Overvåkingsorganet ESA i Brussel godkjenner den norske statstøtten for en tiårsperiode.
Den norske tilskuddsordningen for sjøfolk kan dermed utvides med rundt 80 millioner kroner i året fram til 2026 etter at EØS-tilsynet har gitt grønt lys.
Etter tyve år uten endring i ordningen la regjeringen frem i mai at de ønsket at det skulle bli billigere å ha nordmenn om bord.
Les også: Ikke vært færre sjøfolk på nettolønn siden 2011
Full pott
Regjeringen foreslo å gi full pott og fjerne dagens makstak for tilskudd per sysselsatt på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) i revidert nasjonalbudsjett 2017.
Med godkjennelse fra ESA innebærer tilskuddsordningen at redere får tilbakebetalt skatt og arbeidsgiveravgift for EØS-sjøfolk på norskregistrerte skip .
– Gjøre norske sjøfolk attraktive
På denne måten håper norske myndigheter å gjøre det mer attraktivt å ansette sjøfolk fra Norge eller andre EØS-land i en sektor med hard internasjonal konkurranse.
Redere som tidligere har fått tilbakebetalt 26 prosent av skatt og arbeidsgiveravgiften for sjøfolk på skip i utenriksfart i det norske NIS-registeret, kan nå kreve full refusjon.
Langs norskekysten finnes det i dag over 1.000 oppdrettsanlegg, og omlag halvparten av disse får energi fra dieselaggregat.
Teknologiselskapet har i over ett år jobbet med et konsept hvor solcellepaneler kombineres med vindturbiner som blir installert på en egen energiflåte. Dette kombinert med en batteribank gjør det mulig å redusere driftstiden på dieselaggregatene med over 50 prosent.
Thomas Flinskau
Gevinst
– Når oppdrettsanleggene tar i bruk fornybar energi fra våre kraftflåter vil de oppleve en trefoldig gevinst. De får lengre levetid av aggregatet, de sparer penger på reduserte vedlikeholds- og dieselutgifter og de reduserer miljøutslipp, forteller Thomas Flinskau, daglig leder i Integrated Renewables i en melding.
– I følge våre analyser bruker dieselanleggene i snitt 200.000 liter diesel i året, noe som tilsvarer nærmere halvannen million kroner i utgifter. Med kraftflåten «IRene» vil denne utgiften halveres. Samtidig får aggregatene lengre levetid og rimeligere driftskostnader.
Dersom flere anlegg i fremtiden vil etablere seg lenger ut på havet, vil det kreve nye løsninger innenfor energiforsyning.
Optimaliserer
– Vår løsning optimaliserer den fornybare energiproduksjon og lagring i forhold til forbruket på fôrflåten. Det vil blant annet sørge for at det i perioder av året ikke vil være behov for å bruke dieselaggregatene i det hele tatt, forklarer Flinskau.
I dag er fôrflåtene ofte utstyrt med ett stort og ett lite aggregat. Den nye løsningen gjør det minste aggregatet overflødig.
– Fornybar teknologi og fornybare løsninger vil alltid være i utvikling, og vår energiflåte er konstruert slik at den kan tilpasses nye teknologier uten å forstyrre driften, sier fornybarsjefen.
Foruten reduserte dieselkostnader, vil både risiko for utslipp og støynivået reduseres.
Selskapet bli markedsført under navnet Altus Intervention, og ha hovedkontor i Stavanger.
Til sammen får Altus Intervention over 1000 ansatte i fire regioner: Storbritannia og Vest-Afrika, Norge og Danmark, Amerika, Midtøsten og Asia Pacific.
Landro på toppen
I forbindelse med oppkjøpet i 2014 etablerte oppkjøpsfondet EQT de to selskapene Altus Intervention og Qinterra Technologies. Det samlede selskapet leverer et utvalg av brønnintervensjons-teknologier, verktøy og tjenester til den globale olje- og gassindustrien.
Konsernsjef Åge Landro, som startet i selskapet i februar 2016, vil fortsatt lede det samlede Altus Intervention.
