SalMar leverer bedring i underliggende drift og reduserte kostnader for fjerde kvartal på rad. Resultatforbedringen er i hovedsak relatert til økte slaktevolumer, i tillegg til bedret underliggende drift og styrket biologisk kontroll. Operasjonelt driftsresultat (EBIT) for konsernet endte på 707,2 millioner kroner i perioden, opp fra 557,0 millioner kroner i fjerde kvartal året før.
– Høye slaktevolumer, biologisk bedring og effektiv drift har bidratt til at SalMar igjen leverer et sterkt finansielt resultat. Bedringen av underliggende drift for fjerde kvartal på rad er et resultat av investeringer i kompetanse og kapasitet over tid. Dette skal videreføres. Vår ambisjon om å være kostnadsledende ligger fast og vi vil fortsette arbeidet med å forbedre aktivitetene innen alle våre virksomhetsområder. SalMar søker en fortsatt vekst i sine produksjonsvolumer, og jobber derfor aktivt langs flere akser for å realisere dette. Dette skal over tid bidra til fortsatt bærekraftig vekst for SalMar, sier konsernsjef Trond Williksen i SalMar.
Spotprisen har falt
Samlede driftsinntekter var på 2,8 milliarder kroner i kvartalet, opp fra 2,5 milliarder kroner i tilsvarende periode året før. Slaktevolumet var på 39.900 tonn, mot 26.500 tonn i fjerde kvartal 2016. Driftsresultat per kilo endte på 17,70 kroner, ned fra 20,98 kroner per kilo i fjerde kvartal 2016. Gjennomsnittlig spotpris har i samme periode falt med 17,74 kroner per kilo, skriver SalMar i en pressemelding.
I segment Midt-Norge fortsatte den positive biologiske utviklingen. Stadig lavere lusenivåer bidro til reduserte kostnader, en utvikling som ventes å fortsette også i første kvartal 2018. Den gode utviklingen er resultat av målrettet arbeid for å styrke beredskap, kapasitet og kunnskap knyttet til håndtering av biologiske utfordringer. Tross den positive utviklingen, vil selskapet fortsatt opprettholde høy behandlingsberedskap. Dette vil påvirke kostnadsnivået også i kommende kvartaler.
I Nord-Norge opplever selskapet tendenser til økt lusepress i enkelte områder, noe som påvirker kostnadsnivået i segmentet negativt. Særlig gjelder dette for fisk satt i sjøen høsten 2016, der økt behandling vil påvirke kostnadsnivået negativt også i de kommende kvartaler.
Forventer 143.000 tonn slakt
Salgs- og prosesseringsaktivitetene leverte et driftsresultat på 175,5 millioner kroner i kvartalet, mot et underskudd på 180,5 millioner kroner året før. Det sterke resultatet er drevet av en bedret operasjonell prestasjon samt at 44 prosent av volumet er solgt på kontrakt til priser over den gjennomsnittlige spotprisen i perioden. I tillegg har det høye slaktevolumet bidratt til økt kapasitetsutnyttelse og bedret effektivitet både for slakteri- og videreforedlingsaktivitetene. Kontraktsdekningen for første kvartal 2018 ligger per medio februar rundt 48 prosent, for helåret 2018 ligger kontraktsandelen rundt 26 prosent.
Basert på anslag over stående biomasse ved utgangen av 2017, er det ventet økning i globalt tilbud av atlantisk laks på seks prosent i 2018. Kombinert med forventninger om vedvarende stabil god etterspørsel, indikerer dette et balansert laksemarked med utsikter til fortsatt god inntjening fremover.
For helåret 2018 forventer SalMar å slakte rundt 143.000 tonn i Norge, fordelt på 96 000 tonn i region Midt og 47 000 tonn i region Nord. I Norskott Havbruk (Scottish Seafarms) og Arnarlax er det i 2018 ventet et slaktevolum på henholdsvis 26 000 og 11 000 tonn.
Styret foreslår å utbetale utbytte på 19 kroner per aksje basert på resultatet for 2017.
Veterinærinstituttet legger torsdag fram Fiskehelserapporten, og det er langt fra noen friskmelding av norsk oppdrettslaks. Lusenivået var riktignok lavere i 2017 enn i årene fra 2012 til 2016. Men samtidig ble det rapportert et svinn på 53 millioner laks, det samme som året før. Svinnet er hovedsakelig død fisk.
