Dagens nyhetsbrev
I sommer fikk Gas Optics, som holder til på Møhlenpris i Bergen, komme til Total sine anlegg i Lacq i Sør-Frankrike etter en invitasjon fra oljegiganten, ifølge en pressemelding.
Over tre dager viste de fram kamerateknologien Gas Vision System, som bruker infrarød stråling og gasskorrelasjon for å tidligere oppdage og alarmere gassutslipp. Teknologien muliggjør automatiske alarmer uten behov for manuell verifikasjon av operatør, opplyser selskapet.
Ifølge Bernt Andersen, Business Development Manager i Gas Optic, var tilbakemeldingene positive etter testen.
– Teknologien leverte de forventede testresultater ved både små og store gasslekkasjer, samtidig som vi fikk vist systemets unike egenskaper i forbindelse med søk etter gasslekkasjer under krevende forhold, sier Andersen.
Les også: Slik vil de bruke kamera til å oppdage gasslekkasjer
Å detektere og sikre mot gassutslipp er en utfordring i oljebransjen. Selskapet konkluderer med at de fikk demonstrert hvordan visuell gassdeteksjon effektivt kan bidra til å øke sikkerheten og redusere risikonivået.
– Vi opplever at flere og flere olje- og gasselskaper får øynene opp for vår teknologi og forventer flere henvendelser framover, sier Andersen.
Få også med deg:
Gode framtidsutsikter gjør at Rosenberg i løpet av 2018 kommer til å være over 1000 ansatte, mot 500 for bare halvannet år siden. Det gir håp for oljeledige ingeniører.
Nå er Cognites første steg mot å “digitalisere sokkelen” tatt. John Markus Lervik leverer førjulsgaven til Røkke-eide Aker BP.
Schneider Electric har vunnet kontrakt på levering av ni trafoer til produksjonsskipet Johan Castberg.
Odfjell Drilling-riggen Deepsea Stavanger skal på kontrakt for Aker BP for 105 millioner dollar.
CHC Helikopter Service er blitt tildelt kontrakten fra Wintershall for å levere helikoptertjenester til støtte for deres kommende boreprogram på Balderbrå-feltet i Norskehavet. (Petro)
Rigganalytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier beskriver gjenopphentingen i riggmarkedet som et maraton, ikke en sprint. – Alt blir ikke bedre i 2018, sier han. (Finansavisen)
Skagerrak Sparebank går inn med nye ni millioner i aksjekapital i den heleide offshorebedriften Vestmar Production. – Det er klart at en sparebank ikke skal bli sittende som eier av et slikt selskap, sier banksjef Jan Kleppe. (DN)
Northern Drilling legger 400 millioner dollar på bordet og utøver opsjonen på kjøp av ny rigg. Selskapet kjøper den halvt nedsenkbare riggen «Bollsta Dolphin» som er under bygging i Sør-Korea og skal leveres januar 2019. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
Austevollrederiet North Sea Shipping vil gjøre konstruksjonsfartøyet North Sea Giant mer konkurransedyktig og bygger om til hybriddrift fra Wärtsilä. Rederiet fikk i høst Enova-støtte til å installere batterier på nordsjøgiganten.
På Sunnmøre får ferger 30 millioner i Enova-støtte til lademuligheter på land. Dermed kan fylkeskommunen stille strengere krav framover.
I Enovas fjerde runde med landstrøm-støtte ble det delt ut over 47 millioner kroner. Ni havner skal få nye landstrømanlegg på plass. I konkurransen vant havner fra Egersund i sør til Hammerfest i nord frem.
Batteriferger og landstrøm har også ført til kontraktsrush hos Westcon Power & Automation. Selskapet har de siste ukene fått oppdrag for rundt 100 millioner kroner.
Få også med deg:
28 prosent av nybyggene ved norske verft går til oppdrett. Oppdrettsordrer sikrer arbeid for skipsbyggerne.
Folden Akva hentet hjem ny servicebåt i julepresang til seg selv. MS Helnessund er den andre båt Moen Marin bygger for rederiet i år.
Schneider Electric skal levere ni trafoer til Johan Castberg-skipet.
– Jeg tror en variert bakgrunn innen transport, administrasjon og shipping var avgjørende for at jeg fikk akkurat denne jobben, forteller Operations and Logistics Specialist i NorthSea Container Line, Turid Næss.
Saken mot reketråleren Remøy blir ikke anket. Dommen på til sammen 8,1 millioner norske kroner blir derfor stående. – Vi er dømt for en feil som vi ikke har gjort, sier Olav Remøy, styreleder i Remøy Havfiske AS.
