Kategoriarkiv: Offshore.no

Kontraktsrush for Dess Aquaculture Shipping

Solstad Farstad har fått fem langtidskontrakter gjennom DESS Aquaculture Shipping, som de eier 50 prosent av, ifølge en børsmelding. Marine Harvest eier 50 prosent. Selskapet har inngått syvårskontrakter med Marine Harvest for konstruksjon av ytterligere to brønnbåter. De nye fartøyene blir søsterskip til to brønnbåter på det tyrkiske verftet Sefine, og skal leveres i første og andre kvartal i 2020. Fartøyene vil starte på langtidskontrakter umiddelbart etter levering. Salt Ship Design and Cflow står for designet. DESS Aquaculture Shipping har også opsjoner på ytterligere to brønnbåter med Sefine. I tillegg har DESS Aquaculture Shipping og Marine Harvest i Skottland inngått tiårskontrakter for tre tjenestefartøy. Disse skal bygges ved det nederlanske verftet Niestern Sander Scheepsbouw BV, og skal leveres første halvdel i 2019. Også disse vil starte på langstidskontrakter umiddelbart.  

Subsea 7 får kontrakt i Nigeria

I dag opplyser Subsea 7 i en børsmelding at de har fått en «betydelig» kontrakt med Mobil Producing Nigeria Unlimited offshore i Nigeria. Subsea 7 definerer en kontrakt som betydelig når den er mellom 150 og 300 millioner dollar. Kontrakten inkluderer ingeniørarbeid, konstruksjon, transportering, installasjon og forarbeid av 20 kilometer med rør mellom Idaho-plattformen og teminalen på land og to kilometer med rør mellom Edop og Idoho-platformen. I tillegg inkluderer avtalen arbeid på topsidene og forbindelsene mellom plattformene. Arbeidet på land starter umiddelbart i Lagos, mens offshoreoperasjonene vil starte i tredje kvartal i år og vare til første kvartal neste år. Fartøyet Seven Antares skal benyttes.  

Faroe har funnet mer gass i Norskehavet

Faroe Petroleum melder om to gode nyheter for selskapet tirsdag morgen. For det første ser avgrensingsbrønnen Folgelberg i Norskehavet lovende ut, viser de foreløpige resultatene. Her er Spirit Energy Norge operatør og Faroe har en andel på 15 prosent. – Vi har boret nede på Fogelberg-strukturen og har fått bekreftet en gasskolonne på 62,5 meter. Nå går vi videre og gjennomfører en produksjonstest i denne brønnen, sier Helge Hammer, direktør og leder for Faraos norske virksomhet. Fogelberg befinner seg 18 kilometer unna Åsgard-komplekset. Godkjent PUD Samtidig kommer nyheten om at Olje- og energidepartementet har godkjent PUD (Plan for utbygging og drift) av Fenja-feltet. Her eier Faroe 7,5 prosent etter salget til Suncor Energy. Det er VNG Norge AS som er operatør på Fenja. Dette er deres aller første utbygging på norsk sokkel som operatør. De anslår at prosjektet inneholder 97 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, hvorav 72 prosent er olje. Point Resources har en eierandel på 45 prosent i feltet. Forventer nye resultater i sommer – Vi er svært glade for PUD-godkjenningen. Når Fenja kommer i produksjon i 2021 vil det bidra med en betydelig kontantstrøm til Faroe, sier Hammer. De neste leteresultatene som forventes er Rungne-brønnen mot slutten av sommeren, hvor Faroe er operatør. Deretter Cassidy og Pabow-prospektene senere på året.

