Statoil-sjefen var torsdag på besøk i Brussel for å snakke med EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
Han vil ikke gå i detalj om samtalen, men bekrefter at han diskuterte fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, med den spanske kommissæren.
Sætre sier han «håper og tror» EU kan stille med penger.
Les også: Vil bygge CO2-mottaksanlegg på Kollsnes
– EU har mange prosjekter å forholde seg til, men jeg tror iallfall at noe av det vi jobber med som går på tvers av landegrenser, kan være prosjekter som er aktuelle for EU-midler, sier Sætre til NTB.
Høy kostnad
Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet.
I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2–4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene.
Sætre har merket seg diskusjonen.
– Budsjettmessig så ser jeg jo at dette kommer til å kreve mye bistand over statsbudsjettet gjennom mange år. Det er et spørsmål som politikerne må håndtere. Men jeg er optimistisk, sier han.
Dirigentrolle
Skal CO2-rensing bli en realitet, krever det at noen tar rollen som dirigent, understreker Statoil-sjefen.
– Jeg ønsker veldig sterkt at Norge skal ta den rollen, sier han.
Sætre mener det norske prosjektet er godt gjennomtenkt. CO2 skal fanges ved ett eller flere industrianlegg. Så skal CO2-en fraktes med båt til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra skal gassen sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet.
Men anlegget kan også ta imot CO2 fra andre kilder, og reservoaret har stor kapasitet. Norsk sokkel kan derfor bli CO2-lager fra prosjekter flere steder i Europa.
Prosjekt i Nederland
I møtet med Arias var det blant annet muligheten for samarbeid med Nederland som ble diskutert.
Nederland hadde egentlig skrotet CCS-planene sine, men i koalisjonsforhandlingene i høst ble de gjenopplivet. Det vekker begeistring hos Statoil, som i samarbeid med Vattenfall og Gasunie har lagt planer om å forvandle gasskraftverket Magnum i Nederland til et hydrogenkraftverk.
Ideen er å fjerne karbon fra naturgass, slik at man kan drive kraftverket på ren hydrogen. Så skal karbonet lagres under den norske havbunnen.
– Hvis vi klarer dette, tilsvarer det utslippene fra cirka 2 millioner biler. Det sier noe om dimensjonene, sier Sætre.
Avhengig av oppskalering
Statoil-sjefen mener CO2-rensing vil bli avgjørende for å nå klimamålene. Problemet er bare at det i dag skjer altfor lite. På verdensbasis er det i dag bare en liten håndfull prosjekter som er i gang.
– Spørsmålet er hvordan vi skal få det ut av dødvannet, sier Sætre.
Det aller viktigste, mener han, er å få skalert opp omfanget. Først når det skjer, vil kostnadene falle og utviklingen gå raskere.
Beerenberg har inngått syv års kontrakt for ISO og andre tilstøtende tjenester på Statoils anlegg på Tjeldbergodden. Avtalen trer i kraft 1. januar 2018, og har en antatt verdi på ca. 20-40 millioner kroner per år.
Oljeserviceselskapet har omfattende erfaring fra vedlikeholdsoppdrag på en rekke landanlegg i Norge, og har siden mars 2017 utført et prosjektbasert vedlikeholdsoppdrag på Statoil Tjeldbergodden.
– Denne kontraktstildelingen har strategisk betydning for Beerenberg, i et område hvor selskapet er godt etablert. Vi ser videre dette som en anerkjennelse for at Beerenberg leverer kvalitet og service til betingelser som er konkurransedyktig i markedet, sier kommunikasjonssjef Ole Klemsdal i Beerenberg i en melding.
Statoils metanolfabrikkens på Tjeldbergodden er den største i Europa og har produksjonskapasitet er på omlag 900.000 tonn metanol årlig.
Anlegget får gass fra Heidrun-feltet på Haltenbanken til Tjeldbergodden via den 25 mil lange 16″ rørledningen, Haltenpipe. Volumet fra Tjeldbergodden utgjør mer enn 25 prosent av den samlede europeiske metanolproduksjonen og 10 prosent av forbruket.
I henhold til kontrakten vil Beerenberg være totalleverandør av ISO og andre tilstøtende tjenester på anlegget. Kontrakten vil innbefatte generelt vedlikeholdsarbeid, arbeid i forbindelse med revisjonsstanser og større planlagte vedlikeholdsprosjekter.
