Kategoriarkiv: Offshore.no

Over hele verden har man funnet “miljøvennlig skiferolje”

Dagens nyhetsbrev Lundin er i ferd med å bore en minst to kilometer lang horisontal testbrønn for å sjekke potensialet for en helt ny måte å utvinne olje på norsk sokkel. Den korte, og svært forenklede forklaringen på hva dette er, lyder slik:Granitt i grunnfjell under vann som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje. I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til. Ved Shetland har oljegründerne i Hurricane energy funnet store reservoarer på denne måten – hele 728 millioner oljefat. De hevder sågar å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap, og har satset hele sin eksistens på at denne typen utvinning er fremtiden. Men også en rekke andre andre steder i verden har man funnet slike oljereservoarer. Her er en oversikt over noen av de største funnene av olje i naturlig oppsprukket grunnfjell: Kilde: Hurricane Energy Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse. I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer. Få også med deg: Arbeidere på Gullfaks C-plattformen blir trolig utsatt for benzen. Statoil har ikke god nok oversikt over kildene for den kreftfremkallende gassen, mener Petroleumstilsynet. Feil, mangler, reparasjoner og stoppordre fra Petroleumstilsynet førte til at oljeproduksjonen på Goliat-feltet ble 44 prosent mindre enn planlagt. Høy etterspørsel etter rigger kan føre til positiv spiral for perioderatene. (Hegnar) En finansiell investor prøver igjen å kjøpe 30 prosent av Hunter Group, som har inngått en avtale om å kjøpe deler av Ståle Kyllingstads selskap IKM Group. (Finansavisen) Ingen offentlige etater har en fullgod oversikt over hvor mange nordmenn som til en hver tid er på et NIS-skip. (Skipsrevyen) Subsea 7 S.A. og Chiyoda Corporation melder at Subsea 7 har avtalt å kjøpe en eierandel på 60 prosent i energikonsulentselskapet Xodus Group fra Chiyoda. (Hegnar.no)

