Kategoriarkiv: Offshore.no

Med ti ansatte vil selskapet finne olje på norsk sokkel

6. februar 2016: Oljeprisen vaker rundt 30 dollar fatet, og bransjen har nærmest gått inn i et vakuum. Oljefat til over 100 dollar virker flere lysår unna. Men i Brønnøysund tikker et nytt selskap inn i registeret. Navnet lyder Tyr Exploration. 16. oktober 2017: – Vi traff bunnen ganske godt, da, sier Harald Østby og ler. Operasjonsdirektøren i det ferske leteselskapet har sammen med de tre kollegene i Oslo-avdelingen nylig flyttet inn i nye lokaler på Lysaker. De resterende seks ansatte sitter i Trondheim. Et dream team ifølge Østby. – Vi har ingen planer om å bli veldig mange, og dette er ikke ti hvilke som helst personer. De har til sammen 207 års erfaring innen leting på norsk sokkel, forteller direktøren. – Noen må finne oljen Sterk fagkunnskap internt og hos investorer, korte prosesser, raske beslutninger og flat struktur der alle ansatte føler de er med på beslutningene. Slik oppsummerer administrerende direktør, Tomas Kjennerud, det som skal kjennetegne Tyr Exploration når de nå skal jobbe seg inn på norsk sokkel. Med over ti år bak seg i konsulentselskapet Exploro, er han og Østby «lommekjente» på norsk sokkel. Målet nå er å være med og bore sin første brønn i 2018. Ikke beskjedent for et selskap som er i støpeskjeen. Les også: Nå vil de mindre selskapene inn på norsk sokkel – Det kommer til å bli et jag etter å finne olje om ikke lenge, så timingen vår tror jeg er usedvanlig lur. Med våre ti ansatte dekker vi alt som trengs å dekkes som partner i letefasen, sier Kjennerud. Finansdirektør Sjur Børve følger opp: – Vi er alene om å være et nytt leteselskap, og har troen på det. Det er mange innen produksjon som ikke har leteavdeling, men noen må finne oljen også. Positiv mottakelse Tyr Explorations først mål, er imidlertid å bli prekvalifisert. Søknaden ble oversendt til OED i oktober i fjor. Svaret forventes å komme i januar. Seniorgeolog i Tyr Explorations, Astri Rørnes, sturderer seismikk. Foto: Audun Hageskal – Hvert år kommer vi til å søke på opptil fem spennende muligheter i de forhåndsdefinerte leteområdene, og håper å være med på en til tre brønner i året. Vi har levert søknader allerede, og en av disse er sammen med en stor internasjonal operatør. På lang sikt er målet å søke operatørskap og være operatør i letefasen, sier Kjennerud. – Det er ikke noen dødsdato dersom vi ikke skulle få tilslag i januar, da vil vi isteden bli pre-kvalifiserte når vi går inn i vår første brønn, understreker Østby. Velger med omhu Norskehavet og Nordsjøen er områdene selskapet retter øynene mot. Barentshavet anser de foreløpig som for lite lønnsomt for en aktør av deres størrelse, mye grunnet manglende infrastruktur. I forbindelse med søknaden om å få være med i tildeling av forhåndsdefinerte områder er allerede 50 millioner kroner betalt inn. I tillegg sitter selskapet med et letelån på 100 millioner. Men investorene er på god vei inn. – Det er nok lettere å få investorer nå, men vi opplever at det er mest interesse hos de som faktisk kan noe om olje. Det har vi også hatt fokus på – vi velger investorer, i likhet med ansatte, med omhu, understreker Børve.

