Nå får det norske selskapet over en halv million kroner i innovasjonsmidler.
I år mottar 15 norske innovasjonsprosjekter totalt 7,5 millioner kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Her er årets DIP-prosjekter:
Alfred Surgery – Kvalitets- og sikkerhetssystem i kirurgi
Eelume – Slangerobotikk i havbruk
First Rent A Car Norway – Kombinert mobilitet
Flir UAS – PSS
Hepro – Varslingshjelpemiddel
Hy5 – Protesehanske til protese med adaptive grep
Møreforskning Molde – Markedstilpassede forskningstjenester
Orkla Health – Fra pulver og piller til tjenester med løfte om sunt liv
Pelagia – Makrell på menyen
Serigstad Agri – Fra mekanikk til tjeneste
Skannex – Last Mile Diagnostics
Snøhetta – PLAST
TechnipFMC – Mixed Reality-grensesnitt i olje- og gassektor
Tomra Systems – Håndtering og lagring av returemballasje i fremtidens metropoler
Øksnes Entreprenør – ØE Resort
– Prosjektene gjenspeiler mange viktige trender i næringslivet og samfunnet. Digitalisering, bioteknologi, transportutfordringer og bærekraft er blant temaene som går igjen. Det blir utrolig spennende å følge disse prosjektene videre, sier rådgiver Anne E. Bull ved Design og arkitektur Norge (DOGA) i en pressemelding.
Midlene deles ut gjennom DIP-programmet som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, og ledes av DOGA.
Hologrammer
Lysaker-baserte TechnipFMC utvikler og installerer utstyr til olje- og gassprosjekter på havdyp ned mot 3000 meter. Nedgangen i oljepriser gjør at bedriften trenger å øke effektiviteten og få ned kostnader knyttet til produksjon.
Derfor skal selskapet nå sammen med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo gå inn i en brukersentrert designprosess for å integrere digitale verktøy som Microsoft HoloLens i sitt daglige virke.
Støtte i idéutviklingsfasen
Prosjektet mottar 570 000 kroner i støtte.
– Pengene skal brukes til å støtte den kritiske idéutviklingsfasen, et område som ellers ofte blir forsømt i nyskapingsprosjekter. Ved hjelp av innovasjonsverktøy som bygger på systematiske brukerstudier og designmetodikk er målet at flere prosjekter skal føre til reell verdiskaping både for mottaker og samfunn, sier Bull.
Ifølge Lovundlaks sin søknad er Akula konseptnavnet på en permanent nedsenket produksjon av laks med bruk av åpent merdsystem med en luftlomme som skal brukes som kontrollsone og fôringspunkt, skriver iLaks.
Den kombinerte fôr- og luftsonen skal etableres på ønsket dyp og vil ifølge selskapet gi en vesentlig reduksjon i smittepress, lusepåslag samt risiko for alge- og manetproblemer.
Tre hovedområder
I søknaden trekkes det frem signifikante teknologiløft på tre hovedområder for oppdrettsnæringen i tre teknologipakker:
Teknologipakke en er luftlommen og tilhørende teknologi som sikrer laksen ønsket lufttilførsel under vann.
Teknologipakke to er systemet over og under vann som muliggjør rett fôring på ønsket dyp.
Teknologipakke tre er når kamera og sensorer igjen gir røkteren nærhet til fisken. Den samme teknologien blir brukt for overvåkning av utstyret under vann. Når denne kontrollen er etablert vil så teknologipakke en og to kunne justeres av røkteren slik at de under alle de forhold man kan påregne langs norskekysten, fortsatt fungerer etter hensikten.
Fiskeridirektoratet skriver at det omsøkte prosjektet ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon», og avslås på bakgrunn av det.
Fiskeridirektoratet skriver videre:
«Sammenlignet med hva som er i kommersiell drift i dag er luftlomme-aspektet av konseptet vurdert til å være noe mer enn naturlig teknologiutvikling, men det er likevel ikke tilstrekkelig til å innebære et betydelig innovasjonspotensiale.»