Martin Linge gir unge håp

For Rosenberg WorleyParsons betyr prosjekter av Martin Linge-format at bedriften også kan ha et stabilt tilsig av lærlinger, skriver Aftenbladet. For tiden er det inne rundt 50 lærlinger ved det tradisjonsrike verftet på Buøy, mange av dem håper at aktivitetsoppsvinget skal gi dem fast jobb. Opp til 1000 ansatte I løpet av året skal Rosenberg fortsette oppbemanningen og sikter seg inn på en arbeidsstokk på rundt 1000 ansatte. – Rosenberg ville vært drømmen, helt klart. Jeg trives veldig godt, og arbeidsmiljøet er kjempebra. Vi har varierte arbeidsoppgaver, og jeg gleder meg til å starte arbeidsuken hver mandag, sier logistikkoperatør Lena Aanestad til Aftenbladet. Hun har bare et halvt årigjen av lærlingtiden ved Rosenberg, mens kollega Anna Iversen startet sin vei til fagbrev for et halvt år siden. Også Iversen trekker fram det gode arbeidsmiljøet blant kolleger som spenner seg i aldersgruppen fra tidlig i 20-årene til slutten av 60-årene. Hun tror også at Martin Linge-jobben vil være viktig med tanke på å skaffe Rosenberg flere store oppdrag i tiden framover. God stemning blant de ansatte Stemningen er bra blant de Rosenberg-ansatte før de setter i gang med Martin Linge. Klubbleder Roy Inge Nilsen ved Rosenberg påpeker at slike symboltunge prosjekt gjør noe med humøret blant de ansatte. – Blir det kakefeiring når dere nå setter igang med jobben? – Vi har jo kuttet så mye for å få disse jobbene at vi ikke har råd til kaker lenger, sier leder Roy Inge Nilsen i Rosenberg-klubben og smiler godt, før han legger til: – Folk gleder seg til å ta fatt på Martin Linge-jobben. Vi vet at dette er noe vi er gode til, og vi skal sørge for at det blir en stor suksess, slik at vi får den ut på feltet og at den kan settes i sikker produksjon, sier Nilsen. Les hele saken hos Stavanger aftenblad.

Vil utsette Statoils navnebytte

Marit Arnstad (Sp) og Espen Barth Eide (Ap) legger tirsdag fram forslag i Stortinget om at spørsmålet om et navnebytte for Statoil bør utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget», skriver Aftenposten. De to mener dette er en sak for eierne, ikke noe styret og departementet kan avgjøre alene. Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil. Les også: – Høres ut som et bærumselskap Marit Arnstad sier at hun Sp ikke har tatt stilling til om de vil si nei til navnebyttet. – Poenget er at det ikke bør fattes noen endelig beslutning i Statoils generalforsamling om et navnebytte før statsråden har drøftet dette spørsmålet med Stortinget, sier hun. Olje- og energiminister Terje Søviknes kommenterer forslaget slik: – Departementet har mottatt forespørsel om redegjørelse av dette spørsmålet tidligere. Jeg stiller meg selvsagt åpen for redegjørelser om dette også fremover. Statoil-ansatte tatt på senga av navnevalg

En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.

