Kategoriarkiv: Offshore.no

Har spart nesten en halv milliard – nå øker Solstad Farstad målet

Dagens nyhetsbrev Basert på de første seks månedene som som ett selskap, setter nå Solstad Farstad som mål å spare 700-800 millioner årlig, ifølge en børsmelding. Da Solstad Offshore, Farstad Shipping og Deepsea Supply fusjonerte i sommer, lanserte de en plan om å utløse mellom 450 og 600 millioner i synergier. Nå melder Solstad Farstad at det så langt har spart 400 millioner på sammenslåingen. Podkast: Lurer du på hvordan Solstad Farstad skal spare inntil 600 millioner i året? Da er du ikke alene. Selskapet opplyser at innsparingene så langt kan relateres til tre områder. Administrasjonskostnadene onshore har blitt redusert ved en ny organisasjonsstruktur der kontorer har blitt slått sammen på global basis og funksjoner har blitt sentralisert. Prosjekter innen informasjons- og kommunikasjonssystemer har blitt iverksatt, og ifølge selskapet vil dette fortsette å øke effektiviteten og styrke operasjoner. For mannskap offshore har utgifter blitt kuttet gjennom å skreddersy sammensetningen av mannskap til hvert fartøy, krav knyttet til flagging, kundebehov og operasjoner i forskjellige områder. Å kombinere de tre selskapene har også gitt stordriftsfordeler knyttet til innkjøp og logistikk, og dette vil fortsette å føre til reduserte kostnader knyttet til vedlikehold og tørrdokking, heter det i børsmeldingen. Få også med deg: I 2017 er det blitt levert planer om utbygginger av oljefelt til 125 milliarder kroner. Til sammen betyr det 100.000 nye årsverk, ifølge beregningene. Etter åtte måneder er Grieg og Gearbulk fortsatt nyforelskede i ekteskapet G2 Ocean. Nå jobber de med å finne last til skipet Holly Arrow. Det ble ingen førjulsgave til Atlantis Subsea Farming. Nærings- og fiskeridepartementet har gitt endelig avslag på søknad om ytterligere to utviklingskonsesjoner. Fiskeridirektoratet lanserer ny kampanje til neste år og intensiverer tilsynet med brønnbåtene. Kinesere kjøper Statskrafts andel i den britiske Dudgeon-parken. Statkraft har i år solgt seg ut av havvindprosjekter for nærmere 13 milliarder kroner. Den britiske marinens flaggskip, hangarskipet Queen Elizabeth, er ferdigstilt til en prislapp på 35 milliarder kroner, men må utbedres fordi det lekker. (E24) Aker BP jobber hardt med å få til en ny stor oljeplattform midt i det såkalte Noaka-området i Nordsjøen, men Statoil er ikke helt overbevist. (DN) Torstein Hagen har benyttet opsjonene hos italienske Fincantieri på to havgående cruiseskip Viking Ocean Cruises. (Finansvisen) Pedersen-familiens milliardsalg av oppdrettsselskapet Fjordlaks Aqua til Roger Hofseth og Hans Hofseth International endte i krav om voldsgift og varsel om søksmål. Men nå har partene inngått forlik. (DN) Oljeselskapet DNO har mottatt 54,32 millioner dollar fra de kurdiske selvstyremyndighetene som betaling for eksport i september. DNO-sjefen er nå fornøyd med regulariteten i betalingene for andelen av Tawke-lisensen. (E24)