– Oppdrettsnæringen har greid å holde noe bedre kontroll med lusenivåene, særlig utover høsten når det pleier å være høyest. Det er bra for oppdrettslaksen, næringen og villfisken med lave lusetall. Paradoksalt nok kan metodene som brukes til å holde lusetallene nede være skadelige for fisken, sier fagdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes.
Oppdretterne går mer og mer bort fra medikamenter, som lusa er blitt immun mot, og til mekaniske metoder for å fjerne laksen, som spyling og børsting. Men disse metodene er tøffe for fisken, dermed kan de dø av sykdommer som de ellers ville klart å leve med, forklarer Hjeltnes.
Syk hjelper
En annen metode, bruk av annen fisk som spiser lus, er skånsom for laksen, men rensefisken er selv svært utsatt for sykdom.
– Dødeligheten er stor, og det er betydelige velferdsutfordringer knyttet til bruk av rensefisk, heter det i rapporten.
Det er en økning av andre sykdommer som pankreassykdom og hjertesprekk, mens virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) er omtrent på samme nivå som året før. Utbruddene av ILA har imidlertid spredt seg til flere fylker enn før. Årsaken er ikke nødvendigvis smitte. Det kan skyldes at en harmløs form av viruset muterer lokalt og blir sykdomsfremkallende, påpeker Hjeltnes. Hvorfor dette skjer er det lite kunnskap om.
Forskjeller mellom anlegg
Hjeltnes avviser at omfanget av sykdommer, og tapstallene som rapporten dokumenterer, viser at næringen ikke er bærekraftig.
– Det kan se ut som et helsvart bilde, men det er det ikke. Gjennomsnittlige tapstall er høye, men bak tallene vil du se at det er forskjeller mellom fylker, og det er forskjeller mellom enkeltoppdrettere og enkeltanlegg. Det viser at det er mulig å gjøre noe med det, sier Hjeltnes.
Hjeltnes mener det er et «indre trøkk» i bransjen for å finne løsninger på særlig luseproblemet.
– Jeg syns jeg har merket at næringen de siste årene blir mer og mer opptatt av det, fordi sykdom betyr tap. Med laksepriser på vei ned og hardere konkurranse må man få ned kostnadene. Næringen er absolutt med på laget, sier fagdirektøren.
Hun bekrefter at andre sykdommer kommer i skyggen av lusa og ønsker seg krav om innrapportering av flere sykdommer, for eksempel hjerte- og skjelettmuskelbetennelse. Denne er ikke dødelig i seg selv, men kan være en sykdom laksen tåler dårlig når den blir utsatt for stressende lusebehandling.
– Vi har ambisjoner om å skrive kontrakt på den nye båten i løpet av første kvartal, sier Arild Hoff, daglig leder i Egil Ulvan Rederi AS
Trondheims-rederiet er i dialog med 3-4 verft, både norske og utenlandske, uten at Hoff vil avsløre hvilke.
– Vi har bygget alle våre fartøy i Norge tidligere, men er ikke låst til det nå, sier Hoff.
Da Sysla skrev om nybygget i fjor vår, lå det an til at båten skulle bestilles i juni. Prosessen er nesten ett år forsinket.
– Forsinkelsen skyldes tidspress både hos Ulvan og designer, sier Hoff.
Les også: Med denne båten vil Ulvan rederi spare penger på en helt ny måte
3500 tonn gods
Båten til 300 millioner skal finansieres med egenkapital og banklån.
Fakta
Egil Ulvan Rederi
Ble etablert i 1919 og holder til i Trondheim.
Rederiet opererer i dag en flåte som tilbyr tjenester innenfor stykkgods og fiskefôr.
Har i dag 5 fartøy, og får levert ytterligere ett fartøy i 2018.
Opererer en stykkgodsflåte som har en snittalder på 6 år. Fiskeforskipene har en snittalder på 4 år etter leveranse av 2 nybygg i juli og september 2014.
Kilde: Rederiet
– Fartøy som går med stykkgods og gods har ikke nødvendigvis lange kontrakter, så det er en betydelig risiko i dette for oss. Men med hundre års erfaring langs kysten er vi komfortable med det, sier Hoff.
