Kategoriarkiv: Offshore.no

Tung snø tynger strømprisene

Mens internasjonale energipriser har steget jevnt over flere år, har strømprisen for Norden havnet ganske nøyaktig på gjennomsnittet for de siste fem år. Prisen for januar ble på 32,93 €/MWh. De lokale prisene i Norden har stort sett fulgt hverandre, med unntak av den finske områdeprisen. 23. januar koblet den finske områdeprisen seg på baltiske priser i noen morgentimer og nådde en topp på 200 €/MWh. Normale mengder nedbør, en del vindkraft og ikke for lave temperaturer har bidratt til at spotprisen i Norden har holdt seg moderat gjennom hele måneden. Fakta Forlenge Lukke Om LOS Energy:   Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger. Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal. God situasjon for Norden Norden har en stor andel fornybar energi i strømproduksjonen. Dette gjør at vi i større grad er avhengig av været, sammenlignet med andre land som er mer avhengig av fossile energi kilder. Vinteren så lang har gitt godt med nedbør og vind, noe som gjør at tilbudet av energi er stort i Norden. Dette, kombinert med moderat utvikling i etterspørselen, er med på å hindre prisene i å gå mye opp. I andre land som er mer avhengig av kullkraft, ser vi at prisene holder seg høyere og stiger i takt med internasjonale energipriser. Økte energipriser internasjonalt God økonomisk utvikling i store deler av verden gir høyere etterspørsel etter energi. Det er spesielt Asia som påvirker energiprisene, hvor Kina og India er de som påvirker kullprisen. I Kina har de av ulike årsaker stengt ned en god del kullproduksjon. Dette gjør at Kina i større grad etterspør kull på det internasjonale markedet. Det samme kullet som Europeiske kullkraftverk konkurrer om å kjøpe. Dette er en av årsakene til at vi må helt tilbake til starten av 2013 for å finne høyere kullpriser enn det vi ser nå. Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.

Kværner skal resirkulere gamle plattformer

Kværner og Allseas har inngått kontrakt for resirkulering av plattformdekket og broen til Valhall QP-plattformen.  Allseas skal fjerne installasjonen for operatør Aker BP neste år. Strukturene vil tas fra hverandre i løpet av vinteren 2019 og våren 2020, ifølge en pressemelding. Les også: Kværner Stord får ny kontrakt med Norske Shell I tillegg har Kværner signert en kontrakt med Saipem UK for gjenvinning av Varg A-installasjonen. Saipem skal fjerne installasjonen fra feltet på vegne av Repsol. Det var Kværners verft i Verdal som opprinnelig leverte Varg A i 1997. Delene skal leveres for demontering og gjenvinning til Kværners demoleringsanlegg på Stord i sommer. – I løpet av det siste året har vi sikret flere kontrakter for gjenvinning av nedstengte olje- og gassanlegg. Med et økende antall offshore-installasjoner som når slutten av produksjonen, er avtalene med Allseas og Saipem for fjerning og gjenvinning strategisk viktige for oss, sier Guro Høyaas Løken, SVP Decommissioning & Marine Operations i Kværner. Les også: Bergen Group og Scanmet bryter demoleringsforlovelsen