Norsk gründerselskap med milliardkontrakt i Iran

Det norske selskapet Saga Energy inngått en femårsavtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers. Avtalen ble undertegnet i den norske ambassadørboligen tirsdag og har ifølge Norges ambassadør i Teheran, Lars Nordrum, en verdi av 2,5 milliarder euro, drøyt 23 milliarder kroner. – Iran har sagt at de ønsker å øke andelen fornybar energi, og vi har lenge jobbet for at norske selskaper kan gå inn og gjøre den jobben, sier Gaute Kolnes Steinkopf, som er rådgiver for Saga Energy, og som har tilrettelagt for avtalen, til NTB. Ifølge Steinkopf har de jobbet med å få på plass avtalen i sju måneder. – Utfordringen har vært å sikre at vi har godkjenning fra iranske myndigheter, men både de og den norske ambassaden har vært flinke til å tilrettelegge, sier han. Ungt gründerselskap Saga Energy ledes av elektroingeniør Jan Erik Vikeså. Dagens Næringsliv skrev i fjor sommer at han opprettet han selskapet i 2015, og satset for fullt etter at han i 2016 sto uten jobb på grunn av nedbemanningen i oljebransjen. På ett år etablerte Vikeså kontor, bygget leverandørnettverk og fikk i gang prosjekter. – Løsningene har ikke kunnet konkurrere mot andre typer fornybare energikilder før, men nå utvikler vi solkraftverk som kan produsere fem til ti megawatt og levere kraft til industri og næringsbygg, sa han til avisen. I henhold til avtalen Saga Energy nå har inngått i Iran, skal det etableres en rekke solcelleparker rundt omkring i Iran, og disse skal til sammen produsere opp mot to gigawatt. – Norge slutter helt opp om atomavtalen og dette beviser at vi har tatt åpningen mot Iran på alvor og vi vil med det aller første se nye investeringer, sier Nordrum. Vil bygge fabrikk Det nye solenergiprosjektet finansieres av et konsortium bestående av private og statlige europeiske investorer, og den iranske stat har stilt garantier. – Det er også et sosialt økonomisk element her. Vi vil skape arbeidsplasser både for norske ingeniører og iranere, og gi økt kompetanse om fornybar energi til Iran, sier Steinkopf. – Jeg vil få takke Norge, som alltid har vært en av Irans beste venner, for denne spennende muligheten, sier lederen for internasjonal avdeling i Amin Energy Developers, Saeid Zakeri. Overholder atomavtalen Atomavtalen med Iran ble framforhandlet av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland og gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet, i bytte mot at de økonomiske sanksjonene mot landet oppheves. Avtalen trådte i kraft i januar 2016 og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har siden fastslått at landet har overholdt sine forpliktelser. President Donald Trump bestrider dette og har truet med å skrote avtalen. I forrige uke holdt han en tordentale der han omtalte Iran som et diktatur og varslet samtidig skjerpede amerikanske sanksjoner mot landet. Trumps utfall mot Iran vakte internasjonal bekymring, og blant dem som tok til motmæle var utenriksminister Børge Brende (H). – I likhet med mange land, blant andre Frankrike, Tyskland og Storbritannia, er Norge bekymret over dette, sa Brende til NTB. Han understreket at Norge har tillit til IAEA som bekrefter at Iran holder sin del av avtalen.

ConocoPhillips ett skritt nærmere gjenåpning av Tor-feltet

Partnerskapet på Tor-feltet er et skritt nærmere en gjenåpning av feltet, som ligger i Ekofisk-området. I et brev til Oljedirektoratet skriver operatør ConocoPhillips at partnerne ønsker å gå videre med prosjektet. – Vi har startet en konseptstudie som skal vurdere en mulig utbygging av Tor II. Vi ser på ulike potensielle utbyggingsløsninger, sier kommunikasjonsdirektør Stig Kvendseth i ConocoPhillips Norge. To løsninger Ifølge Kvendseth er de to mest aktuelle utbyggingsløsningene en ubemannet brønnhodeplattform eller en havbunnsinstallasjon. Konseptstudien skal være ferdig i løpet av andre kvartal neste år. Deretter kan endelig konseptvalg og beslutning om utbygging komme i løpet av høsten 2018. – Uansett hvilken løsning som velges, vil Tor bli knyttet opp mot Ekofisk-feltet – der oljen vil bli prosessert, sier Kvendseth. Tor ligger 13 kilometer nordøst for Ekofisk og startet produksjonen i 1978. Etter mer enn 37 år i drift ble feltet stengt 1. januar 2016. – Allerede i avslutningsplanen den gang lå det inne at vi skulle se på muligheten for å bygge ut feltet på nytt, sier Kvendseth. – Positivt tegn Han vil ikke anslå sannsynligheten for at det ender med utbygging for Tor-feltet. – Det vil til slutt være en totalvurdering av alle faktorer og lønnsomheten i prosjektet. At vi nå går ett skritt videre, er jo et positivt tegn i seg selv, sier Kvendseth. Reservoaret på Tor-feltet ligger på om lag 3200 meters dyp. Tidligere var feltet bygget ut med en kombinert brønnhode- og prosessinstallasjon koblet til Ekofisk. ConocoPhillips er operatør med en eierandel på 30,7 prosent. Partnere er Total (48,2 %), Eni (10,8), Statoil (6,6( og Petoro (3,7).

