Kategoriarkiv: Offshore.no

Håper på klimaenighet med EU innen sommeren

I februar er det tre år siden regjeringen foreslo å slutte seg til EUs klimaplan for det kommende tiåret. Men diskusjonene med EU om hvordan samarbeidet skal se ut, er ennå ikke i mål. Grunnen er at EU fram til nå har vært opptatt med interne forhandlinger. Først i desember ble de siste kompromissene banket igjennom i Brussel. – Det er veldig gledelig. Det er all grunn til å gratulere EU med å ha bygget bro over ganske store motsetninger, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB. Ny fase EU-enigheten betyr at diskusjonene mellom EU og Norge kan gå inn i en ny fase. Helgesen håper på rask framdrift. – Det vil være veldig bra å få dette i havn i løpet av første halvår, sier han. Erfaring tilsier derimot at prosessen kan trekke ut. Det skyldes vanskelige diskusjoner om spesialtilpasninger i regelverket fordi Norge ikke er medlemsland i EU. – Hvis EU bare aksepterer forslagene våre, så skal dette gå fort, sier Helgesen spøkefullt. Uavklarte spørsmål Første oppgave for forhandlerne blir å regne ut nøyaktig hva EUs regelverk vil bety for Norge. Deretter er det spesielt to spørsmål som må avklares: * Avtaleformen: Norge foreslo først en bilateral avtale med EU, men dette ble umiddelbart skutt ned i Brussel. Norge svarte ved å foreslå at regelverket kunne innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. EU-kommisjonen mener regelverket bør innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte, men har sagt seg villig til å diskutere det norske kompromissforslaget. * Kontrollsystemet: Et eget system for rapportering, overvåking og kontroll må komme på plass for å sikre at Norge følger reglene. En mulig løsning kan være å gi enkelte av oppgavene til EØS-tilsynet ESA. Skal kutte 40 prosent EUs overordnede mål er å kutte utslippene av klimagasser til 40 prosent under 1990-nivå innen 2030. Norge har samme mål. Hovedverktøyet er et system for handel med klimakvoter mellom bedrifter. Der er Norge allerede med. Kvotesystemet skal strammes kraftig inn i perioden fra 2021 til 2030. Samlet antall kvoter skal kuttes med 2,2 prosent i året. Samtidig skal et stort antall overskuddskvoter slettes eller gjemmes vekk. Det betyr høyere kvotepris. Sektorer som transport, bygg, jordbruk og avfall ligger utenfor kvotesystemet. I tillegg har EU et eget regelverk for skog og arealbruk. Regjeringens plan om klimasamarbeid med EU betyr at Norge det neste tiåret også skal bli med i EUs ordninger for disse sektorene. Store kutt i vente EUs system er lagt opp slik at Norge i teorien kan slippe å kutte utslippene hjemme. I stedet kan vi betale andre europeiske land for å ta kuttene for oss. Regjeringen har likevel varslet at den vil ha hovedvekt på innenlandske kutt i arbeidet for å nå målene. Arbeidsmålet for transportsektoren er et kutt på 35–40 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Det legges også opp til kutt i utslippene fra andre sektorer utenfor kvotesystemet. EUs skogregelverk vil trolig føre til at Norge må bokføre netto utslipp fra denne sektoren. Dette kan veies opp ved hjelp av kvotekjøp fra andre land.

