Mandag formiddag er oljeprisen igjen over 70 dollar fatet. Etter en liten dupp mandag morgen, steg prisen for et fat nordsjøolje og nådde 70,35 dollar like før klokken 12.00 mandag, skriver Aftenbladet.
Før helgen nådde oljeprisen over 70 dollar fatet for første gang siden slutten av januar. Oljeprisen passerte dermed 70 dollar fatet for første gang siden desember 2014.
Det var i juni 2014 oljeprisen begynte å falle dramatisk etter å ha vært godt over 100 dollar i en lenger periode.
I vår Podsnap får du forklart hva som bestemmer oljeprisen på fire minutter:
Podcast link
Produksjonskutt og handelskrig
Oppgangen som skjedde i oljeprisen før helgen, er, ifølge Reuters, forårsaket blant annet av uro i Midtøsten og en mulig handelskrig mellom USA og Kina. Donald Trumps hint om å trekke seg ut av atomavtalen med Iran spiller også inn.
Samtidig kom meldingen fra Opec før helgen om at Opec, altså organisasjonen av oljeeksporterende land, vil forlenge produksjonskuttene godt ut i 2019 for å stabilisere markedet.
Den amerikanske banken Morgan Stanley uttalte til Reuters at når lagerbeholdningen for olje utover våren tømmes, vil etterspørselen etter råolje akselerere, samtidig vil oljeprisene være mer følsomme for geopolitiske risikofaktorer.
Det kan dermed tyde på at oljeprisen kan komme til å holde seg stabilt over 70 dollar fatet en periode framover.
Snittpris på 66 dollar fatet
Ifølge en rapport som Nordea Markets la fram i slutten av januar for oljepris-utsiktene i 2018, vil prisen snitte på 66 dollar fatet i 2018. I 2019 vil prisene øke litt, til 68 dollar fatet, trodde Nordea analytikere.
Til sammenligning var den gjennomsnittlige oljeprisen i 2017 på 55 dollar fatet. Etterspørselen etter olje tror Nordea vil øke med 1,3 millioner per fat i 2018 og 1,1 millioner fat i 2019. Det er imidlertid en nedgang sammenlignet med tidligere anslag.
Asia, med Kina og India i spissen, vil de kommende årene stå for den største veksten i etterspørselen etter olje.
300.000 trailerlass kan forsvinne fra veiene og flyttes over på sjøen. Det vil redusere ulykker, køer, veislitasje og skadelige utslipp. Effekten blir blant annet kutt i CO2-utslipp tilsvarende 150 000 personbiler og en innsparing for samfunnet på 1,3 milliarder kroner, ifølge beregninger Norges Rederiforbund har gjort. Men da trengs det en sterkere politisk satsning på og bedre tilrettelegging for å velge sjøveien fremfor motorveien.
Siden 1990-tallet har det vært en bred og tverrpolitiske enighet om at mer godstransport skal flyttes fra vei til sjø og bane. Dessverre går utviklingen i feil retning både med tanke på målet om overføring av gods fra vei til sjø og bane, men også hva gjelder målet om å styrke konkurranseevnen til sjø- og jernbanetransporten sammenlignet med veitransporten.
Riksrevisjonen dokumenterer disse forhold ettertrykkelig i sin rapport «Riksrevisjonens undersøkelsen av overføring av godstransport fra vei til sjø og bane» presentert 28. februar 2018.
Riksrevisor Per Kristian Foss mener det er kritikkverdig at myndighetene ikke har klart å styrke konkurranseevnen til sjø- og jernbanetransport sammenlignet med veitransport.
– Å få til overføring til sjø og bane krever en mer styrt og samlet strategi med oppfølging og tiltak som virker, sa Foss ved rapportfremleggelsen.
De Maritime Fora på Vestlandet mener det må legges frem en helhetlig transportpolitikk som gjør sjøtransporten mer konkurransedyktig opp mot veitransporten. Grunnlaget i NTP og Godsanalysen, som var grunnlaget for denne, er allerede påvist å ha vært for lite ambisiøse. Vi ser også at gjennom søkningen til tilskuddsordningen for godsoverføring har det blitt avdekket et overføringspotensiale fra vei til sjø som er langt større enn tidligere anslått.
