Kategoriarkiv: Offshore.no

Goliat måtte stenge igjen to dager etter at den åpnet

Det viser dokumenter Dagens Næringsliv har fått innsyn i. Kun to dager senere ga Petroleumstilsynet ordre om å stenge produksjonen igjen. – På en plattform der du har olje og gass, må du ha kontroll på tennkilder. Det er svært viktig. Det er snakk om stor ulykkesrisiko her. Vi har gitt pålegg der operatøren må holde produksjonen stengt inntil de har kontroll på dette, sier pressekontakt Øyvind Midttun i tilsynet. Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer etter at produksjonen startet i mars i fjor. Ifølge miljøstiftelsen Bellona er det så langt rapportert om 47 hendelser på plattformen, inkludert gasslekkasjer, strømbrudd og skader.

Sjømateksport for 9,1 milliarder i oktober

Hittil i år har Norge eksportert 2,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 77,6 milliarder kroner. Eksportvolumet har økt med 3 prosent, og verdien har økt med 5 prosent eller 3,4 milliarder kroner fra samme periode i fjor. – Med en sjømateksport på 9,1 milliarder kroner var oktober den nest beste enkeltmåneden for norsk sjømateksport noensinne. Lakseeksporten økte i oktober med to prosent, hvitfiskeksporten totalt økte med 10 prosent, mens makrell- og sildeeksporten ble redusert med 19 prosent. Den totale sjømateksporten i oktober overgikk dermed ikke den historiske rekordmåneden oktober i fjor, sier Asbjørn Warvik Rørtveit direktør for markedsinnsikt i Norges sjømatråd i en pressemelding. Norge eksporterte 98.000 tonn laks for 5,7 milliarder kroner i oktober. Det er en volumøkning på 10 prosent eller 8 500 tonn og en verdiøkning på 2 prosent eller 123 millioner kroner fra oktober i fjor. Hittil i år har Norge eksportert 807.000 tonn laks for 53,4 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 1 prosent, mens verdien økte med 9 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i oktober måned 54,65 kroner per kilo mot 60,12 kroner i oktober i fjor. Polen og Frankrike var de største markedene for laks i oktober. Norge eksporterte 4000 tonn ørret for 253 millioner kroner i oktober. Det er en volumnedgang på 18 prosent eller 866 tonn og en verdinedgang på 18 prosent eller 54 millioner fra oktober i fjor. Hittil i år har Norge eksportert 30.000 tonn ørret for 2,3 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 51 prosent eller 30 400 tonn og en verdinedgang på 32 prosent eller 1 milliard kroner fra samme periode i fjor. Hviterussland og Kina kjøpte mest ørret fra Norge i oktober.