Sammenlikner med Atlantis Subsea Farming
Det trekkes også sammenlikninger med Atlantis Subsea Farming sitt konsept som Fiskeridirektoratet har gått videre med med sikte på tildeling av ên eller flere utviklingstillatelser.
«Selv om Akula-prosjektet, i motsetning til Atlantis Subsea Farming, etter en helhetsvurdering ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon» anser Fiskeridirektoratet at likhetstrekkene mellom de to prosjektene er så vesentlige at dette dreier seg om to tilnærmet like prosjekter. Akula representer heller ikke noen forbedring som innebærer «betydelig innovasjon» sammenlignet med teknologien i Atlantis Subsea Farming.», skriver Fiskeridirektoratet i sitt vedtaksbrev.
– Det er viktig å huske at olje er med stor margin den største energikilden, og står for en tredjedel av verdens energiforbruk. Det er ikke så lett å forstå når man ser seg rundt i Norge, siden det er så mye vannkraft her. Men sannheten er at olje har hatt svært få utfordrere, sier Maria Moræus Hanssen.
Rett etter nyttår blir hun toppsjef i DEA Deutsche Erdoel, etter å ha ledet franske Engies olje- og gassvirksomhet i flere år.
Under Zerokonferansen i Oslo forrige uke, var talen klar: Olje og gass har fremdeles en svært solid plass som energikilde i årene som kommer.
Vanskeligst å finne nok
– For meg er energiovergangen mer enn veksten i fornybar energi. I mange år vil verden fremdeles være avhengig av olje og gass, mange næringer er helt avhengig av det. Og olje og gass sin største utfordring i årene som kommer, vil fremdeles være å finne nok nye reserver til å dekke etterspørselen, sier Hanssen.
Hun understreker at det likevel er svært vanskelig å spå hvor markedet og utviklingen går, og viser til at man heller ikke visste det for 40 år siden. Likevel mener hun at man kan gjøre oss opp en formening om hva som kan skje.
– Vi ser en nesten eksplosiv teknologiutvikling, en investeringsøkning i fornybar energi, og vi kan si med ganske høy sikkerhet at energimarkedet i fremtiden vil bli karakterisert av elektrisitet. Det er svært vanskelig å spå noen prosentmessig vekst, men minst like vanskelig å si noe om tidsperspektivet for skiftet, mener den påtroppende toppsjefen.
Innen transport tror hun imidlertid det vil komme enorme endringer, slik at olje går fra å ha et naturlig monopol til flere konkurrenter, deriblant hydrogen.
Et selskapsskifte
Hoveddriveren i utviklingen, tror imidlertid Hanssen vil være at olje- og gassindustrien blir nødt til å konkurrere prismessig med andre energikilder.
Engie selger oljevirksomheten
– Vi som industri er veldig klar over at vi uansett må øke effektiviteten, være konkurransedyktige på pris og samtidig gjøre jobben våre med mindre klima- og miljøpåvirkning uavhengig av hvilken vei vi går, sier hun, og ser samtidig for seg en endring som fører til at man får tre typer selskaper i fremtidens energimarked.
De store energiselskapene som slutter å være olje- og gasselskaper fordi de faser ut produksjonen av fossil energi, og fokuserer på fornybar energi.
De som beveger seg i en retning hvor man satser på flere energiformer, for eksempel Statoil, som også satser på vind- og solenergi.
De som velger å forbli rene olje- og gasselskaper i fremtiden. Disse selskapene spår hun at vil holde seg til fossil energi, men bli bedre og utvikle ny teknologi.
– Ikke umoralsk
Hanssen tror også at industrien vil møte en rekke utfordrende situasjoner når det kommer til sitt rykte fremover. Hun opplever at mange anser industrien kun som en klimatrussel med store utslipp.
– Men jeg føler at når jeg står her på Zerokonferansen, så må jeg få understreke at det ikke er umoralsk å lete og utvinne olje og gass. Det er vanskelig og utfordrende, men for en lang periode fremover fortsatt nødvendig for å drive samfunnet fremover. Vi som industri har mye av skylden for at ryktet er som det er. Tiden fremover vil handle mye om hvordan olje- og gassindustrien samhandler med samfunnet.
