I fjor var planen å doble produksjonen og ansette 100 personer ved anlegget i Årdalstangen innerst i Sognefjorden. Nå har selskapet justert opp ambisjonene, skriver Bergens Tidende.
– Vi har sett på hva som er vårt potensial om vi tar i bruk det arealet vi har tilgjengelig. Vi snakker om en gradvis utbygging, der tredje fase innebærer produksjon i global skala med investeringer på opp mot tre milliarder kroner, sier direktør Svenn Ivar Fure. Det tredje byggetrinnet kan realiseres i 2022.
Fure mener veksten og utviklingen går så fort at det er viktig å være tidlig ute.
– Sol- og vindenergi øker for hver dag som går. Den fornybare revolusjonen som nå pågår, kan sammenlignes med de investeringene den kraftkrevende industrien opplevde på 1900-tallet på Vestlandet, sier han.
For å klare milliardinvesteringene må selskapet ut og hente mer kapital.
100 millioner kroner i minus i 2016 er snudd til litt over 13 millioner kroner i pluss for Rosenberg WorleyParsons i 2017, skriver Aftenbladet.
Han far og de på Rosenberg har vært gjennom noen vanskelige år, og inntektene er redusert fra 1,25 milliarder kroner i 2015 via 644 millioner kroner i 2016 til 554 millioner kroner i 2017. Dette er Rosenbergs laveste omsetning siden 2005 da tallene viste 380 millioner kroner.
Les også: Subsea-leverandør: – Vi har tapt penger så det hyler
Rosenberg har avvikende regnskapsår, og tallene gjelder derfor fra sommeren 2016 til sommeren 2017.
– De siste årene har vi vært i overlevelsesmodus, det er det ingen tvil om. Vi har en omsetning som er langt under det vi har som mål og kapasitet til å klare, sier Jan T. Narvestad, direktør i Rosenberg WorleyParsons, til Aftenbladet.
– Hva bør dere ligge på for å være fornøyde?
– Vi bør komme opp i størrelsesorden 2 milliarder igjen, sier Narvestad.
Direktør Narvestad påpeker at det negative resultatet i 2016 stammer fra nedskrivinger, nå begynner han imidlertid å se lyset i enden av tunnelen for det tradisjonsrike verftet i Stavanger.
Les også: Trosser underskudd og satser på flere ansettelser
Dette illustreres ikke minst gjennom ansettelsene selskapet har varslet i løpet av året. I dag er det vel 750 fast ansatte på Rosenberg. I løpet av 2018 skal det oppbemannes med 250 stillinger. Planene om nyansettelser i dette omfanget, står ved lag, bekrefter Narvestad overfor Aftenbladet.
I løpet av året vil dermed Rosenberg vake rundt 1000 faste ansatte.
-Trenden fra høsten og inn i det nye året er helt klart oppadgående. Utsiktene for bransjen de kommende årene er gode. For Rosenberg er det utrolig viktig at vi evner å vinne vår del av aktiviteten, sier Narvestad.
Les hele saken hos Aftenbladet.
DOF-gruppen presenterer kontraktene i en børsmelding mandag ettermiddag.
Rederiet har fått en etårskontrakt for Skandi Captain med Peterson Den Helder.
For DOF Subsea har både Skandi Neptune og Skandi Constructor har fått forlenget kontrakter i Atlanterhavet til henholdsvis begynnelsen av april og slutten av februar i år.
Samtidig har Skandi Skansens kontrakt med TechnipFMC blitt forlenget ut april.
I Nord-Amerika har Harvey Deep Sea og Skandi Achiver fått kortsiktige kontrakter i første kvartal, mens Skandi Salvador fått en kortsiktig kontrakt med Saipem i Brasil.
Fakta
Forlenge
Lukke
DOF Subsea
Rederi som leverer undervannsløsninger for oljeindustrien.
Hovedkontoret ligger i Bergen.
DOF ASA, som igjen er kontrollert av familien Møgster fra Austevoll, eier 64,9 prosent av aksjene.
Kilde: Dof Subsea
Også i Stillhehavet har Havforskningsinstituttet forlenget rammeavtalen med et år, hvor Skandi Singapore får 30 dagers arbeid i første kvartal, med mulighet for forlengelse.
– Jeg er fornøyd med tildelingene av kontraktene og vår globale organisasjons evne til å sikre utnyttelsen av gruppens fartøyer i et utfordrende marked, sier administrerende direktør i DOF Subsea, Mons S. Aase i børsmeldingen.
Det er TAQA Bratani Limited som har hyret in Far Spica for cirka 18 måneder fra første kvartal 2018, opplyser Solstad Farstad i en børsmelding.
Skipet, som ble bygget hos Vard Langstein og levert i 2013, ble lagt i opplagsbøyene i mai 2015, men var ute igjen kort tid etter.