Slik kuttet Statoil break even-prisen med to tredjedeler

Nylig la Statoil frem sin rapport for tredje kvartal, som viste at pengene strømmer inn for energiselskapet. Mens tredje kvartal i fjor var svært preget av den lave oljeprisen, økte i år det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor. Men det er ikke bare inntektene som står sentralt hos Statoil. I løpet av de siste årene har også kostnadene fått massiv oppmerksomhet. Det har gitt resultater. Tre forutsetninger – Vi har vært gjennom det som best kan beskrives som en endrings- og forbedringsreise, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød. Slik oppsummerer han arbeidet Statoil har gjort for å få redusert break even-prisen på sine prosjekter kraftig. Resultatet har blitt det som nærmer seg en tredjedel. I 2013 hadde selskapet en break even på 70 dollar per fat. Et offensivt mål om å få tallet ned til 40, ble satt. – Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sier Rød. Veien til lavere kostnader Han forklarer at de ansatte erkjente både internt og sammen med industrien om at de måtte bli bedre, og startet med det forbedringsprogrammet allerede for fire år siden. – Både Statoil og resten av industrien gjorde en erkjennelse i 2013 og 2014 om at prisene var for høye. Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Nå bruker vi det i stedet til å gjøre ting enklere. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere. Det har ført til at vi nå begynner å få enklere konsept som gjør at det både er mer konkurranse, men også at man har to gode muligheter i form av både ubemannet brønnhodeplattform og subsea-løsninger, sier direktøren. Han viser med det blant annet til arbeidet Statoil har gjort med Oseberg Vestflanken 2, hvor alt er strippet ned og man ikke en gang har et pissoar om bord. Resultatet? En break even på under 20 dollar for prosjektet, og et prosjekt hvor man har presset kostnaden ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder. Topsiden på den ubemannede plattformen. Foto: Laila Sømme/Statoil – Vi både må, kan og bør bli bedre. Dette gjorde vi også på Oseberg Vestflanken 2, ved å stille oss spørsmålet: “Kan vi finne bedre løsninger enn det som eksisterer i dag?” Det ga oss til slutt den ubemannede brønnhodeplattformen, forteller Rød. Les også: Bygger ut på Oseberg for 8 milliarder kroner Under 40 dollar for lengst Målet om å få ned break even til 40 dollar per fat, er med andre ord historie med god margin for den ubemannede brønnhodeplattformen. Men over hele linjen er kostnadene presset ned for Statoil. I dag har selskapet ifølge Rød omkring 300 milliarder i prosjektverdi totalt, og det han beskriver som et godt aktivitetsnivå som man er fornøyd med, tatt i betraktning den situasjonen bransjen er i. Porteføljen har i dag et break even snitt på 27 dollar. Det er nær en tredjedel av hva som var fasit for fire år siden. Likevel mener Røed det er mye å gå på. Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger – Det er fremdeles mye å hente på hvordan vi utvikler prosjektene og samarbeider med industrien. Forenkling er et stikkord, og det ser man blant annet på Oseberg Vestflanken 2. Innen standardisering er det også mye å hente, og det er ingen tvil om at det er mulig å jobbe break even lenger ned. I tillegg ligger det muligheter innen digitalisering, hvor det er store muligheter med hensyn til hvor langt man kan komme og hvor stor gevinst det vil gi, forteller direktøren. Milliarder til digitalisering På det punktet får han også støtte fra Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover. Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”. – Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa hun den gang. Hun fortalte også hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering. Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil – Jo enklere, jo sikrere Forbedringene Statoil har gjort på kostnadssiden, har ifølge Rød sørget for at selskapet har kunnet utvide porteføljen underveis, også da bransjen har hatt det som tyngst. Direktøren forteller at man blant annet har klart presse kostnadene ned til et nivå som har gjort det mulig å beslutte prosjekter i perioder hvor alternativet ville vært realisering av svært få eller ingen av dem. Men til tross for digitalisering og fremtidsutsikter med mål om å presse break even ytterligere ned – en ting vil han imidlertid ikke fire på underveis i arbeidet, og det er sikkerheten. I fjor høst førte en rekke alvorlige hendelser på kort tid til full gransking internt i Statoil. Resultatene ble lagt fram i februar i år. Ifølge selskapets sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, var det imidlertid ingenting som tydet på at milliardkuttene var en felles årsak. – Vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sa Håland den gang. Selv mener Rød at forbedringene selskapet har gjort og skal gjøre, aldri vil være mulig uten å ha nettopp sikkerheten på plass. – I flere sammenhenger gjør vi det motsatte, vi forbedrer sikkerheten ved å forenkle design. Jo enklere et anlegg blir, jo sikrere blir det. Ingen motforestillinger på effektivisering og sikkerhet, men stikk motsatt, slår han fast.