Det 80 meter lange skipet skal kunne ta 3500 tonn gods, og ha en fart på mellom 14 og 15 knop.
– Det er såpass stort at det kan bli bra butikk når vi klarer å fylle det.
Rundturen mellom Oslofjorden og Tromsø skal de etter planen bruke 14 dager på.
180 tonn i timen
Fart til Nord Europa ligger også i planene, da med laks fra Midt-Norge.
– Vi legger opp til superkjøl-teknologi, den samme som islendingene bruker, som gir fisken en kjernetemperatur på minus 1,4 grader uten at det oppstår strukturskader, sier Hoff.
I tillegg til å håndtere gods, skal skipet få et losseanlegg for fiskefor.
Fôr skal kunne lastes om bord i store poser, skalte “big bags”, for så å føres gjennom en trakt og transporteres med et losseanlegg over på fôrflåtene til fiskeindustrien.
– Vi kan losse 180 tonn i timen på den måten, sier Hoff.
Bygger om for 30 millioner
Slike anlegg, samt en lettere versjon av dynamisk posisjonering, skal ettermonteres på to andre båter i flåten i løpet av våren.
Nyinnkjøpte Silver River seiler rett på verftet når hun blir overtatt og døpt om til With Frohavet.
Les mer: Kjøper tilbake skipet de var med å utvikle for over ti år siden
With Junior skal også få montert losseanlegg for fiskefôr og dynamisk posisjonering.
Ombyggingen på de to skipene har en verdi på 30 millioner kroner, og skal gjennomføres ved et norsk verft.
– Dere tar opp konkurransen med fiskefôrbåtene?
– Ja, vi ser at det er et marked for det, og at vi går de plassene hvor et slikt tilbud kan trengs uansett.
Tanken er at i stedet for at fiskeprodusentene skal måtte binde seg opp i en kontrakt med en fôrbåt, kan de bestille en leveranse når de trenger det.
Bemanner opp
I disse dager jobber de på rederikontoret i Trondheim med å bemanne opp Silver River.
Arild Hoff mottok prisen fra den nye næringsministeren. Foto: Gerhard Flaaten
Med den nye båten i drift ansettes tilsammen 16 nye sjøfolk.
– En del av våre tidligere lærlinger og kadetter har fått tilbud om jobb, sier Hoff.
På Haugesundkonferansen 6. februar fikk rederiet overlevert stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse sin pris Årets Maritime Lærebedrift (klikk faktaboksen for å lese begrunnelsen).
Fakta
Forlenge
Lukke
Egil Ulvan Rederi har i dag totalt 9 lærlinger og 5 dekkskadetter om bord på sine båter som er et vesentlig tall i forhold til flåtestørrelse. Rederiet har vært en viktig bidragsyter over tid, noe også statistikken bekrefter. Rederiet har lærlingeplasser på alle sine skip, både for dekk og maskin. Rederiet kan tilby karriere fra start som lærling til toppstilling om bord. Eksempler på dette finnes allerede blant deres ansatte.
Om bord på skipene møter lærlingene kvalifiserte instruktører på dekk og i maskin som har gjennomført assessorkurs, og med sin lange erfaring klargjøres lærlingene til fagprøve med gjennomgående gode resultater. Rederiet synliggjøre på en god måte at kystflåten er en attraktiv karriere for nyutdannede sjøfolk.
Rederiet har videre prioritert å involvere hele mannskapet for å gjøre opplærings om bord så god som mulig. Her kan andre rederier og bedrifter ha noe å lære.
Videre satser rederiet på høyt kvalifisert og velutdannet norsk besetning på sine skip. For å ha styrket fokus på sikkerhet, miljø, økonomi og punktlighet, er kommunikasjon og samhandling noe rederiet prioriterer høyt i sin organisasjon.
Ledelsen i rederiet har også engasjert seg i fagutdanningen av sjøfolk og sitter blant annet i styringsgruppen for utvikling av nytt fagskoletilbud. Videre er selskapet sterkt engasjert og aktive i maritime/politiske spørsmål gjennom Kystrederiene.
Kilde: Styret i stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse
– Med den nye båten får vi i snitt 2,8 opplæringsplasser per skip. Vi er opptatt av å lære opp sjøfolkene som skal jobbe hos oss fra et tidlig stadium. Marginene er små i det vi holder på med, så har vi ikke de beste folkene klarer vi ikke å drive økonomisk, sier Hoff.