– Ei eventyrleg utvikling innan fiskeri

Ifølgje assisterande direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt har det vore nokre veldig bra år innan fiskeri siste åra. – Det har vore nokre veldig bra år. Det er relativt sett lave bunkersprisar, svak kronekurs som gir gode prisar, lav rente og ein relativt god kvotesituasjon som er hovudårsaka, seier Maråk til NETT NO . FISKEBÅT: Ass. direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt, som er interesse- og arbeidsgjevarorganisasjonen for den norske havgåande flåten. Foto: Fiskebåt Ifølgje Maråk, har det også vore ei strukturering i flåten som effektiviserte drifta og heva resultata. Også lønsemda i inneverande år ser veldig bra ut. Men Maråk er klar på at fiskeflåten ikkje kan basere seg på same lønsemd framover som det har vore dei aller siste åra. Ein anslår at driftsinntektene på den samla hav- og kystflåten i Norge i år vil vere om lag 21 milliardar kroner. Historisk topp – Sjølv om ein kan håpe, kan ein ikkje basere seg på det framover. Vi er no på ein historisk topp, og når ein er på ein topp, er utsiktene framover som regel dårlegare. Det er ikkje noko tre som veks inn i himmelen, og vi kan få dårlegare utvikling både i rente-, valuta- og kvotesituasjonen. Blant anna er det avtalt lågare kvotar på ein del sentrale fiskeslag, som makrell og torsk, og også kvotane av norsk vårgytande sild er venta å gå ned. – Vi kan til ein viss grad håpe på at lågare kvotar blir kompenserte gjennom høgare prisar, men ikkje fullt ut, seier han. Dei håper sjølvsagt på minst mogleg korreksjon. – Viktig å ikkje gå i offshorefella Kvoteprisar og strukturering byrjar også å bli dyrt. – Det er eit tak på kor dyrt det kan bli for å klare å rekne heim slike investeringar. Det er viktig å ikkje gå i offshorefella og få for høg gjeldsbelastning i fiskeflåten, understrekar han. Gode år for mange Ifølgje sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea Bank, har det vore gode år både for ringnot, pelagisk trål, torsketrål og autoline siste åra. – Historisk har ringnotflåten vore den mest lønsame. I 2011 var driftsmarginen (EBIT-marginen) til denne flåtegruppa på  rundt  31 prosent, noko som var «all time high».  No ligg marginen på 20-25 prosent, seier Egeness. Når det gjeld pelagisk trål, har denne delen av flåten fått opp lønsemda dei siste 10 åra. Rekordår Torsketrål er den aller største vinnaren siste tre åra, som følgje av særleg høge prisar og kvotar på torsk. I snitt har marginane på denne flåten gått opp frå rundt 12 prosent for nokre år sidan, til 26 prosent i fjor. – Marginane innan torsketrål har historisk variert veldig, men har hatt ei fantastisk utvikling siste åra. 2017 blir eit minst like godt år som 2016 og det blir nok eit rekordår i 2017. Men dei må nok belage seg på at den største festen er i år, vi ventar ei litt svakare inntening framover fordi torskekvota skal ned. Torsketrål har imidlertid vore den mest lønsame fartygruppa dei siste tre åra. Ifølgje Egeness er det venta svakare inntening også innan seifiske til neste år på grunn av auka kvotar, prisnedgong og ein vanskeleg marknadssituasjon i viktige hovudmarknader. Det kan bidra til at ikkje all seien blir fiska. Bedring for autolineflåten Også autoline-flåten har fått løfta innteninga siste åra.  Medan driftsmarginen i perioden 2009-2011 låg på rundt 5 prosent, har den nærma seg 20 prosent i perioden 2015-2017 ifølgje Egeness. – Autoline har tidlegare hatt veldig avgrensa lønsemd, men dei siste åra har dei fått ei mykje sterkare inntening, særleg som følgje av høgare torske- og langeprisar. Les heile saka på Nett.no