Verftet som bygget ulykkesbåten skal levere to nye losbåter

Siden før jul har Norsk Losforbund bedt om at tre av båtene som frakter losene dere ut til skipene, må tas ut av drift. Årsaken er en ulykke 8. desember i fjor i Finnland, hvor en losbåt kantret og de to om bord omkom av drukning. Losbåten som havarerte var at typen Kewatec Pilot 1500. Bukser og Berging, som overtok driften av tilbringertjenesten for loser fra Kystverket i 2016, har tre båter som ligner på den som kantret, men som er en halv meter lenger og 3,5 tonn tyngre enn den finske båten. Losdirektøren snudde Noen av losene har følt seg utrygge om bord i disse båtene, og Losforbundet ba om å slippe å bruke dem inntil årsaken til ulykken i Finland var kartlagt. Verken Kystverket, som eier lostjenesten, eller Bukser og Berging, som drifter båtene, mente det var nødvendig. Men fredag snudde losdirektør Erik Blom. Bakgrunnen for det, er en hendelse i Korsfjorden sør for Bergen fredag (klikk for å lese saken). Los 129, som er stasjonert på Viksøy, havnet i propellstrømmen til et skip og krenget cirka 15 grader, ifølge Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene hos Bukser og Berging. Ingen kom fysisk til skade i hendelsen. Det lokale verneombudet krevde stopp i arbeidet, og losdirektøren besluttet å legge Los 129 og to andre båter av samme type i ro inntil videre. Levert av finsk verft De tre båtene som nå er lagt i ro, ble alle levert av det finske verftet Kewatec i 2016. Båtene er 14,9 meter lange, bygget av Kewatec, og blant de korteste i flåten som brukes til å frakte loser ut til skipene. I fjor bygget det finske verftet Kewatec tre nye losbåter til for Bukser og Berging, som ble levert i fjor og i år. Disse er to meter lengre enn de tre båtene av modell Kewatec 1600 P, som nå ligger fortøyd på ubestemt tid. 15. februar i år ble det kjent at det finske verftet skal levere ytterligere to båter til Bukser og Berging i slutten av 2018. Disse båtene blir enda større – 18,2 meter lange og med en vekt på cirka 23 tonn. – Klok beslutning Kritikken fra Losforbundet, har vært grunnet i at de mener de tre Kewatec 1600-båtene har vært for korte og lette. Johannes Sivertsen i Losforbundet mener det er en klok beslutning på legge dem i ro frem til omstendighetene rundt hendelsen i Korsfjorden er kartlagt, og en vet mer om forløpet til ulykken i Finland. Få også med deg: Ved Shetland har oljegründere funnet store reservoarer på denne måten. Nå skal Lundin bore en to kilometer lang brønn, og teste utvinning fra naturlig oppsprukket grunnfjell på norsk sokkel. Arbeidere på Gullfaks C-plattformen blir trolig utsatt for benzen. Statoil har ikke god nok oversikt over kildene for den kreftfremkallende gassen, mener Petroleumstilsynet. Feil, mangler, reparasjoner og stoppordre fra Petroleumstilsynet førte til at oljeproduksjonen på Goliat-feltet ble 44 prosent mindre enn planlagt. «Statsraad Lehmkuhl» blir en av verdens første seilskuter med batteridrift. Bilrederiet Wallenius Wilhelmsen Logistics har inngått et forlik med Europakommisjonen og vil betale 207 millioner euro, tilsvarende to milliarder kroner. (DN) Høy etterspørsel etter rigger kan føre til positiv spiral for perioderatene. (Hegnar) En finansiell investor prøver igjen å kjøpe 30 prosent av Hunter Group, som har inngått en avtale om å kjøpe deler av Ståle Kyllingstads selskap IKM Group. (Finansavisen) Biofuel Development nærmer seg bygging av et gigantisk biodrivstoffanlegg i Fredrikstad. Selskapet jakter nå norske og europeiske samarbeidspartnere. (Finansavisen) Ingen offentlige etater har en fullgod oversikt over hvor mange nordmenn som til en hver tid er på et NIS-skip. (Skipsrevyen) Subsea 7 S.A. og Chiyoda Corporation melder at Subsea 7 har avtalt å kjøpe en eierandel på 60 prosent i energikonsulentselskapet Xodus Group fra Chiyoda. (Hegnar.no) Riggselskapet Transocean melder om et justert resultat på minus 0,24 dollar pr aksje i fjerde kvartal 2017. Det var ventet en EPS på minus 0,28 dollar, melder Bloomberg ifølge TDN Direkt. (Hegnar.no)

Oljeproduksjonen tok seg opp i januar

Dagsproduksjon av olje i januar var på i gjennomsnitt 2.019.000 fat olje, NGL og kondensat, viser foreløpige produksjonstall fra Oljedirektoratet (OD) for januar. Dette er en oppgang på 89.000 fat sammenlignet med desember i fjor. Tallet ligger derimot 0,1 prosent under ODs prognose for januar, og -0,4 prosent under produksjonen i januar 2017. Videre ble det solgt 11,3 milliarder kubikkmeter gass (GSm3), som er 0,2 kubikkmeter mer enn i desember. Til sammen i januar ble det produsert om lag 21,3 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (MSm3 o.e.) petroleum på norsk sokkel.