Wilson bygger to nye bulkskip

Wilson har inngått avtale med det kinesiske verftet Wuxue Janda Shipbuilding Co. Ltd. om bygging av to bulkskip med størrelse 2.600 dødvekttonn. Det kommer frem i en børsmelding mandag. Det bergensbaserte rederiet har tatt levering av to tilsvarende skip fra samme verft, mens et tredje skip forventes levert i løpet av andre kvartal 2018, skriver selskapet. De to nye skipene skal leveres i løpet av 2010 og vil ha en kostpris i størrelsesordenen fire millioner euro per skip. Det tilsvarer 38,5 millioner norske kroner. Langsiktig tro på markedet Avtalen er inngått med forbehold om at tilfredsstillende sikkerhetsstillelse fra verftets side blir stilt, heter det i meldingen. Disse forbeholdene ventes avklart i løpet av andre kvartal 2018. – Nybyggingskontrakten underbygger Wilsons langsiktige tro på markedet og dette tonnasjesegmentet, skriver selskapet. I fjor brukte rederiet over 30 millioner kroner på å kjøpe bulkskipene MV Arion og MV Hestia fra den tyske rederigruppen Lauterjung. 118 skip Rederiet benyttet 2016 til å selge ut containervirksomheten til Samskip for 2,5 millioner euro, og startet året med å selge bulkskip de ikke fant lønnsomt å ta gjennom dokking. Tørrlastrederiet har solgt flere fartøy, men bestilte i 2015 tre splitter nye skip fra Kina for nesten 10 millioner euro til flåten. Wilson opererer nå med en flåte på 118 skip, hvorav 82 er eiermessig kontrollert.

Anker klimadommen til Høyesterett

Dersom Høyesterett aksepterer anken, vil det være første gang Grunnlovens § 112 prøves for Høyesterett, skriver Greenpeace og Natur og Ungdom i en pressemelding. Paragrafen forplikter staten til å ivareta innbyggernes og etterkommernes rett til et trygt og godt miljø. – Det er krystallklart at staten bryter Grunnloven og vår rett til et sunt miljø ved å tildele nye oljefelt. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer framtida vår. Derfor anker vi, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom i pressemeldingen. Organisasjonene begrunner anken til høyesterett med at klimatrusselen er så alvorlig at det haster å få stanset de ti nye oljelisensene i Barentshavet. – Vi forventer at Høyesterett gir klimaet den beskyttelsen det behøver. Det er ikke rom for arktisk olje om vi skal nå togradersmålet, langt mindre 1,5-gradersmålet, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. I januar anerkjente Oslo tingrett at § 112 er en reell rettighetsparagraf, noe staten tidligere hadde bestridt. Staten ble så frikjent for brudd på paragrafen. Advokat Cathrine Hambro ved Wahl-Larsen Advokatfirma representerer miljøorganisasjonene sammen med Emanuel Feinberg ved advokatfirmaet Glittertind. – Formålet med § 112 er å ivareta innbyggernes og etterslektens miljørettigheter. Dersom utslipp fra norskprodusert olje rammer disse rettighetene, er det brudd på § 112 uavhengig av hvor den forbrennes, sier Cathrine Hambro i pressemeldingen. 522 000 mennesker fra hele verden har så langt skrevet under på et opprop som støtter søksmålet. I tillegg til Natur og Ungdom og Greenpeace, er Besteforeldrenes klimaaksjon partshjelp i søksmålet.

TMC med leveranse til fem nye tankskip

TMC har fått kontrakt av Hyundai Mipo Dockyard på leveranse av luftkompresjonsystemer til fem ny tankskip. Det skriver selskapet i en pressemelding. Hyundai skal bygge skipene i Vietnam, og leveransen går til det norske tankrederiet DSD Shipping. To av dem skal leveres i 2019, og de neste tre skal stå klare i 2020. I tillegg til å levere luftkompressorene, med tilhørende lufttørkere og -filtre til de fem nybyggene, har TMC fått opsjon på samme leveranse til et sjette nybygg. Også dette skal gå til DSD Shipping. Selskapet går ikke ut med beløpet. TMC hadde i 2016 driftsinntekter på 362 millioner kroner, og et resultat før skatt på omtrent 54 millioner kroner.  