Reiarlaget ha inngått avtale med bølgekraftverk-produsenten Hydrowave om å installere bølgekraftverk ombord. Straks første kunden for å leige eit slikt skip er på plass blir anlegget montert på skutesidene. Elektrisiteten skal lagrast i batteri og brukast i drifta av skipet,
Dagleg leiar Øystein Uksnøy seier til Nett.no at selskapet er i samtalar med interesserte kundar, men kan ikkje kommentere når den første kontrakten er på plass.
Statoil-krav skaper etterspørsel
Uksnøy peikar mellom anna på kravet frå Statoil om batteri ombord i offshorefartya som eit tiltak som stimulerer etterspørsel etter bølgekraftverk ombord.
Statoil vil ha ned CO2-utsleppa og redusere drivstoffkostnadane – som oljeselskapa dekkjer når dei leiger offshorerfarty. Batteri ombord gjer det råd å lagre energi frå bølgekraftverk, og Uksnøy meiner det opnar for betydleg reduksjon i bruken av fossilt drivstoff.
Hotellskip
Uksnøy & Co har dei siste åra leigd ut seismikkskipet “Geo Barents” som hotellskip, altså eit skip som ligg stille. Det er ved den typen operasjonar – skip som ligg stille og blir brukt som til overnatting og forpleiing, vaktfarty og standbyfarty – at bølgekraftverk på skipet skal brukast.
Anlegget Uksnøy & Co skal montere på kvar skuteside blir montert på skinner og heist opp og ut av sjøen når skipet er i fart.
Gir aldri opp
Geir Arne Solheim er største eigar og primus motor bak Hydrowave og Havkraft – som eig rettane til oppfinninga bak bølgekraftanlegget. Han har arbeidd med ideen og utviklinga av den sidan 1998. Så langt er det investert rundt 20 millionar kroner utviklinga av bølgekraftverka.
– Det er ikkje eit levebrød for meg, det er sjølve livet. Å gi opp er ikke eit alternativ, sa han då han presenterer bølgekraftanlegget saman med Øystein Uksnøy på Havvind-seminaret på ÅKP Blue Innovation Arena.
Avtalen med Hydrowave inneber at Uksnøy & Co skal stå for marknadsføring og sal av bølgjekraftverka i skipsmarknaden.
Lufttrykk
Bølgjekraftverka er basert på at bølgjene rullar inn i kammer og sett luft under trykk. Når bølgjene går tilbake blir det undertrykk i kammeret og dette trykker set rotorar i rørsle og lagar elektristet.
Ein prototype er testa ut ved Selje i 2014, og no er det klart til kommersialisering.
Det blir også arbeidd for å sette variantar av anlegget på lektarar for produksjon av straum som skal knytast til nettet på land.
Det norske selskapet Tampnet har vunnet kontrakten for å drifte, bygge og videreutvikle all kommunikasjonsinfrastruktur for rundt 110 offshoreplattformer på nederlandsk sektor i Nordsjøen.
Utbyggingen vil bli knyttet opp mot de eksisterende fiber- og 4G-nettverkene i resten av Nordsjøen. Kontrakten er i første omgang en varighet på 6 år, etterfulgt av opsjoner på 4 år hver.
– Me har i dag tidleg avslutta konflikten og folk er tilbake som normalt. Dette har vore ei krevjande veke, både for oss og for bedrifta, og me er veldig glad for at aksjonen no er ferdig, seier klubbleiar Amram Hadida til Stord24.
Det er Sunnhordland som først melde at aksjonen var avslutta. Dei skriv at tilbodet som no var lagt fram handla om ei auke på tre kroner per time, i tillegg til ein eingongssum på 13.500 kroner. Hadida stadfestar at tilbodet dei har akseptert inneberer både lønstillegg og ein eingongssum.
– Eg kan stadfeste at det er ein kombinasjon av auka timeløn og satsing på kompetanseheving gjennom ein eingongssum. Me valde å satse på kompetanseheving til dei tilsette med tanke på den framtidige marknaden og digitaliseringa. Me har kome fram til ei semje med bedrifta at kompetanseheving vert prioritert.
Stor oppslutnad
– Har det vore stor oppslutnad om aksjonen?
– Det har vore 110 innsats frå alle medlemmene. Eg er som klubbleiar stolt over samhaldet som har vore.
– Var det stor semje blant dei streikande i å avslutte aksjonen no?
– Det eg kan seie er at me har hatt eit medlemsmøte der resultatet er å akseptere forslaget.
– Det var ikkje det eg spurte om?
– Det eg seier er at resultatet av medlemsmøtet er å akseptere forslaget. Du får lese gjennom linjene, seier Hadida.
Ingen generell lønsauke
Kommunikasjonssjef Odd Naustdal presiserer at det ikkje er snakk om noko generell lønsauke i tilbodet deira, men eit kompetansetillegg.
