Forrige fredag var oppdrettselskapenes siste frist for å søke om utviklingstillatelse til sin innovative oppdrettsløsning som kan få bukt med næringens problem med lus og rømming.
Totalt må Fiskeridirektoratet behandle 76 søknader på ulike konsept.
Floating Fish Farming Unit søker ti konsesjoner.
Selskapet er et samarbeid mellom Emilsen Fisk og Green Energy Fish Farming.
– Vi har valgt å benytte skip som produksjonsenhet for oppdrett og foredling av laks. Konseptet er basert på gjenbruk av eksisterende skip, som allerede er konstruert for å tåle de naturkrefter som finnes på havet, skriver selskapet i en pressemelding.
Enheten skal kunne oppankres i ytre kystsone, på eksponerte lokasjoner, men kan også legges i fjordsystemer som ikke tåler stor biologisk belasting da dette er en lukket enhet uten utslipp.
– I dette konseptet har vi satt fokus på fiskevelferd og fiskehelse samt kriterier som ligger i Fiskeridirektoratets krav til innovasjon med tanke på arealutnyttelse og miljø, sier Roy Emilsen, daglig leder i Emilsen Fisk.
– På områder som rømningsfare, sedimenthåndtering, lusepåslag, sykdom og energi-balanse settes en høy standard for å møte fremtidens forventninger til bærekraftig havbruk basert på årelang erfaring fra både fiskeoppdrett, shipping og offshore.
I utarbeidelsen av konseptet har Enwa Water Technology bidratt med tekniske løsninger for filtrering av inn- og utvann, Christian Michelsen Research og partnere har gjennomført beregninger av energibehov, oksygenering og vannbehov, mens Techn. Olav Olsen har stått for beregninger og analyser i forbindelse med stabilitet, skrogstyrke og forankring samt utforming av merder. iSurvey har bidratt med beskrivelser av den praktiske utnyttelsen av værdata og miljødata for å kunne optimalisere og opprettholde fiskevelferd, effektiv og sikker drift av fiskeproduksjonsenheten.
Det er et knapt år siden det oslobaserte gassrederiet Höegh LNG sikret seg kontrakten som Pakistans første private importterminal for flytende naturgass.
Den tyve år lange avtalen var undertegnet med Global Energy Infrastructure Limited (GEIL) på LNG-prosjektet i Port Qasim nær Karachi, og kom under to uker etter Höegh LNG hadde sikret seg ny 20-årsavtale i Ghana.
Nå melder rederiet at avtalen på den flytende gassterminalen er terminert.
Satser på flytende gassterminal
Etter at selskapet droppet satsingen på flytende LNG-anlegg, fokuserer de på segmentet for flytende gassterminaler.
Avtalen i Pakistan var ventet å gi et årlig driftsoverskudd på rundt 36 millioner dollar.
Byggingen av terminalen startet i begynnelsen av 2017, og var ventet å starte opp i 2018.
Optimistisk
Rederiet plasserte i januar i år bestillingen på gasskip nummer ni og ti på Samsung- og Hyundai-verftet i Sør-Korea.
De flytende lagrings- og regassifiseringsfartøyene (FSRU) får en lagringskapasitet på 170.000 kubikkmeter. Det var rederiets niende ordre som var ment for prosjektet i Pakistan.
I børsmeldingen skriver Höegh LNG at selskapet fortsatt er optimistisk for at det skal landes en ny jobb til gasskipet før levering på slutten 2018.
Euronavs heleide skip VLCC Artois fra 2001, er rederiet eldste fartøy i flåten for ståre råoljetankere.
For skipet på 298,330 dødvekttonn kunne Euronav forlange 22 millioner dollar, og sitter igjen med en salgsgevinst på 7,7 millioner dolalr som blir bokført i dette kvartalet.
Artois overleveres ny eier i begynnelsen av desember, og salget er ifølge rederiet en del av Euronavs flåtefornyelsesprogram.
