Sammen med TechnipFMC og Modec skal de utvikle en ny forretningsmodell for flytende naturgass (FLNG).
Selskapene målretter seg mot gassressurser som er fra 0,5 til 2 billioner kubikkfot store, og som er av liten verdi for eierne fordi de er på avsidesliggende lokasjoner eller mangler et økonomisk bærekraftig utviklingskonsept.
Raskere tid
Ved å bruke et lite FLNG-fartøy vil Add Energy og partnerne gjøre det mulig å hente ut disse ressursene.
I stedet for å bruke fem år på å identifisere en gassressurs, forstå størrelsen og potensialet og skape et skreddersydd utviklingskonsept, etablerer den nye modellen et forhåndsdefinert konsept som omfatter bruk av et fartøy som kan hente ut rundt 1 million tonn gass per år.
Add Energy vil styre boringen, vedlikehold, sikkerhet og risikostyring av prosjektene, og er eksklusiv partner for å konstruere, anskaffe, bore og operere brønnene.
Begynner i Australia
Offshore Australia har blitt identifisert som passende for et første pilotprosjekt. Planen er å bekrefte en ressurs tidlig neste år og å nå finansieringsbeslutning innen 2020.
– LNG-utvikling er for tiden fokusert på felter med storskala volumer mellom 5 og 10 billioner kubikkfot eller mer. Men det er ventet forsyningsmangel på LNG fra midten av 2020 på grunn av økt etterspørsel, sier direktør for brønn-engineering Eduardo Robaina i Add Energy i en melding.
Han sier at dette prosjektet muliggjør utviklingen av tidligere uøkonomiske ressurser i en raskere fart enn for store prosjekter, og at det vil hjelpe på den økende etterspørselen etter energi.
Sammen med TechnipFMC og Modec skal de utvikle en ny forretningsmodell for flytende naturgass (FLNG).
Selskapene målretter seg mot gassressurser som er fra 0,5 til 2 billioner kubikkfot store, og som er av liten verdi for eierne fordi de er på avsidesliggende lokasjoner eller mangler et økonomisk bærekraftig utviklingskonsept.
Raskere tid
Ved å bruke et lite FLNG-fartøy vil Add Energy og partnerne gjøre det mulig å hente ut disse ressursene.
I stedet for å bruke fem år på å identifisere en gassressurs, forstå størrelsen og potensialet og skape et skreddersydd utviklingskonsept, etablerer den nye modellen et forhåndsdefinert konsept som omfatter bruk av et fartøy som kan hente ut rundt 1 million tonn gass per år.
Add Energy vil styre boringen, vedlikehold, sikkerhet og risikostyring av prosjektene, og er eksklusiv partner for å konstruere, anskaffe, bore og operere brønnene.
Begynner i Australia
Offshore Australia har blitt identifisert som passende for et første pilotprosjekt. Planen er å bekrefte en ressurs tidlig neste år og å nå finansieringsbeslutning innen 2020.
– LNG-utvikling er for tiden fokusert på felter med storskala volumer mellom 5 og 10 billioner kubikkfot eller mer. Men det er ventet forsyningsmangel på LNG fra midten av 2020 på grunn av økt etterspørsel, sier direktør for brønn-engineering Eduardo Robaina i Add Energy i en melding.
Han sier at dette prosjektet muliggjør utviklingen av tidligere uøkonomiske ressurser i en raskere fart enn for store prosjekter, og at det vil hjelpe på den økende etterspørselen etter energi.
Rundt en halv million kroner koster det å tilpasse et av Solstad-fartøyene til landstrøm. Det er ifølge Svein Erik Isaksen raskt tjent inn.
– Investeringen har vi spart inn på under en måned. Det er varierende kraftbehov om bord, men i snitt trenger vi ikke tilgang til landstrømpunktet i mer enn 20 dager, sier miljøingeniøren i SolstadFarstad ASA.