– Det blir ikkje gitt noko generell lønsauke i dette oppgjeret, men me er samde med Fellesforbundet sine medlemmer om eit kompetansetilelgg for å understøtte kompteanseheving, digitalisering og andre tiltak for å styrke Kværner si konkurransekraft. I tillegg til dette får dei eit eingongsbeløp.
Naustdal er glad for at dei endeleg er kome fram til ei semje, og understreker at satsing på kompetanse er bra både for dei tilsette og bedrifta.
– Me har dei siste åra gjort eit kjempeløft i å utvikle kompetansen til dei tilsette, som kan bidra til å skape meir fleksibilitet. Dette arbeidet blir veldig viktig framover og vil bidra til å redusere omfanget av permitteringar i rolege periodar. Dette er bakgrunnen for at me no har blitt einige om eit kompetansetillegg
– Korleis har denne aksjonen påverka framdrifta på verftet?
– Me har sjølvsagt merka at det har vore ein aksjon. Men dette vil ikkje ha noko konsekvens for leveransen av prosjekta. Me kjem til å levere prosjekta våre slik me har lovd kundane våre, seier Naustdal.
Aksepterte ikkje eingongssum
Bakgrunnen for den vekeslange gå-sakte-aksjonen er at Fellesforbundet ikkje ville akseptere ein eingongssum frå Kværner, som meinte eit nulloppgjer var viktig grunna det sterke fokuset på å halde kostnadane nede i bransjen.
Forhandlingane mellom Fellesforbundet og leiinga i Kværner starta 1. september i haust med eit mål om å bli ferdig 1. oktober.
Etter reglane har ein då éin månad på seg til å kome fram til ei løysing før ein gå-sakte-aksjon, eller «dagsing», blir eit lovleg verkemiddel.
Det skriver Stavanger Aftenblad.
Skudenshavn-rederiet Solstad Offshore slo seg tidligere i år sammen med Farstad Shipping og slukte Deep Sea Supply.
Den nye offshore-giganten, som vokste ut av oljeneturen, fikk navnet Solstad Farstad og en flåte på 154 skip. Hovedkontoret ligger i Skudeneshavn på Karmøy. Av de syv som utgjør konsernledelsen har fem sine røtter i Solstad, mens de to siste kommer fra Deep Sea Supply. Ingen er med videre i konsernledelsen fra Farstad-rederiet i Ålesund.
Les også: Derfor torpederte han redningsplanene til Farstad
På forhånd ventet analytikerne et driftsresultat på minus 88 millioner, ifølge Bloomberg News. Men Solstad Farstad går 130 millioner kroner i minus på driften i sitt første kvartal som sammenslått rederi. Det er langt mer enn analytikerne ventet på forhånd, skriver Dagens Næringsliv fredag.
Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksen-kontrollerte Hemen var med på refinansieringen av selskapet, som har rundt 4000 ansatte.
Dagens nyhetsbrev
I dag varslet Statoil at de har inngått en intensjonsavtale med Sembcorp Marine Rigs & Floaters i Singapore for byggingen av skrog med integrert boligkvarter til produksjonsskipet.
Tidligere i høst gikk fagforeningen Safe ut og krevde at Johan Castberg blir norsk.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil sa da at deres kartlegging viser tydelig at med det konseptet som er valgt, finnes det ikke verft i Norge som kan bygge et produksjonsskip på denne størrelsen.
– Hadde det vært norske tilbydere i posisjon, er det klart at vi ville gi mulighet til å by på denne jobben, sa han til Aftenbladet.
Statoil går i høst ut med flere intensjonsavtaler knyttet til Johan Castberg-feltet. Ap har reagert på at oljeselskapet inngår kontrakter før Stortinget har godkjent plan for utbygging.
Blant annet har FPE Sontum sikret seg en kontrakt verdt 100 millioner. Det er tidligere beregnet at det vil være norske leveranser for 29 milliarder knyttet til utbyggingen av feltet.
Få også med deg
I siste time inngikk Tom Hestnes en avtale med selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen. Det ble for alvor spikeren i kisten for en løsning som skulle beholde hovedkontoret til Farstad i Ålesund.
Statoil har fått oppdraget med å undersøke hvor man kan etablere mottaksanlegg for CO2 i Norge. Torsdag ble det klart at valget falt på CCB på Kollsnes.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) vil stanse utslipp av kloakk fra skip innenfor 12 nautiske mil langs norskekysten og rundt Svalbard.