– Det sies at jeg ikke har to ører, sier Dag Øyvind Meling.
«Å tenke er å tale lavt, å tale er å tenke høyt,» skal den tyske filologen Friedrich Max Müller ha sagt en gang på 1800-tallet. Om det stemmer, tenker Meling stort sett høyt.
Fakta
Roxel
Etablert i 2010 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger
183 ansatte og om lag 70 innleide
Konsernet består av 10 datterselskaper: Roxel Tekniske, Roxel Infra, Roxel Hvac, Roxel Aqua, Roxel Energy, Roxel Products, Roxel Aanestad, Roxel Promech, Roxel Rigquip, Roxel Solutions
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer
Og han tenker store tanker.
– Jeg har aldri hatt troen på å gjøre ting halvveis. Enten gir du gass, eller så forblir du en liten aktør, sier gründeren og toppsjefen.
Drivkraften
Historien starter i 1987. Da ble Meling den 17. ansatte i Hitec-systemet. Selskapet var etablert to år tidligere av Jon Gjedebo og Ola Sætre, og er forløperen til det som i dag er kjent som Hitec Vision. Da selskapets boreteknologi ble kjøpt opp av den amerikanske giganten National Oilwell Varco Norway (NOV) i 2000, ble Meling med som administrerende direktør.
Men skapertrangen ble for stor og handlingsrommet hos amerikanerne for lite. I januar 2004 brøt Meling og kollegene Knut Haga og Sigve Sandvik ut og gikk inn i den lille bedriften Hitec Products Drilling, der de også ble medeiere.
– Vi skal ikke til Bryne, vi skal til Las Vegas
Det vakte oppsikt at de tre toppsjefene gikk på dagen fra NOV.
– Vi har tenkt i flere år på å finne på noe for oss selv. Vi har mye kompetanse, og da det ble klart at eierne ikke ville la oss drive butikken i National Oilwell, var begeret fullt, sa Meling til Stavanger Aftenblad den gang, men gjorde det samtidig klart at stridsøksen var begravd.
Bilde fra 2004. Nede fra høyre: Entreprenør Bjørn Rygg (storaksjonær i Hitec Products), markedssjef Tor Atle Deisz, operasjonssjef Knut Haga, teknologisjef Sigve Sandvik og administrerende direktør Dag Øyvind Meling. Arkivfoto: Jon Ingemundsen
Satsingen ble en suksess. Fire år senere solgte Meling og kompanjongene det meste av sin eierandel og kunne innkassere om lag en halv milliard kroner.
Med millioner på bok kunne han tatt det med ro. Han kunne lagt seg på stranden i Asia eller Italia og aldri vendt tilbake til arbeidslivet. Men det ligger ikke for Meling å hvile på laurbærene. Få år senere startet neste gründerprosjekt, da Roxel ble etablert i november 2010.
– Hvor henter du motivasjonen?
– Det har ligget i blodet så lenge jeg kan huske. Ønsket om å være med på å lage noe er så sterkt. Det å skape verdier og arbeid for oss selv og andre, sier Meling.
Omstillingen
Roxel ble etablert som et elektroselskap med om lag 14 ansatte. Planen var å bli en totalleverandør innen tekniske fag. Strategien var hele tiden å kombinere arbeid offshore og på land, men fordelingen ble annerledes enn planlagt.
I 2014 begynte nemlig oljekrisen, og kursen måtte stakes ut på nytt. I dag kommer bare 10 prosent av inntektene fra olje og gass, og Roxel driver med alt fra tunellbygging til hotellrenovasjon.
Det er også satset millioner på teknologi som skal gjøre om ledige oljerigger til oppdrettsanlegg langt til havs. I løpet av året ventes svar på om Fiskeridirektoratet godkjenner konseptet.
Når planene skal gjennomføres, vil det ifølge Meling kreve ytterligere investeringer på om lag en milliard kroner. Med på laget er blant andre fôrgiganten Nutreco.
– Er det realistisk å få inn så mye penger?
– Får vi konsesjonene vi har søkt om, er jeg sikker på at finansiering går i orden.
I statsminister Erna Solbergs nyttårstale ble selskapet priset for den vellykkede omstillingen.