Det siste året har hun jobbet på britisk sektor.
Første i Solstad-farger
I slutten av januar ankom 2013-bygde Far Spica Vegsund Slip like sør-øst for Ålesund.
Rem Installer ble malt i Solstad-farger og fikk navnet Normand Jarl. Foto: Westcon Yards Karmsund
Det 82 meter lange forsyningsskipet har gjennomgått femårsklassing, og på verftet i Vegsundet ble hun malt om fra Farstad-rød til Solstad-oransje.
Etter det Sysla kjenner til er dette den første båten fra det innfusjonerte Ålesund-rederiet Farstad som er malt om.
Etter at Rem ble fusjonert inn i Solstad sommeren 2016, ble det bestemt at båtene skulle få nye navn, og Rem installer ble malt om til Solstad-farger.
Beholder navnene
Deep Sea Supply-skipet Sea Falcon er også malt om i forbindelse med verftsopphold.
Farstad- og Deep Sea Supply-flåten kommer etter alt å dømme til å beholde sine navn inntil videre, men alle vil bli oransje til slutt.
– Det vil være naturlig at selskapets båter over tid får en felles profil. Planen er at båter som skal inn til klassing framover, og likevel skal males, vil bli malt om tilsvarende Far Spica og Sea Falcon, som får ny profil i disse dager, skriver Solstad i en e-post til Sunnmørsposten.
Les også: Det blir ikke flere oppsigelser, sier Lars Peder Solstad
Da toppsjef i Solstad Farstad, Lars Peder Solstad, sist sommer presenterte den nye ledergruppen slo han fast at båtene skulle beholde sine opprinnelige navn, skorsteinsmerker og farger, ifølge Sunnmørsposten.
– For det første koster det mye penger å skifte navn og identitet på båtene, og vi vil ikke bruke penger på det. Dessuten er dette alle gode merkenavn, og det er mye stolthet knyttet til å jobbe ombord i ulike båter, sa Solstad til SMP i fjor sommer.
Flere kontrakter
I tillegg til Far Spica-kontrakten, landet Solstad Farstad en 75-dagerskontrakt til Normand Aurora for AGR Well Management Limited på britisk sektor.
Fairfield Betula Limited har også forlenget kontrakten med Far Symphony i seks måneder.
De kommersielle betingelsene er ikke oppgitt.
Faraoe Petroleum selfer 17,5 prosent av Fenja tl Suncor Enery AS mot et vederlag på 54,5 millioner dollar. Det tilsvarer om lag 434 millioner kroner med dagens kurser.
Det kommer frem i en melding mandag morgen. Faraoe fortsetter som medeier i Fenja med en andel på 7,5 prosent i feltet.
– Vi ønsker Suncor Energy velkommen inn i Fenja-prosjektet. Vi ser på dette som en bekreftelse av Fenja-prosjektets attraktivitet, og ser frem til samarbeidet, sier Helge Hammer i meldingen.
Han er direktør i Faroe Petroleum og sjef for selskapets norske virksomhet.
Transaksjonen er effektiv fra 1. januar 2018 og skal godkjennes av Olje- og Energidepartementet. Det er forventet at transaksjonen sluttføres i løpet av første halvår 2018.
Hammer sier at Faraoe selger seg ned i Fenja med en betydelig gevinst.
Det er VNG Norge AS som er operatør på Fenja. Dette er deres aller første utbygging på norsk sokkel som operatør. De anslår at prosjektet inneholder 97 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, hvorav 72 prosent er olje.
Point Resources har en eierandel på 45 prosent i feltet.
– Dette er et fantastisk felt, sier Margareth Øvrum, direktør for prosjekter og teknologi i Statoil til Aftenposten.
Stortinget godkjente i 2015 utbyggingen på 124,6 milliarder. På kapitalmarkedsdagen i London sist uke slapp Statoil nyheten om at prisen blir 88 milliarder, en kostnadsreduksjon på 30 prosent.
De kan også forvente seg et stort overskudd fra og med år 2022.
Fredag var oljeprisen på 64,27 dollar fatet, og dollarkursen på 7,9 kroner. Med slike tall vil Johan Sverdrup gå med 9,6 millioner kroner i overskudd – hver time – når oljefeltet når topproduksjon på 660.000 fat olje i døgnet.
Det skjer en tid etter at fase 2 starter i 2022.
Hva går jobben din ut på?
– Jeg har tidligere vært kranfører på diverse flyterigger i Odfjell Drilling. Jeg er fra nyttår med i Commissioning-teamet til Statoil på ferdigstillelse av Johan Sverdrup Drilling Platform på Aibel-verftet Haugesund. Jeg skal jobbe som dekksbas/kranfører for Odfjell Drilllig på drillingplattformen når den kommer på feltet i 2018.