Vard hadde stor økning i driftsinntektene i tredje kvartal, men ledig kapasitet på de norske verftene. Vards verft i Romania og Vietnam har fullt opp å gjøre, mens det skal nedbemannes på verftet i Brasil, skriver Nett.no.
Seabird Exploration får lavere inntekter og resultater i tredje kvartal. Inntektene endte på 2,65 millioner dollar, en nedgang fra 20,44 millioner dollar i samme periode i fjor, skriver E24.
Tross rekordoverskudd har verdien av de børsnoterte oppdrettsselskapene rast med nesten 20 milliarder kroner den siste måneden, skriver DN.
Med 180 ladestasjoner fra Norge til Italia bygger E.ON og Clever et nytt ultraladenettverk. YX blir deres norske partner, skriver Finansavisen.
Solstad Farstad fikk et driftsresultat på minus 130 millioner kroner i sitt første kvartal som et sammenslått rederi, melder E24.
Ikke alt blir ubemannet
I går åpnet kontrollrommet til den første ubemannede plattformen som skal styres fra land, Valemon. Dette betyr ikke at det er slutt på offshore-jobber, understreker Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge.
– Mange frykter at dette betyr tapte arbeidsplasser, men jeg tror ikke det. Det åpner heller for spennende muligheter i fremtiden, sier han.
Han understreker at ikke alt skal fjernstyres, og viser blant annet til Gina Krog, som nylig åpnet og Johan Sverdrup, som er under bygging.
På Johan Sverdrup vil det være tre skift som trolig vil få rundt 200 personer per skift.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Lars Henrik Paarup-Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Spalten heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
Klimarettssaka mot den norske stat som startar i Oslo ringrett neste tysdag har allereie fått stor internasjonal merksemd. Financial Times sin Norden-korrespondent Richard Milne skriv i ein kommentar (abo) at sjølv om det er stor usikkerheit om sjølve utfallet, er søksmålet symbolsk viktig og eit varsko mot oljeindustrien:
«It is a warning to oil companies that drilling in environmentally sensitive areas such as the Arctic is likely to become more and more controversial. That in turn may intensify questions about the desirability and profitability of drilling in the far north.»
Milne minner også leserane om at Noreg ikkje er kven som helst – men ein fossil stormakt i europeisk målestokk:
«What is more, no country — aside from perhaps Russia — has been so aggressive in opening up the Arctic to oil exploration.»
Ein av grunnane til at klimasøksmålet i Oslo vekker minst like store interesse utanfor landets grenser som innafor, er at liknande prosessar er på trappene fleire i andre land. Reuters har meir dette. Nokon av dei som kjem til å følgje ekstra godt med på det som skjer i Oslo neste veke er partane i Juliana v. U.S. – ein rettssak som startar i Oregon tingrett i februar neste år.
Bak søksmålet står 21 barn – deriblant barnebarnet til den kjende klimaforskaren James Hansen. Barna meiner myndigheitenes manglande handtering av klimaproblemet krenkjer deira medfødde fridomar og grunnleggande rettar. National Geographic har i samband med COP23 i Bonn intervjua Hansen om kvifor han meiner klimaklimasøksmål er heil nødvendig.
EU-semje om å stramme til kvotemarknaden
Etter år med kniving blei EU-institusjonane torsdag morgon einige om korleis EUs kvotesystem (EU ETS) skal sjå ut etter 2020. Kvotesystemet er hovudverktøyet i det europeiske klimaarbeidet – men til no eit lite effektivt verktøy på grunn for låge CO2-prisar som følge av stort overskot av kvoter.
I det nye regimet vil ein mellom anna doble talet på kvoter som frå 2019 skal takast ut av marknaden og plasserast i kvotereserven – Market Stability Reserve – som EU-landa bestemte seg for å etablere for nokre år sidan. Frå og med 2023 vil ein byrje å slette kvoter permanent frå reserven.
Utover dette kan medlemsland på eige initiativ slette kvotar frå marknaden i samband med nedlegging av fossile kraftverk. Sjølv om ein også fram mot 2030 vil dele ut gratis utsleppskvoter, og reforma er polstra med solide støtteordningar for industrien, blei partane einige om at fossile energiselskap som hovudregel ikkje skal ha tilgang til omstillingsmidlar frå det såkalla moderniseringsfondet (dette fondet får pengar frå kvote-auksjonar). Unnataka gjeld for dei to fattigaste landa i unionen, Bulgaria og Romania. For meir om innhaldet i kvotemarkandsreforma, sjekk til dømes Bloomberg og Platts.
