattet i Tide, som det tidligere eide 49 prosent av.
– Vi vurderte om vi skulle kjøpe oss opp eller selge oss ut. Oppkjøpet var et betydelig økonomisk løft, men vi har stor tro på markedet for kollektivtrafikk framover, sier Løyning.
Ferjedriften ga bedre økonomi for Stavangerske i 2015
Årets andre milepæl var salget av godsrederiet Nor Lines. Datterselskapet har i mange år vært konsernets største problembarn og en viktig årsak til de svake resultatene. DSD var høsten 2016 enig med islandske Eimskip om et salg, men Konkurransetilsynet stoppet handelen. Dermed måtte DSD igjen ut på frierferd. Nederlandske Samskip kom etter hvert på banen, og i september ble oppkjøpet fullført.
– Det er veldig kostbart å kjøre to salgsprosesser. I tillegg tapte vi betydelige summer på driften, noe vi hadde unngått om det første salget gikk i boks. At Nor Lines er solgt, vil alene bedre resultatet i år, sier Løyning.
Gjennom selskapet DSD Cargo har konsernet fortsatt litt godsfrakt, men dette er en liten del av den totale virksomheten.
De øvrige døtrene er ferjeselskapet Norled og DSD Shipping, som driver med frakt av olje.
Norled er datterselskapet som de siste årene har gått best. I fjor ble det et overskudd på 110 millioner, det nest beste resultatet selskapet har levert noen gang. I år ventes ytterligere forbedring.
– Markedet for transport av olje er fortsatt dårlig, men vi tror det skal bli bedre Derfor har vi bestilt fem nye tankskip, som skal leveres i 2019 og 2020. Da tror vi markedet vil være betydelig bedre. Det er om lag ti år siden vi sist bestilte nye båter, så det er formidabelt, sier Løyning.
Lover bedring i 2018
Han vil ikke oppgi verdien, men trolig ligger prisen rundt 1,5 milliarder kroner for de fem skipene.
– Det er en veldig stor investering, men nå har vi finansiell trygghet til det.
DSD kjent skyldig i forurensing i USA
Dyre eiendeler gir høy gjeld. Selskapet har i dag en langsiktig gjeld på 3,5 milliarder kroner.
– Skip koster mye, og summene blir fort enorme. Men ut fra vårt aktivitetsnivå er nivået på gjelden helt greit, sier Løyning.
DSD eier 80 skip gjennom Norled og syv oljetankere, foruten de fem nye som er bestilt.
– Hvordan ser det ut framover?
– Alle datterselskapene tjener nå penger, og vi vet at 2018 blir vesentlig bedre enn fjoråret, sier Løyning, som håper bunnlinjen kan bli om lag tre ganger høyere i år.
– Framover vil vi vokse i utlandet, primært med Norled. Samtidig øker vi satsingen på turisme med selskapet Go Fjords. I framtiden håper vi dette kan bli et nytt bein å stå på. Turisme er veldig spennende og har store vekstmuligheter, utfordringen er bare at alle konkurrentene våre tenker det samme, sier Løyning.
DSD 2017
Infogram
