– Konkurransesituasjonen for produktene er endret, og vi har et annet etterspørselbilde. Det krever samarbeid og deling av informasjon på et helt annet nivå enn det vi har i dag, sier Qvam.
Forrige uke holdt han innlegg på Innkjøpskonferansen i Stavanger.
Fakta
KonKraft
Forkortelse for Konkurransekraft på norsk sokkel
Samarbeidsarena for oljeindustrien
Består av bransjeforeningene Norsk olje og gass, Norsk Industri og Norges Rederiforbund, samt arbeidstagerorganisasjonen LO og LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.
Skal være premissleverandør for nasjonale strategier i oljenæring, med spesiell oppmerksomhet på norsk sokkels konkurranseevne
“Konkurransekraft – norsk sokkel i endring”
Prosjekt satt i gang i januar 2017
Ledes av Walter Qvam
Skal levere innstilling 1. januar 2018
Qvam er utvalgsleder i KonKraft for prosjektet “Konkurransekraft – norsk sokkel i endring”. Formålet med prosjektet er å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og konkurransekraft for den norske energibransjen i lang tid fremover.
– Vi er tjent med å dele data for et bredere publikum. For å ta et eksempel: Toyota har i flere år lagt ut viktige teknologiske spesifikasjoner for å få innovative folk der ute til å bidra. Det kan også være med på å skape flere arbeidsplasser.
Han har rukket å sette flere offensive mål på vegne av industrien.
Nye teknologier
Qvam nevner flere teknologier som vil bety mye for oljeindustrien fremover, blant dem mobilt internett, fjernoperering av skip og analytisk modellering av historiske data, kunstig intelligens, og ubemannede plattformer.
I månedsskiftet oktober/november skal de i gang med en konkretisering av tiltakene.
– Vi kommer til å anbefale at bransjen bestemmer seg for å innføre en strategi for digitalisering og deling av data på norsk sokkel.
Qvam mener mener oljenæringen har mer å hente på kostnadskutt. Viktige stikkord er økt digitalisering, robotisering og samarbeid. Oljebransjen må samarbeide mer, også med andre bransjer.
Andre viktige tema for utvalget er å øke innsatsen innen standardisering, forenkling og industrialisering, i tillegg til å øke kostnadseffektiviteten i virksomheten til olje- og gassnæringen.
Utvalget vil styrke samarbeidet mellom operatører og leverandører gjennom økt samhandling, effektive grensesnitt, gjenbruk av løsninger og erfaringsoverføring.
Må avklare grenser for deling
Qvam har flere forslag til områder det kan samarbeides tettere på.
– Leting, HMS, brønndata, feltutvikling er områder en kan ha stort utbytte av informasjon- og datadeling. Samtidig er det viktig å avklare hvor grensene går for hva som kan deles og hva en bør holde for seg selv.
Hvor stor viljen for denne type deling av informasjon er, jobbes det også med å kartlegge.
– Vi opplever at spørsmålet er lite diskutert. Noen sier de kan dele alt, andre sier jeg vet ikke om jeg tør. Hovedinntrykket er at vi alle er opplært til å være forsiktige med dette, sier Qvam.
Lite gjenbruk
Han mener bransjen bruker mye tid på ting som de ikke burde være konkurrenter på. Lite gjenbruk fører ifølge Qvam til at energi og fokus kastes bort i mange tilfeller. Han vil se mer samhandling i hele verdikjeden, fra topp til bunn.
En stor utfordring er at ulike systemer og datastrukturer legger kjepper i hjulene.
– I fremtiden bør vi bli enige om en standardstruktur for å gjøre arbeidet enklere for alle, sier Qvam.
Fiskeolje har blitt ein flaskehals for fôrprodusentane som ynskjer å veksa. Det har ført til alternative løysingar, òg for Skretting, som har sitt hovudkontor i Stavanger.
– Går mot industrialisering
– Me har byrja å nytta algeolje no, men det er stadig i veldig liten skala. Det er venta å koma på industrielt nivå først mot slutten av 2019, seier David Knudsen, ansvarleg for produktutvikling og råvareoptimalisering i Skretting til iLaks.
No har leverandøren dei samarbeider med sett opp ein mindre fabrikk som kan levere algeolje til Skretting.
– Det er ikkje i like stor skala som fiskeolje, men det kjem til å gå den vegen, seier Knudsen.