Sommeren 2015 var det landstrømanlegg på plass i Bergen, og DOF-skipet Skandi Vega koblet seg på som førstemann ut.
Et halvt år senere kunne Solstad-skipet Normand Prosper også plugge i kontakten. Et elendig spotmarked trigget offshorerederiet å slå av motoren til fordel for landstrøm.
Ombyggingsstøtte
Svein Erik Isaksen. Foto:Heine Birkeland
SolstadFarstad har nå konvertert fem skip til å ta imot elektrisitet fra kai. Snart er Normand Drott klart som det sjette.
– Vi har fått 70 – 80 prosent i støtte fra NOx-fondet til investeringen. Dermed går vi i null på under en måned til kai. Uten støtten hadde det vært vanskeligere å få det til.
NOx-fondet skal støtte utslippsreduserende tiltak. Mulighetene her har spart rederiet for opptil 400.000 kroner per skip.
I tillegg reduseres utslippene ved å ikke bruke diesel til kai.
– I snitt kutter en båt på landstrøm åtte tonn Co2 og 100 kilo NOx i døgnet. I Bergen er vi midt i sentrum, så det er en stor bonus at vi også reduserer partikkel-forurensing, sot og støy når vi slår av motoren. Det er gledelig at vi faktisk bidrar til å minske utslippene.
For to år siden vedtok havnevesenet i Bergen å innføre miljørabatt med halv pris til de mest miljøvennlige båtene og belønning av skip på landstrøm.
Støtten fra Nox-fondet var viktig for å finansiere investeringen, men det var da Bergen havn satte ned strømprisen at beslutningen i Solstad ble gjort.
3000 liter om dagen
Ved å plugge i kontakten blir det både rabatt på havneavgiftene og kutt i drivstoffutgiftene.
– Strømmen koster litt, men når vi regner i kroner og øre er det halve prisen sammenlignet med diesel. Vi har også hatt en forutsigbar strømpris å forholde oss til i Bergen havn.
I fjor fikk Arendal-rederiet K Line montert landstrømanlegg på det to offshorefartøyene KL Sandefjord og KL Saltfjord. Med strømpluggen i sparer hvert fartøy 3000 liter drivstoff om dagen.
Men mulighetene for landstrømtilkobling er fortsatt begrenset.
– Utfordringen er at det ikke er så mange punkter, men vi må bare benytte det som er satt i gang, og så tror vi det kommer flere etter hvert, påpeker Isaksen.
Bygger ut i Bergen
I sommer fikk Bergen og Omland Havnevesen en etterlengtet landstrøm-tildeling på 16,1 millioner kroner til nye ladepunkter.
Havnen oppfordrer derfor supplynæringen til å investere mer i landstrøm.
– I utbyggingsplanene våre inngår landstrømstilbud på Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken. I løpet av 1,5 år skal vi ha på plass 8 nye punkter, sier miljøleder Even Husby i Bergen Havn.
Hos SolstadFarstad håper Isaksen at det blir fart på landstrømutbyggingen i alle havner.
– Det er viktig at det kommer flere landstrømanlegg på resten av kysten. I Bergen har de vært tidlig ute, men det trengs også flere muligheter til å koble seg på. Vi er klar når de andre kommer.
Men i utgangspunktet vil de bruke tilkoblingen minst mulig.
– Vi vil jo helst ikke ligge til land, sier Isaksen.
Dagens nyhetsbrev
At tankratene har gått kraftig opp de siste ukene, har også gitt utslag i stigende aksjekurs for tankgiganter som Frontline, skriver Hegnar.
På en måned har ratene for VLCC (Very Large Crude Carriers) gått fra om lag 10.000 dollar dagen, til nå å være oppe i nesten 30.000 dollar pr dag.
I følge Shippingwatch har rekordstor oljeeksport ut av USA og sterk kinesisk etterspørsel sendt ratene for de største tankskipene tilbake på profitable nivå.