Det går frem av en pressemelding fra Hurtigruten.
I 2002 ble MS Richard With solgt fra daværende hurtigruteoperatør Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OFDS) i 2002. Kjøper var et kommandittselskap, som leide Richard With tilbake til Hurtigruten.
Hensikten var å få inn penger i en tid der OFDS hadde økonomiske problemer.
OFDS fusjonerte med Troms Fylkes Dampskibsselskap og dannet allmennaksjeselskapet Hurtigruten i 2006.
Kjøper for langt mindre enn de solgte for
I går signerte Hurtigruten en kontrakt på tilbakekjøpet gjennom sitt heleide datterselskap Coastal 1 AS.
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten vil ikke opplyse hvor mye skipet ble kjøpt tilbake for, men Sysla kjenner til at det skal være vesentlig mindre enn salgssummen på 375 millioner i 2002.
– De siste årene har Hurtigruten gått gjennom en stor omstilling, som vi nå for alvor begynner å se resultatene av. Nå har vi de finansielle musklene vi trenger, både for å eie skipet og gjøre de oppgraderingene vi har gledet oss til, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.
Skal ombygges
Til neste år skal Richard With gjennom en total ombygging.
Alle lugarer og fellesområder skal pusses opp, og skipet vil få mange flere suiter enn de har i dag. Blant annet skal suiter på sjette dekk få store panoramavinduer.
Ifølge Ege skal skipet være ute av drift en drøy måned i forbindelse med verftsoppholdet i 2018.
Han kan ikke si noe sikkert om hva skipet skal brukes til når det er ferdig oppgradert. Hurtigruten er nå i innspurten på anbudet om kystruten, hvor de har bestemt seg for å gi tilbud på alle tre pakkene regjeringen har lyst ut.
Dagens nyhetsbrev
Standard Drilling utnytter markedskollapsen etter oljeprisfallet og opererer nå som et rent investeringsselskap på jakt etter billige forsyningsskip (PSV), skriver E24.
– PSV-markedet i Nordsjøen vil fortsatt være vanskelig den kommende vinteren, men selskapet venter at det vil bli en oppgang i markedet fra våren 2018. Med våre fem større PSV-er i markedet og med en tilfredsstillende kontraktsdekning for de deieide skipene, er selskapet godt posisjonert for å ta del i en potensiell oppgang, sier styreleder Martin Nes i en børsmelding ifølge E24.
Det skal være gode sjanser for å få tak i skip.
Per november i år var 135 offshorefartøy uten jobb sendt i opplag ifølge Opplagsregisteret. På verdensbasis ligger antallet et sted fra 1000 fartøy og oppover, avhengig av hvor små fartøy en tar med i beregningen.
De neste månedene er det grunn til å tro at en rekke fartøy forlater et trangt spot-marked og går i opplagsbøyene .SolstadFarstad opplyste nylig at storrrederiet legger åtte skip i vinteropplag, og har om lag 50 skip – en tredjedel av flåten, i opplag fra før.
– De aller fleste båtene kommer aldri ut av opplagsbøyene igjen, sa Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes under Sysla Live.
Hvem som eier båten, skipets alder og arbeidskapital i selskapet avgjør om en båt vil komme tilbake i aktivitet.
– Vi tror supply-siden er vesentlig lavere enn det man egentlig tror, og at det kommer til å føre til at utnyttelsesgraden reelt sett om noen år vil bli bedre enn det ser ut til på papiret i dag, sier Gjønnes.
Spot-markedet for forsynings- og ankerhåndteringsskip har store deler av tiden etter oljeprisfallet for tre år siden vært nådeløst, med rater helt ned under 20.000 kroner. Avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år, selv om det har svingt litt siden.
Få også med deg:
Gründer vil ha oppdrett i flytebro. Lars Theodor Kintel i Bioway mener både bro og merd blir billigere, og hevder selskapets konsept skiller seg betraktelig ut i mengden av søknader om utviklingstillatelser.