Aker BP går inn på ny teknologi for økt utvinning

Aker BP er nå inne på eiersiden med 17 prosent i selskapet med «fiskebein-nålene» som skal øke oljeproduksjonen i reservoar med vanskelig tilgang. Det skriver oljeselskapet i en pressemelding. Fakta FISHBONES AS Lager stimuleringsverktøy for olje- og gassbrønner som består av fiskeben/nåler. Disse bores ut av brønnløpet ved hjelp av roterende turbiner, eller jettes ut med hjelp av høyt trykk. Hovedkontor på Forus i Rogaland. 10 ansatte, åtte i Norge og to i Midtøsten. Teknologien er utviklet av gründer Rune Freyer. Freyer er største eier i selskapet. Statoil Technology Invest eier 25 prosent. I 2016 vant selskapet Gullkronen-pris for den innovative teknologien. Skal øke utvinningen Det er mange år siden gründer og oppfinner Rune Freyer startet arbeidet med nålene som kan øke oljeproduksjon inntil 30 ganger. Konseptet ble opprinnelig utviklet for et feltforsøk på Valhall fra 2008 til 2012, men ble aldri tatt i bruk. Fishbones lager et stimuleringsverktøy for olje- og gassbrønner som består av fiskeben/nåler. Teknologien gjør det mulig å bore mange små hull ut fra en brønn samtidig med tolv meter lange nåler. På den måten kan oljeselskapene få ut mer olje, og samtidig spare tid og penger. Fiskebenene bores ut av brønnløpet ved hjelp av roterende turbiner, eller jettes ut med hjelp av høyt trykk. Fra topp til bunn Fishbones hadde godt år i 2015, men i 2016 sa det bom stopp. Alle ansatte gikk ned i lønn for å få bedriften gjennom oljekrisen, men i høst så det ut til å lysne. Flere selskap lot seg friste av å bruke teknologien deres for å øke oljeproduksjonen. Nå er også Aker BP inne på eiesiden. – Investering i Fishbones gjør at vi kan påvirke, tilpasse og utvikle teknologien for å øke utvinningen på norsk kontinentalsokkel og utover, samtidig som vi utvikler løsninger som passer for Aker BP-feltene. Vi har allerede begynt å utvikle en spesialisert løsning for å håndtere dette myke og finkornede reservoaret i Valhall-krittfeltet, sier Ole Johan Molvig, SVP-reservoar i Aker BP i pressemeldingen. Etter Aker BP sitt inntog på eiersiden, vil Statoil Technology Invest AS sitte med en eierandel på 25 prosent og Freyer Holding AS eie 51 prosent i Fishbones.

Sier endelig nei til de to siste av dette konseptet

Det skriver AKVA group i en børsmelding tirsdag morgen, ifølge iLaks. AKVA group, Sinkaberg Hansen og Egersund Net som utgjør Atlantis Subsea Farming, søkte om seks utviklingstillatelser 29. januar 2016. Målet var få utvikle ny teknologi og operasjonelle løsninger for nedsenkbare oppdrettsanlegg. I mars i år fikk selskapet bekreftelse fra Fiskeridirektoratet om at konseptet falt innenfor ordningen om utviklingskonsesjoner. Likevel ble det avslag på fire av seks utviklingskonsesjoner, men direktoratet gikk videre i behandlingen av søknaden med resterende to konsesjoner. I mai anket selskapet avslaget, men klagen var begrenset til avslaget på to av de fire utviklingskonsesjonene. Nå er altså ankesaken behandlet, og selskapet har fått avslag på klagen av Nærings- og fiskeridepartementet. Avslaget er endelig, og kan ikke ankes.

Nå skal brønnbåtene følges tettere

Brønnbåter deltar i stadig flere arbeidsoperasjoner og spiller en viktig rolle i å forebygge rømming i akvakulturnæringen. Båtene er involvert i operasjoner som er komplekse og risikofylte, og det er grunnen til at tilsynet nå intensiveres, melder Fiskeridirektoratet. – For å redusere risiko for uønskede hendelser i slike operasjoner er det viktig at ansvarsforhold og internkontroll er tilfredsstillende avklart og definert mellom de ulike aktørene, sier fiskeridirektør Liv Holmfjord. Les også: Trapper opp kampen mot rømming og resistent lus Kampanjen skal belyse forebygging, håndtering og begrensing av rømming. Målet er å redusere antall uønskede hendelser der brønnbåter er involvert. – Samtidig med at vi nå varsler en tilsynskampanje i 2018, formidler vi ut et faktaark vi har utarbeidet, sier Liv Holmefjord. Faktaarket viser eksempler med kjente farer og problemer fra virkelige hendelser, og gir veiledning om hvordan man kan forebygge slikt. Næringen har bidratt til å utarbeide faktaarket, som beskriver tiltak som kan bidra til å redusere risiko for rømming. – Vi håper denne kampanjen vil bidra til en bedre forståelse og dialog om risikostyring mellom tilsyn og brønnbåtnæring, og samtidig bidra i det forebyggende arbeidet videre, sier Holmefjord. Les også: – Bekymringsfull bruk av brønnbåter Les også: – Skal bygge verdens største brønnbåt