«Statsraad Lehmkuhl» blir en av verdens første seilskuter med batteridrift

Bergens stolthet ligger for tiden i dokk på Laksevåg, hvor man er i gang med å frigjøre et areal midtskips til batterirom. Dette skjer ved siden av et større vedlikeholdsprosjekt som stiftelsen bak skipet nå gjennomfører, skriver BT. — Det blir ikke noe mer miljøvennlig enn å seile, så med batteridrift sluttter dere sirkelen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som mener dette er et eksempel som vil bli lagt merke til og peker på arbeidet mot klimaendringer. – Å få et nasjonalt symbol som Statsraad Lehmkuhl til å gå over på elektrisk drift, er viktig for å motivere andre til å gjøre det samme. Dette er viktig for Statsraad Lehmkuhl og Bergen, men prosjektet er viktigere enn det også, slår ministeren fast. Opplæring i ny teknologi – Vi ønsker å være et skip som både skal kunne tilby opplæring i tusen år gammelt sjømannskap, og samtidig gi fremtidens ledere relevant opplæring i forhold til hvordan et hybrid seilskip med ny teknologi fungerer, sier direktør Haakon Vatle i Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Den statlige støtten fra Enova utgjør rundt halvparten av den totale investeringen som skal gjøre «Statsraaden» til en av verdens første seilskuter som kan drives på batteri. – Det finnes en mindre seilskute på Island som allerede har en slik hybridløsning med batteri og motor, men i vår klasse er vi først i verden, sier Vatle. Miljøvernminister Ola Elvestuen (i midten) besøkte i dag Staraaden. Til venstre direktør Haakon Vatle. FOTO: GEIR MARTIN STRANDE Gledesmelding Direktøren synes det er gøy at stiftelsens arbeid for å videreutvikle den miljøvennlige siden av skipet vekker interesse inn i regjeringskorridorene. – Vi søkte Enova om støtte, og er glade for at Elvestuen tar seg tid til å komme til Bergen med gledesmeldingen. 60 prosent av tiden vi er i sjøen går vi for seil. Når vi skal til og fra land, når været ikke tillater annet og når vi skal bruke generatorene om bord til oppvarming og matlaging, må vi bruke diesel. Dette blir det mindre av med batteriinstallasjonen, sier Vatle. Les hele saken hos BT.

– Vi er her for å forstå utviklingstrekkene i bransjen

Sysla Live “Fra plattform til plattform” er i gang fra Forum Stavanger. Denne gangen er det digitalisering i oljenæring som er i fokus. Vi ville høre hvordan den digitale stormen har herjet bedriftene til noen av deltakerne. Og mens rundt 180 personer stod og minglet i forkant av arrangementet tok vi noen stikkprøver. De skal lede sine selskaper inn i den digitale fremtiden. Bli bedre kjent med noen av landets nye digitalsjefer. Sjekker muligheten for å digitalisere rigg Oddgeir Indrestrand, sjef for prosjekter og marked i Oim Pte, jobber opp mot riggbransjen. (Artikkelen fortsetter under bildet) Oddgeir Indrestrand. Foto: Sigrid Haaland Han er på Sysla Live for å bli klokere på muligheten for å digitalisere rigger fra scratch. – Det gir noen helt andre muligheter enn hvis man skal ta utgangspunkt i en eksisterende rigg, sier han. Blant annet ser de på mulighetene for å redusere bemanningen om bord på rigger, og la automatiserte systemer ta seg av flere av oppgavene. – En annen del av det er å lagre strømmen fra kraner som er i operasjon, landstrøm og slike ting, sier Indrestrand. I videoen under ser du hvordan  stemningen var i Stavanger før startskuddet gikk klokken 09.45! – Vil forstå utviklingstrekkene Også reguleringsmyndighetene er tilstede på konferansen. – Vi er her for å forstå utviklingstrekkene i bransjen. Stille før stormen. Foto: Sigrid Haaland Det sier Linn Iren Vestli Bergh, seniorrådgiver i Petroleumstilsynet. Hun vil følge nøye med når representanter fra næringen forteller om hvor langt de har kommet med digitaliseringen. – Det er mye som skjer i industrien, og det er mange tiltak som skal fremme effektivisering. Vi er opptatt av at bransjen får med seg sikkerhetsaspektene rundt dette, sier hun. Det har hun inntrykk av at de gjør. – Det virker som HMS står høyt på agendaen til selskapene, sier Bergh. – Systemene må snakke sammen En av dem som har kommet langt i tenkingen på hvordan sokkelen kan digitaliseres, er Birth E. Henriksen. Hun jobber i Landmark Software and Services i Halliburton. – Vi har holdt på med dette i mange år, sier hun. Birth E. Henriksen. Foto: Sigrid Haaland En av utfordringene er å utvikle software-løsninger som lar de ulike systemene som er i operasjon rundt oljeutvinning til sjøs snakke sammen. – Det er jo sensorer over alt, så potensialet er der, men det er komplekst, sier hun. Henriksen er spesielt spent på hva Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi i Statoil, vil si fra scenen. – Så er jeg også veldig spent på hva som kommer frem under “Optimal oljeproduksjon med AI”, sier hun. Sjekk programmet her for å se hva som står på agendaen i dag. I tiden som kommer vil du kunne se intervjuene fra dagen på Sysla, og høre dem som podcast. Foto: Sigrid Haaland

