Totalt har Palfinger Marine kontrakt på levering av 151 kraner til tre nye vindparker i Tyskland.
Selskapet blir komplett kranleverandør for alle vindmøllene i Trianel vindpark Borkum II. Vindparken i Nordsjøen består av 32 turbiner som vil generere rundt 200 MW timers strøm.
De 32 hydrauliske sammenleggbare knekkebomkranene skal monteres på plattformene, og leveres 2018.
I tillegg skal 87 plattformskraner leveres til vindparkene Hohe See og Albatros, Tysklands største havmølleparkprosjekt under bygging i Nordsjøen.
Siemens har bestilt 71 faste bomkraner skal til Hohe See-vindparken, mens 16 kraner skal til Albatros vindmøllepark. Totalt vil de to prosjektene generere 610 MW timers strøm som gir rundt 710 000 husholdninger fornybar energi.
Dette er de samme type kranene som selskapet allerede har levert til vindprosjektene Gemini, Gode Wind og RaceBank.
Alle de 16 kranene som skal monteres på Albatros vindpark blir overlevert i februar / mars 2018, mens leveransen til Hohe See-prosjektet er allerede på slutten av 2017.
– Disse store ordrene viser at all vår innsats de siste 15 årene i offshore vindvirksomhet betaler seg, og vi er på rett spor, sier Palfingers globale salgsleder, Rupert Reischl, i en pressemelding.
Å bli valgt for et annet EnBW / Siemens vindparkprosjekt etter at vellykket samarbeid i løpet av Baltic II-prosjektet viser at våre kunder er fornøyd med våre førsteklasses kraner. Det er også en stor suksess og styrker vår markedsposisjon at vi har blitt valgt som komplett kranleverandør for Trianel Borkum II vindturbiner.
Ordren med den sveitsiske bussprodusenten HESS er verdt 20 millioner dollar, som tilsvarer over 160 millioner kroner.
ABB skal levere lynledere med tilhørende infrastruktur til den franske byen Nantes.
Verdens raskeste
Bussene vil opereres av den offentlige transportoperatøren Semitan.
Batterier montert på takene til Nantes-bussene vil lades på 20 sekunder med 600 kilowatts kraftpulser på utvalgte stoppesteder, mens passasjerene går av og på. Det tar mindre enn ett sekund å koble bussen til ladepunktet, noe som gjør den til verdens raskeste tilkoplingsteknologi for lynlading, ifølge ABB.
I tillegg vil ett til fem minutters lading ved endestasjonen gjøre full opplading av batteriene mulig.
Bussene vil kjøre på linje 4 som forbinder gamlebyen i Nantes med kommuner på sørsiden av elven Loire. Det nye bussystemet vil øke passasjerkapasiteten med 35 prosent og tilby bærekraftig transport til om lag 2500 pendlere hver time.
I løpet av neste år
De 24 meter lange, helelektriske, dobbeltleddede bussene fra HESS vil være de første i sitt slag i verden som utstyres med denne teknologien. Det gir høyere passasjerkapasitet, utslippsfri kollektivtransport og støyreduksjon. Bussene forventes å være i drift innen utgangen av 2018.
– Denne revolusjonerende teknologien krever ingen kabler i luften og gir lydløs, nullutslippstransport som et levedyktig alternativ til fossildrevne busser, og er en modell for fremtidig bytransport, sier Claudio Facchin, president for ABBs divisjon Power Grids i en melding.
– Prosjektet illustrerer vår forpliktelse til å levere verdi for kundene gjennom teknologi og innovasjon og styrker vår posisjon som en foretrukket partner for et sterkere, smartere og grønnere nett, som er i tråd med vår Next Level-strategi, fortsetter han.
Hver ny elbuss kan transportere 151 passasjerer og vil bli utstyrt med energieffektiv ABB-drivteknologi som omfatter fremdriftssystem og hjelpekonvertere, fremdriftsmotorer med permanentmagneter, takmonterte batterier og energioverføringssystemer.
Det er gode betingelser for vekst i norske oppdrettsanlegg for tiden. Fra begynnelsen av august til midten av oktober, nærmere bestemt ukene 32 til 41, har norske fôrleverandører bokført et salg av 497.564 tonn fiskefôr – nær 50.000 tonn i uken.