Nye oljeprosjekter skaper 100.000 nye årsverk

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener han har hatt verdens kuleste adventskalender. I snitt har han fått nye planer om utbygging og drift av felt hver tredje dag i desember. – Dette er en fantastisk jul i Olje- og energidepartementet, sier han til NTB. Statsråden vil ikke eksplisitt erklære oljekrisen for over, men mener at bunnen er nådd. – Ja, det er åpenbart at vi nå er ved et vendepunkt, sier han. 100.000 nye årsverk Tirsdag formiddag tropper ytterligere to oljeselskaper opp på statsrådens kontor for å levere planer for utbygging og drift av oljefelt på norsk sokkel. Etter planen kommer det enda en utbyggingsplan på torsdag, noe som blir den sjuende i desember. Dermed kan 2017 oppsummeres slik: Ti planer om utbygginger, med investeringer på til sammen 125 milliarder kroner. – Disse prosjektene vil i sum gi en sysselsettingseffekt på 100.000 årsverk i utbyggingsfasen. Investeringene vil generere 100.000 årsverk i Norge, ifølge beregningene fra selskapene, sier Søviknes. Flere kontrakter til Norge Han er spesielt glad for at mange av kontraktene på de nye prosjektene har gått til norske leverandører. – Det skyldes at man har jobbet ekstremt godt i leverandørindustrien og har klart å bli mer konkurransedyktige, man har klart å ta ned kostnadene, sier Søviknes. – Det er bare helt fantastisk for leverandørindustrien som har hatt tøffe år. Både store og små aktører melder om at de ser lyst på 2018 og årene som kommer, sier han. Det gleder Søviknes, som på onsdag har hatt ett år i sjefsstolen ved Olje- og energidepartementet. – Jeg reflekterte over det i helgen. Du verden for et år det har vært, sier han. Full fres fram til 2020 Selv om pilene peker oppover, har ikke alt løsnet helt for industrien enda. – Det er fortsatt noen segmenter i industrien som har det tøft, for eksempel riggmarkedet. Men i det store bildet så tyder alt på at vi har nådd bunnen og er på vei oppover igjen, sier Søviknes Norsk olje og gass har uttrykt bekymring for at aktiviteten i næringen vil falle merkbart fra 2021. – Det ser veldig lyst ut for 2018, 2019 og 2020, men litt utpå 2020-tallet er det åpenbart at jeg gjerne skulle hatt noen nye funn, sier Søviknes. Ti planer Årets største utbyggingsplan kom 5. desember, da Statoil leverte planene for det enorme Johan Castberg-feltet. Planlagt oppstart er 2022, og investeringskostnadene beregnes til 49 milliarder kroner. Mellom 450 og 650 millioner fat oljeekvivalenter forventes å kunne utvinnes. Utover dette er planene for følgende utbygginger levert i 2017: * Njord * Bauge * Ærfugl * Vallhall Flanke Vest * Skogul * Ekofisk vanninjeksjon * Yme * Fenja * Snorre expansion De sistnevnte tre planene skal legges fram for Søviknes denne uken.