– Det er tøffe tider, men med riktige valg og en betydelig satsning på innovasjon har selskapet de siste 12 månedene økt kontraktsporteføljen med 40 prosent og har hatt en omsetningsvekst på mer enn 50 prosent innen nedihullsteknologi globalt. Vårt fokus er å levere smartere løsninger i et marked i endring og vil i den nærmeste framtid lansere neste generasjons nedihullsteknologi og banebrytende digitaliserings løsninger, sier han i en melding.
Investert 500 millioner i teknologi
Med teknologi- og innovasjonssentre i Stavanger og Houston, har konsernet investert over 500 millioner kroner i ny teknologi de siste tre årene, og vil fortsette å satse videre på forskning og utvikling.
Selskapet har det siste året sikret en rekke kontrakter med oljeselskaper i alle regioner hvor selskapet er etablert. Noen av kontraktene som trekkes fram er med oljeselskaper som Maersk i Danmark og Storbritannia, Shell i Storbritannia, USA og Norge, Statoil i Norge og Petronas i Malaysia
Dagens oljebransjen er åpen for ny teknologi og innovative løsninger. Ved å samle teknologien, kompetansen og erfaringen, vil vi forme en global leder innen brønnintervensjon, som gir kundene enklere tilgang på smartere nedihullsteknologi i alle fire regioner, sier Landro.
– Jeg tipper prosessen tar seks til tolv måneder. Det blir det opp til en dommer å bestemme, sier aksjeanalytiker Lukas Daul til Dagens Næringsliv.
Restruktureringen foregår innenfor «chapter 11» i konkurslovene i USA. Begrepet betegner at et selskap går konkurs, men omhandler også retten til å søke reorganisering av selskapets verdier, skriver avisen.
Det John Fredriksen-eide oljeboringsselskapet leverte tirsdag inn en søknad om konkursbeskyttelse til en domstol i Texas, sammen med den etterlengtede restruktureringsplanen. Planen omfatter 97 prosent av selskapets långivere.
Natt til torsdag bekreftet Seadrill at retten har innvilget søknaden. Selskapet har til hensikt å oppfylle sine forpliktelser og forventer at virksomheten vil være uavbrutt gjennom restruktureringsprosessen, heter det i en pressemelding.
I tillegg til ny kapital, innebærer avtalen at gjeld blir omgjort til aksjer og at gjeldsforfall utsettes.
– Dagens aksjonærverdier er for alle praktiske formål borte, men nye Seadrill kan bli en interessant øvelse å putte penger i, sier Truls Olsen i Fearnley Securities, og legger til at markedet kan bedre seg raskere enn det mange tror.
– Når man legger restruktureringsplanen til grunn, vil Seadrill være et tiltrekkende investeringsobjekt etter at restruktureringen er gjennomført, mener analytikerne Harald Øyen og Terje Fatnes i meglerhuset SEB.
Oljeselskapet DNO sin viktigste eiendel er oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak.
I august overtok DNO 20 prosent i lisensen fra kurdiske myndigheter, som oppgjør for tidligere oljegjeld, og selskapet eier nå 75 prosent av oljefeltlisensen.
Slitt med å få pengene
DNO har i perioder slitt med å få utbetalt pengene for virksomheten i Kurdistan. Problemet skal ha blitt mindre den siste tiden. I juni fikk operatøren utbetalt 41,26 millioner dollar – cirka 350 millioner kroner – fra de regionale myndighetene i Kurdistan for olje fra Tawke-feltet.
Det er anslått reserver på Tawke og Peshkabir-feltene på over 500 millioner fat og har en produksjon på over 100.000 fat olje om dagen.
Tilbake på norsk sokkel
Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. I mai kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.
Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.
Han var vært svært klar for et år siden: Petroleumstilsynet kan like god legges ned. At Riksrevisjonen nå går videre med en granskning av Petroleumstilsynet, mener han er gledelig.
– Nå er det mye frustrasjon blant tillitsvalgte og hovedverneombud på sokkelen. De føler ikke at de har noen drahjelp fra Petroleumstilsynet når sakene begynner å dra seg til. Hvis Riksrevisjonen kan komme med tiltak som endrer situasjonen vi er i nå, er velkomment, sier Owe Ingemann Waltherzøe, som nå er organisasjonssekretær i Safe til Aftenbladet.