Faktaene er ikke til misforstå. Ifølge en rekke ulike rapporter øker antall digitale angrep rettet mot virksomheter jevnt og trutt, år for år. Likevel velger stadig færre norske virksomheter å anmelde kriminalitet.
Antall anmeldelser foretatt av selskaper har sunket med 16 prosent i løpet av de fire siste år, ifølge siste utgave av den såkalte Krisini-rapporten.
Hvorfor er det slik? Det spørsmålet inviterte vi Chris Dale fra Netsecurity og Frode Karlsen i Vest politidistrikt til Sysla Live i oktober, for å diskutere.
Se hele intervjuet i videoen under!
– Selv om jeg alltid råder mine kunder til å gå til politiet, har jeg stor forståelse for at mange velger å ikke gjøre det, sier Dale.
– Gode grunner til å ikke anmelde
Som penetrasjonstester i Netsecurity lever Dale av å avdekke smutthull inn i bedrifters datasystemer, for så å lære dem hvordan hullene tettes. Han mener politiet ofte har en annen agenda enn den ofrene har.
– Det bunner i at man ofte har et helt annet mål med anmeldelsen enn det politiet vil ha. Politiets oppgave er å oppklare saker. For en virksomhet er ofte det viktigste at man raskest mulig kommer tilbake i den situasjonen man hadde før det aktuelle angrepet fant sted, forteller han.
Den erfarne sikkerhetseksperten mener disse hensynene ofte krasjer når virksomheter involverer politiet.
– For politiet kan det eksempelvis være nødvendig å sikre bevis som kan bidra til å avdekke hvem som har utført angrepet, og hvordan det ble gjennomført. Det kan innebære at virksomheten ikke kan benytte utstyr som er viktig for driften, så lenge bevissikringen pågår. Det vet jeg av erfaring at mange selskaper er skeptiske til, og dermed velge å ikke anmelde, sier han.
Forståelse for tvil
Karlsen utrykte forståelse for perspektivet som Dale påpekte, men la til at politiet forsøker å redusere ulempen etterforskningen medfører for selskapene, så mye som mulig.
Kilde: Krisini-rapporten
– Som et eksempel speiler (metode for å kopiere data, journ. anm.) vi det vi trenger som bevismateriale på stedet. Dette fører til at vi sjelden må “oppholde” servere eller datamaskiner særlig lenge før offeret kan benytte seg av utstyret sitt igjen, sier politilederen.
Dale mener også at noe av problemet ligger hos bedriftene.
– Hvis en bedrift forteller meg at de aldri har blitt hacket, så tror ikke på dem. Svaret er egentlig at det sannsynligvis har blitt hacket, men at de ikke vet om det ennå. De eneste som tjener på at vi ikke er åpne om dette, er de kriminelle, sier Dale.
– Legg stoltheten til side
– Hvilke råd har dere til de næringslivslederne som leser dette og akkurat nå vurderer å anmelde noe de har blitt utsatt for?
– Jeg tror bedrifter må legge stoltheten til side, når man vurderer dette. Jeg ville sagt: Vær transperent, og gå ut og fortell hva ditt selskap har gjort for å motvirke angrep, men at dere likevel ble hacket. Vis kunder og allmennheten at dere er åpne. Det vil gi stor preventiv effekt om noen går foran og tør å snakke om dette, sier Chris Dale.
Karlsen råder de som er i tvil til å løfte opp telefonen.
– Etter 15 år i politiet har jeg ennå til gode å anmelde en sak hvor fornærmede ikke ønsker å anmelde. Derfor er mitt råd: ring meg på 02800, og så tar vi det derfra.
Sysla Live Atea Community Digital kriminalitet Frode Karlsen leder for økonomiavsnittet i Vest politidistrikt. Foto: Adrian Søgnen
– Det er ikke hverdagskost, det er helt sikkert, sier Thomas Darell.