Statkraft selger sin siste havvind-andel for over 550 millioner pund

Statkraft har inngått en avtale om å selge sin eierandel på 30 prosent i vindparken Dudgeon Offshore Wind til et konsortium ledet av det kinesiske statseide selskapet China Resources (Holdings) Company Limited. Forsyner 410.000 britiske hjem Havvindparken Dudgeon ligger utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia, med en kapasitet på 402MW. 22. november var det offisiell åpning av Dudgeon-parken som kan forsyne 410.000 britiske hjem med fornybar energi. I fjor vår startet installasjonsarbeidet, og i september i år var siste turbin på plass. De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar. Siden har turbin etter turbin startet opp på parken hvor Statoil eier 35 prosent, Masdar 35 prosent og Statkraft har hatt 30 prosent frem til nå. 555 millioner pund Prisen på den 30 prosent store aksjeposten er 555 millioner britiske pund, basert på en estimert balanse pr. 31.12.2017 og vil bli justert for avvik mellom den faktiske og den estimerte balansen. Hvis avtalen godkjennes av kinesiske og tyske konkurransemyndigheter, samt at det antas å være betinget av aksept fra koreanske konkurransemyndigheter, skal den gjennomføres i løpet av 1. kvartal 2018. Ferdig med havvind Avtalen er i tråd med Statkrafts strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter og å selge eierandelene i eksisterende havvindparker. Med gjennomføring av denne avtalen har Statkraft solgt seg ut av alle engasjementer i havvind.