Under Sysla Live i Stavanger tidligere i år snakket Dag Øyvind Meling om hvordan Roxel omstiller seg bort fra oljebransjen og inn i nye næringer. Se hele intervjuet i toppen av saken, eller lytt til podcasten under. Podcast link Roxel er selskapet som vellykket forflyttet seg bort fra oljebransjen og inn i nye bransjer. For ikke lenge siden kom 80 prosent av inntektene fra oljen. I dag kommer 90 prosent fra andre næringer. – Mange tror at omstilling handler om selskapene, jeg tror det handler om å få med folkene. Vi må få elektrikere, automatikere og andre fagfolk inn i en ny bransje, det er ikke bare bare det, sier Dag Øyvind Meling, sjef i Stavanger-selskapet Roxel. Fakta Forlenge Lukke Roxel Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger 150 ansatte og 100 innleide Konsernet består av 11 datterselskaper Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer Har blant annet søkt om en utviklingstillatelse Han beskriver omstillingen som en helt nye måte å tenke på. Det ene året arbeider man med infrastrukturprosjekter, det neste året skal de samme fagfolkene jobbe med fisk. – Jeg liker når folk ser dette som en mulighet i stedet for kun en risiko. Dag Øyvind Meling under Sysla Live i Stavanger. Foto: Sigrid Haaland Han kunne tatt med seg formuen og slappet av på en strand i Asia, men det fristet ikke særlig for forretningsmannen Dag Øyvind Meling.   – Det som er mest interessant for kremmere som meg, det er å skape noe, sier den tidligere oljegründeren. I 2010 startet han Stavanger-selskapet med Trond Ferkingstad, og i dag består selskapet av 150 ansatte, 13 datterselskaper og nærmer seg raskt en milliard i omsetning. – Vi er en gjeng med veldig forskjellige mennesker som kan krangle om mye, men vi er alltid enige om det vi ønsker å skape. Villig til å ta risiko To tredjedeler av de ansatte er også medeiere i selskapet og Meling sier dette har vært viktig i arbeidet med å få med de ansatte på nye prosjekter. – Vi har ikke kjøpt opp selskaper, vi har hentet inn en og en person, gitt dem aksjer i selskapet og bygget prosjekter rundt dem. Til slutt så stoler de på oss, fordi de har vært gjennom det før. Meling eier sammen med Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik 55 prosent av selskapet, og kan dermed styre det slik de selv ønsker. – Vi har selvsagt mye makt, og den bruker vi til å ta risiko på en fornuftig måte. Vi er villig til å ta en kjemperisiko så lenge vi har med oss de ansatte. Må oppskalere forventningene Meling forteller at ideen med selskapet er å ta i bruk erfaring fra en bransje de allerede kjenner og anvende den i en ny. Til nå har de jobbet med tunell- og infrastrukturprosjekter, bygg- og anleggsbransjen, boring og brønn og akvakultur. Inntil nylig var Roxels uttalte mål en milliard i omsetning. Nå har de sett seg nødt til å endre ambisjonsnivået kraftig opp til 1,9 milliarder i løpet av 2020. – Hvis vi sikrer den siste kontrakten vår så er vi allerede oppe i nesten en milliard. Fremover ser vi en rekke prosjekter vi ønsker å være en del av. Derfor har vi oppskalert forventningene. Dag Øyvind Meling under Sysla Live i Stavanger. Foto: Sigrid Haaland For å vokse raskere mener Meling selskapet må vokse oppover i verdikjeden. Men i oljebransjen har ikke Roxel lyktes å få napp på de største prosjektene. – Det sliter jeg veldig med å forklare. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor. De siste syv årene har jeg deltatt på Statoils leverandørdager og enda forstår jeg ikke hva de vil ha. Jeg vet ikke hva jeg skal tilby, hva jeg skal levere og når det kommer. Han peker på rigide systemer og mye byråkrati hos oljeselskapene, og mener det burde være enklere å komme inn i en dialog hvor man virkelig kan se problemstillingene som selskapene trenger hjelp til å løse. Meling har helt andre erfaringer fra de andre næringer selskapet har arbeidet i. – Dette er totalt forskjellig fra de andre bransjene vi har jobbet i. Bygg og anlegg, posten og flyplasser – det er helt annerledes. Der er det mye enklere å komme inn med budskapet og få være med å delta.  

Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995

– Dette er det absolutt kuleste som skjer nå. Det er mulig jeg ikke er helt objektiv, men det er det, sier Maria Eidesvik. På kontoret til prosjektlederen for Aasta Hansteen-prosjektet i Subsea 7, står en klokke og teller nedover. Siden 2013 har Eidesvik levd og åndet for Norges dypeste feltutvikling noensinne. Nå nærmer nedtellingen seg null: Maria Eidesvik, prosjektleder i Subsea 7. Foto: Privat Understellet til plattformen har ligget på Stord siden i fjor sommer. Dårlig vær gjorde at plattformdekket, som det tok to måneder å frakte fra Sør Korea til Norge, ble liggende lengre enn planlagt hos Westcon i Ølen. Men 10. desember i fjor fikk det 24.000 tonn tunge plattformdekket kontakt med det 200 meter høye og 46.000 tonn tunge plattformunderstellet i Digernessundet utenfor Stord. Siden har den ligget der, ankret opp i bøyer, som en ruvende påminner til alle som kjører E39 over Digranessundet om at oljealderen ikke er over med det første. Men i Digernessundet er det ikke mye gass å hente opp. Plattformen skal nordover, til et område i Norskehavet som ikke har vært utbygd tidligere (klikk fakta under for å lese mer). Fakta Forlenge Lukke Aasta Hansteen Historiske investeringer per 31.12.2016: 25.781 MILL NOK (i løpende kroner) Framtidige investeringer fra 2017: 11 016 MILL NOK (i faste 2017-kroner) UTBYGGING Aasta Hansteen ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 120 kilometer nordvest for Norne. Vanndybden i området er 1.270 meter. Aasta Hansteen ble påvist i 1997, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2013. Feltet skal bygges ut med en Spar-plattform (en flytende installasjon med et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen) og to bunnrammer med åtte brønnslisser. Brønnrammene skal kobles til plattformen med rørledninger og stive stigerør av stål. Aasta Hansteen fikk innvilget PUD-fritak for utbygging av Snefrid Nord i oktober 2017. Kilde: Norskpetroleum.no 42.500 meter forankringsliner Om knappe to uker skal den 339 meter høye plattformen forankres i fortøyningslinjene som allerede er installert på 1300 meters vanndybde om lag 300 kilometer nordvest for Sandnessjøen i Nordland. Dette er destinasjonen. Illustrasjon: Subsea 7 – Totalt  42.500 meter med forankringsliner skal holde Aasta Hansteen på plass, sier Eidesvik i Subsea 7. Der skal den hente opp gass fra mer enn 1300 meters dyp – den dypeste feltutvikingen som noen gang er gjennomført på norsk sokkel. Siden 2014 har de jobbet med forberedelsene på feltet. 17 sugeankre, hver 20 meter høye, er plassert på havbunnen. Fortøyningslinene ligger på havbunnen, klare til å bli plukket opp og festet i understellet så snart plattformen er på plass. Men først må den slepes opp dit. Det blir den mest omfattende slepeoperasjonen på norsk sokkel på flere tiår. – Blant de beste båtene som er å oppdrive Torsdag går startskuddet for det største slepet på norsk sokkel siden Troll A-plattformen forlot Yrkesfjorden i Vats i 1995. Les historien om da nordmennene knuste slepemonopolet på kontinentet her “Trollet” i åpent hav. Foto: Odd Furenes. Klikk på bildet for å lese saken! – Vi gleder oss veldig! Engasjementet i organisasjonen er stort – det er en veldig spennende jobb for Subsea 7 å være med på. Vi er stolte av å være med, sier Eidesvik. I helgen var hun og prosjektledelsen fra Statoil, som eier prosjektet, om bord i alle de fem ankerhåndteringsskipene som skal gjennomføre ett av de mest avanserte slepene som noensinne er gjennomført her til lands (se mer om båtene i faktaboksen). Fakta Disse båtene skal slepe Aasta Hansteen Siem Opal Bygget: 2011 Lengde: 91 meter Bredde: 22 meter Dødvekttonn: 4019 tonn Dekksplass: 800 kvadratmeter Hestekrefter (BHP): 28.000 Trekkraft (bollard pull): 297 tonn Skandi Vega (DOF) Bygget: 2010 Lengde: 109,5 