Kommunikasjonssjef i Skretting Norge, Leif Kjetil Skjæveland. FOTO: Ole Alexander Saue.
Fått tilbod
Kommunikasjonssjef i Skretting Norge, Leif Kjetil Skjæveland, fortel at dei har fått tilbod om fleire ulike løysingar som alternativ for fiskeolje.
– Det er avgrensa ressursar av fiskeolje. Me har hatt ein del som bankar på døra og seier at dei har ei eller anna smart algeløysing dei kan tilby. Og når me spør kor mykje dei kan klare å levere, svarar dei gjerne 10, eller 100, tonn, tonn. Me treng 50-100.000 tonn. Det er noko med å utvikle ei råvare, noko anna er å få til industriell produksjon, seier Skjæveland.
Derfor har dei inngått ein avtale med eit selskap som skal gå starte opp med industriproduksjon av algeolje. For å investere i det, måtte dei forsikre seg om at dei hadde nokon som ville betale for produktet.
Ambisjonar om vekst
– Me trur at dersom me skal ha vekst framover, er me nødt til å finna alternativ til marine råvarer. Denne satsinga er viktig, seier Knudsen.
– Fiskeolje vil fortsatt vere ein god og viktig ressurs, men me har ambisjonar om å vokse. Skal me ha sjans til det, må me finne alternative råvarer, legg han til.
Skretting meiner no dei har løyst volumproblemet ved å gå rett til produsenten for å få til ein avtale om industriell produksjon.
Det er første gang veksten i solkraft er større enn veksten i samtlige andre kraftkilder.
Ifølge IEA skyldes veksten en bredere satsing på solkraft over hele verden, spesielt i Kina. Kapasiteten i solpaneler verden over har økt med 50 prosent det siste året, og Kina er ansvarlige for halvparten av veksten.
Landet har de siste årene blitt verdensledende i fornybar energi, med USA på en andreplass.
Kull har også fortsatt å vokse som en kraftkilde, til tross for globale forsøk på å hindre kullindustriens klimautslipp.
Kritikere mener IEA nok en gang undervurderer veksten til solenergi.
– I den 180 sider lange rapporten om fornybar energi frem til 2022 skriver IEA svært positivt om den sterke veksten i solenergi, men byrået hverken nevner eller diskuterer at de i praksis igjen spår et kraftig fall i markedet for solpaneler, sier Erik Sauar, som investerer i solteknologiselskaper til DN.
Han sier at IEA alltid har oppjustert sine estimater for solstrømmarkedet etter at markedet har vokst fra dem.
Skipet som skal leveres i 2021 har kapasitet til å ha mer enn 9000 mennesker om bord. Nå har scanship sikret seg avtalen på det gigantiske cruiseskipet.
Avtalen er inngått med STX France som bygger den femte RCCL Oasis-klassen med cruiseskip for Royal Caribbean Cruise Line.
Det første skipet i denne klassen, MS «Oasis of the Seas», utkonkurrerte i desember 2009 MS «Freedom of the Seas» som verdens største cruiseskip. Det tredje skipet i denne Oasis-klassen, Harmony of the Seas, stod ferdig i fjor og slo igjen nye rekorder.
Nittende STX-kontrakt
Dette er den nittende kontrakten Scanship har hanket inn på det franske verftet. Selskapet skal levere avløpsrenseanlegg og slambehandling for å sikre full overholdelse av de strengeste utslippsregler som er per dags dato.
Ordren er den tredje til serien av de gigantiske cruiseskipene.
– Med denne kontrakten beholder vi vår sterke, ledende markedsposisjon i cruisebransjen, hvor mer enn hvert andre cruiseskip som har blitt levert fra 2014 er utrustet med Scanships avanserte rensing av avløpsvann, sier Scanships administrerende direktør Henrik Badin i uttalelse.
Produsenten har i over femten år levert teknologien sin til cruisebransjen. I sommer sikret Scanship seg sin første kontrakt til krigsskip. Har skal systemet håndtere matavfallet fra en besetning på 2000 stykker.
Tøffere tider
Scanship har hatt en nedtur og måtte i fjor kutte kostnader med en million i måneden. Både gjennom oppsigelser og redusere andre driftskostnader.