Skal utstyre Sølvtrans nye brønnbåt med generatorer

Pon Power AS sikrer seg kontrakt med Aas og Sølvtrans for levering av to ganger 3512C generatorsett til verftets byggenummer 199. Brønnbåten som Sølvtrans har bestilt skal transportere levende fisk i åpent og lukket system samt være servicefartøy for oppdrettsanlegg. I juni signerte rederiet avtalen om å bygge en brønnbåt hos Aas.Mek. Verksted. I tillegg lå det i kontrakten en opsjon på søsterskipet som Sølvtrans også vil bygge. Brønnbåtene er i verftets eget design, og utviklet for å trykklosse til anlegg på land, til sortering, avlusing og lignende, uten bruk av vakuumpumpe for mest mulig skånsom behandling av fisken. Ombord har skipet et lastevolum på 2500 kubikkmeter. Det gir kapasitet til å frakte 375 tonn med levende fisk. Nybygget blir videre utstyrt med filteranlegg på all sirkulasjon for utskilling av lus ved avlusing av fisken.

– Neste år blir det oljeopptur

Tiden for nedbemanning er over, nå skal det igjen ansettes og bygges på norsk sokkel. Det kommer frem i den årlige bransjeundersøkelsen utført blant 400 utstillere i forbindelse med oljemessen OTD som åpner onsdag. I undersøkelsen deler leverandørselskapene sitt syn på dagens marked og hvilke planer de har for det kommende året. For leverandørene var situasjonen for to år siden helsvart. I fjorårets undersøkelse oppga et flertall av de spurte bedriftene at de hadde stabil eller svakere omsetting for året de var inne i, enn for året før. Nå er nedturen erstattet av optimisme. Over syv av ti av bedriftene som deltok i undersøkelsen venter økt omsetning i 2017. 23,3 prosent forventer stabil omsetning, mens kun 1,4 prosent melder om nedgang. – Disse tallene er ikke til å misforstå. Når kalenderen sier oktober er det heller ikke snakk om gjetning. Mens fjoråret viste oljekrisen på sitt verste, viser svarene i OTD-undersøkelsen at norsk sokkel nå er over kneiken. Ikke bare har selskapene lyktes i å spare og bli mer effektive, de har faktisk klart å øke omsetningen. Dette er gode nyheter for alle nordmenn, sier Kaspar Synnevåg, kommunikasjonssjef for Offshore Technology Days (OTD). Ansetter igjen I fjorårets undersøkelse oppga 41 prosent av selskapene at de hadde gjennomført oppsigelser og permitteringer. 30 prosent av selskapene åpnet for å gjøre det samme i 2017, men det viser seg at 17 prosent har gjort nettopp det i år. Av disse selskapene endte hver bedrift i snitt med å la 10-20 prosent av staben gå. Samtidig oppgir 24 prosent av selskapene å ha hentet ansatte tilbake fra permisjon i inneværende år. 97 prosent av selskapene tror ikke de må kutte mer i inneværende år, og 26 prosent svarer at de i 2017 har eller kommer til å foreta nye ansettelser eller tilbakekalling av ansatte i permisjon. – Oppturen starter i 2018 Kun 8,3 prosent tror oljeprisen igjen passerer 100 dollar fatet innen 2020, mens 91,7 prosent tror prisen vil holde seg under dette. Det ventes nå en bedret utvikling og lønnsomhet i årene fremover, og 80,3 prosent tror oppturen i oljebransjen kommer i 2018 eller 2019. 14,1 prosent at krisen allerede er over, og at oppturen er i gang allerede, og kun 5,6 prosent mener oljeoppturen verken er i gang eller starter i løpet av de neste to årene.