De Maritime Fora på Vestlandet mener derfor at:
Det må gjennomføres en ny vurdering av overføringspotensialet fra land til sjø. Transportetatene må iverksette dette arbeidet allerede nå ifm at forarbeidende til neste NTP nå er iverksatt.
Det må etableres et avgifts- og gebyrregime som styrker nærskipsfartens konkurransekraft sammenliknet med veitransport.
Det må innføres målrettede tiltak for flåtefornyelse, og legges til rette for å ta i bruk mer miljøvennlige og lavutslippsteknologier i sjøtransporten.
Tilskuddsordning for godsoverføring fra vei til sjø må styrkes, forenkles og gjøres mer tilgjengelig. Det bør innføres incentiver direkte til vareeiere som velger å flytte gods fra vei til sjø. Her må Norge utfordre EU-regelverket.Hele systemet for trafikkavviklingen til sjøs – inklusive lossystemet – må målrettes, effektiviseres og moderniseres.
Utbygging og drift av havner og tilhørende landbasert infrastruktur må prioriteres langt mer helhetlig enn i dag. Det må legges til rette for mer effektive havneoperasjoner og et kraftig løft av sjøtransportens infrastruktur.
Det må sikres at havnekapitalen i de kommunale havnene anvendes til havneformål.
Sjøtransporten må løftes og prioriteres høyere i Nasjonal Transportplan enn i dag. Det er behov for en langt mer helhetlig transportpolitikk på tvers av transportformene hvor Kystverket styrkes som transportetat.
9. til 13. april holder miljøkomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon et særdeles viktig møte for shippingindustrien. Formålet er å komme frem til hvordan shipping skal bidra til å nå målene i Parisavtalen om å redusere verdens CO2-utslipp.
Lykkes de ikke vil EU komme inn og lage regional lovgivning på området.
– Det ville være veldig krevende for rederiene. I praksis må vi da ha én type drivstoff ombord for hver type regelverk, og må dermed bygge om skipene våre, eller seile med dyrere drivstoff enn vi strengt tatt behøver.
Det sier Harald Fotland, som er direktør for bergensrederiet Odfjell Tankers AS.
I den ferske rapporten Energy Transition Outlook, vurderer DNV GL at verdens samlede klimamål blir vanskelige å nå før 2050, om ikke umulige, og at shippingindustrien er avgjørende for at det skal la seg gjøre. Shipping ble untatt fra Parisavtalen i 2015, og står nå igjen som eneste industri som ikke har klart å bli enige om noen form for klimamål.
Norges Rederiforbund er blant dem som i lengre tid har ment at shipping må bli en del av det grønne skiftet, og har i senere tid trappet opp sine ambisjoner for industrien:
Innen 2050 skal CO2-utslippene fra shipping ned med 50 prosent.
Innen 2100 skal utslippene være redusert til null.
– Vi tror det er nødvendig å sette ambisiøse mål for å motivere bedriftene til å legge om driften. Tydeligere signaler om utslippskutt er viktig for teknologiutviklingen, sier Fotland.
Men kort tid før det avgjørende møtet i FN forsøker fire store land å legge kjepper i hjulene for det som kan bli verdens første klimaavtale til sjøs.
Argentina, Brasil, Saudi-Arabia og India sendte 12. mars inn et samlet forslag om å forskyve klimastrategien helt frem til andre halvdel av det 21. århundre, skriver Shippingwatch.
Dermed foreslår de i realiteten å endre hele målet som IMO har pålagt seg selv å jobbe frem mot.
– Det er en fallitterklæring om de ikke klarer å enes, sier Fotland.
Få også med deg:
Oppdretteren SalMar ble nektet skattefradrag i Høyesterett på 400.000 kroner, for innskudd til selskapets kultur- og frivillighetsfond.