– Hvis noen hadde sagt i begynnelsen at vi om noen år skulle være så lite oljetunge, hadde jeg sagt at de var litt gale. Jeg er født optimist og tror alt skal ordne seg. Jeg er 99 prosent framoverlent og ser 1 prosent bakover som referanse, men ikke mer.
– Det er jo litt trist at det har blitt sånn, dette er ikke der vi vil være. Jeg håper selvfølgelig på vekst i oljemarkedet framover, sier Meling.
Oljebedrifter danner nytt selskap for å drifte smartbyer
Den siste tiden har oljebransjen opplevd ny optimisme. Oljeprisen har steget, og mange bedrifter melder om lysere utsikter. Men Meling mener bildet som tegnes, kan være i overkant positivt.
– Jeg tror det vil ta litt lenger tid. Når det går nedover, er folk for raske med å rope krise – og nå jubler kanskje noen litt tidlig.
Han er imidlertid trygg på at oljebransjen etter hvert vil se bedre tider. Da er det én ting som blir spesielt viktig:
– Da alle piler pekte mot himmelen før 2014, bygget bedriftene i bransjen seg kraftig opp. Vi kan ikke gjøre det på samme måte når neste opptur kommer. Vi har en forpliktelse overfor de ansatte og må skape trygge arbeidsplasser.
Milliardmålet
Oljekrisen og den påfølgende, kostbare omstillingen gjorde at 2014 og 2015 ble tøffe år med røde tall på bunnlinjen for Roxel-konsernet.
– Vi har brukt 65 millioner kroner i oppsparte midler på omstilling, sier Meling.
I 2016 begynte imidlertid endringene å gi resultater og selskapet økte inntektene med 38 prosent til 310 millioner kroner. Veksten fortsatte i fjor, da omsetningen til slutt endte på 520 millioner.
– I 2018 har vi budsjettert med en omsetning på drøyt 800 millioner kroner, sier Meling, og viser til at selskapet i dag har en ordrebok verdt 920 milliarder.
I fjor vår uttalte han at selskapet satset på å nå en omsetning på 1 milliard kroner i 2020. Nå mener konsernsjefen det er grunnlag for å ta enda hardere i.
– Anslagene er nesten doblet. Slik det ser ut nå, blir inntektene 1,9 milliarder kroner i 2020, sier Meling.
Med vekst følger interesse, og det er ikke utenkelig at Roxel-konsernet kan bli en mulig oppkjøpskandidat for større selskaper.
– Er det aktuelt å selge seg ut og starte på nytt, som dere gjorde for ti år siden?
– Man vet jo aldri. Men nå handler alt om å skape en sterk bedriftskultur som vil vare i mange år her, sier Meling.
Tvert imot er han og medgründerne for øyeblikket mest interessert i å øke sin eierandel i selskapet fra dagens 55 prosent.
– Men det har vært vanskelig å få noen til å selge. Det er jo hyggelig å levere så godt vekst at aksjonærene ønsker å bli med videre, men vi kommer til å prøve litt til.
Melings sko er laget av skinn fra en kobraslange. Foto: Tommy Ellingsen
Framtiden
Digitalisering og automatisering er ord som for tiden preger de fleste bransjer, og Roxel er ikke et unntak.
I regi av Statens Vegvesen er selskapet med på å bygge en smartvei på grensen mellom Norge og Finland. Der skal det gjøres tester som kan bane vei for førerløse biler i framtiden.
– Veien skal snakke med bilen, sier Meling.
Slik omstiller offshore-bedriften seg fra olje til veg
Selskapet har også fått betydelige kontrakter på tunellprosjektet Ryfast, som binder sammen Stavanger og Ryfylke. Inne i tunellen er det plassert 250 kameraer, 80 radarer og 11.000 kvadratmeter med kontrollskap. De skal holde styr på alt fra bilenes fart til potensielle branntilløp.
– Det er like mye elektroteknisk utstyr i Ryfast som på to oljerigger. Hele tunellen blir smartere. Dette er en unik mulighet – får vi det til her, er det bare tankene som setter begrensninger for hva vi kan gjøre framover, sier Meling.
Med debatten om automatisering kommer også spørsmålet om hvorvidt roboter vil ta jobbene fra folk. Meling er ikke i tvil om hva han mener.
– Det blir behov for færre hender. Derfor må vi bli flinkest på feltet, ellers kommer andre og gjør det. Er vi best, går det minst utover oss selv, sier han.