Langt dyrere å bygge plattformer i Korea enn i Norge

Dagens nyhetsbrev Plattformdekk bygget i Asia har kostet 75 prosent mer enn dekk bygget i Norge, skriver DN. Det er Rystad Energy som har utført undersøkelsen basert på tall oljeselskapene har rapportert til myndighetene for 11 oljeutbygginger i forbindelse med statsbudsjettet. Kostnader, forsinkelser og merarbeid har ført til at olje- og gassplattformer produsert ved asiatiske verft har hatt en langt større sluttregning enn plattformer bygget i Norge, skriver E24. Av de 75 prosentene merkostnad kommer: 22 prosent fra kostnadsoverskridelse 42 prosent fra verditap knyttet til forsinkelser og lengre gjennomføringstid 11 prosent som følge av produksjonsavbrudd relatert til kvalitetsproblemer på plattformdekket Totalprisen per kilo plattform har tradisjonelt vært som prisen på indrefilet. For norske verft ble sluttprisen 421 kroner per kilo, mens asiatiske verft leverte til 509 kroner per kilo. I tillegg kommer verditapet knyttet til lenger gjennomføringstid, forsinkelser og kvalitetsproblemer etter oppstart, skriver TU. Da statsbudsjettet ble lagt frem, ble det klart at både Martin Linge og Aasta Hansteen har sprukket på kostnader. Begge er bygget i Asia. Det samme er problemplattformen Goliat, som ikke fikk starte opp produksjonen etter vedlikehold tidligere denne måneden. Få også med deg: Stena Don reiser fra Hanøytangen for å legges i kaldt opplag i Invergordon. Ålesund-selskapet Uptime International får Statoil-godkjennelse på gangveiløsningen som er brukt ute på den ubemannede brønnhodeplattformen på Oseberg. Konserndirektør for norsk sokkel i Statoil Arne Sigve Nylund har aldri sett så mye aktivitet på norsk sokkel som nå. Add Energy går sammen med Transborders Energy om å hente ut gassressurser som i utgangspunktet regnes som for små. Goliat-utbyggingen i Barentshavet skulle koste 32,6 milliarder, men endte på 50,8 milliarder. Til tross for gigantoverskridelsen viser nye tall at feltet kan ha nedbetalt sin egen utbyggingskostnad allerede om to til tre år, skriver E24. Etter å ha vært suspendert i nesten ett år og etterforsket for korrupsjon, har en tidligere Statoil-topp nå sagt opp stillingen sin. Forrige helg kjøpte Rasmussengruppen i Kristiansand 12,5 millioner riggaksjer i Borr Drilling for 395 millioner kroner. Gruppen seiler dermed opp som en av de store aksjonærene i Tor Olav Trøims riggselskap, skriver Finansavisen. Analytiker Trond Omdal i Pareto Securities er redd for at Iraks inntog i Kirkuk vil føre til at kurderne ikke lenger får råd til å betale oljeselskapene for eksporten, skriver Finansavisen. Det kan få konsekvenser for DNO. Dette er de største operatørene på norsk sokkel Statoil er mer enn dobbelt så stor som resten av operatørene til sammen. Men det har vært flere endringer på listen over de største operatørene på norsk sokkel de siste årene. Det viser tall Oljedirektoratet har satt sammen på forespørsel fra Sysla. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