Da politiinspektøren i Finnmark politidistrikt i fjor gikk til sak mot fartøyet Juros Vilkas, var det i utgangspunktet et spørsmål om ulovlig fangst av snøkrabbe i Smutthullet.
Det viste seg raskt at saken var større enn som så.
– Det er ikke hver dag du får sentrale myndigheter på tråden fordi de vil høre hvordan det går med saken, sier Darell til NTB.
– Det er tydelig at det er større interesser inne i bildet enn i en gjengs fiskesak, sier han.
Lisens fra Latvia
Den litauiske båten hadde vært ute på et tre uker langt tokt da den la til havn i Båtsfjord for å laste av om morgenen den 15. juli i fjor.
Kapteinen hadde med seg en lisens fra landbruksdepartementet i Latvia. På vårparten hadde han og mannskapet oppholdt seg i Båtsfjord for å gjøre klart til fangsten. De seilte først til Kirkenes for å bunkre, så gikk turen videre til Smutthullet.
Der satte de ut teiner i lenke i det iskalde vannet. På norsk side fanget de til sammen 80.340 kilo snøkrabbe til en verdi av 2.530.710 kroner.
Kystvakten fulgte nøye med på fartøyets bevegelser. Da båten la til havn, ble den inspisert. Det ble starten på en rettsprosess som nå følges med argusøyne langt utenfor landegrensene.
Kobling til olje og gass
Høyesterett har satt av to dager til behandlingen av saken. Vanskelige havrettsspørsmål skal opp til diskusjon.
Det som står på spill, er til sjuende og sist Norges enerett på naturressursene på norsk sokkel, ifølge Darell.
– Spørsmålet er hva kyststaten kan regulere selv, sier han.
Oppfatningen deles av jussprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo. Det spesielle med snøkrabben, forklarer han, er at Norge definerer den som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Og sedentære arter reguleres av reglene for kontinentalsokkelen.
– Det er her koblingen til olje og gass kommer inn. Spørsmålet er hvilken betydning en avgjørelse om snøkrabbe kan få for oljevirksomheten, sier Ulfstein.
Frikjent i tingretten
Norge forbyr utenlandske fartøyer å fange snøkrabbe på hele den norske sokkelen, inkludert i Smutthullet.
Arctic Fishing, det litauiske rederiet som eier Juros Vilkas, ble derfor ilagt et inndragingsforelegg på 2,5 millioner kroner. Kapteinen fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner. Begge nektet å vedta foreleggene.
Da saken kom opp i Øst-Finnmark tingrett, ble de frikjent. Tingretten konkluderte nemlig med at fangsten var lovlig fordi den latviske lisensen som kapteinen hadde med seg, var gyldig i henhold til reglene i NEAFC-konvensjonen. Det er en konvensjon som regulerer fisket i Smutthullet og andre områder nordøst i Atlanteren.
Motsatt konklusjon
Hålogaland lagmannsrett kom til motsatt konklusjon. Der ble det fastslått at NEAFC-konvensjonen i dag ikke regulerer fangst av snøkrabbe.
Lagmannsretten konkluderte videre med at det norske fangstforbudet er i samsvar med havretten.
Ifølge Ulfstein reiser saken spørsmål som Høyesterett aldri har tatt stilling til tidligere.
Fangstforbudet er også blitt utfordret i en lignende sak der den latviske båten Senator ble tatt for ulovlig fangst i fiskevernsonen utenfor Svalbard.
SV og SVs Lars Haltbrekken har sendt spørsmål til Søviknes hvor de spør om oljeministeren mener oljeselskapet Eni er skikket til å drive Goliat-feltet, og om de gjentatte sikkerhetsproblemene vil få konsekvenser for selskapet.
Om ikke Søviknes svarer godt nok for seg, vurderer SV å ta saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen, bekrefter SVs Lars Haltbrekken overfor Dagbladet.