Odfjell Drilling-riggen Deepsea Stavanger skal på kontrakt for Aker BP for 105 millioner dollar.
Når verdensøkonomiens appetitt etter fossile brennstoffer når toppen vil det få stor betydning for shippingbransjen og hva som fraktes på skipene, konkluderer DNV GL i en ny rapport. (Finansavisen)
Fjord1 har sikret seg banklån på 4,458 milliarder kroner fra DNB og Nordea. Lånet skal benyttes til å refinansiere gjeld, men også finansiere eksisterende og planlagt byggeprogram. (E24)
Det ett år gamle tørrbulkrederiet GoodBulk har hentet inn ferske penger i en emisjon. Det skal finansiere skipskjøp for 1,1 mrd for rederiet som fortsetter å utvide flåten. (Hegnar)
Northern Drilling legger 400 millioner dollar på bordet og utøver opsjonen på kjøp av ny rigg. Selskapet kjøper den halvt nedsenkbare riggen «Bollsta Dolphin» som er under bygging i Sør-Korea og skal leveres januar 2019. (Finansavisen)
Belgiske Euronav trykker aksjer for 493 millioner dollar og overtar konkurrenten Gener8. Frontline-sjefen sier det kommer bedre konsolideringsmuligheter fremover. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Ukens grønne nyheter
Austevollrederiet North Sea Shipping vil gjøre konstruksjonsfartøyet North Sea Giant mer konkurransedyktig og bygger om til hybriddrift fra Wärtsilä. Rederiet fikk i høst Enova-støtte til å installere batterier på nordsjøgiganten.
Ferger på Sunnmøre får 30 millioner i Enova-støtte til lademuligheter på land. Nå kan fylkeskommunen stille strengere krav framover.
I Enovas fjerde runde med landstrøm-støtte ble det delt ut over 47 millioner kroner ut for at ni havner skal få nye landstrømanlegg på plass. I konkurransen vant havner fra Egersund i sør til Hammerfest i nord frem.
Batteriferger og landstrøm har også ført til kontraktsrush hos Westcon Power & Automation. Selskapet har de siste ukene fått oppdrag for rundt 100 millioner kroner.
Snipp, snapp, snute – denne uken var Statkrafts havvindeventyr ute. Kinesere kjøper Statskrafts andel i den britiske Dudgeon-parken. Statkraft kvitter seg med siste rest av havvind for 6,2 milliarder, og har i år solgt seg ut av havvindprosjekter for nærmere 13 milliarder kroner.
Få også med deg:
Kineserne har lansert sitt system for klimakvoter. Når Kinas klimakvotesystem nå er klart har startskuddet gått for det som vil bli verdens største marked for handel med utslippskvoter.
Til sammen 21 rederier har blitt anmeldt og tre svovelsyndere har betalt bøter i Danmark etter at svoveldirektivet ble innført for tre år siden.
Når verdensøkonomiens appetitt etter fossile brennstoffer når toppen vil det få stor betydning for shippingbransjen og hva som fraktes på skipene, konkluderer DNV GL i en ny rapport. (Finansavisen)
Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (NRK)
Statkraft har inngått en avtale om å være balanseansvarlig for det store vindkraftprosjektet Valhalla (357 MW) i midtre deler av Sverige (SE2). (Montel)
Den irske regjering har vedtatt en plan for utvikling av et offshore test-område, for utprøving av bl.a. ny teknologi innen flytende vindmøller. 13 konkrete energiprosjekter ønsker å benytte det nye området. (Energiwatch).
Flere organisasjoner mener nye kraftkabler til utlandet vil tappe norske vassdrag på kort tid. De ber om stans i byggingen av Statnetts kabel til England. (E24)
Fra oljeanalytiker til grønn energi. Den profilerte oljeanalytikeren Thina Saltvedt forlater oljen til fordel for grønn energi til neste år. (E24)
Norges største livsforsikringsselskap, KLP, har besluttet å selge seg ut av oljesandprosjekter. Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjektericanadiske Alberta i 2016 (Hegnar).
Ikke gå glipp av Energi og Klimas ukentlige oppsummering av ukens viktige grønne nyhetssaker, Fem på fredag.
Laks er viktig. Også for verftene. Av de 155 fartøyene som for tiden er under bygging ved norske skipsverft, er hele 43 bestilt av oppdrettsnæringen. Herunder inngår arbeidsbåter, avlusingslektere, røkterbåter, slaktefartøyer og brønnbåter, skriver iLaks.