Det fremgår av en gjennomgang iLaks har gjort av rapporter fra Akvafakta.
Glupsk
Dette tilsvarer en oppgang på 6,4 prosent fra samme periode i fjor, og speiler en glupsk apettitt i merdene.
Tredje kvartal er høysesong for fôrleverandørene. Det er i denne perioden årets overskudd spikres. Sjøtemperaturene når årets høyeste nivåer, og tilveksten for fisken i sjøen gjør det samme. I august drev ideelle sjøtemperaturer og økende biomasse fiskefôrsalget til nye høyder, og det ble solgt over 200.000 tonn fôr på fire uker.
Mer fisk
Et annet element er at fiskebeholdningen i sjøen, den såkalte biomassen, er større enn hva den var på samme tid i fjor. Ved siste vareopptelling, ved inngangen til september, sto det 685.000 tonn laks i norske oppdrettsanlegg – opp syv prosent på 12 måneder. Økt biomasse krever mer mat.
Lusesituasjonen for norske fiskeoppdrettere har i høst vært vesentlig bedre enn de siste to foregående år. Redusert lusebehandling innebærer også bedre betingelser for utfôring av fisken.
Ørret øker
Salgsoversikten inkluderer fôr solgt til laks og ørret, og økningen i ørretfôr er særlig merkbar.
Fra å ha kommet i en situasjon med dempet etterspørsel, og påfølgende redusert produksjon og biomasse av ørret i kjølvannet av stengningen av det viktige russiske markedet, er ørretbiomassen nå klart voksende – fra lave nivåer. Ved inngangen til september var ørretbiomassen, ifølge Akvafakta, 35.000 tonn.
Øker produksjonen
Denne uken åpner BioMars nye produksjonslinje til 430 millioner kroner på Karmøy-fabrikken. Den øker fiskefôrproduksjonen med 70 prosent.
Statoil slo tirsdag morgen alarm om hydrokarbonlekkasjen i deres anlegg på Mongstad.
Deler av anlegget ble stengt ned og personell evakuert. Det er ikke meldt om personskader som følge av hendelsen. Nå melder Petroleumstilsynet at de gransker hendelsen nærmere.
– Basert på opplysinger vi har fått så langt, har vi vurdert at dette er en hendelse som krever at vi går dypere inn i saken, sier Petroleumstilsynets pressevakt Øyvind Midttun til NRK.
Ifølge Petroleumstilsynet er målet med granskingen å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring.
Hendelsen tirsdag kom nesten på dagen et år etter at 600 ansatte ble evakuert fra oljeraffineriet etter en hydrogenlekkasje den 25. oktober i fjor. Statoils egen granskingsrapport av fjorårets hendelse slår fast at manglende vedlikehold var mye av problemet. Utvendig korrosjon på stussen var en direkte utløsende årsak, fordi ventilen dermed falt av da operatøren prøvde å stenge denne.
Petroleumstilsynet påpekte i sin rapport at svært lite skulle til før menneskeliv kunne gått tapt, og mente lekkasjen var et resultat av den uheldige effekten av kostnadskutt i oljebransjen.
Granskingen av den nye lekkasjone vil resultere i en rapport som blir publisert på ptil.no.
Det Aberdeen-baserte rederiet Sentinel Marine siste beredskapsfartøy Forties Sentinel er nå døpt og klar for jobb.
Det 61 meter lange beredskapsfartøy går rett inn på kontrakt med Ineos Breagh for å jobbe på gassfeltet Breagh i sørlige Nordsjøen. Dette er det andre støttefartøyet som Ineos har hanket fra rederiet til oppdrag på feltet som startet gassproduksjonen for fire år siden.
Nydøpt
Nylig kunne gudmor Ylva Tuft, konen til den norske Ineos-sjefen Geir Tuft, ønske skipet hell og lykke videre.
Dåpen var i følge administrerende direktør i Sentinel Marine, Rory Deans, nok en milepæl i et suksessfullt år for rederiet med flere nye skip og kontrakter.
Forties Sentinel er det andre fartøyet som rederiet har døpt den siste måneden.