Oljeministeren sier han vil samarbeide med kontrollkomiteen om saken går så langt. Samtidig ber han Haltbrekken sette seg mer inn i petroleumsforvaltning.
Skandaler i fleng
Listen over hva som er gått galt på Goliat, blir stadig lengre. Denne uken ble det kjent at en rekke feil og mangler som Petroleumstilsynet (Ptil) fant på Goliat-plattformen i 2015, og som Eni hevdet de hadde fikser, dukket opp en gang til.
Feilene skal, ifølge en rapport fra Ptil, ha blitt rettet på papiret, men ikke på plattformen.
Det er Teknisk Ukeblad som skriver at de har lest rapporten, som etter planen blir offentlig neste uke.
Petroleumstilsynet viser i sin rapport til et tilsyn med elektriske anlegg på Goliat i oktober 2015, der alle avvikene etter hvert ble lukket på papiret, skriver fagtidsskriftet.
Men gjennom stikkprøver har Ptil vist at avvikene ble lukket uten at det faktisk var gjennomført korrigerende tiltak.
Denne praksisen foregår fortsatt, ifølge tilsynsmyndigheten.
Gjennomgår forholdene
Dagens Næringsliv og Upstream skrev på torsdag at Eni valgte å sette i gang produksjonen, selv om Ptil 6. oktober ikke ga dem lov til å starte opp produksjonen på oljeplattformen igjen. Selskapet fikk pålegg av Ptil, og kan vente seg et nytt pålegg etter at rapporten er offentliggjort.
Eni Norge, ved kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de har mottatt tilsynsrapporten.
– På generelt grunnlag tar vi rapporten og varselet på stort alvor og gjennomgår nå de forhold som er omtalt. Vi vil oversende våre kommentarer og tilsvar til Ptil i henhold til frister satt av tilsynet, sier Wulff.
Dette har gått galt på Goliat
Goliat-plattformen er bygget i Sør-Korea. Den ble 50 prosent dyrere enn planlagt. Opprinnelig budsjett var 30,7 milliarder. Ved oppstart var kostnadene bokført til 47 milliarder, altså 16 milliarder mer enn budsjettet Stortinget godkjente.
Opprinnelig skulle produksjonen ha startet sommeren 2015, men den ble flyttet flere ganger, blant annet som følge av pålegg etter tilsyn på Goliat-plattformen.
I oktober 2015 skrev Aftenbladet at Ptil hadde gjennomført til sammen syv tilsyn i forbindelse med plattformbyggingen i Sør-Korea og etter at den kom til Norge. Etter hvert tilsyn fikk Eni tilbakemelding om avvik og forbedringspunkter.
Totalt hadde det da vært 34 såkalte “uønskede hendelser” på Goliat-feltet, og da var ikke de tre dødsfallene i forbindelse med plattformbyggingen i Korea tatt med.
Oppstart og problemer
Og det ble flere også i månedene etter. Blant annet falt det en mann i sjøen fra Scarabeo 8-riggen, som lå på Goliat-feltet i februar 2016.
Ptil måtte be partner Statoil vurdere om det var forsvarlig å starte opp plattformen. Og 12. mars 2016 kunne Eni-ansatte endelig feire at de produserte den første oljen fra Barentshavet.
April 2016 gikk gassalarmen på Goliat en rekke ganger. Produksjonen ble stengt ned, og Ptil mente dette var alvorlig.
10. mai var det røykutvikling i en generator. Samme dag mistet Goliat strømmen, og produksjonen ble stanset. Mannskapet satt to timer i livbåtene.
26. mai 2016: Tidligere HMS-toppleder i Eni, Philip Hemmens, ble sendt til Norge for å rydde opp. Han kom for å fikse det han selv i et intervju med DN omtalte som en «utilstrekkelig risikoforståelse».
Gasslekkasjer og strømstans
28. mai 2016: Gassalarmen gikk ved gassdeteksjon. og mindre enn en måned senere, 17. juni 2016, oppstod det en alvorlig gasslekkasje hvor to arbeidere blir truffet av brannfarlig kondensat med helsefarlig benzen og kvikksølv.