– Den globale veksten vil fortsette i minst en generasjon fremover

Oppdrettsnæringen har vært gjennom en eventyrlig vekstperiode. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra SINTEF, er leverandørindustrien i Norge doblet siden 1994.  Selv om veksten nå i stor grad har stanset, mye på grunn av de biologiske utfordringene som bransjen står overfor, er Aqua Robotics-gründer Knut Molaug optimist. Fakta Forlenge Lukke Aqua Robotics Registrert 14. desember 2016 Holder til i lokaler på Bryne. Seks ansatte. Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap. Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”. – I et globalt perspektiv er jeg sikker på at oppdrettsnæringen vil fortsette å vokse i minst en generasjon fremover, sier Molaug. Større selskaper krever mer Den tidligere Akva Group-toppen gjennom 22 år var en av gjestene på Sysla Live under Ocean 2017-konferansen tidligere i høst. 57-åringen med kybernetikk-bakgrunn har vært i oppdrettsnæringen siden begynnelsen av 80-tallet, og delte noen av sine tanker om oppdrettsnæringens fremtid med publikum i salen. – Den store forskjellen er at selskapene nå er større og mer profesjonelle. Det fører til at levendørselskapene må ha en helt annen stuktur enn før. Krav fra kunder, myndigheter og andre fører også til helt andre forventninger enn før, sier den erfarne oppdrettstoppen. Nå kan du se hele intervjuet med Molaug i videoen under: Tror også på norsk vekst De omfattende utfordringene knyttet til lus i oppdrettsnæringen, har ført til nærmest vekststans for de fleste selskaper. En eventyrlig prisvekst har imidlertid bidratt til fortsatt økt lønnsomhet. Før ytterligere vekst kan skje, tror Molaug at luseproblemet må komme under kontroll. – I Norge er vi helt avhengig av å få kontroll på fiskehelseutfordringene. Når det skjer, er jeg overbevist om at vi ser mer vekst, også her til lands, sier han. Vil ta børstene til utlandet Troen på global vekst er noe av grunnen til at Molaug også ser utover Norges landegrenser med produktet som ble lansert under årets Aqua Nor-messe: Aqua Robotics nye vaskerobot.  Roboten er basert på tanken om at børsting kan erstatte dagens spyling av not. Molaug tror selskapet har stort vekstpotensial i varmere strøk. – Vi vet at begroing, som roboten skal bidra til å motvirke, er et langt større problem i varmere strøk med mer lys. Vi konsentrerer oss først om det norske markedet, men på sikt tror vi at produktet vårt kan bidra på det globale markedet, sier han.  Se hvordan den familiedrevne bedriften arbeider med sin nye vaskerobot: 