Høyt strømforbruk på utsatte deler av døgnet vil i fremtiden koste mer enn i dag. Belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
Statsbudsjettet ender med at det skal gis mer støtte til utbygging av landsstrøm for cruiseskip. Havnevesenet i Bergen jubler.
Arne Blystad, Tom Erik Klaveness-familien og Magnus Roth har vært på ny handlerunde i containershipping – og selger et skip med vel 2 mill. dollar i gevinst. skriver Finansavisen.
Høye fangstverdier i 2016 gav et historisk godt resultat for fiskeflåten. For tredje år på rad økte driftsinntektene for den norske fiskeflåten, skriver Fiskeribladet.
Yara ser på flere muligheter for å redusere utslipp i gjødselproduksjonen. En egen solpark ved fabrikken i Australia kan bli en av løsningene, skriver Finansavisen.
Aker BP har valgt «Ærfugl» som nytt feltnavn på det 60 km lange gassfunnet like vest for Skarvfeltet. Det er klart etter det kom 88 ulike forslag i en navnekonkurranse. Olje- og energidepartementet har godkjent det nye navnet, skriver Petro.
Familiebedriften Fjell Technology Group mener å være nær gjennombrudd for et kompakt CO2-fangstanlegg. Statoil og staten blar opp, skriver DN.
Lanserte ideen «One Team». Da skjøt effektiviteten i været.
Det nærmer seg ett år siden Wintershall igjen satte i gang med boringen ved Brage-feltet. 2016 gikk forbi uten at det ble boret ved plattformen. Økte kostnader, lav oljepris og for lite effektivitet var blant årsakene til stansen. Alle piler pekte nedover. Noe måtte gjøres.
– Vi sa la oss løse dette som ett lag, uten tanke på hvilken logo vi har på kjeledressen, sier Wintershalldirektør.
I forhandlingene om statsbudsjettet har de borgerlige partiene blitt enige om at det skal bli enklere å få bygget landstrømsanlegg for cruiseskip i norske havner, skriver Bergens Tidende.
I Bergen har diskusjonen om landstrømsanlegg i havnen pågått i tiår. Tanken er at båtene skal forurense mindre når de ligger til kai ved å koble seg til et strømanlegg, fremfor å la dieselaggregatene gå for fullt.
Bergen og omland havnevesen søkte i fjor Enova om over 100 millioner kroner i støtte til prosjektet som skulle gi landstrøm til cruiseskipene.
Fikk ikke penger
Skuffelsen var stor da Enova valgte å avslå søknaden.
– De har tildelingskritier de legger til grunn når de skal prioritere søknadene, og da nådde ikke landstrøm til cruiseskip opp, sier havnedirektør Johnny Breivik til BT.
Siden det er så få cruiseskip som er bygget for å kunne ta imot landstrøm, vil andelen som kan bruke disse anleggene være mindre sammenlignet med andre landstrømsanlegg.
– Investeringsandelen blir så stor sammenlignet med gevinsten. Men vårt argument er at vi må begynne å bygge ut anlegg, fordi cruiseskipene gjør ikke investeringene som skal til før et anlegg er på plass.
I forhandlingene om statsbudsjett har imidlertid Venstre fått inn følgende setning som skal endre på disse kriteriene:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi».
I havnen jubles det for forslaget.
Kommer dårlig ut
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har tidligere vært negativ til disse prosjektene.
– Jeg skjønner at Bergen mobiliserer, men landstrøm for cruiseskip er pr. i dag for dyrt og gir for liten miljøgevinst i forhold til den høye prisen på anleggene, sa Søviknes til BT denne måneden, noe som høstet sterk kritikk fra havnevesenets styreleder, Jan Erik Kjerpeseth.
Sender ny søknad
Havnedirektør Breivik oppfatter at Stortinget nå gir departementet i oppgave å sørge for at havnene som vil bygge anlegg til cruiseskip får en mulighet til å få tilskudd.