Han viser til oljebransjen.
– Et boreteam består av omtrent åtte personer, men likevel er det over 100 personer på en rigg. Hadde det vært mulig å gjøre det med 20-30, ville riggene vært helt annerledes. Vi har vært konservative her, men jeg tror det kommer.
Selv om roboter kan bety færre arbeidsplasser i framtiden, er antallet ansatte i Roxel på vei opp. I dag jobber drøyt 250 personer i konsernet, derav 183 fast ansatte.
– Ambisjonen er at vi er 350 i 2020. Egentlig tror jeg det skjer tidligere, men da må vi få de riktige prosjektene, sier Meling.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_975', '101195480S0',{graph:true,finance:true,shareholders:true,roles:true}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Dagens nyhetsbrev
Når redere skal velge hvem som skal bygge større fiskebåter, faller valget på utenlandske verft i to av tre tilfeller. Det viser tall Nett.no har hentet inn fra Oddgeir Refvik, som er samarbeidspartner for Maritimt Magasin og daglig leder i Norsk Skipsfarts Forum.
Tallene viser at det siden 1. januar 2015 er inngått 12 større fiskebåtkontrakter på norske verft, mot 25 i utlandet. Statistikken ser annerledes ut for mindre fiskebåter som er 15 meter eller kortere. I denne kategorien er det 45 båter som er kontraherte i Norge, mot fire i utlandet.
Få med deg podkasten med GIEK-sjef Wenche Nistad: Er det én ting hun har lært av offshore-krisen, er det at hun skulle ha vært strengere.
Podcast link
Med ni skip hver er det Danmark og Tyrkia som troner øverst på listen over de store fiskebåtene. Da den nye superbåten til Paul Harald Leinebø fra Herøy og medreder Åge Uran fra Averøya skulle bygges, valgte de Tersan skipsverft utenfor Istanbul, ifølge nett.no.
I tiden fremover kan det imidlertid bli en endring på dette. I desember vedtok Stortinget en ny låne- og garantiordning på 10 milliarder kroner for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.
Tidligere har norske rederier har tidligere kunnet få garantier hvis de bygget i utlandet. Garantien skal avlaste risiko på lån fra bank eller annen finansinstitusjon, og sikrer tilbakebetaling av lån fra kjøper.
I august spurte Sysla statminister Erna Solberg hva hun mente suksesskriteriene for ordningen var.
– Det er at vi bidrar til å få opp aktiviteten i Norge, utvikler ny teknologi, og at staten ikke tar for høy risiko, sa hun.
Få også med deg:
Det norske skipet Seabed Constructor er i Det indiske hav for å løse et av flyhistoriens største mysterier. Se dronebilder her.
Offshoregiganten Bourbon Offshore skal «koble» sammen flåten og selge 41 skip som en del av en ny plan.
Polarcus Limited melder om en 4D seismikk-kontrakt i Vest-Afrika. Prosjektet skal etter planen starte opp i 2. kvartal 2018 og gå over rundt én måned. (Hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Nordlaks ville opprinnelig bruke milliarder på tre havfarmer, men fikk før jul i 2016 delvis avslag på søknaden om utviklingskonsesjoner. Selskapet fikk kun lov til å bygge én, og svarte med å klage til Nærings- og Fiskeridepartementet.
Departementet snudde delvis i fjor, og ga Nordlaks AS tilsagn om til sammen 21 tillatelser for å realisere Havfarm 1 og 3, der 13 tillatelser er knyttet til Havfarm 1 og 8 tillatelser til Havfarm 3.
Nå er byggavtalen i boks.
– Dette er en stor milepæl i havfarm-prosjektet, for Nordlaks og for norsk havbruksnæring. Avtalen sikrer oss prioritet og kapasitet hos verftet slik at målet om utsett av fisk i Havfarmen våren 2020 kan nås, sier Nordlaks-sjef Inge Berg.
Havfarmen i storm. Illustrasjon: Nordlaks.
Det er det kinesiske verftet CIMC Raffles som skal bygge den første havfarmen.
Fakta
Havfarmen
Lengde totalt: 385 meter.
Bredde: 59,5 meter.
Dybde: 37,75 meter.
Størrelse på merdene: 1.800 kubikkmeter.