Jaktar supplyskip etter seismikk-suksess

– Vi ser no på tre-fire veldig spennande oppdrag. For mange aktørar hastar det å kome i sving, slik at vi raskt tek sikte på å bemanne eit nytt komplett seismikk-crew. Til det treng vi tre-fire båtar. – Men det kan verte mange fleire, for utsiktene er lovande. Det seier styreleiar Bjarte Bruheim i Axxis Geo Solutions til Nett.no. Betre feltutnytting Bruheim er Houston-basert og er ein av nestorane innan seismikk. Mellom anna var han med å starte opp PGS og har fartstid som konsernsjef i EMGS. No er det nodeseismikk, eller såkalla OBN (Ocean Bottom Nodes) -seismikk, han satsar på. – Dette er seismikk som er litt dyrare enn tradisjonell streamer-seismikk, der ein sleper kablane etter eit fartøy, men kvaliteten er mykje betre med OBN-seismikk. Han seier at med lavare oljeprisar har det vorte større fokus på å utnytte eksisterande felt. Dermed er det også stort behov for betre seismikkdata ved plattformer og installasjonar, der streamer-seismikk er vanskeleg tilgjengeleg. – Her kjem vi inn med gode løysingar, ved å plassere eit stort antal noder på botnen med sensorar som sender seismikkdata til eit moderskip, seier Bruheim. Saman med Jogeir Romestrand er Bruheim største enkeltaksjonærar i Axxis Geo Solutions. – Perfekt kombinasjon No har også Havila Holding kome inn med 15 prosent eigarskap etter ein retta emisjon på 24 millionar kroner. Romestrand seier Sævik-familien var eit natuleg val å kontakte når ein såg etter ein ny industriell partner. – Dei er framtidsretta, seriøse og i tillegg handlekraftige. Ein perfekt kombinasjon. Romestrand er også styremedlem i Havila Shipping. Det er så langt ikkje eit tema å kjøpe forsyningsskip i opplag frå Havila. – Men vi ser etter PSV-ar, med dekksplass på 700 til 1.000 kvadratmeter til å frakte noder og utstyr, i tillegg til at det om bord må vere godt handteringsutstyr for å leggje ut nodene. – Men vi vil truleg ikkje kjøpe enkeltskip, men heller leige skip eller finne andre samarbeidsløysingar. Men eitt skip har Axxis Geo Solutions allereie hand om. Det er Neptune Naiad, som etter over to år i opplag vart overtatt av det nye selskapet og klargjort for nye seismikkoppdrag. Kina-kontrakt Fosnavåg-selskapet Remøy Shipping har managementet på skipet, og er også inne på eigarsida. Skipet er no i arbeid utanfor kysten av Indonesia etter at Axxis Geo Solutions fekk ein seks månader lang kontrakt med BGP – China National Petroleum Company, som igjen har avtale med BP Indonesia. – Slik det no ser ut, vert denne kontrakten forlenga med ein del månader, seier Bruheim. Han seier at marknaden for nodeseismikk er raskt veksande. – I år skal det utførast OBN-seismikk for rundt 750 millionar US dollar. Neste år trur vi at vi er oppe i mellom 1,0 og 1,2 milliardar dollar, og at vi kanskje når 1,5 milliardar dollar i 2019. – Det er ingen tvil om at det er ein raskt veksande marknad, og der ønskjer vi å vere sentrale. Litt fram i tid kan det også vere aktuelt med børsnotering av selskapet. – Ting skjer raskt, og første fokus no er å få på plass eit nytt seismikk-crew, og få tak i båtar som passar til oppdraga vi forhandlar om. – Om vi lukkast med det vi no jobbar med, kan det fort verte snakk om at vi treng eit titals båtar, men vi tek dette steg for steg, seier Bruheim.  PS: Havila Holding eig 33,4 prosent av Bakkar og Berg Media AS, som er utgivarselskapet bak NETT NO.

Nå skal bergensstudentene få jobbe med Watson

Avtalen skal gjøre IBMs teknologi for kunstig intelligens og analyse tilgjengelig på UiBs (Universitetet i Bergen) læringsplattformer og åpner for at UiB-studenter skal kunne delta i innovasjonsprosjekter med IBM og IBMs kunder. Samarbeidet legger til rette for felles forsknings- og innovasjonsprosjekter, og inkluderer også tilgang til kognitiv teknologi basert på Watson, som er IBMs satsing på kunstig intelligens. Det melder UiB i en pressemelding.  Fakta Forlenge Lukke Watson Datagiganten IBMs navn på kognitive teknologier. Basert på maskinlæringsalgoritmer, kunstig intelligens og maskinlæring. Består av over 60 ulike teknologier som skal kunne brukes innenfor en rekke ulike områder som spenner fra akademisk forskning til næringsliv. Avtalen mellom IBM og UiB gjør at Watson-teknologien blir tilgjengelig på UiBs læringsplattformer og at studenter skal kunne delta i IBMs innovasjonsprosjekter. Kilde: IBM/UiB   – UiB er allerede ledende i sektoren når det gjelder digitalisering og vi ønsker å tilby våre studenter et bredt spekter av verktøy gjennom samarbeid og partnerskap. Denne avtalen bygger opp under vår strategi om å være et digitalt inviterende universitet, sier IT-direktør ved UiB, Tore Burheim. – Bidrar til teknologiutvikling I tillegg til samarbeid om forsknings- og innovasjonsprosjekter, vil UiBs 16 900 studenter og 3 700 ansatte nå kunne ta i bruk IBMs teknologiplattformer. UiB vil dermed raskt og enkelt kunne utvikle og teste ny teknologi og bidra med viktige tilbakemeldinger til IBM i utformingen av nye, digitale løsninger. Representanter fra UiB og IBM under signering av avtalen. Foto: UiB Gjennom deltakelse i innovasjonsprosjekter, bachelor- og masteroppgaver vil studentene få utnyttet sin kunnskap og bidra til teknologiutvikling. – Vi tror også at samarbeidet kan gi konkrete resultater i form av spennende teknologiutvikling og bedre tjenester som kommer hele samfunnet til nytte, sier Burheim. For fremtidens ledere Sterk IKT-kompetanse i kombinasjon med atferds- og forretningsforståelse er ifølge IBM nødvendig for å skape ny bærekraftig innovasjon. Her spiller et tettere samarbeid mellom næringslivet, universiteter og høgskoler en nøkkelrolle. – IBM er svært glad for å kunne bidra til å utdanne fremtidens ledere og kunnskapsarbeidere. Samarbeidsavtalen med UiB sikrer at studentene får verdifull digital basiskunnskap for å forstå og hente ut mulighetene teknologien gir, sier adm. direktør i IBM Norge, Arne Norheim.