Slik har de snudd trenden etter at halve bedriften mistet jobben

På et langbord i kantinen til TechnipFMC står flere urørte marsipankaker. Direktør for salg og forretningsutvikling, Erik Vik, får på seg et mikrofonsett, og gjør seg klar til å holde en liten tale til de ansatte som har samlet seg i kantinen. Det har gått en stund siden sist kakefeiring. – Det har vært fire krevende år for bransjen og firmaet, med nedbemanning og omorganisering. Vi har fått kontrakter, men det har vært vanskelig å ha de store feiringene i denne situasjonen. Den siste nedbemanningsrunden var i mål på fredag, sier kommunikasjonssjef i TecnhipFMC, Andreas Helgesen. Denne tirsdagen før jul feires tre kontrakter. I talen til de ansatte forteller Vik om en kontrakt på Snorre Expansion Project, med en verdi på i underkant av to milliarder. En kontrakt på Fenja-utbyggingen blir signert samme dag som kakefeiringen. Under kakefeiringen 19. desember markerte TechnipFMC tre nye kontrakter. Foto: Sigrid Haaland I tillegg til disse to utbyggingene har TechnipFMC også sikret en rammeavtale med Statoil på vedlikeholdsarbeid på 320 brønner, til en verdi på fire til fem milliarder for den første perioden. På både Snorre- og Fenja-utbyggingene skal selskapet levere nye subseaproduksjonssystemer. Prosjektene styres fra Kongsberg, og når subseasystemene skal installeres overføres prosjektet til Bergen som vil stå for installasjonen av dette offshore. – Vi er nødt til å unngå nedgang og vinne nye kontrakter, og det gjør vi nå. Det er utrolig kjekt, sier Vik, og slipper deretter sultne arbeidere til kakefatene. En litt tryggere framtid For de ansatte betyr kontraktene en noe sikrere arbeidsplass. Arvid Øygard er tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, for omlag 350 ansatte som jobber både on- og offshore. – Det ser mer positivt ut og det er med på å trygge arbeidet for de som er her, men folk senker nok ikke skuldrene helt, sier Øygard. Les også: Inntil 700 må gå i FMC Han har vært tillitsvalgt i 17 år, og forteller at det har vært stor forskjell på de tre siste årene sammenlignet med årene før. Det er omlag 700 ansatte på TechnipFMC på Ågotnes i dag. Før oljekrisen var de omtrent dobbelt så mange. Disse tallene inkluderer ansatte offshore. Etter flere runder med nedbemanning, har mange lært seg å leve med at jobben ikke er trygg, sier Øygard. – Sjokket var størst den første runden, men så har det blitt slik at det er normalen at det er usikkert, sier han. Arvid Øygard er tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, for omlag 350 ansatte som jobber både on- og offshore. Han har vært tillitsvalgt i 17 år. Foto: Sigrid Haaland – Har vært tøft Å ha en skygge av usikkerhet over seg gjør imidlertid noe med arbeidsmiljøet, forteller den tillitsvalgte. – Jeg tror det har gjort noe med motivasjonen og stemningen. En del blir kanskje ikke i stand til å yte 100 prosent i slike situasjoner. Det tøffeste har