Skipsmeglerhuset Charles R. Weber venter ifølge TDN Finans at november-markedet vil bli betydelig strammere og viser til at Saudi-Arabias energidepartement har uttalt at landet vil eksportere 850.000 flere fat pr dag i måneden enn den anslåtte eksporten for oktober.
Arctic-analytiker Ole-Rikard Hammer ser høyere oljepriser og tankrater denne vinteren, og vil ikke utelukke ratetopper opp mot 50.000 dollar dagen, skriver Finansavisen.
Få også med deg:
Offshore har nådd bunnen mener meglerne i Fearnley. De hevder det er mye aktivitet knyttet til kjøp og salg i offshoremarkedet nå, og at bunnen er passert, skriver
Splash.Solund verft har signert kontrakt på bygging av to arbeidsbåtar til Engesund fiskeoppdrett. Dette sikrar omsetninga til verftet ut første kvartal 2018, skriv iLaks.
I løpet av oktober skal Sølvtrans avgjøre om rederiet skal bruke opsjonen på ny brønnbåt hos Aas Mek. Verkstad. Det blir trolig ja.
Statoil kan sette i gang med Songa Endurance og Deepsea Atlantic i Nordsjøen etter at Petroleumstilsynet har godkjent nye boreoperasjoner.
To av Solstad Farstad-fartøyene får mer jobb. Kontraktsforlengelsene til konstruksjonsfartøyet Normand Pacific og forsyningskipet Normand Naley har en totalverdi på rundt 80 millioner kroner.
Hans Petter Eikeland gir seg som konsernsjef i Bergen Group. I stedet er han foreslått som styreleder i konsernet Eikeland i dag leder.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Jeg håper opposisjonen nå slår seg til ro med regjeringen sin utgreiing som helt klart viser svært negative konsekvenser for nasjonen.
Stortinget vedtok i juni at regjeringen skulle utrede en produksjonsavgift for laks og ørret. I et representantforslag foreslo SV at den skulle ligge på 25 øre per kilo ubearbeidet fisk som blir eksportert ut av landet.
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 torsdag ble det imidlertid klart at Regjeringen ikke vil innføre en slik ekstra eksportavgift for laks. En slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem, og avgiften er i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og frihandelsavtaler. Dette er i seg selv grunn til å si nei.
Det blir jo også riv ruskende gale om vi her i Norge skulle nå begynne å skattlegge eksport av ubearbeidet fisk, for at kommunene skal få mere penger.
I praksis så vil jo kommunene her få et incentiv til ikke å tilrettelegge for videreforedling av fisk her hjemme. Stikk i strid med vårt ønske om å skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapingen. Inntretingen på denne særskatten bidrar heller ikke til at noe av havbruksnæringen sine utfordringer blir løst.
Det hele er en særskatt uten mål og mening.
Det kan virke som om både kommunene og forslagsstillerne kun er opptatt av kommuneøkonomien. Forståelig, jeg har selv vært ordfører. Men det er gjort endringer i inntakssystemet til kommunene som tilgodeser de kommunene som bidrar til å skape arbeidsplasser i næringslivet. I tillegg har kommunene fått en svært god inntekstvekst de siste årene. Det økonomiske handlingsrommet har vært større i perioden 2014–2018 sammenlignet med årene 2011–2013. Det har gitt kommunene større rom for å prioritere i tråd med lokale behov. I tillegg er Havbruksfondet innført og det vil gi oppdrettskommunene ytterligere inntekter nå når veksten kommer.
Mitt gode råd til ordførere med slunkne kommunekasser er å effektivisere på andre områder.
Senter for økonomisk forskning (SØF) har gjennomført analyser som indikerer at det for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg samlet er et effektiviseringspotensial på 12 prosent, noe som innebærer at det kan frigjøres om lag 27 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet. Dersom kommunene klarer å effektivisere med 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.
Nye skatter og avgifter er nødvendigvis ikke den rette løsningen på kommunene sine utfordringer.