Vant sin åttende kontrakt til et Esvagt-skip

– Når vi nå vinner vår åttende system leveranse til Esvagt betyr det at Esvagt er en veldig viktig kunde for NES. Det viser også at vi er konkurransedyktige innenfor vårt tradisjonelle segment så vel som nye, sier administrerende direktør Tor Leif Mongstad i NES i en pressemelding. Skipet skal bygges på verftet Astilleros Zamakona Santurzi i Spania og skal leveres i august 2019. De syv andre skipene er bygget hos ASL Shipyard i Singapore, Cemre Shipyard i Tyrkia og Astilleros Zamakona Santurzi i Spania. For bergenseleverandøren Norwegian Electric Systems innebærer kontrakten som er inngått med Havyard Design & Solutions AS levering av et komplett dieselelektrisk system. Systemleveransen til Esvagt nye skip består blant annet av seks generatorer, to elektriske motorer for tunnelthrustere, frekvensomformere og hovedtavle. Skipet skal etter levering rett på jobb for det danske vindkraftselskapet MHI Vestas og betjene feltet OWF Deutsche Bucht.    

Vant sin åttende kontrakt til et Esvagt-skip

– Når vi nå vinner vår åttende system leveranse til Esvagt betyr det at Esvagt er en veldig viktig kunde for NES. Det viser også at vi er konkurransedyktige innenfor vårt tradisjonelle segment så vel som nye, sier administrerende direktør Tor Leif Mongstad i NES i en pressemelding. Skipet skal bygges på verftet Astilleros Zamakona Santurzi i Spania og skal leveres i august 2019. De syv andre skipene er bygget hos ASL Shipyard i Singapore, Cemre Shipyard i Tyrkia og Astilleros Zamakona Santurzi i Spania. For bergenseleverandøren Norwegian Electric Systems innebærer kontrakten som er inngått med Havyard Design & Solutions AS levering av et komplett dieselelektrisk system. Systemleveransen til Esvagt nye skip består blant annet av seks generatorer, to elektriske motorer for tunnelthrustere, frekvensomformere og hovedtavle. Skipet skal etter levering rett på jobb for det danske vindkraftselskapet MHI Vestas og betjene feltet OWF Deutsche Bucht.    

Nå skal dette fartøyet heve helikoptervraktet ved Svalbard

Fartøyet er opprinnelig et offshore konstruksjonsskip med flere bruksområder og er leid inn av Statens havarikommisjon for å delta i arbeidet med å heve det russiske helikopteret som styrtet for en uke siden. Ifølge Sysselmannen på Svalbard kom skipet fram til havaristedet natt til torsdag og klargjøres nå for hevingen. Skipet er blant annet utstyrt med undervannsfartøyer og en kraftig kran. Maersk Forza ble solgt fra Rem Offshore for snart to år siden. Ifølge havarikommisjonen vil en spesialist fra den russiske helikopterprodusenten vil være til stede for å gi anbefalinger om hevingen for å ivareta vraket under løftet. Også russiske dykkere vil delta i operasjonen. Letemannskaper gjennomfører også strandsonesøk torsdag. Russiske mannskaper skal også søke langs kysten fra Hollenderdalen til Grønfjorden med sonar fra lettbåt. Helikopteret ligger på 209 meters dyp, omtrent 2 kilometer fra land nordøst av Kap Heer. Det var åtte russiske statsborgere om bord i helikopteret da det styrtet, fem var mannskap og tre var passasjerer fra FGBU – det russiske motsvaret til Norsk Polarinstitutt. En av de omkomne ble tirsdag hentet opp av vannet. De øvrige er ennå ikke funnet.

Solstad har solgt dette skipet

Det er Solstad Offshore Singapore, et heleid datterselskap av Solstad Farstad, som har solgt ankerhåndteringsfartøyet Nor Star. Salget av skipet, som ble bygget i 2005, vil gi en en uvesentlig regnskapsmessig effekt i fjerde kvartal, melder selskapet. I oktober solgte SolstadFarstad seg ut av Normand Oceanic og ankerhåndteringsfartøyet Far Service. I september solgte rederiet tre skip til Brasil.