Oljeproduksjonen på Goliat ble nær halvert i fjor

– Det var et spesielt tøft år der vi fikset fryktelig mange ting. Vi hadde et produksjonstap i fjor som følge av en rekke avbrudd, sier direktør Phil Hemmens i Eni Norge til Dagens Næringsliv. Fire måneders stans i oljeproduksjonen førte til 5,9 milliarder kroner i reduserte inntekter fra «Goliat» i 2017 for oljeselskapet, ifølge avisens beregninger. – Vi har vært i røft farvann, men har snudd skipet og går jevnt og stødig fremover, sier Hemmens. De to siste månedene har plattformen produsert for fullt alle dager.

Beordrer tre losbåter ut av drift

Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom. Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland. Været i Østersjøen da ulykken skjedde, skal ha vært cirka 2 meter sjø og 15 sekundmeter vind. Ifølge avisen Øyene viste de foreløpige rapportene etter ulykken at dragsuget fra en tankbåt som skulle bordes kastet losbåten rundt idet den lå i sving for å skape le for losbåten ved bordingen. Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at båtene skulle legges i ro, men ble ikke hørt da. – Losbåtene i Norge er trygge, sa losdirektør Erik Blom til Vestnytt en knapp uke etter hendelsen i Finland. – Minner om det som skjedde i Finland Nå snur han. Fredag beordret Blom at de tre norske båtene som er bygget hos Kewatec legges i ro inntil videre. – Vi hadde hendelsen i Finland før jul. Så fikk vi en hendelse i Korsfjorden før helgen, som gjorde at vi valgte å benytte alternative båter inntil vi har fått undersøke hendelsen nærmere. I mellomtiden har vi sagt til Bukser og Berging at båtene blir liggende i ro, uvisst hvor lenge, sier Blom. Ingen kom fysisk til skade i hendelsen. Les også: – Jeg orker ikke en ny krig Det er Bukser og Berging som drifter tilbringertjenesten for losene, etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket med virkning fra 1. juni 2016. Blom bekrefter at beslutningen om å legge båtene i ro ble fattet etter at lokalt verneombud påberopte seg  § 6-3 i Arbeidsmiljøloven: Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid. – Denne kom meg i hende omtrent samtidig med at jeg besluttet å legge disse båtene til kai. Dette var et strakstiltak på bakgrunn av en hendelse med en av losbåtene på Korsfjorden. – Hva kan du si om hendelsen? – Vi kan ikke si noe utover at det kan minne om det som skjedde i Finland, men ikke av samme alvorlighetsgrad, sier Blom, som henviser til Bukser og Berging for ytterligere kommentarer. Havnet i propellstrømmen Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene i Bukser og Berging, sier at hendelsen som utløste at båtene nå blir lagt i ro, fant sted fredag med båten Los 129. Losbåten, som er stasjonert i Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyser Sand. – Båten oppførte seg slik alle båter gjør i en slik situasjon, og det ble en del bevegelse. Det opplevde losen som ubehagelig. Vår losbåtfører opplevde ingen dramatikk, sier han. Etter ulykken i Finland er det innført som fast praksis at losbåtene ikke skal komme nærmere akterenden