– Hører ikke etter
Hos sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil står ikke Petroleumstilsynet særlig høyt for tiden.
– Det har i noen saker virket som de konkluderer mest basert på det ledelsen sier, uten å høre helt på det vi sier. Det gjør meg rett og slett forbannet. Vi spør oss om det i hele tatt er noe vits i å bruke tid på tilsynet.
– At Petroleumstilsynet ikke gir dere støtte, betyr vel ikke at de ikke gjør jobben sin?
– Nei, i utgangspunktet ikke, men vi forventer at de hører på oss før de trekker konklusjoner. Nå håper vi Riksrevisjonen går uhildet inn i dette og ser på hvordan Petroleumstilsynet arbeider. Kanskje kan vi få tiltro til dem igjen, sier Stamnes.
Bekymret
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe tror Petroleumstilsynet har godt av en granskning.
– Nå er ikke respekten på plass. Ansatte i bransjen opplever det ikke sånn, og vi ser også at oljeselskapene ikke alltid tar pålegg de får, på alvor, sier hun.
At tillitsvalgte og verneombud har så liten tro på Petroleumstilsynet, gjør tilsynsdirektør Anne Myhrvold bekymret.
– Ja, jeg synes det er bekymringsfullt å høre sånne kommentarer via media. Vi er opptatt av samarbeid mellom partene, og det er noe vi har satt høyest på vår agenda i år. Vi er avhengig av å ha en tett og god dialog, også med verneombud og tillitsvalgte, og vi oppfordrer til direkte dialog så vi kan forstå hva som foregår. Og det har vi også, vi møte fagforeninger og verneombud jevnlig, sier hun.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Myhrvold mener ikke situasjonen i bransjen nå er sånn at pålegg fra Petroleumstilsynet ikke blir tatt alvorlig av oljeselskapene.
– Nei, det er ikke vår erfaring. Selskapene kan ikke velge bort å følge pålegg vi gir. De må hele tiden jobbe for å være i samsvar med regelverket, og det er noe de tar alvorlig. Og vi følger opp, sier hun til Aftenbladet.
At tillitsvalgte og verneombud nå har så liten tro på Petroleumstilsynet at de lurer på om det er noen vits i å ta kontakt, gjør henne bekymret.
– Ja, jeg synes det er bekymringsfullt å høre sånne kommentarer via media. Vi er opptatt av samarbeid mellom partene, og det er noe vi har satt høyest på vår agenda i år. Vi er avhengig av å ha en tett og god dialog, også med verneombud og tillitsvalgte, og vi oppfordrer til mer direkte dialog så vi kan forstå hva som foregår. Og det har vi også, vi har møter med fagforeninger og verneombud jevnlig og i våre tilsyn har vi alltid samtaler med verneombudene, sier hun
Myhrvold understreker at for henne er partssamarbeidet mellom ulike aktører i oljebransjen – ansatte, bedrifter og myndigheter – en bærebjelke i industrien.
– Vi har ulike roller. Men vi må få samarbeidet til å fungere for å unngå ulykker og skader, så vi kan ha en forsvarlig industri.
– Har de rett i kritikken av Petroleumstilsynet?
– Vi har forskjellige oppfatning av noen enkeltsaker, men det er viktig å trekke frem at det i mange saker samarbeides godt.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Spillet om offshore-flåten: Kom på Sysla Live i Ålesund 20. september
Analysebyrået Menon har på oppdrag fra Maritim Forum utarbeidet et estimat for hvordan det gikk med den maritime næringen i fjor.
– Basert på regnskapstallene for 2016 og foreløpige analyser, ligger det an til en nedgang i omsetning og verdiskaping for den maritime næringen på omkring 20 prosent, sier daglig leder Tord Dale i Maritim Forum.
Tord Dale. Foto: Maritimt Forum
Han understreker at dette er en foreløpig analyse, og at de endelige tallene vil bli presentert på Haugesundkonferansen neste år.