Det fremgår av en ordreoversikt gjengitt på nettstedet Maritimt.com.
Høykonjunktur
De mange oppdrettsordrene viser at investeringsvilje og høykonjunktur slett ikke har blitt kjølnet ned i dette segmentet, selv om lakseprisen har dempet seg en del fra toppnivåene i første halvår.
Blant dem som har merket etterspørselssuget fra oppdrettsnæringen er tradisjonelt sett offshoretunge Vard. Ved det multinasjonale verftskonsernets anlegg i Aukra skisseres nå byggingen av to offshore baseflåter for Cermaq. I tillegg bygges arbeidsbåter for Fjordlaks Aqua, Midt-Norsk Havbruk og den islandske oppdretteren Laxar.
Verdens største
Den tyngste enkeltordren er det konkurrenten Havyard som sitter på. Den børsnoterte skipsbyggeren er i full sving med verdens største brønnbåt, Sølvtrans’ «Ronja Storm», som etterhvert vil ferdigstilles ved Havyard Leirvik.
Ifølge Sølvtrans-sjef Roger Halsebakk koster 116 meter lange «Ronja Storm» en halv milliard kroner å bygge. Med en tankkapasitet på 7.450 kubikkmeter skal «Ronja Storm» inn på en ti-årskontrakt for oppdrettsselskapet Huon ved australiske Tasmania.
For egen regning
Det hurtigvoksende ålesundrederiet Sølvtrans har også en brønnbåt under bygging hos sin gamle hoffleverandør Aas Mekaniske Verksted, og har dessuten opsjon på ytterligere en i samme designkategori.
Blant de ivrigste spekulantene er Promek på Smøla, som for tiden bygger seks arbeidsbåter for egen regning for videresalg. Promek bygger dessuten en 14,50 meter lang arbeidsbåt på oppdrag for herøyoppdretter Kobbvåglaks.
Folden Akva i Steigen i Nordland leverer servicetjenester til oppdrettere i hele Nord-Norge. Nå har rederiet utvidet flåten med en ny båt fra Moen Marin AS.
Den 24 meter lange båten er skreddersydd for operasjoner over store avstander og i krevende farvann.
MS Helnessund har seks singlelugarer, og kran-, vinsj- og slepekapasitet.
Den store arbeidsplattformen med 150 tonn lastekapasitet, er utrustet med to Palfinger-kraner på henholdsvis 65 og 90 tonnmeter, to dekksvinsjer på 60 og 10 tonn samt fire capstaner (nokker) med trekkraft på 3-8 tonn.
I tillegg til hovedmotoren på 1000 hestekrefter har fartøye to sidepropeller á 250 hestekrefter.
Dagens nyhetsbrev
Det har blitt mer folksomt rundt John Markus Lervik det siste året. Da han 7. desember i fjor stiftet teknologiselskapet Cognite på Lysaker, var det som et enkeltmannsforetak.
Denne sommeren investerte Aker ASA 50 millioner kroner i selskapet, med hensikt om å gjøre Cognite i stand til å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet. I tillegg la Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde.
Nå har virksomheten vokst til 51 ansatte, og de har levert to digitaliseringstjenester til Aker.
– Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, forteller Lervik.
Det siste halvåret har teamet hans jobbet hardt med teknologien Cognite Data Plattform, som består av avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering. Dette gjør at plattformen kan hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende.
– Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik.
Teknologien til Cognite er bygget på en slik måte at den relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper. Selskapet har også gått i partnerskap med med Framo, GE, Honeywell og Sintef.
En McKinsey-rapport anslår at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder. Lervik forteller at de også sikter seg utover olje- og gassnæringen.
– Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han.
Maritim-, produksjons- og energisektoren nevnes som potensielle kandidater.
– Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han.
Få også med deg:
Austevollrederiet Wärtsilä vil gjøre konstruksjonsfartøyet North Sea Giant mer konkurransedyktig og bygger om til hybriddrift.
Schneider Electric skal levere ni trafoer til Johan Castberg-skipet.
– Jeg tror en variert bakgrunn innen transport, administrasjon og shipping var avgjørende for at jeg fikk akkurat denne jobben, forteller Operations and Logistics Specialist i NorthSea Container Line, Turid Næss.
Saken mot reketråleren Remøy blir ikke anket. Dommen på til sammen 8,1 millioner norske kroner blir derfor stående. – Vi er dømt for en feil som vi ikke har gjort, sier Olav Remøy, styreleder i Remøy Havfiske AS.