Verftet er spesialisert på offshore- og maritime konstruksjoner og har en av verdens største tørrdokker. Valget falt på kineserne på grunn av lang erfaring, samt gode løsninger på byggeprosess, levering “og ikke minst pris”. De vant i konkurranse med 15 andre verft fra rundt om i verden.
Den stasjonære havfarmen skal ligge i et havområde sør-vest for Hadseløya i Nordland, som hittil har vært umulig å utnytte til havbruk.
I meldingen skriver selskapet:
“Sammen med andre tiltak som kortere produksjonstid i sjø og smartere bruk av tradisjonelle oppdrettsanlegg, er havfarmene Nordlaks sitt bidrag til hvordan havbruksnæringen skal løse areal- og miljøutfordringene som har vært en begrensning på utviklingen av næringen.”
– Nå gjør vi et kvantesprang. Alle snakker om at sjømatnasjonen Norge har et stort ansvar for å bidra til å dekke verdens økende etterspørsel etter sunn sjømat på en bærekraftig måte. Milliard-investeringen som vi gjør i Havfarmene er vårt bidrag, sier Berg.
Nordlaks-sjef Inge Berg og visepresident i CIMC Raffles, Mr. Li Minggao. Foto: Nordlaks
Avtalen ble signert under et møte på Astrup Fearnley-museet i Oslo.
– Vi er stolte over å ha vunnet denne kontrakten med Nordlaks. Den bærekraftige utviklingen av havbruksnæringen er viktig for Norge, men også for Kina og konsumenter over hele verden, sier Mr. Li Minggao, visepresident for CIMC Raffles.
Statssekretær ved Nærings- og fiskeridepartementet Roy Angelvik overvar også møtet hvor kontrakten ble signert.
– Det er gledelig å se at ordningen med utviklingskonsesjoner nå begynner å materialisere seg, uttaler han i meldingen.
Oslo Børs vedtok i dag å ilegge Oceanteam ASA et overtredelsesgebyr på 1.315.300 kroner for brudd på informasjonsplikten og andre løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper.
Det kommer frem i en melding.
Børsen fattet følgende vedtak: «Oceanteam ASA ilegges herved overtredelsesgebyr for vesentlige brudd på Løpende forpliktelser og informasjonsplikten til markedet i størrelsesorden syv ganger årlig kursnoteringsavgift, dvs. 1 315 300 kroner».
Vedtaket kan påklages til Børsklagenemnden. Klagefristen er to uker.
Bakgrunnen er at Oceanteam offentliggjorde informasjon om at revisoren deres gikk av i november 2017 for sent.
Børsnoterte selskaper har en informasjonsplikt som innebærer at selskapet uoppfordret og umiddelbart skal offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår selskapet, heter det i meldingen.
Selskapet har også over en lang periode ikke hatt revisjonsutvalg, noe som er påkrevet i henhold til børsforskriften § 1 (2).
Selskapet har videre brutt Løpende forpliktelser punkt 3.2 (1) nr. 8 ved å ikke straks melde om suspensjon av midlertidig CFO i juli 2017.
I tillegg har Selskapet brutt plikten til å gi Oslo Børs etterspurte opplysninger innen fristene som er satt av Oslo Børs ved en rekke anledninger.
“Etter en samlet vurdering har Oslo Børs konkludert med å ikke stryke Selskapets finansielle instrumenter fra notering, av hensyn til selskapets aksjonærer og obligasjonseieres interesse i en fortsatt notering av selskapet.”
– De snakker mye om det, men ikke tro et ord av hva de sier. De har økt produksjonen, men leverer fremdeles negativ kontantstrøm. Vi vil først tro de er lønnsomme når vi ser det, sier Sen til Dagens Næringsliv, ifølge Aftenbladet.
Avisen sammenligner det London-baserte selskapet med norske Rystad Energy.
Sen mener at skiferoljeprodusentene ikke tjener penger, verken når oljeprisen er 100 eller 50 dollar per fat.
– Skiferoljeselskapene har økt produksjonen ved å bruke mer og mer penger på boring. Alle vil si at de har god avkastning, men så kommer tallene fra skiferoljeselskapene, og de har fremdeles negativ kontantstrøm, sier Sen.