vært å se kolleger som nettopp har etablert seg med store lån, og så blir det plutselig usikkert om de klarer å beholde eiendommen. Kanskje har heller ikke ektefellen jobb. Det har vært tøft å se reaksjonen når noen må gå og vi ikke kan hjelpe, medgir han. Les også: – Nedbemanning er noe av det såreste Han har inntrykk av at de ansatte har snakket en del om usikkerheten seg i mellom. – Mange har nok også båret på mer enn de gir uttrykk for, påpeker han. Mer gjenbruk Mye har skjedd på Ågotnes siden oljenedturen begynte. Halldis Engen er leder for alle verkstedene på Ågotnes, samt et i Kristiansund, et i Florø og et i Kongsberg. Hun forteller at TechnipFMC de siste årene har vært i en prosess for å bli mer effektive. Les også: – Effektivisering skal aldri gå på bekostning av sikkerheten – Vi har gått bort fra faste arbeidspakker, spesielt i store jobber. Vi har plukket prosessene fra hverandre og sett på hva som er nødvendig å gjøre når utstyret kommer inn. Vi har kuttet timer, og gjenbrukt mer deler. Jobbene har blitt mer skreddersydd, forteller hun. Hun understreker at de ikke har gått på kompromiss med sikkerhet eller kvalitet. – Vi har levert 100 prosent feilfritt på overhaling i 18 måneder. Det som har vært en utfordring har vært at flyten har stoppet litt opp i en innkjøringsfase, forteller hun. På verkstedet til TechnipFMC på Ågotnes ser inspektør Asbjørn Syslak med haukeblikk etter korrosjon. Foto: Sigrid Haaland – Har etterlyst effektivisering Verkstedslederen mener ikke arbeidspresset på den enkelte har blitt større, men at de nå jobber smartere. – De ansatte har i hovedsak opplevd dette som positivt. De har bygget kompetanse, og kommet med gode ideer og initiativ, og føler mer eierskap. Det er jo de som står og skrur på utstyret som kan dette best, sier hun. Les også: Statoil satte oljeindustrien på tidenes hestekur. Resultatene vekker oppsikt. Øygard forteller at effektiviseringen har vært etterlyst. – Vi har vært ineffektive tidligere. Nå er tegninger, prosedyrer og utstyr på plass når vi starter en jobb, så da blir det kontinuitet i det man holder på med, sier den tillitsvalgte. Heller ikke han mener at arbeidspresset har blitt større. – Men det er mer tilrettelagt for å arbeide uten avbrudd, forklarer han. Mekaniker Eirik Skånevik (29) rengjør utstyr før montering på verkstedet til TechnipFMC på Ågotnes. Foto: Sigrid Haaland – Folk kommer hit for å lære Kompetansen TechnipFMC har bygget opp på Ågotnes, har fått oppmerksomhet i det globale selskapet. – Det vi har bygget opp av arbeid på verkstedene her har blitt et referansepunkt for andre regioner. Det er jo en anerkjennelse for teamet, at folk kommer hit for å lære, sier verkstedsleder Engen. Les også: – Robotene tar ikke jobbene våre Framover skal de gå gjennom ledd for ledd og jobbe med forbedringspunkter. – Vi tror det har vært ganske sunt å jobbe med å levere raskere. Vi lærer mens vi går, vi og, avslutter hun.