meter Bredde: 24 meter Dødvekttonn: 4428 tonn Trekkraft (bollard pull): 350 tonn Skandi Iceman Bygget: 2013 Lengde: 94 meter Bredde: 24 meter Dødvekttonn: 4000 tonn Trekkraft (bollard pull): 280 tonn Normand Prosper (Solstad Farstad) Bygget: 2010 Lengde: 95 meter Bredde: 24 meter Dødvekttonn: 4724 tonn Hestekrefter (BHP): 32.600 Trekkraft (bollard pull): 338 tonn Normand Ranger Bygget: 2010 Lengde: 91 meter Bredde: 22 meter Dødvekttonn: 4019 tonn Dekksplass: 760 kvadratmeter Trekkraft (bollard pull): 287 tonn – Det er blant de beste fartøyene som er å oppdrive til en slik jobb, sier Eidesvik. Med en samlet trekkraft på 1552 tonn, og 150.000 hestekrefter til sammen i maskinrommene, er det disse båtene som skal forene Aasta Hansteen-plattformen med feltet med samme navn. – Det som er veldig kjekt, er at engasjementet er like stort hos alle leverandørene som skal være med på dette. Vi synes det er viktig – at alle skal ha eierskap til prosjektet, sier Eidesvik. Spent kaptein på Skandi Vega Frem til slepet starter torsdag, med et lite forbehold om været, kommer de fem båtene til å koble seg opp én etter én. Allerede i går morges var Skandi Vega, den kraftigste av dem, på plass. Kaptein Odd Magnus Stenevik på Skandi Vega. Slepet ligger klart på dekk. Skandi Iceman ligger også klar, og blir den første til å feste slepet Foto: Krister Nesheim – Det er snakk om at vi skal koble oss opp allerede i ettermiddag, hvis alt går etter planen, sier kaptein Odd Magnus Stenevik om bord på DOF-skipet mandag formiddag. Stenevik, som har 30 år bak seg i DOF, de siste 25 som kaptein, sier han er spent. – Det er jo litt spesielt – jeg har aldri vært med på et slikt slep før. I størrelse begynner det å nærme seg Troll, som var det største. Det er lenge siden et slikt utslep, sier han. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene om bord på DOF-skipet med 26 mann om bord, som er på kontrakt med Statoil. – Vi er godt forberedt. Båten er blant annet nesten fullbunkret med drivstoff, for å være i kontinuerlig operasjon gjennom hele oppdraget. Fra slepet er festet i 500 tonns-vinsjen om bord, er det på boren det meste kommer til å skje. – Det kommer til å skje veldig lite på dekk under slepet, sier Stenevik. 182 meter under vann Mens mannskapet på Skandi Vega og Skandi Iceman, som også er på plass, venter på å feste slepet, løsner mannskapet på to Bukser og Berging-taubåter fortøyningene i Digranessundet, og gjør plattformen klar til å slepes. Når alt er klart, og alle ankerhåndteringsfartøyene er koblet opp, vil de legge seg i en 3-2 formasjon. Det vil si  at tre fartøy drar i fartsretningen, mens to fartøy drar mot fartsretningen, for å kontrollere retning og fart. Om bord på plattformen vil det være en ut-tauingssjef fra Subsea 7, en såkalt tow master, som koordinerer hele prosjektet sammen med noen få andre nøkkelpersonell om bord på platformen. Slik ser første etappe ut. Illustrasjon: Subsea 7. Idet plattformen er i bevegelse, vil den være ballastert slik at 182 meter av den stikker under vannet. – Slik vil det være hele tiden mens vi er innaskjærs. Da har vi 14 meter klaring til bunnen på det grunneste, sier Eidesvik i Subsea 7, som allerede har hatt fartøy ute for å sjekke dybden langs den planlagte traseen. Den første av til sammen tre etapper, går fra Digernessundet til Marsteinen i Austevoll, og skal etter planen ta om lag to døgn. Det er nemlig ikke rare farten slepet vil bevege seg med: Innaskjærs skal fartøyene og plattformen ha en fart på maks 1,5 knop. Grunnen til den lave farten er at de såkalte inntrekningsrørene nederst på plattformen, som skal sørge for at den faktisk skal kunne utvinne olje og gass, ikke tåler store vibrasjoner. – Vi kan ikke få utmattelse i dem, og det setter begrensningen på farten, sier Eidesvik. Høy spenning Det mest kritiske punktet under slepet