Les også: Nordsjøoljens konkurrent vokser raskt
Selv om andre oljeanalytikere har advart mot at økt produksjon av skiferolje vil føre til priskollaps, mener Sen at dette ikke kommer til å skje. Til tross for at Energy Aspects venter en oljepris på rundt 70 dollar per fat.
Statoil er et av selskapene som for noen år siden investerte store summer i skifervirksomheten i USA. De siste årene har de solgt seg ned, men har fremdeles store eierandeler der.
I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn, og selskapet måtte også skrive ned store verdier.
Under Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa selskapets USA-sjef Torgrim Reitan at de i fjorårets siste kvartal gikk i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset.
I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs.
I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar, ifølge Reitan.
Onsdag morgen ligger prisen for et fat amerikansk WTI-olje på 59 dollar, og prisen for nordsjøolje rett under 63 dollar per fat.
Den nye handlingsplanen til Bourbon Offshore kalles #Bourboninmotion, og ble presentert tirsdag denne uken, ifølge Hegnar.no.
Planen er laget for at offshoregiganten skal være klar for oppturen som nå er ventet i markedet, og er todelt. Aktivitetene til konsernet skal deles inn i tre frittstående selskaper: Bourbon Marine & Logistics, Bourbon Subsea Services og Bourbon Mobility.
I tillegg skal flåten kobles sammen som en del av den digitale revolusjonen, slik at driften blir mer lønnsom for fartøyene. Dette gjelder de 132 moderne supplyskipene i rederiet, og medfører en investering på 75 millioner euro de neste tre årene.
Den tradisjonelle flåten til Bourbon Marine & Logistics består av 65 fartøy, og blant disse er det 41 eldre fartøy som ikke kan kobles opp. Planen er at disse skal selges, noe man venter vil medføre en nedskrivning på 170 millioner euro.
Les også: 120 skandinaviske sjøfolk har mistet jobben i Bourbon Offshore
Enda en gang avslører Miljødirektoratet at oljeopphogger AF Offshore Decom i Vats i Rogaland ikke har god nok kontroll på utslipp og oversikt over farlige stoffer som bedriften behandler fra gamle oljeinstallasjoner.
– Vi er kanskje nødt til å etterlyse mer politisk handling når det gjelder denne aktiviteten. Et selskap som AF Decom har gått litt under radaren. Det blir litt som oppdrettsnæringen, de kan jobbe i det skjulte med sitt, sier Jan-Hugo Holten til Aftenbladet.
Han er rådgiver for maritime og marine saker i Norges Miljøvernforbund.
Siste stopp i norske fjorder
– Denne næringen burde hatt mer oppmerksomhet. De gjør en jobb som må gjøres, men jobben må gjøres på en skikkelig måte, og aktiviteten må følges opp.
Maersk-plattformen Janice A er under skroting i Vats. Den har tatt fyr to ganger på kort tid under arbeidet. «Uvanlig ofte» kalte prosjektdirektøren det.
Å destruere gamle oljeinstallasjoner er en lovpålagt del av arbeidet til oljeselskapene som opererer på norsk sokkel. Gamle oljeinstallasjoner inneholder store mengder farlig avfall som kvikksølv, PCB, radioaktivt avfall og andre farlige metaller. Hvordan opphoggingsaktiviteten håndteres, er derfor avgjørende for at farlig avfall ikke slippes ut i norske fjorder.
Målinger har tidligere vist at det kan ha skjedd utslipp av flere tonn med radioaktivt materiale fra opphogging av gamle oljeinstallasjoner i Vats.
Holten understreker at siden opphoggingsstedene i norske fjorder er siste stopp for oljeinstallasjoner, er det utrolig viktig at arbeidet blir håndtert på en god måte.
Mer opphogging
Etter at Miljødirektoratet fant avvik i Vats hos oljeopphogger AF Offshore Decom, mener Holten at det virker som at bedriften har store utfordringer med å håndtere avfallet på en skikkelig måte.
– En politiker fra Østlandet har ikke peiling på hva som foregår i Vats, Stord eller Lutelandet. Vi må ikke la en «ute-av-syne-ute-av-sinn-holdning» få dominere, sier Holten til Aftenbladet.
Han minner om at opphoggingsvirksomheten kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Vats i Rogaland, Stord i Hordaland og Lutelandet i Sogn og Fjordane tar i dag unna for mye av skrotingen fra oljevirksomheten.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