Hva er det beste med jobben din?
– Å få lov til å jobbe med så mange kompetente og kjekke kolleger i oljeeventyret på norsk sokkel. Skiftordningen er også veldig bra, selv om man ofrer en del tid borte fra familien.
Hvordan tror du jobben din ser ut om 10 år ?
– Da håper jeg at det er full gang på Sverdrupfeltet, og at Norge leverer olje og gass ut i verden som aldri før. Det er fremdeles behov for boring på norsk sokkel, både i Nordsjøen og i Barentshavet. Ser for meg at jeg da fremdeles er dekksbas/kranfører i Odfjell Drilling!
Ifølge tall fra Norges sjømatråd og norsk eksportindustri skaper norske råstoffer cirka 21.000 arbeidsplasser i EU. Nær halvparten av disse kommer fra sjømat, skriver Klassekampen.
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er fornøyd med utviklingen innen videreforedlingen innenlands, der det blant annet produseres lakseburgere og sushibiter, men administrerende direktør Geir Ove Ystmark ønsker seg mer.
– Hadde foredlingen av norsk laks som nå skjer i EU blitt gjort her hjemme, ville vi hatt minst 10.000 nye arbeidsplasser over hele landet, sier han og tilføyer at dette blant annet ville vært ingeniørjobber.
Importtollen er 2 prosent på ubehandlet fisk, og 20 prosent på røkt fisk. Sjømat Norge og Norges Fiskarlag mener regjeringen må være mer aktive overfor EU for å redusere eksportbarrierene.
– Regjeringen må til Brussel og spørre hvilken pris EU setter for en frihandelsavtale, sier Geir Ove Ystmark til avisen.
Han synes også at eksporten av bearbeidet sjømat bør økes til de land vi har frihandelsavtale med, blant dem Tyrkia, Canada og Sør-Korea.
I løpet av det første drøye døgnet stillingen som matros til sjømålingsfartøyet MS Hydrograf var utlyst, mottok Kartverket 48 søknader på jobben.
– Det er mange godt kvalifiserte med høy kompetanse som har søkt. Å plukke ut kandidater til intervju har derfor vært en stor og krevende jobb, skriver personalsjef Truls Wessel i Kartverkets sjødivisjon i en e-post til Sysla.
Fakta
Kartverkets sjødivisjon
Eneste autoriserte produsenten av offisielle sjøkart og elektroniske sjøkart (ENC) i Norge
Nasjonal forvalter av dybdedata
Utarbeider Norges offisielle tidevannstabeller
Har operatøransvar for den internasjonale sjøkarttjenesten PRIMAR som leverer offisielle elektroniske sjøkart (ENC) til internasjonal skipsfart
Flere stillinger
273 søkere er sannsynligvis rekord for antall søkere på ei fast stilling i Kartverket, ifølge Wessel.
– Det høye antall søkere viser at det er god tilgang på sjøfolk for tida, samtidig sier dette noe om markedet på utsiden.
Kartverkets flåte består av moderfartøyet MS Hydrograf og arbeidsbåtene MB Lomvi og MB Havelle. Alle fartøyene benyttes til kartlegging og er utstyrt med multistråle-ekkolodd.
Rederiet er tilknyttet Kartverkets sjødivisjon, som står for driften av fartøyene.
Også på stillingen som motormann/skipsmekaniker, som Kystverket har ute nå, er det stor pågang.
Tidlig fredag 9. februar, seks dager før søknadsfristen går ut, har 48 personer søkt på stillingen.
Tar inn kadetter
I september 2016 skrev Sysla om at Kartverket tok om bord sine første kadetter.
Til nå har seks kadetter gjennomført sin fartstid som del av mannskapet på sjømålingsfartøyet.
– Vi prøver til enhver tid å ha to kadetter om bord. Vi henter kadetter fra Den nasjonale kadettdatabasen, sier Wessel.
Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.
Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.
Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen
Kunstig intelligens tar kontroll
Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.
Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.
For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Drev med AI før AI var et ord
Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.
37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).
Etablert “midt i” oljekrisen
Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.
Fakta
Forlenge
Lukke
Center for Integrated Operations in the Petroleum industry
Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon.
Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret.
BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret.
Kilde: NTNU
– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.
Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.
– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.
– Verdens første av sitt slag
Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.
“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.
Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.
– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen
20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Kunstig intelligens som kan se fremtiden
Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?
– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.
De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.
– Systemet kan se inn i fremtiden?
– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.
– Foreløpig, legger han til.
Tror ingen kan ta dem igjen
De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?
Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.
– Ingen kan ta dere igjen?
– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.
– Vi tror det smeller nå
Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med. Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.
Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.
– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?
– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