25. juni 2016 ble en 40 år gammel mann fra Hordaland, ansatt i Apply Sørco, truffet av et ståltau og fikk alvorlige hodeskader. Ptil gjorde alvorlige funn på Goliat etter ulykken, og mente det var svært nære at et liv gikk tapt. Ptil ga Eni pålegg etter granskingen av hendelsen.
27. august 2016 mistet Goliat strømmen fra land og produksjonen ble stanset. 51 personer ble evakuert. Eni Norge fikk varsel om pålegg, og ble nektet å starte produksjonen. Tekniske problemer på plattformen førte til at Goliat var ute av drift fire av ti dager, ifølge Dagens Næringsliv. Fem ganger ble plattformen stengt. Eni tapte over en milliard kroner i produksjon.
Innkalt til ministeren
6. september 2016: Etter 13 hendelser på Goliat-plattformen på et halvt år, ble Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold innkalt av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til et møte i Oslo.
26. desember: Det ble avdekket skader på losseslangen fra plattformen til tankbåtene, og produksjonen startet ikke opp igjen før etter over én måned.
Fasiten for 2016 var 34 uønskede hendelser og minst 35 prosents nedetid. Eni har rundt om i verden drift cirka 90 prosent av tiden.Philip Hemmens sa til Aftenbladet at Goliat var verst på sikkerhet i Eni-porteføljen i verden.
Tilsyn hele året
Januar 2017: Etter at Goliat hadde vært stengt ned fem ganger i sitt første produksjonsår og flere uheldige hendelser, varslet Ptil at de ville gjennomføre et helårs sikkerhetstilsyn av oljeplattformen.
April 2017: Etter tilsyn i februar og mars med planlegging og gjennomføring av arbeid på hydrokarbonførende systemer på Goliat, og fant Ptil ett alvorlig avvik fra regelverket. Tilsynet uttrykte også bekymring for arbeidsbelastningen i alle deler av organisasjonen på Goliat. Mye «brannslukking» med liten anledning til å planlegge framover, skrev tilsynet i en rapport. Eni får pålegg om å revurdere gjeldende planer, prioritering og bruk av ressurser for å sikre en forsvarlig ferdigstillelse og drift.
6. oktober 2017: Goliat-plattformen hadde vært stengt for vedlikehold. Operatør Eni fikk ikke lov av Petroleumstilsynet til å starte opp produksjonen på oljeplattformen igjen. Selskapet fikk pålegg av Ptil.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
De neste par ukene er den gamle vesttyske hovedstaden Bonn arena for FNs årlige klimamøte, COP 23. Foran møtet øker presset mot Tyskland som tross stor vekst og fremgang innen fornybar energi fortsatt har et av de mest skitne kraftsystemene i Europa. «Europe Beyond Coal» er en ny kampanje som nå startes opp – målet er et kullfritt Europa i 2030. Tyskland har syv av de ti mest forurensende kullkraftverkene. En tilsvarende kampanje har oppnådd mye i USA.
– Gjestene våre vil være overrasket over hvor avhengige vi er av kull, sier Annalena Baerbock, som er klimatalsperson for De Grønne.
Tysklands to ansikter i klimapolitikken er beskrevet hos Politico. Like utenfor Bonn ligger et av de brunkullfyrte kraftverkene som er blant de mest forurensende i Europa. Her er en analyse av kullets fremtid fra Thomson-Reuters. Den nære forbindelsen mellom kullkraft og det øvrige energisystemet, og virkningene for CO2-prisen, gjør at all klima- og energipolitikk påvirkes sterkt av hva som skjer med kullet. Ifølge Thomson-Reuters utgjøres nesten 40 prosent av utslippene innen kvotesystemet av kullkraft. Utfasing av kullet vil derfor føre til lavere CO2-priser, noe som betyr lavere utslippskostnader for industrien – men heller ingen stimulans til å kutte utslipp.