kommer relativt tidlig på den første etappen. Da skal gigantplattformen passere under høyspentkablene som går over Langenuen, mellom Tysnes og Stord. – Det er det store spenningspunktet. Vi har hatt tett dialog med Haugaland kraft gjennom planleggingen, sier Eidesvik. For å sikre best mulig klaring under strømledningene, må plattformen ta en liten piruett, forteller hun: Flammetårnet, som i resten av slepet vil vende akterover, må vende inn mot land for å få best mulig klaring. På det minste vil det være 20 meter klaring opp til høyspentledningene. Slepebåten som er nærmest land vil ha 60 meter klaring til fjæra. Det mest kritiske punktet. Illustrasjon: Subsea 7. – Da er vi veldig tett på land. Det blir nok et ganske spektakulært skue, sier Eidesvik. Øker farten Når de kommer frem til Marsteinen, vil det bli tatt en vurdering av værforholdene før ferden fortsetter nordover. Når slepet fortsetter, vil de gå over i en 4-1 formasjon, som vil si at ett av fartøyene som har ligget bak slepet vil forflytte seg frem, og dra i fartsretningen. – Så har vi et tredagers vindu på å komme oss forbi Gjøa, sier Eidesvik. Feltet Gjøa ligger et stykke til havs, midt mellom Bergen og Florø. Så snart slepet starter opp fra Marsteinen, er de i gang med andre etappe. Med en gang de da kommer utaskjærs, vil den enorme sylinderen plattformen står på fylles med mer ballastvann, slik at den stikker 196 meter under havoverflaten, og farten økes til 2 knop. En utfordring med en så stor innretning som dette, er at farten på havoverflaten kan være helt annerledes enn den relative hastigheten i forhold til havmassene på opp mot 200 meters dyp. Derfor har to av båtene installert såkalte doppler-logger, som registrerer strømforhold. Etter Gjøa starter den tredje etappen. Det blir en såkalt “unrestricted tow”. – Her har vi muligheten til å operere i litt røffere værforhold, og fortsetter selv om det blir litt rufsete, sier Eidesvik. Satser på hjelp fra Golfstrømmen Hvis alt går som det skal, vil Aasta Hansteen-plattformen ankomme feltet 12 dager etter utslepet starter ved Stord. – Pluss minus. Vi satser på at vi får litt hjelp av Golfstrømmen, slik at det går raskere, sier Eidesvik. På feltet venter to fartøy, Olympic Zeus og Skandi Skansen, som avløser to av båtene som blir med på slepet. – De skal fokusere på oppkoblingen, sier Eidesvik. Mens de tre båtene fra slepet holder plattformen på plass, skal Olympic Zeus og Skandi Skansen plukke opp fortøyningslinene fra 1300 meters dyp med kranene og forankre plattformen i de 17 suge-ankrene. Dette er alle båtene som skal delta i operasjonen. Så, hvis alt går etter planen, er denne delen av jobben gjort. – Hva er risikoene med et slikt prosjekt? – Det har vært mange siden 2013, men nå er det ikke så mange igjen. Alle de gode løsningene er på plass. Det eneste vi ikke har kontroll på er været, det er ikke så lett å forutse. Men vi har klare regler for hvilke forhold vi må ha for å gjennomføre, sier Eidesvik. – Norske, gode båter Det er Statoil som er operatør på Aasta Hansteen-feltet. Helge Hagen er prosjektleder for marine og subsea i Statoil, og har det overordnede ansvaret for alle marine operasjoner, også slepet av den enorme plattformen. Nå er han i gang med de siste forberedelsene. – Er du spent? – Ja, jeg må vel si det. Spent og ydmyk til oppgaven vi har foran oss. Vi er utrolig heldige som får være med på dette, sier han. I helgen var Hagen med Eidesvik på alle fartøyene som skal delta i slepet. Slik så det ut ved plattformen i går kveld. Foto: Magne Langåker – Vi hadde gjennomgang med alle ansatte for å tenke gjennom operasjonene og hvordan vi kan gjøre dette best mulig. Jeg fikk et veldig godt inntrykk, sier han. – De fremstår som veldig proffe. Det er norske, gode båter med godt mannskap. – Var det en forutsetning at båtene skule være norske? – Nei, de har vunnet kontraktene på anbud. Det er stor kompetanse i markedet, og fem av de beste slepebåtene som finnes som er valgt ut. Det skal ikke stå på dem, sier Hagen, som også roser Subsea 7. 