Scana Offshore med kontrakter på Castberg og i Brasil

Scana Offshore AS har fått kontrakt på leveranse av offloadingsystemet til produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet. I tillegg har selskapet fått en servicekontrakt på offloadingsystemer Scana Offshore tidligere har levert til produksjonsskip på Tupifeltet i Brasil. Til sammen er kontraktene verdt rundt 40 millioner, ifølge en børsmelding. Det er Sembcorp Marine i Singapore som har tildelt Castberg-kontrakten. Sembcorp Marine har hovedkontrakten med Statoil for leveransen av skroget og boligkvarteret til produksjonsskipet. Castberg-prosjektet har oppstart umiddelbart og skal leveres i mars neste år. Servicekontrakten er tildelt av Tupi BV, som er eid av Petrobras, Shell og Petrogal.  Den skal gjennomføres i 2018 og 2019. – Vi er meget fornøyde med at Scana Offshore har fått disse kontraktene. Offloading-kontrakten ble vunnet i hard internasjonal konkurranse, sier administrerende direktør i Incus Investor ASA, Bjørn Torkildsen.

Heis-Tek skal levere eksplosjonssikker heis til Castberg

Heis-Tek skal levere en eksplosjonssikker heis til Statoil gjennom Aker Solutions. Kontrakten har en verdi på i underkant 11 millioner norske kroner, ifølge en pressemelding. Heisen skal operere i et krevende miljø med lave temperaturer om vinteren når den blir plassert på Johan Castberg-feltet i Barensthavet. Heis-Tek er eid av Alimak Group, som tidligere har arbeidet med Statoil gjennom en rammeavtale for alle heisene på Sverdrup, i tillegg til flere andre større prosjekter. Oppstart for arbeidet er første kvartal i 2018. Utstyret leveres ett år senere.

Statoil-topp skal vitne etter dødsulykke

En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble skadd da en bølge traff riggen Cosl Innovator på Troll-feltet den 30. desember i 2015, skriver Aftenbladet. Det var over fire år igjen av kontrakten da ulykken inntraff. Riggen ble reparert, men Statoil valgte å terminere kontrakten. Statoil ble senere saksøkt av riggeier Cosl, og tirsdag møtes partene i Oslo tingrett. På Statoils vitneliste er blant andre Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring: Petter Kostøl Oddgeir Dalane Nora Haug Øystein Gabrielsen Arnulf Storebø Tjerand Vigesdal Geir Ove Eikill Ørjan Ellingsen Tuva Thuen Neergaard Odd Marius Hygen Margareth Øvrum Carl Arne Carlsen Jørn Vidar Johansen «Ville spare store beløp» Riggselskapet Cosl anklager Statoil for urettmessig å ha sagt opp kontrakten etter ulykken som selskapet mener «var umulig å forutse». De mener Statoil ville spare penger. «Så vel hevingen som avbestillingen var i strid med Kontrakten og ikke begrunnet i bekymring for Riggens driftssikkerhet, men utelukkende foretatt fordi Statoil derved ville spare store beløp», skriver Cosl i et innlegg til Oslo tingrett. – Vi er dypt skuffet og uenig over Statoils avgjørelse, sa Jørgen Arnesen, administrerende direktør i Cosl Drilling Europe, i en uttalelse etter kontraktshevingen for snart to år siden. Nå, rett før krangelen skal inn i rettssalen, vil ikke selskapets prosessfullmektig Øystein Meland i Wikborg Rein si noe til Aftenbladet om saken. Heller ikke Cosl-sjef Jørgen Arnesen uttaler seg. – Vi ønsker ikke kommentere saken i media før vi er ferdig med den og dom foreligger, skriver Arnesen i en sms. 230 mistet jobben Rundt 230 riggansatte mistet jobben og Cosl tapte mye penger da riggen ble tatt ut av drift på Troll-feltet. Riggselskapet gikk glipp av dagrater i 4 år og 8 måneder for Cosl Innovator. I rene kroner var det snakk om omlag 4,8 milliarder kroner, med utgangspunkt i riggens avtalte dagrate. Cosl brukte millioner av kroner på egne undersøkelser og bølgetesting etter dødsulykken på Trollfeltet. Cosl vil legge ned påstand om at Statoils heving/kansellering av kontrakten er rettsstridig og at selskapet er erstatningsansvarlig for tap Cosl er påført. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad. Skal ansette 250 nye riggarbeidere