av et skip enn 50 meter. Bukser og Berging vil mens båtene nå ligger i ro undersøke hvor nærme losbåten var da hendelsen skjedde, og få klarhet i andre forhold rundt hendelsen. – Det har vært diskusjon om disse båtene lenge, og inntil fredag har vi ikke brukt dem når det har vært dårlig vær, sier Sand. – Båtene er ikke farlige Mens båtene nå er lagt i ro, avventer Bukser og Berging at det skal gjennomføres interne møter i kystverket mellom losene og ledelsen. Sand sier de har gitt Kystverket all relevant informasjon i saken. – Er båtene farlige? – Nei, de har ikke dårligere stabilitet enn de andre båtene våre. Dette er nok en del styrt av følelser nå, men det må vi respektere. I samarbeid med losdirektøren har vi sagt at vi skal ta ut båtene for å roe ting ned, sier Sand. Reservebåter tar seg av oppdragene på Viksøy, Tananger og Sokndal i Egersund mens de tre båtene er ute av drift. Kortere og lettere enn de norske I mellomtiden er Bukser og Berging i nær dialog med finnene, sier Sand. – Både med Finpilot, som kjører båtene der, havarikommisjonen og Kewatec, som har bygget båtene. Det er for å få informasjon med en gang det skulle bli noen utvikling i undersøkelsene rundt ulykken der, sier Sand. Om ulykken i Finland sier han følgende: – Den skyldtes flere uheldige operative forhold, som i sum resulterte i den ulykkelige hendelsen. Det er flere ting som har skjedd samtidig. Båten som kantret var lettere og kortere enn de norske. – De tre båtene som brukes i Norge er en halv meter lengre og cirka 3,5 tonn tyngre enn den som gikk rundt i Finland, sier han, og gjentar at han ikke har noen grunn til å tro at de norske båtene ikke er trygge. – Alle båtene våre har lik og solid stabilitet, og overgår kravene i regelverket. Vi har ingen indikasjoner på at det er noe feil med båtene eller at de har stabilitetsproblemer. Men noen av losene føler seg utrygge, i og med at disse båtene ligner på dem de bruker i Finland, sier Sand. – Losene reagerer med lettelse Kjetil Berg Hansen, hovedvrneombud i Kystverket, sier han mener det er en klok avgjørelse å legge båtene til kai. – I første omgang bør vi vente på den endelige rapporten fra finske sjøfartsmyndigheter etter den tragiske ulykken med L 242 i desember. Så får vi ta det videre derfra, sier han. Det er ventet at det kan ta et halvt år før denne rapporten foreligger. Johannes Sivertsen i Norsk losforbund, som fagorganiserer losene, ba som nevnt innledningsvis om at båtene skulle legges til kai umiddelbart etter ulykken i Finland. Nå sier han at det er klokt å legge båtene i ro. – Under hendelsen i Korsfjorden responderte ikke losbåten etter hensikten. Det er et avvik som må behandles, sier han til Sysla. Ifølge Sivertsen reagerer losene med lettelse på at båtene nå blir liggende til kai. – Båtene er små og lette, og de har funnet det utfordrende å bruke dem i jobben sin, sier han. Det er uvisst hvor lenge de tre båtene Los 125, 126 og 129 blir ute av drift. – Nå skal vi gjøre en vurdering av hendelsen, så får vi se hva vi gjør, sier losdirektør Blom i Kystverket.