Jeg håper opposisjonen nå slår seg til ro med regjeringen sin utgreiing som helt klart viser svært negative konsekvenser for nasjonen.
Stortinget vedtok i juni at regjeringen skulle utrede en produksjonsavgift for laks og ørret. I et representantforslag foreslo SV at den skulle ligge på 25 øre per kilo ubearbeidet fisk som blir eksportert ut av landet.
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 torsdag ble det imidlertid klart at Regjeringen ikke vil innføre en slik ekstra eksportavgift for laks. En slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem, og avgiften er i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og frihandelsavtaler. Dette er i seg selv grunn til å si nei.
Det blir jo også riv ruskende gale om vi her i Norge skulle nå begynne å skattlegge eksport av ubearbeidet fisk, for at kommunene skal få mere penger.
I praksis så vil jo kommunene her få et incentiv til ikke å tilrettelegge for videreforedling av fisk her hjemme. Stikk i strid med vårt ønske om å skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapingen. Inntretingen på denne særskatten bidrar heller ikke til at noe av havbruksnæringen sine utfordringer blir løst.
Det hele er en særskatt uten mål og mening.
Det kan virke som om både kommunene og forslagsstillerne kun er opptatt av kommuneøkonomien. Forståelig, jeg har selv vært ordfører. Men det er gjort endringer i inntakssystemet til kommunene som tilgodeser de kommunene som bidrar til å skape arbeidsplasser i næringslivet. I tillegg har kommunene fått en svært god inntekstvekst de siste årene. Det økonomiske handlingsrommet har vært større i perioden 2014–2018 sammenlignet med årene 2011–2013. Det har gitt kommunene større rom for å prioritere i tråd med lokale behov. I tillegg er Havbruksfondet innført og det vil gi oppdrettskommunene ytterligere inntekter nå når veksten kommer.
Mitt gode råd til ordførere med slunkne kommunekasser er å effektivisere på andre områder.
Senter for økonomisk forskning (SØF) har gjennomført analyser som indikerer at det for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg samlet er et effektiviseringspotensial på 12 prosent, noe som innebærer at det kan frigjøres om lag 27 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet. Dersom kommunene klarer å effektivisere med 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.
Nye skatter og avgifter er nødvendigvis ikke den rette løsningen på kommunene sine utfordringer.
Statoil bekrefter overfor Aftenbladet at en ansatt som har vært suspendert og under intern granskning i Statoil har sagt opp sin stilling og ikke lenger arbeider i selskapet.
Dette skjedde for kort tid siden.
Statoil bryter helikopter-avtale etter korrupsjonssak
På grunnlag av en varsling innledet Statoil en internundersøkelse i fjor høst av den tidligere ansatte. Statoil gikk til politiet med funnene, og påtalemyndighetene innledet etterforskning av vedkommende for korrupsjon.
Saksøkte Statoil
Saken hadde sitt utspring i det som i helikoptermarkedet framsto som en oppsiktsvekkende og overraskende intensjonsavtale med Norsk Helikopterservice for et helikopter til søk og redning, SAR-helikopter. Avtalen hadde en anslått verdi på 220 millioner kroner og skulle starte 10. januar 2017 med en kontraktstid på 2 år med opsjon på ytterligere tre år.
Da avtalen ble inngått i juni i fjor, hadde ennå ikke Norsk Helikopterservice tillatelse til SAR-tjeneste. Den søknaden ble først sendt til Luftfartstilsynet i oktober i fjor.
Her får de ansatte beskjed om korrupsjonssiktelsen
Forutsetningen for avtalen med Statoil var at Norsk Helikopterservice fikk SAR-godkjenning. Samme dag som korrupsjonssiktelsen ble kjent, 16. desember i fjor, trakk helikopterselskapet søknaden.
Statoil kansellerte også avtalen med Norsk Helikopterservice.