Wintershall har funnet mellom 7 og 10 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner kubikkmeter utvinnbart kondensat. Funnet ligger omlag 115 kilometer sørvest for Aasta Hansteen-feltet, nord i Norskehavet.
Oppdrettsfirmaet Nova Sea gir 250 ansatte 220.000 kroner i bonus.
Tor Olav Trøims Drew Holdings kjøper aksjer for 18 millioner kroner i riggselskapet Borr Drilling, ifølge en melding mandag. (DN)
Laksegründer slakter meglerhusenes prisprognoser: – Skivebom. Laks er ikke excel-eksersis, sier Ola Braanaas. (DN)
Luno II, like sør for Edvard Grieg-feltet, er større enn tidligere antatt viser en ny avgrensingsbrønn. Lundin Norway trodde funnet var på mellom 25 og 63 millioner fat utvinnbar olje, og 1-3 milliarder sm3 utvinnbar gass. Det nye anslaget er 32-82 millioner fat olje og samme gassanslag. (Petro.no)
Innovasjon Norge trekker seg vekk fra oljeaktørene under en kommende bransjemesse. Det vekker harme i oljebransjen. (DN)
Lion Healthcare hevder å være leverandøren av neste generasjons løsninger for forebygging av type 2-diabetes og diabetes-komplikasjoner. Den magiske ingrediensen kommer fra havet, og produktet skal selges i pulverform i Kina. (Finansavisen)
Nok en gang øker John Fredriksen sitt private nybyggingsprogram i Kina, denne gangen med fire tørrlastskip. Ordreboken er dermed kommet opp i 14 skip. (Finansavisen)
Wintershall Norge AS er i ferd med å avslutte boring av undersøkelsesbrønnen Balderbrå. Det melder Oljedirektoratet.
Her anslår de å ha funnet mellom 7 og 10 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner kubikkmeter utvinnbart kondensat.
Brønnen ligger omlag 115 kilometer sørvest for Aasta Hansteen-feltet nord i Norskehavet.
Ifølge Oljedirektoratet påtraff brønnen tre brutto gasskolonner på til sammen rundt 190 meter, hvorav reservoaret er på 90 meter.
– Rettighetshaverne vil vurdere funnet sammen med andre funn og prospekter i området med hensyn til en mulig videre utbygging, skriver direktoratet.
Brønnen ble ikke formasjonstestet, men det er utført omfattende datainnsamling og prøvetaking.
Dette er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 894, og ble boret av West Phoenix, som nå skal til Invergordon for reklassifisering.
Brønnen blir nå permanent plugget og forlatt.
Frøyaoppdretteren har de siste ti år skutt inn fem millioner kroner i «SalMarfondet», som gir midler til lokale kultur- og frivillighetstilbud. Formålet er å sikre stabil bosetting på Frøya hvor 600 av kommunens 5.000 innbyggere jobber i SalMar.
SalMar førte opp de økonomiske bidragene på 1,4 millioner kroner mellom 2010 og 2012 som inntektsrelaterte kostnader i ligningen, og forsøkte dermed å få igjen 400.000 kroner på skatten.
Skattemyndighetene nektet skattefradrag for bidragene, og saken ble tatt til retten. SalMar vant frem i Fosen Tingrett, men tapte i Frostating lagmannsrett, skriver ilaks.
Nå har endelig punktum blitt satt ved at Høyesterett ga enstemmig medhold til Skatt Nidt-Norge.
Det var Adressa som omtalte saken først.
– Vi registrerer at vi ikke har vunnet frem, og er selvfølig ikke fornøyd med det, sier SalMar-sjef Trond Williksen til E24.
Det nye vidunderet skal leveres om ni måneder, og prisen blir på tett oppunder 3,7 millioner kroner. skriver Stavanger Aftenblad. Styret er bekymret for prisen, siden den ligger 80–90 prosent høyere enn det en dieselbil ville kostet, men velger likevel å gjøre investeringen for å prøve ut og høste erfaringer av ny teknologi.
Miljødirektoratet har for øvrig gitt et tilskudd på 750.000 kroner til anskaffelsen, noe som tar unna omtrent halvparten av merutgiften.