I løpet av vinteren har selskapet sikret seg noen nye oppdrag. I februar meldte selskapet om kontrakten med det italienske verftet Fincantieri på Virgin Voyages tre nye fartøy. I slutten av mai sikret Scanship seg leveranser til Lerøys nye smoltanlegg.
– Denne samlinga av skipsvrak utgjer det finaste undervassmuseumet i verda, seier professor Jon Adams ved Universitetet i Southampton, i ei melding frå The Black Sea Map, som har tatt initiativet til dei arkeologiske undersøkingane til Nett.no.
Havila Subsea fann 60 skipsvrak i Svartehavet, dei eldste 2500 år gamle og i svært god stand. Funna kastar nytt lys over skipsfartshistorien. Foto: Reach Subsea
Det var i januar i år at Havila Subsea vart tatt ut av opplag etter at Havila Shipping inngjekk ein langvarig kontrakt med Reach Subsea. Skipet er innleig i tre år av det Haugesundsbaserte selskapet.
I samarbeid med det svenske selskapet MMT har Reach Subsea leigd ut Havila Subsea til det spesielle oppdraget.
Stort prosjekt
The “Map Black Sea” er eitt av dei største arkeologiske prosjekta som nokon gong er gjennomført, og prosjektet hadde i utgangspunktet ikkje fokus på å finne skipsvrak, men å undersøke korleis endringa av havnivå etter siste istida har påverka miljøet i Svartehavs-regionen.
I fjor dro dei på tokt med Simon Møkster-skipet Stril Explorer.
Men ved hjelp av føralause undervassubåtar, avanserte undervasskamera og anna utstyr vart det gjort funn som kastar nytt søkjelys over 2500 år med skipsfartshistorie.
– Ser nesten nytt ut
Professor Jon Adams, som leier ekspedisjonen, opplyser at det mellom anna vart gjennomført dykk ned på eit handelsfartøy frå den bysantinske perioden.
– Skipet er i forbausande god stand. Strukturen på tømmeret ser nesten ny ut, seier Adams, ifølgje iflscience.com.
Ein hovudgrunn til at skipsvraka er i så god forfatning etter så mange år er at Svartehavet er så å seie oksygenfritt under visse djupne, slik at nedbrytingsprosessen går svært langsomt.
Det er gjort ei rekkje undersøkingar av skipsvraka, inkludert bruk av laserskanning. Undersøkingane så langt viser at dei eldste skipa er frå det fjerde – og femte århundre før Kristus – altså rundt 2500 år gamle.
Master, tau og utstyr
Ettersom det er funne vrak over eit svært langt tidsspenn, har ein gjennom desse funna fått ny informasjon om handels- og kommunikasjonsmønsteret frå før Kristus og fram til nyare tid.
På fleire av skipa står mastene framleis oppreiste, ein ser tauverk, der ligg utstyr på dekk og der er utskjeringar og detaljar som hittil berre er gjengitt på teikningar eller omtala i skriftlege kjelder.
– Vi har aldri sett noko liknande før, seier doktor Kroum Batchvarov ved Universitetet i Connecticut.
– Her brettar historia seg ut framfor oss.
25 døgns arbeid
Den vitskaplege delen av prosjektet er leia av nokre av dei fremste marine arkeologane frå Storbritannia, Bulgaria, Sverige, Hellas og USA.
Havila Subsea har no avslutta arbeidet i Svartehavet etter å ha vore i arbeid i 25 døgn.
Ifølgje MMT la Havila Subsea ut frå Burgas i Bulgaria 25. august, og returnerte til hamn 19. september etter å ha gjort dei eineståande funna. I tillegg til forskarar og mannskap frå MMT/Reach Subsea, har Havila Subsea om bord 19 av sitt eige mannskap.
Prisen er satt til 280 millioner svenske kroner, med et tilleggsbeløp på maksimalt 70 millioner svenske kroner som skal utbetales basert på selskapets ytelse i det kommende året.
– En god plattform
Puregas Solutions er en svensk leverandør av nøkkelferdige oppgraderingsløsninger for biogass, med datterselskaper i Tyskland, Danmark, Storbritannia og USA. Selskapet benytter en unik CApure-prosess for å konvertere rå biogass til biometan og fornybar naturgass, heter det i en presemelding.