Tirsdag starter rettssaken i Stavanger tingrett hvor Norsk helikopterservice har saksøkt Statoil med krav om at avtalen, som ble inngått i juni 2016, skal være gjeldende.
Begge ble renvasket
I mars i år ble både den Statoil-ansatte og lederen i Norsk Helikopterservice renvasket for anklagene om grov korrupsjon, ettersom Statsadvokaten i Rogaland frafalt siktelsen mot de to.
Samtidig varslet Norsk Helikopterservice søksmål mot Statoil som følge av Statoils kansellering av avtalen.
Statoil fortsatte på sin side den interne granskingen av saken.
– Vi har tatt til etterretning at saken ble henlagt og ansett spørsmålet om korrupsjon som avgjort, sier pressekontakt Bård Glad Pedersen i Statoil til Aftenbladet.
– Mener Statoil fortsatt at det var riktig å anmelde forholdet til politiet, eller har granskingen internt vist at det likevel ikke var grunnlag for dette?
– Deler av informasjonen fra granskingen gjorde at vi mente det var riktig å gå til politiet med den. Påtalemyndigheten innledet etterforskning av den ansatte som ble siktet etter straffelovens korrupsjonsbestemmelser.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Den nye nederlandske regjeringen presenterte sin regjeringsavtale forrige tirsdag, med et visst ambisjonsnivå i klimapolitikken: De vil kutte klimautslipp med 49 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2030, vesentlig strengere enn EUs krav.
Dette skal de gjøre blant annet ved å fase ut all kullkraft, og dermed også stenge tre kullkraftverk som åpnet i 2017, stanse salg av nye fossilbiler og bruke CCS for å oppnå de største kuttene – de skal fange 20 millioner tonn CO2 årlig fra industri, alt innen 2030. I tillegg vil de jobbe for en minstepris på CO2 og en egen klimalov inspirert av britene.
Slikt får man skryt av: Ifølge Energy Post er dette tilstrekkelig til å utrope Nederland til å føre an i europeisk klimapolitikk. Bellona jubler for de høye CCS-ambisjonene. IEEFA-kommentator Gerard Wynn skriver at planene om å legge ned kullkraftverk som har vært operative i to år viser at det finnes ingen trygge investeringer i kullkraft.
Ikke alle er imidlertid like begeistrede for regjeringsavtalen: Greenpeace tror ikke tiltakene er tilstrekkelige til å nå 1,5-gradersmålet, og er blant annet skeptiske til planene om å gjøre seg avhengig av CCS. (Hvis du ikke er så stiv i nederlandsk, kan du heller lese nltimes.nl sin gjennomgang av innvendingene).
Uansett gjenstår det å se om Nederland klarer å levere. I nabolandet Tyskland kan de i alle fall skrive under på at ambisjoner alene ikke er nok: En ny rapport advarer mot at landet kan bomme vesentlig på utslippsmålene for 2020. Fortsatt avhengighet av kull gjør at utslippene vil være redusert med bare mellom 31,7 og 32,5 prosent fra 1990-nivået, et stykke unna målet på 40 prosent. Det tyske miljødepartementet karakteriserer dette som en potensiell katastrofe for Tysklands internasjonale rykte som klimaleder.
Grønn vekst etter Brexit
Det er ikke bare Nederland som har ambisjoner: Den etterlengtede britiske miljøplanen The Clean Growth Strategy, er endelig ute, og den leverer på mange måter som forventet: Økt satsing på elbiler og fornybar energi, tiltak for å fremme energiøkonomisering, og noe mer kontroversielt, videre satsing på kjernekraft.
Planen er blitt utsatt flere ganger: Først på grunn av Brexit, siden da Theresa May skrev ut nyvalg tidligere i år. Sent kan likevel være godt, skal vi tro The Guardian: «De voksne har endelig vunnet» erklærer de, men også britene må finne seg i kritikk: Energy Voice har snakket med representanter for energisektoren som mener May-regjeringen ikke går langt nok.
