Shell har kunngjort den endelige investeringsbeslutningen for Penguins-feltet på britisk sektor, melder Sevan Marine.
Investeringsbeslutningen inkluderer også bygging av en sylindrisk FPSO fra Sevan Marine, og Penguins FPSO blir den sjette Sevan Marine-designede sylindriske FPSO som bygges.
Dermed vil det norske selskapet motta en første milepælsbetaling, og kan vente seg betalinger ved tre fremtidige milepæler.
Sevan Marine skal også teknisk støtte under byggingen av enheten i løpet av de neste 3 til 4 årene.
Shell-prosjektet på Penguins-feltet har vært listet som et av prosjektene hvor norske olje- og gassleverandører har muligheter til å vinne kontrakter.
Statoil skal bore mellom 25 og 30 letebrønner som operatør og partner i 2018, opp fra 19 i fjor. Det er en økning på mellom 32 og 58 prosent.
– Med dette viser vi at norsk sokkel er svært viktig for oss, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konsernsjef for norsk sokkel.
Han var på det årlige Solamøtet på mandag.
Barentshavet
Nylund sier at det endelige leteprogrammet forutsetter blant annet partnergodkjennelser og riggallokering, så det er vanskelig å si akkurat hvor alle letebrønnene vil være.
Men det som er klart, er at i Barentshavet planlegger Statoil å bore opptil fem egenopererte og én partneroperert brønn i år.
Nylund forteller at det er blitt betydelig billigere å bore letebrønner de siste par årene.
– I 2017 kostet det oss 200 millioner kroner per brønn. Det er en reduksjon på 40 prosent, sier Nylund.
Full gass i Barentshavet
Søndag presenterte Høyre, Frp og Venstre en ny regjeringsplattform.
I regjeringserklæringen står det: “Regjeringen vil (…) Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.”
Nylund er en av dem som i flere år har snakket om hvor viktig, og ikke minst tidskritisk, det er å åpne disse områdene.
– Vi har vært klare på at det fra et industrielt perspektiv er viktig å få tilgang til nytt areal for å få kompensert for fallende olje- og gassproduksjon i 2025, sier han.
– Jeg registrerer nå at regjeringsforhandlingene er over, og at det ligger i den at de ikke vil gå inn i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det betyr at vi må legge inn ytterligere innsats i andre områder.
– Positivt
Direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland sier det er positivt at Statoil planlegger å bore flere brønner.
– Skal vi opprettholde det produksjonsnivået vi har så må vi ha leting. Statoil er det selskapet som har størst planer for leting i år, etterfulgt av Lundin og Aker BP.
I år ligger det an til at det skal bores tilsammen 36 letebrønner på norsk sokkel. Nyland sier at dette er høyt i et historisk perspektiv, men at problemet ligger i at funnene er så små.
OLJEDIREKTORATET
– Det monner ikke. Derfor må vi ha høyere aktivitet og større bredde i letebrønnene. Vi må påregne at fire av fem brønner er tørre. Det er ikke noe problem å finne små funn som du kan få en tilleggskobling på, men det som er problemet er å finne nye selvstendige utbygginger.
– Etter 2025 er det ikke så mye igjen, og da må nye funn bli gjort for å fylle på og for å kunne opprettholde produksjonen av olje og gass.
Ingen store i fjor
I fjor var ingen av funnene store nok til at det kan bli til en egen utbygging, de må være del av en samlet utbyggingsløsning eller knyttes opp til eksisterende felt.
– Det var derfor vi var opptatt av at Johan Castberg ble en egen utbygging, sånn at de kan ta inn mindre funn senere.
Det er i Barentshavet det er størst mulighet for å finne noe stort, ifølge oljedirektøren. Men borekampanjen der i fjor ga få resultater.
Lundins Filicudi-funn i Barentshavet var det største funnet i fjor. Men ifølge Nyland er ikke dette funnet stort nok til en egen utbygging.
– Skal den bygges ut, må den ha venner, sier hun.
– Hvor store bør funnene være for at du er fornøyd. Er det en ny Johan Sverdrup som må til?
– Kanskje ikke en Johan Sverdrup, men jeg ville være veldig glad for en Johan Castberg. Det er funn i den størrelsen vi trenger, sier Nyland.
Fra et grått kontorbygg på Forus styrer hun selskapet, Robotic Innovation, helt alene. I april 2017 sa hun opp fast jobb i Tyrfing Innovation, og hadde første arbeidsdag i eget selskap i mai. Både Annette og roboten ønsker oss velkommen, men hennes androide venn har en mer gebrokken uttale.
– Roboten kan snakke 100 forskjellige språk. Nå stilte jeg den inn med engelsk tale på norsk, og det høres ikke så veldig bra ut, sier hun til Stavanger Aftenblad.