Odfjell Drilling-riggen Deepsea Stavanger skal på kontrakt for Aker BP for 105 millioner dollar.
Fiskeridirektoratet sikter på å tildele Stadion Laks nesten to og en halv tillatelse så de kan utvikle et “basseng”. (Kyst.no)
Skagerrak Sparebank går inn med nye ni millioner i aksjekapital i den heleide offshorebedriften Vestmar Production. – Det er klart at en sparebank ikke skal bli sittende som eier av et slikt selskap, sier banksjef Jan Kleppe. (DN)
Rigganalytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier beskriver gjenopphentingen i riggmarkedet som et maraton, ikke en sprint. – Alt blir ikke bedre i 2018, sier han. (Finansavisen)
Når verdensøkonomiens appetitt etter fossile brennstoffer når toppen vil det få stor betydning for shippingbransjen og hva som fraktes på skipene, konkluderer DNV GL i en ny rapport. (Finansavisen)
Skatteordningen for rederiene er nå godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA for en ny 10-årsperiode frem til 31. desember 2027. (Finansavisen)
Fredag 15. desember ble 6.500 tonn laks sendt fra Norge og ut i verden. Volummessig har det aldri før vært eksportert mer fersk norsk laks enn akkurat den dagen. (iLaks)
Northern Drilling legger 400 millioner dollar på bordet og utøver opsjonen på kjøp av ny rigg. Selskapet kjøper den halvt nedsenkbare riggen «Bollsta Dolphin» som er under bygging i Sør-Korea og skal leveres januar 2019. (Finansavisen)
Belgiske Euronav trykker aksjer for 493 millioner dollar og overtar konkurrenten Gener8. Frontline-sjefen sier det kommer bedre konsolideringsmuligheter fremover. (Finansavisen)
– Vi ansetter rundt 250 nye, og målet er at vi i løpet av 2018 er over 1000 egne ansatte, sier Jan Narvestad, direktør i Rosenberg WorleyParsons, til Aftenbladet.
Like før jul serverer han en riktig gladmelding til oljebransjen: Rosenberg er tilbake og vil i løpet av 2018 doble bemanningen sammenlignet med sommeren 2016.
2018 er starten på oppturen
Med på laget trenger de altså vel 250 nye ansatte, blant dem 100 nye ingeniører, samt fagarbeidere innenfor en rekke disipliner.
Oljegigant kommer til Rosenberg
– Vi har en solid ordrereserve de neste to årene som sikrer oss forutsigbarhet, samtidig har vi god tro på at vi kommer til å vinne flere kontrakter framover. Vi er på god vei ut av krisen, og 2018 vil definitivt være starten på oppturen hos oss, sier Narvestad.
Rosenberg-direktøren er snar med å legge til at antall ansatte er basert ut fra nøkterne beregninger. Dette er ikke for å ta unna arbeidstopper, men er en grunnbemanning av egne ansatte direktøren mener det er naturlig å ligge på framover. Det gir også muligheter for mer slagkraft og peile seg inn på større oppdrag framover – for om mulig vokse til gamle høyder.
Ambisjoner om vekst
I bunn ligger solide rammeavtaler, offshorevedlikehold, ingeniørarbeid og fabrikasjon, men Rosenberg vil også peile seg inn på nybygg for oljebransjen.
I løpet av våren vil også giganten Martin Linge seile inn Byfjorden og vise godt igjen på Rosenberg. Den er nå i ferd med å bli seilingsklar fra Sør-Korea. Hvor mye merarbeid Rosenberg kan få på den plattformen, er foreløpig ikke avklart.
– Vi ønsker å vokse steg for steg, men har en klar ambisjon om å ta på oss større oppgaver framover, sier Narvestad.
Rosenberg halverte inntektene på ett år
Klubbleder Roy Inge Nilsen på Rosenberg sier at det alltid er et positivt tegn når en bedrift ansetter nye folk. Nå kan de ansatte igjen senke skuldrene og vite at de har arbeid i lang tid framover.
– Jeg tror nesten vi må tilbake til slutten av 1990-tallet for tilsvarende forutsigbarhet i arbeidssituasjonen hos oss. Likevel er ikke krisen over. Vi har ting vi jobber med, men det vil nok gå en stund før vi er helt gjennom det vi kaller for krisen, understreker Nilsen.