I mellomtiden viser lokale myndigheter i Oxford at det ikke bare er regjeringen i London som legger premissene i klimapolitikken: De vil erklære sentrum av byen en nullutslippssone. Fra 2020 skal fossildrevne kjøretøy være bannlyst i deler av byen, i 2035 skal forbudet gjelde hele byen.
En nullutslipssone har ligget i forslagsbunken i Oxfordshire county i flere år, men ble tidligere avfeid av bystyret i Oxford. Etter at Verdens helseorganisasjon avslørte at Oxford var blant de britiske byene med dårligst luftkvalitet, ble det imidlertid enighet om tiltaket.
Kamp mot kull I
Dette er ikke eneste nyheten om Storbritannia denne uken: Sammen med Canada har britene annonsert en global allianse for å fase ut kullkraft over hele planeten, og utfordrer andre land til å melde seg på under COP23-forhandlingene som starter i Bonn i november.
Storbritannia har kuttet sine CO2-utslipp med totalt 36 prosent fra 1990-2016, først og fremst takket være kraftig reduksjon i bruk av kull til elektrisk kraftproduksjon. Canadas andel av kull i kraftproduksjonen er allerede lav, 59 prosent av elektrisitetsmiksen kommer fra vannkraft.
Canadas utslipp har ikke sunket på langt nær så dramatisk som britenes, blant annet takket være en økt satsing på oljesand de siste årene, men landet kan skryte av verdens første fullskalaanlegg for karbonfangst og -lagring.
Det er uklart hvilke land de sikter til når de inviterer andre til å bli med, slik Nederland brisker seg kan de være en naturlig kandidat. Men, som Climate Home påpeker, kan det være både politisk og teknisk vanskelig for mange utviklingsland å kaste seg på. Deriblant India, som i følge egne planer ser for seg å holde liv i egne kullkraftverk i årtier (se side 99 i dette dokumentet)
Kamp mot kull II
Apropos Indias kullsatsing: Et indisk prosjekt for å bygge en av verdens største kullgruver i Queensland, Australia, møter massiv motstand. Nylig ble det holdt demonstrasjoner 40 steder i Australia mot den foreslåtte Carmichael-gruven, meningsmålinger viser at flertallet av australiere er mot byggingen, og fra før er det kjent at Australias største banker er kjølige, om ikke direkte negative til å bidra til å lånefinansiere utbyggingen.
Forrige uke annonserte dessuten banken Westpac at denekter å refinansiere et eksisterende lån til prosjektet. Den trange fødselen for Carmichael-gruven er i ferd med å bli en hodepine for gruveselskapet Adani, eid av Gautam Adani, en indisk industrimagnat som skal ha tette bånd med Indias statsminister Narendra Modi. Ifølge Adani er India er ikke selvforsynt med kull, og selv om India har store kullreserver, er de av tekniske årsaker avhengige av import. Om de skal få mer av kullet sitt fra Australia, ser imidlertid akkurat nå heller komplisert ut.
Kamp mot kull III
Til slutt til landet med presidenten som vil gjøre kull greit igjen: Den amerikanske industrimagnaten og eks-politikeren Michael Bloomberg gir 64 millioner dollar – drøyt en halv milliard kroner til arbeid mot amerikansk kullkraft, blant annet til miljøorganisasjonen Sierra Club sitt prosjekt «Beyond Coal».
Gaven, som Bloomberg har gitt gjennom sitt veldedige stiftelse Bloomberg Philanthropies, kom dagen etter at USAs føderale miljømyndigheter begynte arbeidet med å avvikle en rekke klimatiltak rettet mot kraftsektoren som ble innført under tidligere president Obama, ifølge miljøminister Scott Pruitt for å hjelpe kullindustrien på fote igjen. Noe Bloomberg omtaler som «en av de dårligste ideene» som noensinne er klekket ut i Washington, «og det sier en hel del», ifølge Bloomberg.com.