Det 65 meter lange beredskapsfartøyet Mariner Sentinel er et av de største i rederiets flåte, og skreddersydd for å jobbe for Statoil på Mariner-feltet. Skipet, som har en femårs-kontrakt med det norske oljeselskapet, kan utføre oppgaver som oljesamling, dynamisk posisjonering og redningsslep.
Ni nye skip
Det skotske rederiet har tilsammen bestilt ni skip de to siste årene.
Seks er allerede i drift, mens Sentinel Marine fortsatt har tre skip til under bygging i Kina. Hvis alt går etter planen skal fartøyene overleveres neste år, for så å starte på operasjoner i Nordsjøen.
Akkurat nå er det fem brønner i produksjon på feltet. Og innen 2019 vil det være ni brønner i produksjon. Planen er å bore til sammen 14 brønner.
– Dette feltet kommer til å ha en inntjening på 80 milliarder kroner, med dagens oljepris, sier Mette Ottøy, som leder drift sør i Statoil til Aftenbladet.
– En stor dag
Hun stod for den offisielle åpningen av Statoils nyeste felt på norsk sokkel, Gina Krog, på tirsdag.
Det var besøk av blant andre olje- og energiminister Terje Søviknes, konsernsjef for norsk sokkel i Statoil Arne Sigve Nylund, samt en rekke andre representanter for næringslivet og offentlige myndigheter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Gina Krog
Ble funnet i 1974. Det var opprinnelig et mindre gassfunn nord for Sleipner-feltet, som Statoil har vurdert å bygge ut flere ganger. Men i 2007 fant selskapet i tillegg olje og gass i Gina Krog Øst (tidligere Dagny).
Statoil boret flere brønner i området i perioden mellom 2008 og 2011. Da fant de ut at det var sammenheng mellom Gina Krog og Gina Krog Øst, og at det fantes betydelige oljemengder under hele strukturen.
Totalt er det antatt at det finnes 225 millioner fat olje og gass i området.
– Det er ikke hver dag vi får denne muligheten til å åpne et helt nytt felt på norsk sokkel. Dette vil bidra med mye aktivitet og inntekter i flere tiår framover, sier Nylund.
Søviknes sier at det er en stor dag for Statoil, men også for den norske samfunn.
– Hadde dette skjedd på land, hadde det vært store oppslag i media. Og det hadde vært et prosjekt som ble fulgt tett. Nå blir det knapt lagt merke til, sier han.
Lønnsom med dagens oljepris
Bare fra oppstarten i slutten av juni og fram til oktober har det blitt levert olje med en verdi på rundt 1 milliard kroner og gass for 270 millioner kroner, forteller produksjonssjef for Gina Krog, Einar Skjerven.
– Vi har god kvalitet på oljen her, så vi har hatt mange interesserte kjøpere. Det betyr at vi kan få litt bedre betalt, sier Skjerven.
Han sier at balanseprisen, eller den prisen der Statoil tjener penger på produksjonen etter å ha trukket fra investeringene, ligger på mellom 40 og 50 dollar per fat. Det siste fatet som ble solgt, betalte kjøperen 59 dollar for, ifølge Skjerven.
I driftsfasen er det 69 personer, fordelt på tre skift, som skal jobbe på plattformen. Gina Krog vil også gi arbeidsplasser på land i 15-20 år framover, ifølge Statoil.
– I tillegg bidrar Gina Krog til å forlenge levetiden og arbeidsplassene på Sleipner A og på Kårstø, sier Arne Sigve Nylund.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Det norske gründerselskapet opplyste forrige uke at de hadde inngått en femårsavtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers. Det ble meldt at avtalen ville ha en verdi av 2,5 milliarder euro, drøyt 23 milliarder kroner.
– Egentlig så er den nok verdt mye mer, for i kontrakten ligger det også statsgarantier for kjøp av strøm i 25 år. Så her tror jeg en må finne fram gangetabellen, meldte selskapets pressetalsmann Rune Haaland.
Vikeså sier til NRK at han ble overrasket over medieoppmerksomheten og innrømmer at de verken har finansieringen på plass eller noe statsgaranti.
– Jeg var ikke klar over at det ble så mye opplegg. Det tok litt av.
Da avtalen ble kjent i forrige uke, uttalte Haaland til Dagens Næringsliv at avtalen kunne veksles inn i gull og edelstener.