– Vi ville uansett sendt en søknad, men til neste søknadsrunde vil vi ha et enda bedre grunnlag til å søke. Vi har jobbet mye med prosjektet, og sett på hvordan vi kan få ned kostnadene.
Forrige prosjektramme var på 140 millioner kroner. Dette skal reduseres. Målet til havnen er å bygge et landstrømsanlegg på Skolten.
– Målet er å kunne forsyne tre cruiseskip med landstrøm samtidig, sier Breivik.
I går opplyste fiskeriminister Per Sandberg at direktoratet hadde blitt overøst med søknader om utviklingstillatelser kort tid før søknadsfristen gikk ut 17. november.
Mange søknader fokuserer på konsepter langt til havs, men en søknad gikk motsatt vei.
Lars Theodor Kintel i Bioway ønsker å integrere lukkede oppdrettsanlegg i pongtongene (flyteinnretning som kan bære en last) på flytebruer, og har søkt seks konsesjoner på totalt 4680 tonn.
Ifølge Bioway blir investeringene på oppdrettsdelen på mellom 200 og 300 millioner kroner. «Disse omgjøres til kommersielle, salgbare konsesjoner straks anlegget er bygd og funnet tilfredsstillende i drift.», skriver selskapet på sin hjemmeside.
Analyseselskap har troen
Bioway skriver videre at konseptet kan bli verdens første kombinasjon av storskala matproduksjon og samferdsels-infrastruktur.
Men lar det seg gjennomføre?
– Det er vår jobb å overbevise. Selv om det er krevende, er det gjennomførbart, sier Kintel til iLaks. Man må tørre å vise ambisjoner. Direktoratet etterlyste mer innovasjon, og det føler vi at vi dekker. Vi har ambisjoner, og det er viktig å ta næringen enda et steg videre. Vi kan ikke bli stående fast i gamle løsninger, sier han til iLaks.
Han viser til at en av utfordringene blir at bruen tåler ekstra vekt som følge av laksetankene.
Kintel legger til at Entail har gjort analyser og konkludert med at prosjektet lar seg gjennomføre. Analyseselskapet har vært involvert i mange nye flytebruprosjekter i landet, også i Bjørnefjorden hvor det skal bygges en flytebru.
Fikk ideen fra fergefri E39
Kintel kommer fra Drag i Tysfjord kommune og er utdannet siviløkonom. Han har også en bachelorgrad innen havbruksdrift og ledelse, og jobbet tidligere som røkter. I tillegg har han tidligere drevet dykkerfirma i havbruksnæringen i tre år.
Flytebruer derimot, har han begrenset erfaring med.
– Da jeg fikk ideen, begynte jeg å google rundt flytebrukonseptet, siden jeg ikke hadde lite erfaring med det fra før. Da snublet jeg over navnet til Olav Ellevset. Han er pensjonist nå, men har ledet fergefri E39. Jeg tenkte «han må jeg ringe», så jeg kontaktet han. Han likte konseptet og så det samme, at det er mange potensielle gevinster.
Kan delfinansiere bro
De potensielle gevinstene Kintel viser til er blant annet knyttet til kostnader. Kintel mener konseptet er rimelig sammenliknet med andre lukkede oppdrettsanlegg. Han mener også at driftskostnadene kommer til å bli lave.
– Fordelen med konseptet er også at oppdrett ikke bruker areal utover det flytebruen i seg selv behøver, forklarer han.
Men i Norge er det få flytebruer. Kintel tror likevel dette kan endre seg.
Bioway mener oppdrettsdelen i en flytebru kan bidra med om lag 500 millioner kroner til finansieringen av selve bruen, gjennom vederlaget oppdretter betaler til myndighetene for å få lov til å drive med oppdrett.
For tredje kvartal i år hadde rederiet 152,7 millioner dollar i driftsinntekter, sammenlignet med 159,6 millioner dollar i samme kvartal i 2016.