Overraskende optimistisk
– Veldig gledelig at oljeservice er på vei tilbake igjen. 2017 har vært et mye bedre år enn vi ventet med tanke på arbeidsledigheten i Rogaland. Spesielt etter sommeren merker vi at optimismen hos bedriftene har fått godt fotfeste, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.
Her kuttes det første Johan Sverdrup-stålet hos Rosenberg
– Oljerelaterte bedrifter er mer optimistiske framover. Vi er faktisk litt overrasket over hvor optimistiske de er det kommende året. Aktiviteten på norsk sokkel er flatet ut, og vi ser ikke noe oppsving. Men dette kan også tyde på at mange bedrifter har tatt ned bemanningen på et minimum. Når de vinner kontrakter, så resulterer det i nyansettelser, sier Knudsen.
Etter ombyggingen skal et av verdens største konstruksjonsfartøy primært bruke batterier, og dekke resten av kraftbehovet med diesel.
Wärtsilä har fått oppdraget med å ettermontere energilagringsløsningen om bord på skipet til Austevoll-rederiet North Sea Shipping for å redusere fartøyets energiforbruk, driftskostnader og eksosutslipp.
– For oss er det viktig å redusere miljøutslipp og modernisere fartøyet for å gjøre det mer konkurransedyktig. I tillegg, med et mer effektivt fartøy, vil vi spare drivstoffutgifter. Den estimerte utslippsreduksjonen er 5,5 millioner kilo CO2, 30 tonn NOx og 1200 kilo SOx per år, sier rederiets konsernsjef Hallvard Klepsvik i en pressemelding.
– Etter at Wärtsilä hadde ettermontert på vårt skip Atlantic Guardian i 2014, forsto vi virkelig hvor mye brensel som kan spares ved å forbedre fartøyets effektivitet. Effektivitet sparer også tid, fordi du bare trenger å fylle hvert andre eller tredje havneanløp.
Rederiet fikk i høst Enova-støtte til å installere batterier som hovedenergikilde på North Sea Giant.
Enova bidrar med over 36 millioner kroner i støtte til prosjektet, som vil redusere fartøyets årlige dieselforbruk med to millioner liter.
Det er i Brussel det skjer: Dei som vil vite kva rammer norsk klima- og energipolitikk skal operere innafor fram mot 2030, må henge med på kva som no og skjer i EU. Også denne veka har det kome viktige vedtak frå Brussel. Her er tre av dei:
På tredje forsøk blei Europaparlamentet og Rådet torsdag einige om klimapolitikkens rammer i ikkje-kvotepliktig sektor. Målet er at unionens samla utslepp frå transport, jordbruk, bygg og avfall skal reduserast med 30 prosent innan 2030 samanlikna med 2005. Partane blei også samd om den interne byrdefordelinga (sjå lista her) og reglar for fleksibilitet. Ifølge Euractive opnar dei fleksible mekanismane for at medlemslanda lett kan sno seg unna dei årlege utsleppsmåla.
Kommisjonen presenterte for eit år sidan eit forslag til ny energipolitikk i EU («Clean Energy for All Europeans»). Forslaget inneheldt i alt åtte omfattande politikkpakkar. Denne veka blei Parlamentet og Rådet einige om den første av dei åtte pakkane – energistandard i bygg. Det overordna målet er at bygningssektoren i unionen skal vere tilnærma utsleppsfri i 2050. Kvart medlemsland blir i den nye avtalen pålagt å utarbeide vegkart for å klare dette – med konkrete delmål for 2030 og 2040. Avtalen inneheld også krav om tilrettelegging for elbil-lading og bruk av smart energistyring. «EU-systemet tager stort skridt mod energivenlige bygninger», meldar det danske nyheitsbyrået Ritzau. EUs bygningar står i dag for 40 prosent av unionens samla energiforbruk.
Rådet klargjorde måndag posisjonane sine på fire andre område – deriblant fornybar energi mot 2030. Mens Europaparlamentet no viser vilje til å heve fornybarambisjonane i 2030, står Rådet fast ved målet om 27 prosent. Forhandlingane mellom Rådet og Europaparlementar om fornybar energi og dei andre uløyste delane av energipakken er venta å skje i 2018.