98 personer om bord under slepet Med 150.000 hestekrefter, er det mye krefter i sving. – Det var en som sa at det er nok til å slepe hele Vestlandet til havs. – Jeg tror vi skal klare å taue den plattformen, ja. Så skal vi passe på at vi ikke får med oss noen av øyene rundt, sier Hagen spøkefullt. Han kommer ikke selv til å være om bord på plattformen under slepet, men det blir nok av folk om bord. – Det blir 98 personer på plattformen. Da er det også med en del folk som gjør ferdigstillingsarbeid på vei ut til feltet. Vi benytter tiden til å flikke på det som gjenstår, sier Hagen. Forrige uke ble helikopterdekket godkjent, og mandag ble det benyttet for første gang. – Losen er allerede om bord, og så skal vi gjennomføre noen mannskapsbytter, sier Hagen. – Hold trygg avstand Helikopter blir eneste vei til og fra plattformen under slepet. – Vi tenker ikke å ha mye helikoptertrafikk, men om det trengs kan vi det, sier han. I tillegg til slepebåtene, vil det være en vaktbåt som følger slepet et stykke. – Den skal blant annet holde litt for nærgående skuelystne på avstand, sier Hagen. Den første etappen vil gå ganske nært land, og han forventer at det er mange som vil se slepet av den enorme farkosten. – Vi synes det er fint, men de må holde seg på trygg avstand og følge instrukser fra vaktbåten. – Dypt vann, bokstavelig talt Aasta Hansteen er en milepæl for Statoil på flere måter enn en. – Vi skal opp i et helt nytt område, hvor vi ikke har hatt installasjoner tidligere. Vi skal ut i Norskehavet, på dypt vann, bokstavelig talt, sier Hagen. Havdypet 300 kilometer nordvest for Sandnessjøen er det dypeste som noensinne er utbygd på norsk sokkel. – Det er rekord. Det er også første gang en såkalt Spar-plattform brukes på norsk sokkel (klikk under for å lese mer). Fakta Forlenge Lukke Aasta Hansteen Kan ifølge Statoil regnes som en  av de største og mest komplekse industriprosjektene noensinne. Aasta Hansteen-plattformen måler 339 meter fra topp til bunn, og er dermed verdens største plattform av sitt slag (SPAR-plattform). Plattformen skal stå på en stor, vertikal sylinder som holder dekket oppe. Sylinderen tynges ned av et kammer som er fylt med et materiale som er tyngre enn vann. Feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør til Nyhamna i Møre og Romsdal. Etter planen skal det settes i drift i siste kvartal i 2018. Det meste av understellet, som har en diameter på 50 meter, befinner seg under vann. Totalt har Aasta Hansteen samme høyde som Eiffeltårnet. Se illustrasjonen her. De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliarder standard kubikkmeter med gass. Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det kreves derfor installasjoner som ligger stabilt selv i det aller hardeste været man kan tenke seg. – På grunn av dypt vann og værforhold som er noe tøffere enn ellers langs norskekysten, har vi valgt dette. Det blir den største av sitt slag i verden. Plattformen blir på høyde med Eiffel-tårnet. Illustrasjon: Statoil – Spar-plattformen gir oss muligheten til å mellomlagre kondensat (lettolje) om bord, som vi laster over på båt. Mengdene er ikke store nok til at det ville lønne seg med en egen rørledning. – Men det er nok til at det lønner seg å ta vare på den og sende det ut på markedet, sier Hagen. Gassen fra feltet skal transporteres i Polarled-rørledningen til Nyhamna-terminalen. – Er du sikker på at alt vil fungere? – Ja, jeg må si det. Så sikker som jeg kan være, sier Hagen. Tror du slepet blir spektakulært? Det var heller ikke noen liten operasjon å få plattformen til Norge. Se understellets reise ved å klikke deg gjennom bildefortellingen under!  