Driftsresultatet før avskriving endte på 82,1 millioner dollar, en sterk oppgang fra 76,9 millioner dollar i tredje kvartal i fjor.
Tydeligst ser man en bedring på resultat før skatt, hvor BW Offshore stod ført med 4,3 millioner dollar i tap i tredje kvartal 2016. I år er det snudd, til 21,5 millioner dollar i resultat før skatt.
Tall i millioner USD3. kvartal 20173. kvartal 2016
Driftsinntekter152,7159,6
Driftsresultat (EBITDA)82,176,9
Resultat før skatt21,5- 4,3
– Med nye regulatoriske endringer fra myndighetene kan en se for seg at vi som selskap vil stimulere til at man fordeler belastningen på nettet gjennom prising, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås.
Endringer i kraftbransjen som følge av den teknologiske utviklingen var tema under Sysla Live i Bergen i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På scenen diskuterte Grønås og NVE-direktør Per Sanderud blant annet hvilke muligheter som ligger i den automatiske strømmåleren (AMS) som alle norske husstander skal ha installert innen 1. januar 2019.
AMS gir nye muligheter
Måleren gjør det mulig å hente ut forbruksdata i en helt annen utstrekning enn i dag, hvor nettsselskapene i stor grad baserer seg på det forbruket kunden selv rapporterer en gang i måneden.
Svein Kåre Grønås fra BKK og Per Sanderud fra NVE under Sysla Live Foto: Adrian Søgnen
– Denne digitaliseringen gir ekstreme muligheter til hvert nettselskap, og en helt ny verden av oversikt blir tilgjengelig. Kanskje et av de viktigste fortrinnene er at selskapene kan sette helt andre priser på strømmen, for å redusere forbruket når det brukes mest strøm. Det er disse toppene som belaster nettet mest, og dermed også koster, sier Sanderud.
I debatten tok også Sanderud til orde for at det høye antallet kraftselskaper i Norge kan føre til lavere innovasjonsgrad.(LENKE INN HER.)
Bruker 4-5 ganger mer enn andre
– Nøyaktig hvordan dette blir er vanskelig å spå, for vi vet ikke hvor raskt forbrukerne vil gå over til løsninger hvor man blir mer selvforsynt av strøm, sier Grønås i BKK. Han legger til at hans selskap akkurat nå jobber mye med å forstå hva kundene ønsker fremover.
Ifølge Sanderud er belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
– En husholdning i Norge bruker mye strøm og mer enn i andre land. En norsk husholdning bruker nesten 4-5 ganger mye strøm som en dansk eller belgisk husholdning, sier Sanderud.
– Mer rettferdig fordeling
De er begge enig om at hvis nettleie øker på de tidspunktene hvor det er mest kø i nettet vil den gjennomsnittlige nettleie øke mindre enn det den ellers ville gjort.
– Poenget er at om du velger å lade elbilen, skru opp gulvvarmen, bruke induksjonsplaten på kjøkkenet på fullt; altså mange strømkrevende enheter samtidig, så kommer du dårligere ut. Det er litt av hensikten med dette at systemet blir slik at de som belaster strømnettet mest, også skal betale mest, sier Sanderud.
I en pressemelding sendt ut av NVE noen dager etter Sysla Live, utdyper avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker, bakgrunnen for denne tankegangen.
– Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i pressemeldingen.
Publikum under Sysla Live 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
Det nærmer seg ett år siden Wintershall igjen satte i gang med boringen ved Brage-feltet. 2016 gikk forbi uten at det ble boret ved plattformen. Økte kostnader, lav oljepris og for lite effektivitet var blant årsakene til stansen. Alle piler pekte nedover. Noe måtte gjøres.