Nå går denne riggen i opplag i Storbritannia

Den halvt nedsenkbare boreenheten er i dag i varmt opplag på Hanøytangen utenfor Bergen. Varmt opplag vil si at ikke alt stenges ned, og at riggen kan være klar for nye oppdrag på mellom seks til åtte uker. På grunn av begrensede markedsmuligheter i Norge for boreriggen, har Stena Drilling Cyprus Limited bestemt seg for å legge Stena Don i kaldt opplag i Invergordon i Storbritannia. Det vil si at maskineriet stenges ned og skipet legges «elektrisk dødt» med unntak av nødstrøm. Forberedelsene for riggflyttingen er i gang, og riggen er ventet å forlate Norge i begynnelsen av november. 180 ansatte Selskapet beklager i en melding situasjonen, som gjør at de ansatte på Stena Don blir uten jobb. Frode Pedersen, rig manager i Stena Drilling Norway, ønsker ikke å si noe mer om hva følgene blir for de ansatte. – Jeg ønsker ikke å kommentere noe utover pressemeldingen nå, sier Pedersen til Sysla. Til tross for det pressede markedet ser eierne nå på mulighetene for å oppgradere boreriggen med sikte på å øke sjansene for arbeid på Storbritannia og norsk kontinentalsokkel, heter det i meldingen. Statoil terminerte i fjor kontrakten på riggen, som da jobbet på Troll-feltet. Riggen hadde da 180 ansatte.

Etter denne jobben kvalitetsstemplet Statoil utstyret

Gangveileverandøren Uptime International har oppnådd en såkalt TRL7 (Technology Readiness Level 7) -godkjennelse av Statoil for deres 23,4 meter aktivt bevegelseskompensert gangvei. Dette er oljeselskapets høyeste kvalifiseringsnivå for bruk av teknisk utstyr på prøvd teknologi. Nivå 7 kan oppnås på utstyr som har vært brukt over tid og vist forhåndsdefinert grad av ytelse, sikkerhet og pålitelighet lenge nok til å avsløre eventuelle tidsrelaterte effekter. Godkjennelsen fikk selskapet da Island Offshore-fartøyet Island Crown jobbet på Statoils nye ubemannede brønnhodeplattform Oseberg H fra august til oktober i år med gangveien montert på skipet. Allerede i 2013 fikk skipet installert gangveier så det er mulig å gå til jobb.  Statoils nye “billigprosjekt” på Oseberg nærmer seg borestart, og plattformen er helt strippet for utstyr. Fakta Oseberg Vestflanken 2 • Den første av tre planlagte faser for utvikling av de resterende reservene i Osebergområdet. • Partnere er Statoil (operatør) (49,3%), Petoro (33,6%), Total (14,7%) og ConocoPhillips (2,4%). • Lokasjon: I Nordsjøen, lag 8 kilometer nord-vest for Oseberg feltsenter • Dybde: om lag 110 meters vanndyp • Antatt levetid: Til 2040 • Utbygging: Ubemannet og fjernstyrt brønnhodeplattform. I tillegg skal to nye brønner boret fra en eksisterende havbunnsraamme inngå i prosjektet. • Alle brønnene skal bores av en oppjekkbar Cat J-rigg. – Vi legger vekt på at hver dag skal være en ny mulighet for ytterligere å øke ytelse og sikkerhet for våre produkter. En blir selvfølgelig ydmyk, stolt og får en ytterligere iver for å fortsette arbeidet mot nye nivå når en mottar slik anerkjennelse fra Statoil, sier Uptimes salgs- og karkedsdirektør Svein Ove Haugen i en melding. Bruk av ubemannede brønnhode plattformer er helt nytt på den norske kontinentalsokkelen. Under arbeidet var Island Crown tilkoblet med Uptime-gangveien kontinuerlig for åpen tilkomst og sikker rømningsvei om evakuering skulle være nødvendig for teknisk personell. – At Uptime International som verdens første gangveileverandør oppnår Statoils høyeste godkjennelsesnivå er basert på 39 års erfaring innen bygging av offshore ”walk to work” gangveier. Oseberg Vestflanken skal bygges ut med en ubemannet brønnhodeplattform med ti brønnslisser. I tillegg skal to eksisterende havbunnsbrønner gjenbrukes. Brønnstrømmen fra Oseberg Vestflanken skal gå til Oseberg Feltsenter gjennom en ny rørledning, og brønnene skal fjernstyres fra feltsenteret.