Det publiseres mange forhåndssaker før COP23, og vi tar med denne fra Deutsche Welle som forteller om mye aktivitet og initiativ fra globalt næringsliv – og er vinklet på at Donald Trump ikke klarer å drepe klimaavtalen.
For sakte, for sent
FNs miljøprogram UNEP, som ledes av Erik Solheim, leverer hver høst sin «Emission Gap Report» som gjennomgår hvordan verden ligger an med sikte på å nå klimamålene. Ikke overraskende viser rapporten at det er et stort behov for å akselerere avkarboniseringen av økonomien dersom verden skal komme på kurs mot målene man satte i Paris. Rapporten sier at det trengs mer aktiv innsats både på kort og lang sikt. Utfasing av kull og raskere utbygging av fornybar energi er det som skal til.
Men det er muligheter for å få til en raskere omstilling – en av sakene fra ukens rapportslipp er at vekst i investeringene fra privat sektor kan bringe verden på en kurs som samsvarer med klimamålene.
Uken er heller ikke uten nyheter innen klimarisiko. Carbon Tracker Initiative har laget en ny analyse som viser hvordan en klimapolitikk i tråd med Paris-målene kan gi stor overkapasitet innen oljeraffinering.
Klimaflyktninger
Flere titalls millioner mennesker vil bli drevet på flukt de kommende tiårene på grunn av klimaendringer, konkluderer en rapport fra Environmental Justice Foundation som ble sluppet denne uken. «Hvis Europa tror de har et problem med migrasjon i dag… vent 20 år», sier den pensjonerte amerikanske generalen Stephen Cheney.
Les omtalen av rapporten i The Guardian. Rapporten viser til at klimaendringer bidro til forspillet til krigen i Syria, der tørke drev 1,5 millioner mennesker inn til landets byer fra 2006-11. Mange av disse manglet pålitelig tilgang til mat, vann og arbeid som gjorde at de kunne sikre sitt utkomme.
På den andre siden av jorden varsler New Zealand at det kan bli aktuelt å utstede visum til klimaflyktninger fra øystater i Stillehavet som rammes når klimaet endres og havet stiger.
Klima og helse
Klimaendringer representerer en stor helsemessig trussel for millioner av mennesker over hele verden, konkluderer en ny analyse som er presentert i det medisinske tidsskriftet Lancet. Dette er et prosjekt hvor Lancet har satt seg fore å presentere data og informasjon som knytter klima og helse sammen – «Tracking progress on health and climate change».
Ekstrem hete er i seg selv en helserisiko, men det påvirker også produktiviteten særlig knyttet til manuelt arbeid i mange land i tropene. Klimaendringer påvirker også matproduksjon negativt i deler av verden og bidrar til underernæring der avlingene svikter.
Forbi uslippstoppen
Skal togradersmålet være innen rekkevidde, må «peak CO2» passeres i mange land og utslippene falle raskt i årene fremover. Carbon Brief har sett på en rapport fra World Resources Institute som viser at utslippstoppen er passert i 49 land som til sammen står for 36 prosent av de globale utslippene.
Saken hos Carbon Brief har gode interaktive verktøyer som viser hvilke land som passerte sin topp på ulike tidspunkter, og hvilke land som er forventet å nå sin topp de nærmeste årene. Ved siden av en del vesteuropeiske land var tidligere Sovjet-stater først ute med å passere sin «peak CO2», mens Costa Rica var det første landet utenfor Europa og ex-Sovjet til å oppleve at utslippene vender nedover.
Canada, USA og Australia har også passert toppen, mens Sør-Korea og Japan er ventet å komme inn i denne kategorien før 2020. I Kina har utslippene som kjent vært flate de siste par årene, men det er ikke for gitt at det forblir slik. Rapporten fra WRI – og andre rapporter sluppet før Bonn-møtet – er omtalt i denne bloggen fra Greenbiz.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
Tall i million NOK20172016
Driftsinntekter176,7253,4
Driftsresultat- 44,332,2
Resultat før skatt- 56,8- 52,8
Se hele Havila Shippings resultatrapport for 3. kvartal her.