Oppkjøpet vil tilføre Wärtsilä nytt utstyr og kompetanse innen biogassoppgradering, og vil utfylle selskapets eksisterende posisjon i markedet for flytende biogass. Sett i en større sammenheng, passer Puregas Solutions’ løsninger godt sammen med Wärtsiläs egne gassbaserte teknologier, og sammenslåingen av de to selskapene vil utvide Wärtsiläs totale andel i gassverdikjeden.
– Vi erverver et selskap med teknisk ekspertise, gode referanser og en sterk markedsposisjon. Det gir oss derfor en god plattform for å utvide tilbudet vårt og støtte kundene våre med komplementære biogassoppgraderinger og kondenseringsløsninger, sier Timo Koponen, Vice President, Flow & Gas, Marine Solutions i meldingen.
40 ansatte
I 2016 var omsetningen til Puregas Solutions på 200 millioner svenske kroner og lønnsomhetsnivået var godt. Selskapet har for tiden ca. 40 ansatte.
– Puregas Solutions har hatt suksess og vokst de siste årene, og vi har nå kommet til det punktet hvor det er fornuftig å oppnå videre vekst gjennom å knytte seg sammen med en virkelig global teknologispesialist. Wärtsilä er et selskap med en filosofi for å skape verdier for kundene som er veldig lik vår egen, og vi gleder oss til en spennende fremtid sammen, sier Jan Molin, CEO, Puregas Solutions.
– Vår bekymring er manglende risikovurdering og konsekvenser dette kan få. På plattformen er det mange ting å ta tak i. Vi har, som alle andre på norsk sokkel, kuttet drifts- og vedlikeholdsbudsjettet offshore betydelig de siste årene. Grensen for hva som er forsvarlig nærmer seg. HMS må være mer enn fine ord i festtaler. Å kutte bemanning øker risikoen for storulykke, slik vi ser det, sier Magne Johnsen, hovedverneombud på Kristin-plattformen på Haltenbanken i Norskehavet til Stavanger Aftenblad.
Johnsen påpeker at de ansatte på Kristin-plattformen har mange viktige oppgaver som må gjennomføres og ingen hender å miste. Arbeidsmiljøutvalget på Kristin vedtok før sommeren at denne reduksjonen ikke er forsvarlig, med tanke på liv og helse.
– Ingen risikovurdering
Statoil-ledelsen mente at arbeidsmiljøutvalget på Kristin-plattformen manglet vedtakskompetanse og anket avgjørelsen til Petroleumstilsynet, Ptil, for å få vedtaket erklært ugyldig. Dette fikk Statoil ledelse støtte for. Arbeidstakerne har nå klaget vedtaket fra Ptil inn til Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi støtter ikke de foreslåtte bemanningskuttene på Kristin-plattformen. Det er ikke gjennomført risikovurdering av hvilke konsekvenser dette får. Vi mener dette går utover sikkerheten i kranoperasjoner ombord. Vedlikehold og ledelse vil også bli rammet, og vi vet ikke hvordan oppgavene skal gjennomføres fullt forsvarlig med færre folk, sier Johnsen.
430 ansatte berøres
I sin sokkelnedbemanning skal altså Statoil kutte 3-4 stillinger per plattform, noe som medfører at mellom 9 og 12 personer tas bort fra plattformene. iltakene skal gjennomføres innen 2019 og innebærer at vel 430 offshoreansatte berøres.
Statoil har på sin side vært bekymret for at den uavklarte situasjonen kunne gå utover den øvrige sokkelnedbemanningen og har i brev truet med at Kristin-saken kunne få betydning også for oppstarten av Johan Sverdrup. Dette siden deler av de ansatte som nedbemannes på andre plattformer skal over på Johan Sverdrup-plattformen.
Deler av NRKs storsatsing «Lykkeland» skal spilles inn om bord på Songa Offshores gamle arbeidshest, skriver Petro.
Songa Trym ligger for tiden i opplag i Skipavika.
– Trym males nå om for å bli mest mulig lik Ocean Viking, som var riggen som fant Ekofisk i 1969. Jeg tror de ville skifte helidekk også, helt til de fikk vite prisen, sa Lars Hellandsjø fra Skipavika Terminal på scenen under Petrolive: Riggvedlikehold på Flesland tirsdag.
Den nye dramaserien«Lykkeland» er i følge NRK en storsatsing om det norske oljeeventyret. I TV-serien om starten på det norske oljeeventyret møter vi fire unge mennesker som kastes inn i en virvelvind av endringer og nye muligheter når blir tidenes oljefunn blir gjort på norsk sokkel.