Australia dropper fornybarmål

Målet, som var antatt å sikre 42 prosent fornybar energi innen 2030, er blitt anbefalt av regjeringens øverste vitenskapelige rådgiver. Men regjeringen til statsminister Malcolm Turnbull har lenge vært skeptisk til planen. Tirsdag bekreftet regjeringen at målet ikke vil bli innført. Regjeringen sier den i stedet vil prioritere billig og stabil energi. Det vil bli innført krav om at en viss mengde strøm produseres med tradisjonelle energikilder som kull, gass og vannkraft. Subsidier til sol- og vindkraft skal fjernes i 2020. Strømprodusentene vil likevel få krav om lavere utslipp, og regjeringen forsikrer at den vil overholde Australias forpliktelser i Parisavtalen. Miljøorganisasjoner og opposisjonspartiet Labor reagerer sterkt på regjeringens beslutning. En meningsmåling utført for den britiske avisa The Guardian , viser at 65 prosent av australierne mener fornybar-målet burde vært innført. Australia risikerer å bli hardt rammet av klimaendringene, blant annet fordi landet er utsatt for tørke. Store deler av Great Barrier Reef, verdens største korallrev, er dødt eller sterkt skadet som følge av stigende havtemperaturer.

Om halvannet år skal Bergen ha åtte ladepunkt for landstrøm

Dagens nyhetsbrev Flere steder i landet er landstrømutbyggingen godt i gang etter at Enova i sommer delte ut 118 millioner i støtte. Bergen og Omland Havnevesen fikk da en etterlengtet landstrøm-tildeling på 16,1 millioner kroner til nye ladepunkt. Nå oppfordrer havnen supplynæringen til å satse elektrisk. –  I utbyggingsplanene våre inngår landstrømstilbud på Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken. I løpet av 1,5 år skal vi ha på plass åtte nye punkter, sier miljøleder Even Husby i Bergen Havn. For SolstadFarstad koster det rundt en halv million kroner å tilpasse et offshorefartøy til landstrøm, men med Enova-støtte trenger ikke rederiet å være plugget i mer enn tyve dager før investeringen er tjent inn. Det var sommeren 2015 at landstrømanlegget var på plass i Bergen, og DOF-skipet Skandi Vega kunne som første og eneste fartøy koble seg på. Et halvt år senere var første Solstad-skip klar for å plugge i kontakten. Et elendig spotmarked trigget offshorerederiet å slå av motoren til fordel for landstrøm, og snart har de bygget om sitt sjette fartøy. SolstadFarstad betaler halve prisen med å ligge på strøm i stedet for diesel til kai. Få også med deg: Goliat-utbyggingen i Barentshavet skulle koste 32,6 milliarder, men endte på 50,8 milliarder. Til tross for gigantoverskridelsen viser nye tall at feltet kan ha nedbetalt sin egen utbyggingskostnad allerede om to til tre år, skriver E24. Etter å ha vært suspendert i nesten ett år og etterforsket for korrupsjon, har en tidligere Statoil-topp nå sagt opp stillingen sin. Rendalsfisk satser på landbasert oppdrett og har fått seks konsesjoner som tillater oppdrett av over 4.000 tonn røye i Hedmark. I første byggetrinn investeres det over 160 millioner kroner, skriver iLaks. Statkraft vil bygge opptil 300 megawatt landbasert vindkraft i Skottland sammen med Airvolution Energy, skriver Reuters. Airvolution er del av det irske kraftselskapet ESB og har bygget ut og kjøpt 11 britiske vindparker, skriver E24. Forrige helg kjøpte Rasmussengruppen i Kristiansand 12,5 millioner riggaksjer i Borr Drilling for 395 millioner kroner. Gruppen seiler dermed opp som en av de store aksjonærene i Tor Olav Trøims riggselskap, skriver Finansavisen. Det norske havvindteknologiselskapet Shoreline går globalt med utenlandske investorer. Største eier blir det amerikanske investeringsselskapet Blue Bear, skriver DN. Analytiker Trond Omdal i Pareto Securities er redd for at Iraks inntog i Kirkuk vil føre til at kurderne ikke lenger får råd til å betale oljeselskapene for eksporten, skriver Finansavisen. Det kan få konsekvenser for DNO. Dette er de største operatørene på norsk sokkel Statoil er mer enn dobbelt så stor som resten av operatørene til sammen. Men det har vært flere endringer på listen over de største operatørene på norsk sokkel de siste årene. Det viser tall Oljedirektoratet har satt sammen på forespørsel fra Sysla.