Nå jobber tidligere konkurrenter om å finne last til dette skipet sammen

I oktober i fjor slapp det bergenske familierederiet Grieg Star nyheten om at de ville etablere et felles tørrlastselskap med Gearbulk. Med forankring i begge eierne ble navnet “G2 Ocean”. – Folk har jobbet mye det siste året for å få ting på plass. Vi startet helt på nytt, med nye system, ny organisasjon og ny styringsmodell. Vi jobber etter mottoet “one team – one way”, sier Rune Birkeland. Han ble hentet fra stillingen som konsernsjef i Grieg Logistics til toppsjef i den nye satsingen. Rune Birkeland, administrerende direktør i G2 Ocean. Foto Susanne Rislå Andersen Første mai var tørrlastselskapet i gang, og Birkeland flyttet inn på hjørnekontoret med utsikt over Vågen. Det var en klar beslutning i forkant at G2 Ocean skulle ha hovedkontoret i Bergen da Grieg og Gearbulk la tilsammen 130 skip i en felles pool.  65 prosent er eid av Gearbulk, mens Grieg Star har 35 prosent eierskap, uten at Grieg-rederiet har vært redd for å bli lillebror i partnerskapet. Gift på nytt Grieg har erfaring fra tidligere tørrlastsamarbeid, da rederiet eide Star Shipping sammen med Westfal-Larsen. Det endte derimot i skilsmisse. Etter flere års kamp mellom de to bergensrederne ble selskapet delt i 2008. Birkeland har tro på at G2 Ocean skal bli et langvarig ekteskap. – Begge parter har vært i forhold før, og det har man selvfølgelig tatt lærdom av. Det ble brukt mye tid på å jobbe frem avtaler på absolutt alt som eventuelt kan bli til diskusjon senere. Den tøffeste utfordringen frem til nå har ifølge G2 Ocean-sjefen vært arbeidsmengden for de ansatte for å få alt på plass. Samarbeidsklimaet har derimot vært godt. – Dette er tidligere konkurrenter som nå skal jobbe mot samme mål. Vi har jobbet mye med å bygge laget og se fremover. Det har derfor vært en fordel med ny styringsmodell og nye systemer. I denne oppbyggingen har vi også brukt mye tid på å sikre oss mot IT-kriminalitet. For første gang får de en egen ansatt til å fokusere utelukkende på innovasjon, som bevisst er valgt fra en annen bransje for å få nye impulser – Nå jakter vi etter en som skal ha ansvar for å følge opp utvikling av våre ledere, team og organisasjon. Ingen vei utenom Samarbeidet ble i følge Birkeland et naturlig skritt å ta i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Hvilket rederi som først tok initiativet er uklart, men etter flere måneders samtaler ble løsningen en fusjon på den kommersielle driften. – Det var ingen vei utenom. Kundene våre blir større. Vi måtte bli større. Det var nødvendig å kunne tilby større kapasitet, fleksibilitet og frekvens for å levere et fremtidsrettet produkt til våre kunder. Mens Grieg Star har vært tung på den nordlige halvkule, har Gearbulk vært mest aktiv på den sydlige. – Sammen dekker vi det globale markedet veldig godt. Det var få plasser begge hadde kontor. I tillegg har vi hatt en god match på utnytte skipene til såkalt returlast. Grieg Star har vært gode på å fylle opp med prosjektlaster, mens Gearbulk har tatt mye bulklast, sier Birkeland.  Fellesdrift I Bergen sitter det nå rundt 70 personer. 14 nasjonaliteter. Engelsk er blitt arbeidsspråket på hovedkontoret i Norge. I tillegg er 230 ansatte fordelt på 15 utekontorer verden over. Med den nye etableringen har selskapene likevel nedskalert fra rundt 500 til 300 landansatte. – Det var viktig å få ut synergieffektene, bli kvitt doble funksjoner og lage et profitabelt samarbeid. Vi sparer rundt 200 millioner kroner i året på at felles drift kan utføres med færre folk. Eierne var klar på at organisasjonen skulle begynne med blanke ark og fylle opp med folkene de trengte. Flesteparten kommer i hovedsak fra Grieg Star og Gearbulk. – Vi har brukt mye tid på å jobbe «oss sammen». Flere har jobbet her i 20 – 30 år, og da er det selvsagt en omstilling med ny organisasjon. Men vi bruker mye tid på informasjon, og har felles videomøter med kontorene. Lange kontrakter Av skipene som G2 Ocean tilbyr kundene er rundt 90 av dem såkalte open hatch-skip. Det er bulkskip designet spesielt for frakt av cellulose og store enhetslaster. 70 prosent av tiden går skipene på lange kontrakter, mens resten konkurrerer i spotmarkedet. I februar blir et nytt fartøy levert, med G2 Ocean malt på skutesiden. – Skipene kommer ferdig bemannet og vedlikeholdt fra eierne, mens vi skal utnytte flåten best mulig kommersielt. Hvis det trengs flere skip, skal det være en felles bestemmelse om å bestille nye. Det har også vært viktig og enes om i samarbeidet. Tørrlastvekst Tørrlastmarkedet har hatt mange magre år på rad. – Vi driver shipping i et langsiktig perspektiv. Det betegnes av at det går langsomt ned, men også sent opp. Det kan være frustrerende når markedet er i bedring, men er godt når vi står i utforbakke. Det er fortsatt et anstrengt marked, men vi merker nå en klar bedring. Siden årets begynnelse har bulkindeksen økt 20 prosent. – Volumene som fraktes øker med veksten i Kina og Asia. Flere av produktene vi frakter har også hatt en positiv prisutvikling gjennom 2017.  Det har i tillegg blitt levert få nye skip innen våre segmenter siste året. Samlet gir dette grunn til en viss optimisme for 2018. Økt levestandard i Asia gir blant annet økt forbruk av toalettpapir. Det merker rederier som frakter råvarene til slike forbruksvarer. Høyere aluminiumspriser øker også volumene som selskapet konkurrere om å transporteres. – Vi omsetter nå i størrelsesorden 1 milliard kroner i måneden og returnerer ukentlig vårt overskudd til våre eiere. Vi ser for oss en positiv utvikling i 2018 som vil gjenspeiles i våre resultater. Kompetanse og innovasjon I 2018 vil de også starte med traineer. – To ganger i året skal vi ta inn nyutdannede for å fylle på i bunn og bygge opp kompetansen vi trenger.