Siste borejobb gjort
Før jul i fjor bekreftet at Songa-sjef Bjørnar Iversen at opphuggingspøkelset truer selskapets gamle rigg.
– Vi må eventuelt skrape Trym hvis vi ikke får til noe i løpet av det neste halvåret, sa Iversen under Sysla Live i Bergen.
Songa Trym er en av de eldste riggene på norsk sokkel nå og skal også klasses tidlig 2018. Ifølge Iversen var det lite sannsynlig at det i dagens marked puttes 50-100 millioner dollar i en rigg som er bygget på 70-tallet.
I juni hadde riggselskapet fortsatt ikke bestemt den endelige skjebnen for riggen fra 1976.
– Med dagens marked er det ikke et alternativ å klasse Trym på nytt. Dersom markedet ikke kommer tilbake, står den først i køen for skroting, sa Bjørnar Iversen i sommer.
– Markedet bestemmer
Songa-sjefen har større tålmodighet med de to andre riggene som ligger i opplag. Dee og Delta er klasset for flere år framover, og Iversen har tro på at de etter hvert kan få nye oppdrag.
COSL-topp Jørgen Arnesen har uttalt at eldre installasjoner må skrotes for at riggbransjen skal komme seg opp fra bølgedalen. Bjørnar Iversen er delvis enig.
– Markedet bestemmer. Jeg tror en del gamle rigger vil skrotes, mens noen mellomgamle vil forbli i aktivitet. De ny kommer først i køen, sier Iversen.
Møre og Romsdal fylkeskommune fortsett elektrifiseringa av ferjetrafikken. No står ferjesamband i Romsdalen for tur.
– Ny teknologi i neste generasjons ferger kan kutte store utslipp. Fergesamband egner seg godt til elektrifisering, og vi ser at fergeprosjektene også driver utviklingen framover i maritim sektor generelt, sier Enovas markedsdirektør Audhild Kvam i en pressemelding.
Ladestøtte
Enova går inn med inntil 46 millioner kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune til infrastruktur for å lade fergene ved kai. Slik kan fylkeskommunen stille strengere miljøkrav når fergesambandene Sølsnes–Åfarnes (på vegen mellom Molde og Åndalsnes) og Aukra–Hollingsholm skal lyses ut på anbud.
På de to største fergesambandene på Sunnmøre, Hareid – Sulesund og Sykkylven – Magerholm, har fylkeskommunen allerede tildelt strekningene til Fjord1. Her bygger rederiet fem nye miljøferger til oppdraget.
– Vi er svært fornøyd med et positivt tilsagn fra Enova. For å realisere gode miljøløsninger på ferjedrift, er vi helt avhengig av gode støtteordninger. Dette reduserer merkostnaden som fylkeskommunen får ved å stille strenge miljøkrav. Vi ser fra tidligere tildelinger fra Enova at vi oppnår store forbedringer for miljøet, sier samferdselssjef Arild Fuglseth i Møre og Romsdal fylkeskommune i samme melding.
I Hordaland ble den batteridrevne ferja MF Folgefonn, som går til øyene Huglo og Tysnes, nylig ladet helt trådløst for første gang. For tre år siden ble den 85 meter lange Norled-fergen bygget om fra et dieselelektrisk fartøy til en hybrid som kan lades.
Behov for effektiv ladeteknologi
Fordi sambandene er svært energikrevende og liggetiden ved kai er rundt 3–4 minutt, blir det behov for en svært effektiv ladeteknologi.
Teknologien har allerede utviklet seg betydelig gjennom tidligere ferjeanbude. Enova mener maritim næring i Norge har forutsetningene til å drive teknologiutviklingen fremover, og at prosjekt som dette spiller en viktig rolle:
– For å få flere leverandører på banen og bygge dette markedet, er det viktig med tydelige signal fra myndigheter og oppdragsgivere om at elektrifisering er veien fremover. Derfor er vi glade for at Møre og Romsdal fylkeskommune fortsetter med de høye ambisjonene sine, sier Kvam i Enova.
Oppstart for Romsdalspakken er januar 2020, og alle hybridfergene vil være på plass innen 2023. Enova har med dette gitt tilsagn til elektrifisering av i alt 26 ferjesamband i Møre og Romsdal, Hordaland og Sør-Trøndelag.
