Gjennom flere år har statens oljeselskap Equinor, tidligere Statoil, jobbet for å forlenge levetiden på Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Blant annet skal selskapet gjennom ulike tiltak øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent.
Fakta
Gullfaks-feltet
Produksjonen startet i 1986
Består av tre plattformer
Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen
Equinor er operatør (51 %), Petoro (30 %) og OMV (19 %) er partnere
Nå er det sendt søknad om å forlenge Gullfaks C-plattformens levetid til sommeren 2036. Den opprinnelige tillatelsen går ut i mai neste år.
– Dette er den siste brikken som gjenstår før hele feltets levetid er forlenget, sier pressekontakt Morten Eek.
Morten Eek. Foto: Fredrik Refvem.
Lønnsomt til 2032
Tidligere har nemlig Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet gitt tilsvarende godkjenninger for de to andre plattformene på feltet, A og B.
I dag ventes det at feltet kan drives lønnsomt fram til 2032.
“Ytterligere tiltak vil bli satt i verk for å sikre optimal utvinning. Det forventes at økonomisk levetid vil kunne forlenges med ytterligere modning av IOR-prosjekter (økt utvinning, red. anm.),” skriver selskapet i søknaden.
Samtidig slås det fast at produksjon fra andre felt, som kan kobles opp til Gullfaks, også kan være med på å forlenge levetiden ytterligere.
Millionkonflikt
Som et ledd i oppgraderingen på feltet satte Equinor i oktober 2015 verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen. Kompressorene skal bidra til å opprettholde produksjonen på feltet når trykket i reservoarene faller med alderen.
Men raskt ble det oppdaget at noe var galt. Det ble funnet flere lekkasjer i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen kompressorene og Gullfaks C.
Etter få dager i drift begynte Statoil-rør å lekke
En granskingsrapport slo senere fast at lekkasjen skyldtes korrosjon, og at bakgrunnen var begrenset kunnskap om elektrisk spenning og korrosjon i den aktuelle rørtypen.
Feilene førte til at hele rørsystemet måtte legges på nytt. I granskingsrapporten ble de samlede kostnadene ved å legge kablene på nytt estimert til 540 millioner kroner. Equinor hevdet at sluttsummen ble betydelig lavere, men selskapet ønsket ikke å si hvor mye.
Enige
Det var rør- og kabelgiganten Nexans som leverte kabelsystemet til Gullfaks-prosjektet. De to selskapene ønsket ikke å fordele skyld offentlig, men kommunikasjonsdirektør Trude Larstad i Nexans vedgikk at det var uenighet om hvem som hadde skylden.
Ødelagte Statoil-rør kostet flere hundre millioner
Nå er saken mellom partene løst, uten at det ble behov for rettslige skritt.
– Saken er løst, teknisk og økonomisk, sier Morten Eek, som ikke ønsker ikke å avsløre detaljer om hva selskapene har blitt enige om.
– Vi har stoppet bruken av kranene på Gullfaks C og Visund, som har samme rørhåndteringskran som på Gullfaks B. Tredjepart vil foreta inspeksjoner på kranene for å verifisere utstyret, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Aftenbladet.
Boreoperasjonene fortsetter på Gullfaks C og Visund, mens alle boreoperasjoner ble stoppet på Gullfaks B etter hendelsen.
Politiet til Gullfaks B etter kranulykke
Kranutstyret som var involvert i hendelsen på Gullfaks B, var så godt som nytt, installert høsten 2015, ifølge Eek.
Han er ikke kjent med at lignende hendelser har skjedd på Gullfaks B tidligere.
Operatører jobbet ved armen like før
Det var 127 personer om bord. KCA Deutag fikk mars i fjor forlenget borekontrakten med Statoil på Gullfaks A, B og C.
Like før nestenulykken var det operatører som jobbet med eller ved «armen» på 17 tonn, som falt ned. Det viser varslingen som gikk fra plattformen til Petroleumstilsynet (Ptil) umiddelbart etter hendelsen.
Statoil får “ikke godkjent”
Dette skjedde cirka klokken 15.25 tirsdag, ifølge plattformsjefen:
«Under kjøring av eaglearm røk ståltau og eaglearm falt ned på rørdekk. Eagle var på vei opp og arm trukket inn da hendelsen inntraff. Området var avsperret. Operasjonen ble stoppet og plattformledelsen varslet. Brønnen er sikret med 2 barriærer. Like før hendelsen ble det fraktet utstyr til og fra boredekk via eagle. I den forbindelse var det operatører som jobbet med/ved armen når den stod i ro.»
Statoils plattformsjef på Gullfaks B, Ina Garvik, vurderer at hendelsen kunne ha medført tap av liv ved «ubetydelig endrede omstendigheter», viser varslingsmeldingen.
En måned i drift – halvannet år på land.
Bare en måned etter at Statoil i fjor høst satte verdens første våtgasskompressor i drift på Gullfaks-feltet ble det oppdaget lekkasje av giftige materialer.
Et halvt år senere er de første undersøkelsene gjennomført og i følge Sysla vil kompressoren bli værende på land i ett år til.
—Vi visste tidlig at det ikke var noe feil med selve kompressorteknologien, men det er oppdaget fire lekkasjepunkter i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen havbunnsanlegget og Gullfaks C-plattformen, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla.
Delen av kabelen som er lekk skal derfor hentes opp på land for å undersøkes nærmere, før hele kabelen erstattes.
—Vi skulle selvsagt gjerne vært foruten en situasjon som denne, og ser alvorlig på at det har skjedd. Nå må vi gjøre alt vi kan for å unngå at noe lignende kan skje igjen og sørge for at kompressorene kan komme i stabil drift når de settes tilbake på havbunnen, sier Eek til Sysla.
Tidligst neste sommer vil våtgasskompressoren være tilbake på havbunnen.
Petroleumstilsynet har ført tilsyn med hvordan Statoil ivaretar regelverkskrav knyttet til bruk av en ny metode for boring og brønnintervensjon på Gullfaks C. Det ble ikke funnet avvik, men ett forbedringspunkt.
Innlegget Ingen avvik med Statoils nye boremetode dukket først opp på Petro.no.