Selskapet utvikler mobile robotløsninger, som hjelper med transport og logistikk av varer i bygg og industri. For eksempel vil det være å frakte verktøy fra A til B på en fabrikk, eller vise passasjerer veien til gaten på Stavanger Lufthavn.
I 2017 så man en stor økning i antall nyetablerte selskaper. Annette er blant de som satset på egne ideer i fjor.
Vil ansette flere
– Det har vært et hektisk og krevende år, men det har også vært gøy å være sin egen sjef. Det var en idé jeg virkelig hadde tro på og følte var verdt risikoen. Det var nå, eller aldri, sier Anfinnsen.
Lokale underleverandører som Omron, The Vision, Nordic Steel og Bryne plast har vært avgjørende for prosjektet, og har gjort det lettere å være eneste ansatt.
Anfinnsen viser stolt frem roboten som er utviklet i samarbeid med Avinor og Stavanger lufthavn. Den skal hjelpe passasjerer å finne frem til riktig gate, samt dele ut vareprøver og reklame. Foto: Fredrik Refvem
– Jeg håper å ha på plass én ekstra ansatt i løpet av kort tid. Målet for året er å ansette fire personer og selge ti roboter. Flere prosjekter er på gang, så jeg er positiv til 2018.
Mange har vist stor interesse for teknologien, som har ført til utviklingen av en robotguide med Avinor, og et referanseprosjekt for Aarbakke på Bryne, hvor roboten frakter verktøy, post og andre varer.
Økonomisk usikkert
Annette ofret fast inntekt for å satse på noe eget.
– Lett har det ikke vært, og det verste har vært den økonomiske usikkerheten. Du står der uten fast inntekt alene og er avhengig av å selge produktet ditt for å overleve. Man må spare hver eneste krone som er mulig, og jeg har vært så heldig å få sitte her gratis – det hjelper. I tillegg har jeg fått innvilget etableringsstøtte fra Innovasjon Norge, noe som er uvurderlig.
Les hele saken på Stavanger Aftenblad.
Eskil Jersing er utnevnt som nye toppsjef i Wentworth, som tidligere het Artumas Group Inc. Det opplyser Wentworth i en børsmelding.
Olje- og gasselskapet har sitt hovedfokus i Øst-Afrika. Jersing kommer fra sjefstillingen i det britiske olje- og gasselskapet Sterling Energy, som har hovedfokus i Afrika og Midtøsten. Han har 30 års erfaring fra oljebransjen, og skal etter planen tiltre andre kvartal i år.
– Jeg er beæret og jeg gleder meg til å begynne i Wentworth Resources på det som er et sentralt øyeblikk for virksomheten, sier Jersing.
Les også: Norske selskaper vil forsyne Afrika med fornybar strøm
Styreleder i Wentworth, Bob McBean, sier han ser fram til å få Jersing til selskapet.
– Han kommer inn i virksomheten på en veldig spennende tid for oss, sier han, og nevner prosjekter både i Tansania og Mosambik.
– Selskapet skal flytte ledelsen til London, og det er derfor et godt tidspunkt å få på plass en ny dynamisk leder for selskapet som har bred erfaring fra geologi og industri, som kan ta selskapet til det neste steget i vår utvikling.
Rammeavtalen er på tre år og trådte i kraft 1. januar 2018 og har en varighet på tre år, ifølge en pressemelding. Den inkluderer også opsjon til forlengelse.
Avtalen medfører at DEA Norge får tilgang til baser fra Stavanger til Hammerfest. Norsea Group skal levere tjenester knyttet til forsyning av personell og utstyr, transport, logistikk og avfallshåndtering.
– DEA Norge går inn i en tid med høyt aktivitetsnivå. Vi bygger ut Dvalin-feltet, og nærmer oss operatørskap i leteboring og produksjon. Å ha en god, solid og erfaren leverandør av basetjenester blir kritisk viktig, sier boresjef i DEA Norge, Jan Petter Rød.
Baselokasjon for Dvalin-feltet både i utbyggings- og driftsfasen er Vestbase i Kristiansund.
– Dette er en meget viktig kontrakt i en periode med et relativt krevende aktivitetsbilde for leverandørindustrien. DEA Norge er en meget spennende og ambisiøs aktør som ønsker å vokse på norsk sokkel. Dette gir grunn til å tro at avtalen vil kunne gi godt med jobb over tid, sier CEO i Norsea Group, John Egil Stangeland.
Les også: Utbygging av Dvalin-feltet i Norskehavet får grønt lys
Les også: Investerer mer enn ti milliarder i nytt oljefelt
Dvalin-feltet inneholder rundt 18,2 milliarder standard kubikkmeter gass og 0,4 millioner standard kubikkmeter kondensat, som vil bli produsert fra to reservoarer. Feltet har planlagt produksjonsstart i 2020. Dvalin er DEAs første utbygging som feltoperatør.