Gamle motorer, forlis og råskinn. Disse sakene klikket dere mest på.

Dagens nyhetsbrev Båten var splitter ny, men brønnbåten hadde ikke vært i drift mer i en måneds tid før den gikk ned. Når vi oppsummerer årets maritime nyhetsår, var forliset i oktober den saken som engasjerte leserne mest. Selv om vi begynner på toppen, blir ikke listen nedover mindre spennende for det. 1. Her går den flunkende nye brønnbåten ned Den 70 meter lange «Seikongen» er hjemmehørende i den chilenske laksehovedstaden Puerto Montt. Hele mannskapet ble reddet da brønnbåten gikk ned i oktober langs kysten av Chile, mens 37.000 slakteklare laks gikk tapt inne i båten. Skipperen tok fartøyet forsettelig til grunt for å unngå totalt tap av fartøyet, før Seikongen gikk ned med baugen først og slagside mot styrbord. 2. Skipet som gikk på grunn med vilje – Det ser litt ut som en strandet hval, sa driftsdirektør Ottar Mæland i DeepOcean til Sysla.  Men at kabelleggingsfartøyet Maersk Connector var helt oppe på land for å jobbe var et resultat av grundig planlegging og et spesialdesignet skip for formålet. Maersk Connector trekker kabler på land. Foto: DeepOcean I sommer trakk DeepOceans et helt nye kabelleggingsfartøy kabler opp på stranden for et vindparkprosjekt på Storbritannias vestkyst. Det synes også våre lesere var spennende. 3. – Verden har aldri sett en slik båt før Men det ville våre lesere se, da vi skrev om den selvstyrende, elektrisk båt skal frakte passasjerer til Ole Bulls gamle hjem på Lysøen utenfor Bergen. Nye Ole Bull blir elektrisk. Illustrasjon: YSA design – Dette er det morsomste jeg har jobbet med, fortalte senior sjefsingeniør Atle Ellefsen i DNV GL. Han har designet den nye miljøvennlige fergen. Med to skrog, batteri og rustet for selvkjøring blir den nye båten noe helt spesielt. Til å begynne med skal båten legges til og fra kai manuelt, mens overfarten skjer med autopilot. 4. Island Offshore permitterte 160 og lot dem søke på sine egne jobber Konflikten som ble avdekket nå i desember mellom fagforeningen SAFE og rederiledelsen i Island Offshore var av stor interesse. Island Wellserver. Foto: Ole Daviknes Knutsen Lovbrudd, mente fagforeningene om at rederiet bemanner skipene med et nytt team sjøfolk mens ansatte på flytteriggavtale er permittert. De frykter saken kan få følger for alle norske rigger, og vil ta den til retten. Island Offshore-sjefen forstår ikke hvorfor de ansatte reagerer. 5. Ingenting er som en god idé I messa diskuterte maskinsjef Ove Sporsheim idéene med kollegaene hvordan tråleren kunne holde seg mer stabil. Foto: Jan Kjeilen På fiske for Røkke i Argentina fikk maskinsjefen en idé. Det var en god historie vi ville fortelle – og dere ville lese! 17 år etter får gründer Ove Sporsheim endelig testet systemet han har utviklet for å holde båten stabil ut i stor skala – på Kjell Inge Røkkes 130 meter lange nye krillbåt som leveres neste år. Sporsheims patent skal sørge for å holde båten stabil, selv i tung sjø i Antarktis. Ideen om det rulle- og krengedempende systemet kom da han selv var maskinsjef på en Røkke-tråler i Argentina 6. Endelig fikk kapteinen testkjøre Norges nye råskinn – Jeg gleder meg som en unge til å ta henne i bruk, sa kaptein Karl Robert Røttingen fra Havforskningsinstituttet. Etter flere år på land kan den erfarne sjømannen Karl-Robert Røttingen følge sitt nye skip ut på havet. Foto: Privat Etter fire lange år på land kunne Karl Robert Røttingen på sensommeren prøve Norges nye forskningsskip “Kronprins Haakon” på sjøen. Han er sjef på det nye polarskipet og har fulgt byggeprosjektet siden 2013. For en drøy uke siden seilte “Kronprins Haakon” fra verftet for teste krefter i norske farvann på nyåret. 7. “Ny” danskebåt klar. Med et helt nytt dekk. Da den oppgraderte fergen Stavangerfjord ble overlevert fra Fosen Yard knappe to uker før jul skapte det stor interesse. For et år siden tikket Fjord Line-kontrakten inn til Fosen for oppgradering av danskebåtene Stavangerfjord og Bergensfjord. Økt etterspørsel hadde sprengt kapasiteten på de tre år gamle fergene. Nå har Stavangerfjord fått et helt nytt toppdekk med seksti nye lugarer. – Vi brukte seks uker på jobben, og både vi og rederiet er godt fornøyd med arbeidet som er gjort, sa verftsdirektør Anders Straumsheim. 8. Tørrbulkgiganten fikk en ny sjanse Det var verdens største bulkskip. Det var norsk, og unge, norsk sjøfolk kunne ta “lappen” på denne. Etter tredve år i tjeneste skulle reisen vært slutt for Berge Stahl. Men så sikret rederiet en ny femårs-kontrakt. Berge Stahl. Foto: Berge Bulk Det gigantiske skipet er nærmest for en legende å regne, og var lenge verdens lengste og største bulkskip for transport av jernmalm. Fortsatt er Berge Stahl et av de største skipene som noensinne er bygd. 9. Her er den ubemannede båten på full kollisjonskurs Kongsberg K-Mate test Skjermdump: Kongsberg Gruppen Det er lange tradisjoner i maritim næring, men ny teknologi engasjerer. Videoen med hva Kongsbergs nye autonome system gjør når hindringen nærmer seg ble en stor hit. Selvstyrende skip til sjøs er i vinden som aldri før. Rolls Royce har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip. – Den lengstgående dieselmotoren i verden Dieselmotoren på dette hurtigruteskipet går og går. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix Noen historier vil leserne rett og slett ikke slipp på. Det ble skikkelig leserstorm da vi for to år siden skrev om motoren på hurtigruten MS Lofoten som rundet 300.000 timer. Nå har motoren passert langt over 311.000 timer, er fortsatt den lengsgående dieselmotoren i verden og saken deles på nytt og på nytt av våre lesere. Slik seiler saken også inn på årets topp ti-liste.