– Det var å dra det litt langt. Han tok nok litt av der. Det er ikke så enkelt. Vi må få folk til å investere i dette. Det er en del steg og ting som må legges til rette for å komme i gang, fortsetter Vikeså.
Det skriver den chilenske avisen Aqua.
Den flunkende nye brønnbåten gikk ned utenfor kysten av Chile forrige onsdag.
Båten som ble bygget i Hong Kong, ble sjekket av inspektører fra kinesiske maritime myndigheter på vei tilbake til Chile, ifølge Greenpeace.
Inspeksjonen avdekket mangler i tre kategorier; brannutganger, elektriske problemer og navigasjonsaspekter.
Den nybygde brønnbåten fikk likevel lov til å seile videre.
Tatt ut av drift andre uken i oktober
«Seikongen» ankom hjemhavnen Puerto Montt den 7. september. En uke senere begynte skipet sin første kommersielle tur.
Det tok ikke lang tid før de første problemene oppstod.
Tidligere denne måneden ble båten tatt ut av drift, på grunn av det som tilsynelatende var designfeil som hindret normal og sikker navigering og drift, ifølge Greenpeace.
Det ble også hentet inn personell fra verftet i Hong Kong.
Etterlyser svar
– Det er en rekke spørsmål som må avklares, for eksempel, kjente de chilenske maritime myndighetene til feilene som ble avdekket, og ble de effektivt løst for at skipet kunne fortsette å operere under tilstrekkelige sikkerhetsstandarder, spør Estefanía González, koordinator for Oceans Greenpeace.
González er også kritisk til beredskapen i forbindelse med ulykken, og peker på at 200 tonn laks enda befinner seg inni brønnbåten, selv om sanitærforskrifter sier at fisken skulle vært fjernet senest 48 timer etter ulykken inntraff.
Tirsdag opplyste det chilenske direktoratet for fiskeri- og akvakultur at de kommer til å anlegge sak mot Camanchaca for brudd på sanitærforskrifter.
Båten har vært i oppdrag for Camanchaca, og iLaks var i kontakt med selskapet som lovte å komme tilbake med svar, men foreløpig har de ikke ville uttale seg.
Eieren av båten, CPT Empresas Maritimas, skrev tidligere i en e-post til iLaks: «Vi setter pris på din henvendelse og er beklageligvis ikke i stand til å besvare dine spørsmål, da det er en pågående etterforskning.»
I tillegg skal det installeres gassløft i tre eksisterende brønner. Til sammen er brønnene og gassløft forventet å føre til en betydelig økning i produksjonen.
Tidlig neste år
Det er Maersk Interceptor som gjennomfører boringen. De nye brønnene er planlagt i nordlige og sørlige deler av feltet, og har potensiale til å øke feltets reserver.
– Dette viser at vi sammen med dyktige operatører og partnere evner å skape verdi og realisere oppsidepotensial i porteføljen vår, sier Helge Hammer, sjef for Faroe Petroleum Norge AS i en pressemelding.
Tambars levetid forventes forlenget med inntil 10 år.
– Vi er svært fornøyd med å være i gang med Tambar-prosjektet. Vi håper å ha de to nye brønnene i produksjon før utgangen av første kvartal fortsetter Hammer.
1,7 milliarder
Tambar og Tambar Øst er satellitter som ligger omkring 16 kilometer sørøst for Ula i Nordsjøen. Tambar er utviklet med en ubemannet plattform med tilknytning til Ula-plattformen. Det er i dag tre produksjonsbrønner i Tambar, og én i Tambar Øst. AkerBP er operatør, med Faroe Petroleum (45 prosent) som partner i lisensen.
– Beslutningen om å gjennomføre programmet ble tatt i april i år, og jeg er imponert over hvor raskt Aker BP, som operatør, har klart å komme i gang med boring og gjennomføring av prosjektet, sier Hammer.
I fjor ga Oljedirektoratet grønt lys for at innretningen på Tambar-feltet i Nordsjøen kan brukes fram til 1. januar 2022.
Produksjonen på feltet startet opp i 2001.
Til sammen skal det investeres 1,7 milliarder i utvidelsen av feltet.
I går kom nyheten om at Aker BP kjøper opp Hess Norge og dermed blir eneeier av Valhall og Hod-feltene.