Tilskuddet fra staten gikk egentlig ut på dato i desember, men Renovasjonen IKS har fått utsatt fristen til i høst.
Renovasjonen IKS er et interkommunalt renovasjonsselskap som eies av kommunene Sandnes og Stavanger.
Nova Sea, som er eid av Vigner Olaisen og Marine Harvest, holder til på den fem kvadratkilometer lille øya Lovund i Nordland fylke. Men selv om plassen ikke er så stor, kan de ansatte nå boltre seg ganske så fritt i nettbanken, skriver iLaks.
Fakta
Nova Sea AS en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 33,33 heleide og 4 deleide laksekonsesjoner.
Selskapet ble opprettet i 1972. Den gang het det Lovund sjøprodukter. Gründer var Steinar Olaisen, som ble en av Norges laksepionerer.
Nova Sea AS driver også med bearbeiding og salg av laks, samt deltakelse i havbruksrelaterte virksomhet.
Ordningen innebærer at de ansatte hvert år får fire prosent av resultatet etter skatt. I tillegg kommer prestasjonsbaserte bonuser. I 2017 solgte selskapet 40.700 tonn sløyd laks og hadde en samlet omsetning på 2,59 milliarder kroner. Dette gav et resultat før skatt på 1,1 milliarder kroner og et årsresultat på 873 millioner kroner, opplyser selskapet til iLaks.
– I snitt er det 220.000 inkludert feriepenger for de som har jobbet hele året. Det er 250 ansatte i Nova Sea som er i ordningen, skriver daglig leder Odd Strøm i en SMS til iLaks om utfallet av overskuddsordningen i 2017.
Halv million på tre år
Det betyr at Strøm igjen tar på seg spanderbuksene og gir totalt rundt 55 millioner kroner til de ansatte. I 2016 vanket det i snitt 202.000 kroner per ansatt, mens i 2015 fikk ansatte 95.000 kroner hver.
Hver ansatt har derfor fått over en halv million kroner i bonus de siste tre årene.
– Valhall er et felt som har vært i drift lenge, og som skal fortsette å produsere i tiår fremover. Feltet har bidratt med enorme verdier til det norske samfunnet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Aker BP er operatør for begge utbyggingene. De anslåtte totale investeringene i utbyggingene er på 5,5 milliarder kroner.
Les også: Dette er Aker BPs produksjonsplaner
– Det er positivt at det foregår mye aktivitet på Valhall, og at det vil bli investert ytterligere i videreutvikling av feltet gjennom utbygging av Valhall Flanke Vest, sier Søviknes.
Samtidig endret Olje- og energidepartementet fredag planen for utbyggingen av Yme-feltet. Feltet har tidligere vært nedstengt, men blir nå bygd ut på ny med kombinasjon av eksisterende og nye installasjoner og brønner. Utbyggingen innebærer investeringer på om lag 8,2 milliarder kroner.
Det ble klart da Samferdselsdepartementet i dag la frem sin innstilling til hvem som skal drifte den tradisjonsrike kystruten mellom Kirkenes og Bergen.
Hurtigruten, som har anløpt de 34 anløpene langs skipsleia de siste 125 årene, valgte til slutt kun å by inn 7 skip.
– Vi så ganske tidlig at der var andre som hadde bydd inn så lavt at vi ikke var i nærheten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam.
Den han snakker om er Per Sævik.
Slik skal båtene til Sævik se ut.
Serie-gründeren fra Fosnavåg vant frem med tilbudet sitt om å bygge fire nye skip til kystruten, og drifte disse.
Sævik kontrollerer blant annet offshore-rederiet Havila Shipping og er også største eier i verftsgruppen Havyard, som skal bygge skipene.
Med det vil Skjeldam og Hurtigruten ha fire skip til overs når den nye anbudsperioden starter i 2021.
Skjeldam sier de tre nyeste båtene deres, MS Trollfjord, MS Midnatsol og MS Finnmarken, samt de nye hybridskipene som er under bygging, MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen, da vil tas ut av kystruten.