Ventar runde nummer to

– Det kjem, men ikke nødvendigvis for alle, seier Helland til Nett.no om kor sannsynleg det er at første runde med refinansiering ikkje var god nok. Han er leiar for næringslivsutlåna i banken. Over 120 skip i opplag i Noreg og ein overkapasitet på over 1000 skip på verdsbasis i det ein tøff vintersesong står for døra gjer at Helland meiner neste runde kan starte alt neste haust. – Viss marknaden ikkje kjem kraftig tilbake neste sommar så er vi komne i gang med runde nummer to. Ikkje massivt neste år, men det startar, seier han. Vendepunktet utsett gang på gang Spådommane om kor lenge offshorekrisa vil vare er gradvis forlenga. Våren 2015 sa DNBs shippingsjef Kristin Holth at offshorreiarlaga må vente til 2017 før dei skulle få sjå ei lysning. Les også: I mål med refinansiering Les også: Refinansiering ga milliardoverskudd for Farstad Ett år etter var banken blitt meir pessimistisk, og Holth sa at refinansieringsløsningar burde lagast for å vare inn i 2020. På hausten 2016 såg Giek-sjef Wenche Nistad for seg at krisa i offshorenæringa ville vare enda lenger. – Når vi modellerer restrukturering av eit selskap må det klare å leve gjennom 2021, sa Nistad i eit intervju med Dagens Næringsliv 23. november i fjor. Skrotedugnad I dei refinansieringane som er gjennomført er Rem Offshore og  Farstad Shipping innlemma i Solstad, og hovudkontorfunksjonanen flyttar til Karmøy, Havila Holding er blitt storaksjonær i Volstad Maritime og Volstad Shipping har seld ut offshorfartya sine. Les også: Møre-reiarlaget bur seg på refinansiering Sparebank 1 SMN tok tidlegare i år til orde for ein skrotedugnad, ein felles innsats i bransjen for å ta eldre skip permanent ut av marknaden for dermed å raskare få ein balansen mellom tilbod og etterspørsel.

Millionpris på kunstig hjerne

Dagens nyhetsbrev Tidligere i år har Sysla skrevet om at bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet har gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid. IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring, Watson, kan forutse lakselusen uker før den kommer, og er en del av pilotprosjektet kalt Aqua Cloud. Og prisen for å teste en Watson-hjerne? Mellom én til tre millioner. Det fortalte Watson-sjef i IBM Norden, Dagfinn Hovet, under Ocean 2017-konferansen. – Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sa Hovet til Sysla. Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel, påpekte under konferansen i slutten av november at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.  Kunstig intelligens skal revolusjonere verden, og 2017 er året den skal få sitt store gjennombrudd,  skrev Ole-Erik Vestøl Endrerud, daglig leder og gründer i selskapet Shoreline og PhD-stipendiat ved Cluster on Industrial Asset Management ved Universitetet i Stavanger, i april. Han påpekte at det er delte meninger om kunstig intelligens, og trakk fram Elon Musk, den kjente sør-afrikanske Paypal, Tesla og Space X gründeren, og Stephen Hawking, den verdenskjente astrofysikeren fra Cambridge, blant dem som mener det kan føre til uante negative konsekvenser. På den andre siden mener mange at kunstig intelligens kan være løsningen på mange av menneskehetens problemer, og at den vil føre til en enorm velstandsøkning. Få også med deg: – Nå høster oljebransjen gevinsten etter de tøffe reduksjonene, forteller Petoro-sjef Grete Moen i den ferske episoden av Sysla Oilcast. Spillet om offshore-flåten, digitalisering og fremtidens havnæring. Se høydepunktene fra våre Sysla Live-arrangementer i denne romjulskavalkaden. TTS Group har sikret seg tre nye kontrakter til en samlet ordreverdi på rundt 40 millioner kroner. Det er de to heleide datterselskapene TTS Offshore Solutions AS og TTS NMF GmbH som har vunnet kontraktene. Flex LNG-fartøyet Flex Endeavour seiler fra verftet på leiekontrakt med tysk energiselskap, tolv år etter at gründerne satset på markedet for flytende naturgass. Fishguard landet storkontrakt med Statoil. Oppdraget innebærer at Fishguard skal ta ut bunnprøver for biologisk og kjemisk analyse fra installasjonene i Statoils Region 2 i Nordsjøen. (ilaks) Konkurransemyndigheter skal granske Marine Harvests oppkjøp av Northern Harvest. (ilaks) Russland dekker nå en tredjedel av Europas gassbehov. Landet frykter ikke konkurransen fra amerikansk flytende naturgass. (DN) Westcon Group øker sin eierandel i Aquafarm Equipment til 34 prosent. (Finansavisen) Otto Gregard Tidemand-familien må få opp inntjeningen og verdiene i Stove-selskapene. Om ett år forfaller lån på 38,1 millioner dollar. (Finansavisen)