Statoil har fornyet og utvidet sin rammeavtale med MMT, ifølge en pressemelding. Samarbeidet mellom Reach Subsea og MMT Sweden har resultert i en avtale som dekker undersøkelse og lyskontruksjon for de neste tre årene.
Avtalen innebærer at Statoil kan dele ut kontrakter for nevnte prosjekter i Nordsjøen når det er behov.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt. Arbeidet vil bli utført med subseafartøyet Havila Subsea fra tidlig i februar.
MMT Sweden and Reach Subsea har samarbeidet siden 2013.
Les også: Reach Subsea har ansatt 12 nye i år
Les også: Fjerner krigsminer for vindindustrien
Statoil ASA har søkt Miljødirektoratet om å bore letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal. Letebrønnen er i utvinningstillatelse PL025 og PL187 i Nordsjøen.
Etter planen vil oljeselskapet sende Odfjell Drilling-riggen Deepsea Bergen på jobben som tidlig vil starte opp i april.
Brønnen er lokalisert ti kilometer øst for Gudrun og vest for Johan Sverdrup. Vanndypet på borelokasjonen er 108,5 meter og boringen vil ta rundt 49 dager.
Aker BP har som mål å finne 250 millioner fat olje og gass mellom 2016 og 2020, og sier i forkant av sin kapitalmarkedsdag at selskapet skal bore tolv letebrønner i år.
– Vi er godt posisjonert for videre vekst, sier Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik i en melding.
På tampen av fjoråret leverte Aker BP utbyggingsplanene for Vallhall vestflanke, Ærfugl og Skogul til olje- og energiministerens.
– Oppkjøpet av Hess Norge i 2017 økte vår produksjons- og ressursbase betydelig, og innlevering av tre PUDs sent 2017 representerer ytterligere viktige byggeklosser i vår vekstambisjon, sier han i samme melding.
I utbyggingsplanene for Ærfulgl på Skarvområdet vil det i første fase tre nye brønner knyttes til Skarv, som skal gi gass fra 2020.
Eirik Wærness
er direktør og sjeføkonom i Statoil, og styremedlem i Finanstilsynet og SNF. Synspunktene i artikkelen er forfatterens egne og deles ikke nødvendigvis av disse institusjonene.
Om produktivitet i digitaliseringens, trengselens og fryktens tidsalder.
Makroøkonomer diskuterer for tiden det tilsynelatende paradokset at produktivitetsveksten i mange land faller eller er lav, til tross for billig tilgang på finanskapital, høyere utdanningsnivå og stor økning i databehandlingskapasitet (digitalisering). En skulle tro vi var i stand til å produsere mer varer og tjenester med mindre innsats i form av arbeidskraft eller kapital, altså at produktiviteten økte.
Noe av den manglende produktivitetsveksten kan være begrunnet i at vi ikke klarer å måle verdien av hva vi produserer, og dermed undervurderer veksten. Hva er verdien av en app? Hvordan måler vi kvaliteten og verdiskapingen av en elektronisk levert tjeneste? Hvordan måler vi nytten av informasjonsdeling? Den diskusjonen pågår, og den skal jeg la ligge her.
Gjør smarttelefonene oss dummere?
Det er imidlertid grunn til å spørre om en del av aktivitetene som tar økte ressurser og tid i digitaliseringens tidsalder, heller bidrar til lavere produktivitet og verdiskaping, og ikke høyere. Gjør smarttelefonene oss dummere? Bidrar de til at vi bruker mer tid på lite verdiskapende aktiviteter?
Makroøkonomen Robert J. Gordon har påpekt at rennende vann i folks hjem, elektrisitet, vaskemaskin, støvsuger og jetfly er eksempler på innovasjoner som bidro til massiv produktivitetsforbedring i de første 2/3 av forrige århundre, og at effekten av de innovasjonene vi opplever nå, ikke kan forventes å ha samme effekt.
Frigjør tid?
Dersom digitale hjelpemidler skal bidra til produktivitetsvekst, må de enten øke vårt kunnskapsnivå eller frigjøre tid, eller begge deler. Og, vi må bruke den frigjorte tiden på meningsfylte, dvs. produktive, aktiviteter. Gjør vi det? Eller bruker vi mer tid enn før på utveksling av informasjon som ikke bidrar til verdiskaping?
I gamle dager hadde vi lange samtaler, bare sjelden avbrutt av at noen gikk ut for å ta seg en røyk. Nå har vi mange korte «samtaler», konstant avbrutt av at alle går ut på internett for å informeres eller kommunisere med andre enn den de egentlig «prater» med.