– Det er fordi vi ser at de har det største kommersielle grunnlaget, sier Skjeldam.
Selv om Hurtigruten tapte anbudet på fire avgangsdager fra Bergen, skal de ha avganger disse dagene likevel. Og det er altså de nyeste båtene som skal betjene disse avgangene.
– Planen er at skipene skal gå til færre anløpssteder, og det blir ingen nattanløp. Det blir rene reiselivsseilinger, sier Skjeldam.
Disse båtene vil ikke få ta med seg lokalpassasjerer, som skal seile mellom en havn og den neste.
– Det er beklagelig. Vi kan ta med oss norske passasjerer fra Bergen til Kirkenes, men ikke mellom to stopp.
Andre saker fra oss i dag:
Her undersøker dykkere vraket
Norskeide Britannica Hav er slept til havn i Frankrike, og inspiseres av dykkere før det skal snus. Ifølge rederisjefen er det betydelig mindre diesel om bord enn først antatt.
Denne 75 meter lange nye tråleren går på batteri
Men design fra Stord, støtte fra Enova, og byggekontrakt til Tyrkia.
Leverer kombinert garn- og linebåt til finnmarksrederi
Med det har verftet en ordrereserve på 540 millioner de neste to årene.
Nyheter fra andre
– Tabbe sendte EMGS til himmels
Sparebank 1 Markets glemte å ta bort anbefalingen på EMGS i sin morgenrapport. Det sendte aksjen i været. Etter det Finansavisen kjenner til, var det ingen nyheter i markedet som skulle gi grunn for et så stort kurshopp. (Finansavisen)
Kreditorene overtar kriserammet offshoreselskap
Det blir bare smuler igjen til dagens aksjonærer av det kriserammede offshoreselskapet Oceanteam. Selskapet, med base i Bergen, er i en dyp krise, og sliter med å betale regningene. I går trakk styrelederen seg. (DN)
Det sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten ifølge en pressemelding fredag.
Hurtigruten bygge inn på alle de tre pakkene Samnferdselsdepartementet lyste ut, men vant kun frem med 7 av 11 skip.
De resterende fire vant Havila, som skal bygge nye skip med en passasjerkapasitet på 700.
Hurtigruten har imidlertid tenkt å seile med flere enn syv skip langs kysten.
– Får dessverre ikke ta med lokalpassasjerer
Når den nye anbudsperioden starter, vil også Hurtigrutens tre største skip – MS Trollfjord, MS Midnatsol og MS Finnmarken – seile rene kommersielle seilinger til utvalgte havner mellom Bergen og Kirkenes, skriver de i pressemeldingen.
– De vil seile fra Bergen de dagene vi ikke har fått tilslag på i Kystrute-avtalen. Da vil vi dessverre ikke få lov til å ta med oss lokalpassasjerer, men vil fylle skipene med gjester fra hele verden.
– Vi er i dag den største operatøren i Arktis. Selv om vi vil operere færre skip i Kystruten Bergen – Kirkenes, vil vi ikke redusere aktiviteten vår hverken langs norskekysten eller i Arktis – snarere tvert imot, sier Skjeldam.
– Tøffe forhandlinger
Forhandlingene med myndighetene har pågått siden januar.
– Det har vært tøffe forhandlinger, og Samferdselsdepartementet har presset oss. Pris har trumfet mye. De fleste konkurrentene trakk seg før forhandlingene engang startet, fordi de ikke så Kystruten som lønnsom. Prisen, nye krav og oppdelingen av anbudet, vil få konsekvenser for driften vår. Nå skal vi bruke tid på å vurdere hva det vil innebære, sier Skjeldam.
I desember kom nyheten om at Hurtigruten setter inn de nye hybridskipene MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen på ekspedisjonsseilinger langs norskekysten fra sommeren 2019. De to skipene, som er verdens første hybriddrevne ekspedisjonsskip, skal seile i tillegg til skipene i Kystruten, opplyser Hurtigruten.