Kinas kvotesystem tek form: Alt er stort i Kina. Det gjeld også det planlagde kvotesystemet som omsider har fått litt meir detaljar om. Tysdag kunngjorde myndigheitene at første fase vil rette seg mot elektrisitetssektoren, skriv Reuters. Det involverer om lag 1700 kraftselskap og tre milliardar tonn CO2. Til samanlikning dekker EUs kvotesystem 1,4 milliardar tonn CO2. Elektrisitetsproduksjon står for om lag ein tredel av Kinas samla karbonutslepp. Det er ikkje kjent når kvotehandelen vil starte opp eller korleis kvotene vil bli tildelt. New York Times siterer kjelder som trur Kina vil vere rause i tildelinga av utsleppskvoter i starten, for så å stramme til etter kvart.
Fornybarrekord i Tyskland: Tyskland går mot fornybarrekord i 2017. Det skriv Clean Energy Wire denne veka. Den Berlin-baserte journalistikktenesta viser til energibransjeforeininga BDEW som har rekna ut at fornybar energi vil stå for 33 prosent av tyskaranes elektrisitetsforbruk i 2017 – opp frå 29 prosent i 2016 (sjå originalsak på tysk). Ser ein på produksjonen av elektrisitet utgjer fornybar energi nesten 36 prosent, men sidan ein del av dette vert eksportert er talet for forbruk litt lågare. BDEWs estimat viser også at kolkraften tapar marknadsdelar. Kol vil gå frå 40,3 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2016 til 37 prosent i år. Bloomberg har ein interessant sak om tyske strømprisar i lys av fornybarveksten. Sjølv om det vert produsert stadig meir strøm frå billege solceller og vindturbinar, er det historisk dyr kolkraft som set prisane.
Kongressen vernar elbil-rabatten: Donald Trumps skattereform blei formelt godkjent av Senatet og Representantanes hus denne veka. For interesserte har Washington Postein informativ oppsummering – med reaksjonar frå ulike aktørar. Ifølge avisa vil den foreslåtte reduksjonen i selskapsskatten spare olje- og gasselskapa for cirka ein milliard dollar i året. Skattereforma gir også lette til selskap innan fornybar energi, minner PV Magazine oss om. Fornybarbransjen kan også glede seg over at Kongressen ikkje svekker skattefordelane ved investeringar i sol- og vindkraft, slik det opphavlege forslaget la opp til. Heller ikkje skatterabatten ved kjøp av elbil på 7500 dollar, som Obama innførte, blei fjerna.
Eit av dei mest kontroversielle punkta i skattereforma har ingenting med skatt å gjere. Det gjeld vedtaket om å fjerne eit fleire tiår gamalt forbod mot å bore etter olje i nasjonalparken Arctic National Wildlife Refuge i Alaska. New York Times diskuterer i denne artikkelen kva det betyr.
Fornybaråret 2017 – eit samandrag: Tradisjonen tru avsluttar Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance året med ein årskavalkade. Liebreich konkluderer med at 2017 stort sett har vore eit bra år, med nokre viktige reservasjonar. Elbil-salet har gjort det skarpt, det same kan seiast om investeringar i, og utbygging av, fornybar energi. Men sjølv om skipet har riktig kurs, er vi på ingen måte i Eldorado ennå. Det er skjer i sjøen, som Trump-administrasjonen, og vi har problem med å halde farten i omstillinga oppe. I tilbakeblikket gjer Liebreich og medforfattar Angus McCrone også opp status over spådommane dei gjorde for 2017 i januar i år. Dei gir seg sjølve full score for mellom anna å spå at elbilsalet ville bikke ein million og at installert vindkapasitet ville stagnere i 2017. Derimot tok dei feil då dei spådde at kol- og oljeprisane ville gå ned.
Levering av trafoene skal skje i september 2018, opplyser Schneider Electric i en pressemelding.
Skroget på Castberg-skipet skal bygges av Sembcorp Marine i Singapore, og der vil trafoene bli installert.
? Vi er stolte over å nok en gang bli valgt av Statoil. Vi vil som alltid jobbe for å levere på tid og kvalitet. Vi i Schneider Electric gleder oss over å kunne bidra med effektiv energidistribusjon til norsk oljevirksomhet, sier Lars Torstveit, leder for Schneider Electrics olje og gass-segment.
Det var 5. desember Statoil leverte utbyggingsplanen for Johan Castberg-prosjektet, der flere hovedkontrakter har blitt tildelt norsk industri. Investeringskostnadene for blir ca 49 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat oljeekvivalenter. Dette gjør Johan Castberg-prosjektet til det største offshore olje og gassprosjektet i verden som er besluttet utbygget i 2017. Planlagt oppstart for feltet er 2022.
Les også: Aker skal designe boligmodulen på Castbergskipet
Les også: SBM Offshore skal levere dreieskiven