Når så du sist personer rundt et restaurantbord der ingen tok frem smarttelefonen i løpet av f.eks. en forretningslunsj? Vi sender og mottar hver uke hundrevis av e-poster, tekstmeldinger og meldinger, uten å vurdere nøye hva vi skriver, hvem som bør adresseres, hvem som bør kopieres, eller hvem vi kan og bør forvente et gjennomtenkt svar av.
Mellom fjærpenn og tekstmelding
Vi har glemt det faktum at en sendt e-post ikke nødvendigvis er lest, forstått eller besvart. Den digitale kommunikasjonen er heller ikke nødvendigvis et godt grunnlag for beslutninger. Vårt mest effektive, skriftlige kommunikasjonsverktøy ligger trolig et sted mellom fjærpenn og tekstmelding, særlig når den siste i så stor grad også forstyrrer vår muntlige kommunikasjon og tilstedeværelse.
Hjemmekontor blir gjemmekontor
Digitalisering bidrar til at vi kan jobbe hvor som helst og når som helst. I utgangspunktet flott og et stort fremskritt for den enkeltes frihet, men også med negative virkninger på produktiviteten i et arbeidsfellesskap. Når hjemmekontoret blir gjemmekontor, gjerne geografisk langt fra kontoret, og vi må vente på hverandres digitale respons for å oppnå en nødvendig meningsutveksling, ville kanskje verdiskapingen blitt høyere om vi alle var til stede i samme rom samtidig.
Kryptovalutaer
Digitalisering bidrar også til stor aktivitet knyttet til marginale endringer av dataprogrammer og apper. Hva er egentlig verdien av det? Hva kunne hjernene til alle de flinkeste alternativt vært brukt til? Når så du sist at noen omtalte en app som «nødvendig», «verdifull», «besparende», «effektiv», «kompetansehevende»? Det siste eksemplet på digitaliseringens av og til høyst diskutable bidrag til verdiskaping er fremveksten av over 1000 såkalte kryptovalutaer, altså elektroniske penger, der Bitcoin er den mest kjente. For å lage disse «valutaene» brukes det gigantiske datamaskiner som bidrar til vekst i etterspørselen etter elektrisitet som konsekvens. For hva da?
Trengsel
Verden er også preget av et par andre fenomener som bidrar til å redusere produktiviteten. Ett av dem er trengsel. Både i luften og på bakken. Det påvirker hvor mye tid vi har tilgjengelig til produktive aktiviteter. Flyturene tar lenger tid enn før. Luftrommet er tettere, flyene flyr saktere for å spare drivstoff (som er bra for miljøet, men ikke for reisetiden), flyplassene er lenger unna byene, og sikkerhetskontrollen tar mer tid.
«Uproduktiv» tidsbruk
Vi bruker også mer tid i bil- og kollektivkø. Sentraliseringen går fortere enn samfunnets evne til å etablere gode transportløsninger. Og underveis i fly, på tog, trikk eller buss kan vi ikke være så produktive som vi kanskje skulle ønske, som følge av et annet tidsfenomen, som også er koblet med digitalisering, nemlig frykt. Frykten for at hemmelig informasjon kommer på avveie og misbrukes. Datasikkerhet blir selvsagt viktig når alt er digitalisert. Dermed bruker vi heller tiden i kø på sosiale medier og ufarlige radio- og tv-programmer, istedenfor å jobbe digitalt. Når en tar hensyn til at beslutningstakere i bedrifter og organisasjoner er blant dem som reiser mest, ser vi at trengsel, økt «uproduktiv» tidsbruk og sikringsbegrunnete begrensninger på digital kommunikasjon, også påvirker vår samlede evne til å ta beslutninger raskt.
Lavere produktivitet
Frykten for feil og økonomisk kriminalitet i digitaliseringens tidsalder bidrar til revisjoner og kontroller, kanskje til kvalitativt bedre beslutninger, men også økt tidsbruk og mindre produksjon i forhold til innsatsen – altså lavere produktivitet.
Det kan virke som vi bør innstille oss på fortsatt lav produktivitetsvekst, i hvert fall inntil den samlede digitaliseringen er blitt skikkelig smart. Det er derfor svært viktig at vårt fokus på digitalisering primært er på mulighetene for genuint produktivitetsfremmende endringer i ulike deler av samfunnet.
Eirik Wærness. Foto: Harald Pettersen, Statoil
Les flere av Eirik Wærness` kommentarer på Sysla:
Viktig oppgave for klimarisikoutvalget
Verden utvikler seg ikke i henhold til 2-gradersbanen
Hva hvis digitalisering fjerner alle jobbene?
Hvordan kan vi nå togradersmålet?
Den usikre skråsikkerheten
Den doble energiutfordringen
Stort behov for fossile ressurser også i fremtiden