– Vi satte i gang et forbedringsprogram i forbindelse med borestansen. Det endte med at da vi startet opp igjen, så boret vi den første brønnen fire ganger så raskt som den siste før stansen, og vi gikk fra 38 meter per dag til 144 meter per dag, forteller Alv Solheim, teknisk direktør i Wintershall.
Fakta
Forlenge
Lukke
Wintershall
Tysk oljeselskap
Eid av BASF
Etablert i Norge i 2006
Om lag 500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage og Vega, som er i produksjon
Også operatør for prosjektene Maria og Skarfjell
40 prosent avslag
Og starten har unektelig vært bra for oljeselskapet etter ett års stopp ved Brage. Ifølge Solheim ligger boreeffektiviteten i snitt tre til fire ganger høyere enn før stansen i 2015. Forbedringsprogrammet har betalt seg.
– Vi er nå i ferd med å bore den tredje brønnen. De to første har gått veldig bra, og vi har sett en signifikant forbedring av boreeffektiviteten. Kostnadene er også svært mye lavere, oppsummerer direktøren.
Les også: Slik trodde Wintershall de skulle få enda mer ut av Brage i 2014
Forenkling av brønnene ved Brage har, i tillegg til økt boreeffektivitet, bidratt til å presse kostnadene ned. Arbeidet i løpet av stansen har medført at det nå kun puttes det mest nødvendige utstyret ned i brønnen, og at mengden vurderes for hver brønn.
– Tidligere gikk man gjerne på «Mercedes-løsningen» med en gang, og la inn det dyreste utstyret straks. Men vi har jobbet mot et mål om at brønnene skal koste 40 prosent mindre, og er nok innenfor det, forklarer Solheim.
Fra stafett til synkron
Det er imidlertid ikke bare tekniske endringer og boreeffektivitet som har sørget for fremskritt hos selskapet. For da boringen skulle settes i gang igjen ved Brage, valgte man å organisere leverandørene på en helt ny måte.
Alv Solheim, teknisk direktør i Wintershall. Foto: Audun Hageskal
– Effektiviteten og kostnadsreduksjonen vi har oppnådd, handler om et veldig godt samspill mellom alle involverte parter. Vi inviterte de tre-fire nøkkelleverandørene ved Brage inn og organiserte et samarbeid vi døpte «One Team». Vi sa la oss løse dette som ett lag, uten tanke på hvilken logo vi har på kjeledressen. Når alle jobber mot samme mål, har det vist seg å være veldig positivt, forklarer Solheim, og legger til:
– Tidligere var det nærmest som en stafett, hvor man leverte pinnen videre når en jobb var gjort. Det har vi gått bort ifra nå.
Les også: Han blir ny sjef for Wintershall Norge
For å øke effektiviteten ytterligere, har selskapet også jobbet med å få på plass insentivbaserte kontrakter. På den måten håper man å kunne motivere arbeiderne ytterligere.
– Hvis vi oppnår visse mål, så betales det mer til leverandørene for innsatsen de gjør. One Teamet har på den måten et felles mål, og hvis man lykkes i fellesskap øker også belønningen til alle, forteller den tekniske direktøren.
Høster nærliggende frukter
Wintershalls langsiktige mål ved Brage, er produksjon frem til 2030, og den nye norgessjefen, Hugo Djikgraaf, har tidligere sagt til Sysla at de skal investere 20 milliarder i Norge de neste fire årene. Etter stansen har selskapet prioritert å bore kortere brønner for å redusere kostnader ved Brage. Tanken er at nå som man har suksess med disse, kan kompleksiteten økes for kommende brønner.
Ifølge Solheim har endringene vært avgjørende for Wintershalls fremtid ved feltet.
– Jobben vi har gjort, var helt nødvendig for å fortsette ved Brage. For å klare 13 år til, er vi nødt til å lykkes med nye brønner, ellers går volumene sakte, men sikkert ned til man treffer driftskostnaden – og da er det slutt. Men vi vil holde liv i produksjonen på et bærekraftig økonomisk nivå, konkluderer han.