Michael Bloomberg var tidligere borgermester for det republikanske partiet i New York, og er en uttalt kritiker av President Donald Trump.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
Tor Lars Onarheim har gitt melding om at han vil fratre som styreleder og styremedlem i Bergen Group ASA.
Hovedaksjonærene foreslår at Hans Petter Eikeland overtar styreledervervet når ekstraordinær generalforsamling avholdes 8. november 2017.
Hans Petter Eikeland har siden høsten 2015 ledet konsernet gjennom en omfattende restruktureringsprosess. Når han nå av hovedaksjonærene er foreslått som ny styreleder i konsernet, så gjøres dette for å styrke konsernets vekstambisjoner ytterligere, heter det i en melding.
Konsernet er allerede i gang med å vurdere kandidater som kan overta som konsernsjef, og forventer en avklaring på dette innen nær fremtid.
– Bergen Group har gjennom det siste året lykkes i å ta en del strategiske og viktige grep som har gitt oss et godt fundament for ny vekst. Når nåværende styreleder Tor Lars Onarheim velger å takke av etter å ha ledet gjennom to krevende år, så har det vært viktig for hovedaksjonærene å sikre at vekstambisjonene både opprettholdes og forsterkes i tiden som ligger foran oss, sier Eikeland i meldingen.
Bergen Group var tidligere et stort konsern, men etter salg av virksomheter og konkurser er selskapet endret. Opprydningen har gitt plussresultater.
Finance Innovation i Bergen får Arena-status, og er med det en av fem som blir tatt opp i klyngeprogrammet. Det betyr støtte på i overkant av to millioner kroner til den nye klyngen.
– Vi har alltid snakket om finansbyen Bergen, men aldri gjort noe med det. Vi har knapt snakket med hverandre. Nå går vi inn i et konkret samarbeid, der målet er å skape en sterk industri for utvikling og eksport av finansteknologi, sa konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest til Bergens Tidende for en måneds tid siden.
Bidrar selv
Han var også en av deltakerne på Sysla Live om FinTech, der samarbeidet var ett av temaene.
– Utgangspunktet vårt er at vi er en av verdens mest digitale nasjoner, men at vi vi ikke evner å eksportere noe av den teknologien. Det må vi gjøre et forsøk på å få til, sa han.
Endelig, Norge har fått sin første #Fintech klynge! Gratulerer!! #omstilling #nyevekstnæringer @forskningsradet @siva_sf @InnovasjonNorge pic.twitter.com/tf4WXetECm
— Anita Krohn Traaseth (@KrohnTraaseth) October 16, 2017
I gjennomsnitt mottar de nye NCE-klyngene fem millioner kroner i året i støtte, mens Arena-prosjektene får ca. 2,2 millioner kroner. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva er ansvarlig for ordningene, som i alt har en ramme på 190 millioner kroner i år. Næringslivet selv bidrar med minst like mye i egeninnsats.
– I verdensklasse
Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge står bak klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters.
– Jeg ønsker å gratulere de nye klyngene. Norsk næringsliv er i verdensklasse på mange områder, men det er hard konkurranse. Vi må være et skritt foran konkurrentene våre. Samarbeidet gjennom klyngene viser at det er mulig for norske bedrifter å være i front internasjonalt, sier næringsminister Monica Mæland i en melding.
Norge har fått sin første fintech-klynge + seks andre nye næringsklynger. Gratulerer! @InnovasjonNorge @forskningsradet @siva_sf @km_dep pic.twitter.com/97Mr8bBXR0
— Nærings&fiskeridep (@NFdep) October 16, 2017
Finansteknologi-klyngen Finance Innovation består av virksomheter innen bank, forsikring, konsulentmiljø, teknologi, investorer, universitet og høyskoler. Dette Arena-prosjektet ønsker å bidra til at Norge kan være i front på et nytt forretningsområde, FinTech
Bergen har fra før flere NCE-klynger, en for media, en for sjømat og en for subseanæringen.