Her skal Lundin lete etter olje på en helt ny måte

Granitt: Du bruker det kanskje som benkeplate på kjøkkenet, eller i gulvflisene på badet. I utgangspunktet er ikke dette et oljereservoar. Men som en del av grunnfjell som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje. I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til. Utenfor Shetland har oljegründerne i Hurricane Energy funnet store reservoarer på denne måten. I Norge er dette et fullstendig ubrukt potensiale, inntil nå. Lurer du på hva fracking er? Bli oppdatert på fire minutter her: Podcast link På Utsirahøyden i Nordsjøen, nærmere bestemt på Rolvsnes-feltet, holder Lundin Norway på med noe oljeeksperter mener er viktig for fremtidig produksjon på sokkelen: Eksperimentering. – Vi går nå i gang med boring av en lang horisontal testbrønn for å innhente mer informasjon. Tidligere brønner har vært vertikale, men da treffer vi en for liten del av sprekksystemet til å forstå hvordan reservoaret oppfører seg. Målet er å finne ut av om dette er mulig å produsere kommersielt, forklarer Per Øyvind Seljebotn. Han er sjef for utvikling av reservoarer i Lundin Norway. – Store oljereserver kan gå tapt Lundin stiller med i alt tre personer når de skal forklare prosessen: Seljebotn, administrerende direktør Kristin Færøvik og kommunikasjonssjef Frøydis Eldevik. Det er illustrerende, for nettopp kompleksiteten i hvordan søke etter og hente ut slik olje har ført til at utviklingen på feltet har gått tregt. I boken “The Geological Analysis of Naturally Fractured Reservoirs” hevder geologen Ronald Nelson at folk i industrien gjerne fornekter at det finnes slik naturlig oppsprekking i deres reservoarer. De er nemlig “ekstremt kompliserte og vanskelige å evaluere”, og for å spare tid og penger er det enklest å ignorere dem så lenge det lar seg gjøre. – Faren ved dette er blant annet at store oljereserver går tapt, skriver Nelson. Utbredt i Skandinavia Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse. I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer. – Hvorfor det? – Det ligger en risiko i dette som vi er villige til å ta. Vi har hatt en gradvis tilnærming og samlet kunnskap over mange år på både Tellus og Rolvsnes i tilknytning til Edvard Grieg-feltet. For oss er det enklere å gå i gang med dette fordi vi har investert i infrastruktur som gjør det lett å utføre en lengre produksjonstest fra feltet, sier Seljebotn. – Dette er på mange måter et ukonvensjonelt “play” hvor man trenger en helt annen tilnærming. Seismiske undersøkelser av bergstrukturene under havbunnen fungerer dårlig, og for å skjønne fysikken og geologien i dette er vi nødt til å bore en horisontal brønn på minst to kilometer, fortsetter han. Boreoperasjonen skal etter planen starte i mars, og vil ta en god stund, ifølge selskapet. Deretter går de i gang med en ti dager lang produksjonstest. Målet er å bygge ut feltet. – Når vi kommer til forsommeren vet vi mye mer, sier Færøvik. Hvor store kostnadene blir, og nøyaktig hvordan oljen skal hentes opp, er det ennå for tidlig å si noe om, ifølge selskapet. Hvis det er mulig å produsere kommersielt fra oppsprukket grunnfjell på Utsira-høyden, ser Lundin Norway for seg en mulig utbygging av Rolvsnes-feltet. Skissen over viser et slikt scenario. Illustrasjon: Lundin Norway Satset levebrødet Hurricane Energy i Storbritannia har satset hele sin eksistens på at denne type oljeutvinning er fremtiden. De hevder å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap. Hurricane Energy har så langt boret åtte brønner i naturlig oppsprukket grunnfjell, og funnet hydrokarboner i alle sammen. I første kvartal i 2019 forventer de å ta opp den første oljen av i alt 728 millioner fat fra feltene utenfor Shetland. Oljeekspert Simon Sjøthun i Rystad Energy har tidligere uttalt til Sysla at hvis Norge skal snu de fryktinngytende oljeprognosene fra 2025 og fremover, bør vi begynne å eksperimentere mer. – Alt tyder på at rammevilkårene på norsk sokkel er veldig gode, dermed er det industriens evne til å lete og prøve ut nye metoder som må bli bedre. Her er Hurricane Energy et godt eksempel, sa Sjøthun. Lundin mener de faller inn i kategorien energiselskap som tør å eksperimentere. – Vi har blant annet påvist olje i karbonater på Alta og Gohta i Barentshavet, og produserer fra konglomerat på Edvard Grieg. Vi har en lang historie med å prøve ut nye metoder, så vi mener at vi er eksperimentelle, sier Færøvik. – Men det er det ingen andre som er? – Det var dine ord, sier Lundin-sjefen og ler.

Rederi kjøper 14 skip

MPC Container Ships har kjøpt 14 konteinerskip for totalt 139,5 millioner dollar. Selskapet tar over skipene i løpet av første kvartal i år, noe som bringer deres totale flåte opp i 58 skip. Selskapet ble etablert av tyske MPC Capital i april i fjor, og har uttalt at de planla en flåte på mellom 35 og 50 skip innen sommeren. De 14 skipene er fordelt slik: To skip med kapasitet på 2.800 TEU (konteinerenhet), to på 2.500 TEU, to på 1.800 TEU, fire 1.500 TEU og 4 1.300 TEU.