Den foreløpige prognosen viser imidlertid at 9000 ansatte mistet jobben i 2016.
– Det vil si at omtrent 20.000 arbeidsplasser har forsvunnet i næringa etter oljeprisfallet, sier Dale.
– Jobbene kommer ikke tilbake
Han er ikke overrasket over tallene.
– Nei, en stor del av det vi har holdt på med har vært knytte til oljenæringen. Med prisfallet var det ingen overraskelse at mange jobber ville forsvinne.
Les også: Over 1000 sjøfolk har mistet jobben de to siste årene
Han mener vi nå ser en utflating etter oljeprisfallet, men at det ikke er noe som tyder på at de jobbene som er forsvunnet kommer tilbake med det første.
– Det er mye oljejobber som er borte, og jeg mener næringen må tenke at de jobbene ikke kommer tilbake. Vi må finne andre områder for vekst.
Cirka 16 prosent fall i fjor
Den norske maritim næringen eksporterte varer og tjenester for 284 milliarder i 2015. Næringen er dermed Norges nest største eksportnæringen, etter petroleum i 2015.
Næringen sto bak 24 prosent av Norges vare- og tjenesteeksport i 2015, ifølge Menon, som også har sett på utviklingen fra 2015 til i fjor.
– Der venter vi oss at fasiten vil vise en nedgang fra 2015 til 2016 på hele 16 prosent, sier Dale.
Det er spesielt offshore det forventes en sterk nedgang, som følge av både lavere priser og et lavere aktivitetsnivå internasjonalt.
Maritim næring er fortsatt svært offshore-orientert. Ser en bort fra deepsea-shipping, anslås det at tre av fire eksportkroner genereres i tilknytning til olje- og gassaktivitet.
Les også: Nå har snart 40.000 mistet jobben
– Både offshore- og riggselskapene forventer at inntektene vil falle med over 20 prosent fra 2015 til 2016. Siden toppåret i 2013 har riggselskapenes eksport sunket med 60 prosent, sier Dale.
– Trenger hjelp
– Hvor tar de veien, de som mister jobbene?
– Vi har ikke analysert dette, men det er noe vi vurderer. Det vi ser fra søkertallene på utdanningene er at noen har valgt å ta videre studier innenfor det maritime. Det er uomtvistelig at havnæringene skal vokse og vi vil trenge kompetansen. Forhåpentligvis skjer det noe knoppskyting i form av nye næringer.
– Hvor kritisk er situasjonen for de maritime næringene?
– Jeg har lyst å svare at det går bra. Det tror jeg jo. Men vi trenger noe hjelp fortsatt, mer enn noen gang er stabile og forutsigbare rammevilkår viktige. Det håper jeg politikerne bruker de mulighetene det offentlige har for å gi oss drahjelp gjennom omstillingen, offentlige innkjøp, satsing på kompetanse og hjelp inn på nye eksportmarkeder.
Spillet om offshore-flåten: Kom på Sysla Live i Ålesund 20. september
Halsnøy Dokk AS har overlevert en 30 meter lang avlusningslekteren Optimal til SinkabergHansen og Emilsen Fisk i Rørvik.
– Vi er rimelig sikre på at den vil gjøre livet enda surere for lusebestanden i området, sier verftsjef Frode Grønstøl i en pressemelding.
Det er også en ny milepæl i et nytt marked for verftet.
Thrustere i alle hjørner
Dette er den femte lekteren som verftet utruster med mekanisk avlusningsanlegg, Optimal er tredje utgave av Halsnøy Dokk sitt egenutviklede lekterdesign i HB- serie.
Hardanger-verftets bygg nummer 125 er utstyrt dobbelt med avlusningsanlegg Optilicer og har thrustere i alle fire hjørner.
Det gjør at lekteren vil klare seg selv fra den kommer frem til en lokasjon til den er klar for å dra videre. Taubåten kan slippe den utenfor anlegget og den vil kunne gå inn og fortøye for egen maskin. Den kan forflytte seg selv mellom merdene uten assistanse.
Rom for tre
Farkosten har lugarkapasitet til et mannskap på tre som kan bo ombord.