Skal tegne og bygge isbrytende cruiseskip for 2,7 milliarder

  Til en kontraktsverdi på 2,7 milliarder kroner har Vard hanket inn design og bygging av et luksuriøst polar ekspedisjonfartøy for det fransk cruiserederiet Ponant. Det eletriske hybrid-fartøyet har LNG-fremdrift med isbryterkapasitet, og er spesialdesignet for å ta passasjerer til polare destinasjoner, slik som Nordpolen på 90 graders nordlig breddegrad, Weddellhavet, Rosshavet og Peter I-øya. Det vil også bli utstyrt med to helikoptre i interne hangarer. Det 150 meter lange fartøyet vil være ca 30.000 bruttotonn,og ha en fartshastighet på 15 knop i åpent vann. I tillegg til et mannskap på 180 personer kan skipet kan ta imot 270 passasjerer. – Dette er et veldig spennende prosjekt for oss, og vi gleder oss til å bygge Ponant-isbryteren for polare ekspedisjonsreiser, sier Vards adminstrerende direktør Roy Reite i en melding. Vard Søviknes har allerede kontrakt på bygging av fire cruiseskip for franskmennene. – Vard har en lang erfaring i isbrytende teknologi; Over generasjoner har vi bygget flere svært avanserte fartøy utviklet for operasjoner i polare områder. Det er en glede å fortsette det gode samarbeidet vi har med Ponant, Stirling Design International og Aker Arctic. Skroget skal bygges på Vard Tulcea i Romania, mens skipet skal etter planen leveres ferdig utrustet fra Vard Søviknes i andre kvartal 2021.

Marin Teknikk med kontrakter på to nye linebåter

Dagens nyhetsbrev Det melder Marin Teknikk i en pressemelding. Båtene, som har en lengde på 50 meter og en bredde på 12,5 meter, skal drive fiske i norske farvann, men er designet med høy isklasse for å også kunne operere i arktiske farvann. Fartøyene har innredning for 18 personer. Les også: Nedturen over for Marin Teknikk Det er Tersan Shipyard i Tyrkia som skal bygge fartøyene. Den første båten skal leveres i desember 2019, den andre i februar 2020. Ifølge Marin Teknikk vil flere leverandører fra Norge “nytte godt” av utstyrsleveranser til fartøyene. Etter offshorebestillingene tok en brå slutt, er det i oppdrett- og fiskeri skipsdesignerne har levert konsept på. Marin Design har tegnet den største fiskebåten som skal bruke batteri. Garnbåten skal bygges for Lofoten-rederiet Hans Angelsen og Sønner på Moen Marin. Hos Fitjar mek. Verksted bygger verftet en ny tråler tegnet av norske Salt Ship Design. På Sørlandet er Simek i aller siste innspurt for å gjøre ferdig tråleren til Veidar, designet av Rolls-Royce. Få også med deg: Administrerende direktør Asle Strønen i salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft tror ikke Vard Aukra kontrakt på syv trålere blir den siste kontrakten norske skipsverft offentliggjør i år. Subsea-fartøyet Polar King får farte 11 nye måneder videre i Norge, Nordsjøen og Middelhavet. Resultatet etter skatt i Viking Supply Ships, inkludert fra ikke-videreført virksomhet, endte på mins 99 millioner svenske kroner i kvartalet, mot minus 93 millioner kroner i samme periode i fjor. (Hegnar.no) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET

Boret siste Statoil-brønn. Dermed står alle Dolphin-riggene uten jobb.

Bideford Dolphin var Dolphins Drillings eneste rigg igjen i operasjon. Nå er siste brønn boret for Statoil,og når været blir bra nok settes kursen mot land. Dermed ender riggselskapets siste rigg i opplag, melder Westshore. I mars måtte Bideford Dolphin til kai, men etter et par måneder kunne riggen kaste loss i Flekkefjord og dra tilbake til Vigdis-feltet. Siden juni har riggen vært på jobb i Nordsjøen. I slutten kom beskjeden kom om at Statoil-kontrakten avsluttes for den siste riggen som selskapet hadde i jobb. Odfjell Drilling må igjen permittere, og omkring 160 ansatte fikk permitteringsvarsel. Dolphin Drilling har gjennomgått flere nedbemanninger de senere årene. I fjor høst ble det kjent at minst 180 ville miste jobben i selskapet, mens det i fjor sommer ble klart at 150 måtte gå på grunn av at Borgland Dolphin gikk ut av sin kontrakt og inn i kaldt opplag.