– Utfordringene står i kø for Havila og Hurtigruten

Det ble to vinnere i tredje anbudsrunde i nyere tid. Den første i 2004, for «Hurtigruten», eller «Kystruten» som er det offisielle nøytrale navnet. Dagens selskap Hurtigruten AS vant to pakker, en pakke med 4 fartøy og en pakke med 3 fartøy, mens Havila Kystruten AS vant en pakke med 4 fartøy. Dermed er det igjen flere rederi som skal ivareta den tradisjonelle kombinerte gods- og passasjerruten Bergen – Kirkenes. Bakgrunn: Utfordreren Havila vant frem: Dette er de nye hurtigruteskipene Da ruten startet i 1893 mellom Trondheim og Tromsø/Hammerfest, også da som anbudsrute, var det kun ett rederi som betjente ruten. «Monopolet» varte kun i et år før Bergenske og Nordfjeldske kom inn. Antall rederi toppet seg etter andre verdenskrig da det i en periode ikke var mindre enn 6 rederi som hadde kontrakt med Staten. «Monopol» ble igjen situasjonen da Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab i mars 2006 fikk innfusjonert Troms fylkes Dampskibsselskap og deretter endret navn til Hurtigruten Group, senere Hurtigruten AS. Nykommeren Havila Kystruten har grunnlag for å lykkes. Det er et kapitalsterkt miljø som yter stor respekt, som står bak. Sævik-familien har gjentatte ganger vist at de klarer å skape resultater. Noen farlige brottsjøer har det vært, men ikke verre enn at de igjen har klart å komme seg inn igjen i smulere farvann med solid inntjening. Bygge fartøy kan de, maritim og teknisk drift kan de, og med enkle tilpasninger også catering og hotell. Utfordringen vil nok bli markedsdelen. De har indirekte erfaring med reiselivets mangfoldige fasetter gjennom Widerøe og noen av de selskapene Fjord1 er medeiere i. Ved oppstart i 2021 bør de hente inn opp mot 500 mill i turistmarkedet, det meste utenfor landets grenser. Det kan bli krevende. Makter de ikke inntjeningen i turistmarkedet vil det ha stor effekt på bunnlinjen. Slik reiselivet fungerer er de 2,5 år som er igjen til oppstart, svært kort tid. De bør fra dag 1 være i gang med å sikre forankring, sammenheng mellom fartøy og marked; både produktets og fartøyets innhold og det markedet etterspør. Havila Kystruten AS kan utvilsomt ta en posisjon i markedet, det trenger heller ikke koste veldig mye, men det krever kompetanse og vilje til å fokusere på andre ting enn bare drift og bygging av fartøy. Les også: Disse båtene kommer til å tas ut av hurtigrute-trafikk Det er mange forhold som kan bli krevende for de to aktørene som fra 2021 skal betjene ruten Bergen – Kirkenes. To utfordringer blant mange, er merkenavn og samarbeid. Satt på spissen er det kun i de departementale kontorer og hos de to tilbyderne, at kystruten er kjent som begrep. For folk flest er det Hurtigruten som er kjent. Merkevaren, det folk flest, skribenter og de profesjonelle reiselivsaktørene forbinder med merkenavnet Hurtigruten er ikke explorer cruise i polare strøk, men arbeidsbåten støttet av staten som går i rute mellom Bergen og Kirkenes med passasjerer, gods og turister. Å endre et merkenavn er enkelt, å endre innholdet i en merkevare er veldig mye tyngre. Forvirring rundt merkenavnet kan begge aktørene tape på, men kanskje mest dagens operatør Hurtigruten AS. Forvirring og irritasjon i markedet trigger normalt ikke salget. Det andre stikkordet er samarbeid. Per Sævik kom med engang det ble kjent at de hadde vunnet en kontrakt, med en samarbeidsinvitasjon til Hurtigruten AS. Det tok ikke lang tid før Hurtigruten AS erklærte at de skulle seile parallelt med Havila Kystruten sine avganger, samarbeid var tydeligvis ikke aktuelt. «Intern» unødvendig konkurranse har vært prøvd uten hell flere ganger tidligere. Da ny sjef kom i TFDS i 2001 erklærte vedkommende at deres største konkurrent var OVDS, det gikk som kjent ikke så bra. I den nye kontrakten med staten er det forutsatt at rederiene skal samarbeide om aktiviteten som inngår i statskontrakten. Hvis ikke rederiene på egenhånd blir enig, vil departementet «diktere» en avtale. Når det gjelder øvrig aktivitet, er det faktisk slik at konkurransetilsynet tidligere har godkjent at rederiene i Hurtigruten samarbeidet om priser og betingelser i turistmarkedet. Det er ingen grunn til å tro at ikke aksepten for samarbeid fortsatt vil stå ved lag. Per Sævik ble i NRK sitert på følgende: «Jeg skjønner ikke hvem de prøver å skremme. Ingen kan nekte de å operere med flere skip enn anbudet tilsier. De gjør som de vil, sier Sævik». Det har han nok rett i. Rene cruisebåter har konkurrert med Hurtigruten siden oppstarten i 1893. Deres markedsandel har vært stabil gjennom mange år, de senere år noe økende. Dokumentasjonen finnes i besøksstatistikken på Nordkapp. Utfordringen for Hurtigruten AS om de starter ren «cruisefart» er kanskje mer de andre cruiseselskapene, enn det spesielle nisjeproduktet arbeidsbåten Bergen – Kirkenes.

Vissim får Castberg-kontrakt

Horten-baserte Vissim har blitt tildelt en kontrakt med Statoil for havovervåkingssystem på Johan Castberg. Det skriver Vissim i en pressemelding. Arbeidet skal integreres i Statoils senter for havovervåking, som fjernovervåker Statoils installasjoner på norsk sokkel. Leveransen skal skje fra Vissim sine kontorer i Slovakia og Horten med oppstart i slutten av året.