Marknaden reagerte positivt på nyheita om dei nye avtalen (kvotepris +3,4 prosent), mens EU-kommisjonen skriv at endringane er i samsvar med klimaambisjonane satt for 2030. Carbon Market Watch er imidlartid ikkje imponert. I ein pressemelding skriv dei at nasjonale myndigheiter no må ta grep og innføre eigne prismekanismar. Det er særleg tempoet i kvotereforma dei reagerer på.
Endringane må formelt godkjennast av Europaparlamentet og medlemslanda før endringane kan bli ny lov.
Krev meir ambisiøse fornybarmål i EU
Vi held oss til europeisk klimapolitikk. Seks store europeiske kraftselskap har denne veka brukt klimaforhandlinga i Bonn til å snakka opp EUs fornybarmål. Bakteppet er den pågåande debatten i EU om nytt fornybardirektiv (RED II). Målet som i dag ligg på bordet er at minst 27 prosent av EUs totale energikonsum skal kome frå fornybar energi innan 2030. Dette kallar kraftselskapa lite ambisiøst, meldar Reuters. Dei ønsker å heve fornybarmålet til 35 prosent og peikar på meir elektrifisering av transport og oppvarming som opplagte grep for å klare dette.
Fleirtalet i Europaparliamentets «Miljøkomite» røysta nyleg for å heve fornybarmålet til 35 prosent, mens «Industrikomiteen», som er fagkomiteen i dette spørsmålet, skal avgjere sitt syn i slutten av november.
Guide til klimaforhandlingane i Bonn
Denne veka tok klimaforhandlinga i Bonn til – det som på stammespråket går under namnet COP23. Forhandlingane varer frå 6.-17. november, men kva vert det eigentleg forhandla om, og kven er pådrivarar og bremseklossar? Svara på alt du lurar på om agenda og aktørar på COP23 får du i dette ekspertintervjuet med Ciceros forskingsdirektør Steffen Kallbekken.
Det er også interessant å følge med på alt som skjer ved sida av dei formelle forhandlingane, slik som lanseringa torsdag i regi av Deutshe Bank (DB): Saman med det amerikanske selskapet Four Twenty Seven har DB utvikla eit verktøy som rangerer over 1 million industrifasilitetar globalt ut frå kor utsett dei er for klimarelaterte katastrofar. For investorar som er oppteken av klimarisiko kan dette bli eit nyttig verktøy.
NASA oppdaga varmekjelde under isen i Antarktis
Tysdag la NASA ut ein interessant artikkel som har blitt mykje omtalt denne veka: Hot News from the Antarctic Underground. Her kan ein lese at NASA no kan ha funne svar på kvifor det er så mykje vatn som sildrar under isen i Antarktis. Ved hjelp av (det som for meg framstår som svært avansert) modellering, har forskarane klart å dokumentere at det finst ein geotermisk varmekjelde under den delen av Antarktis som heiter Marie Byrd Land (Vest-Antarktis).
Artikkelen understrekar at varmekjelda ikkje er ein ny eller veksande trugsel, men det kan vere forklaring på den ustabiliteten ein ser i dag.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
Klima- og miljødepartementet har sendt et nytt brev til Sjøfartsdirektoratet hvor det utdyper og utvider oppdraget gitt til direktoratet 4. juli i år.
Miljøbelastning
– Den økte skipstrafikken, særlig cruisebåter, belaster miljøet langs kysten og de sårbare områdene rundt Svalbard. Derfor ønsker jeg et regelverk som forbyr utslipp av kloakk innenfor 12 nautiske mil. I tillegg skal Sjøfartsdirektoratet utrede strengere regler for utslipp av svovel- og nitrogengasser i verdensarvfjordene, sier miljøministeren i en pressemelding.
Departementet påpeker at svovel og nitrogen fra skipene fører til helseskadelig forurensning.
Fra Lindesnes til svenskegrensen gjennomføres standard internasjonale krav til utslippskontroll som sier at urenset kloakk kan kun slippes ut i fart mer enn 12 nautiske mil fra land. For resten av landet er hovedregelen at kloakk skal slippes ut minst 300 meter fra land. Det er denne regelen som nå skal fjernes.
Endre krav
– Vi ber Sjøfartsdirektoratet arbeide med sikte på å endre kravene for utslipp av kloakk fra skip langs kysten nord og vest for Lindesnes innen utgangen av 2018, heter det videre.
Bakgrunnen for et strengere regelverk i området Lindesnes til svenskegrensen var at problemene med overgjødsling var betydelig større på denne strekningen. I resten av landet ble kloakkutslipp fra skip tidligere ikke ansett for å være et vesentlig miljøproblem.
Departementet ber videre at det opprettholdes kontakt med berørte interesser i arbeidet.
