Dette er en av de første kontraktene på nye fiskefartøy til det russiske markedet, ifølge en pressemelding.
Båtene er under bygging ved verftet JSC Leningrad Shipyard Pella som ligger utenfor St. Petersburg. Det er rederiet Murmanseld 2, som skal ha de nye trålerne.
MMC har sammen med rederiet og skipsdesign-selskapet Cramaco AS i Tromsø fått designet lastfrysesystemene. MMC i Tromsø skal levere service og oppfølging av nybyggene, MMC på Vigra står for design og levering av leveransene.
– Det er ikke lett å komme inn på det russiske markedet. Lange, gode relasjoner mellom reder, skipskonsulent og MMC har vært utslagsgivende for å vinne denne kontrakten. I tillegg bekrefter det kvaliteten på produktene våre. Vi er veldig glade og ydmyke for å ha klart å lande denne kontrakten med fire leveranser til en og samme kunde, sier salgsansvarlig på Kulde, Petter Kåre Grytten fra MMC i meldingen.
De to første leveransene av fryseanlegg til trålerne skal leveres første kvartal 2018, og to siste første kvartal 2019.
MMC er en del av Havyard Group.
GreenMobility sikter mot å være etablert i 20 byer i løpet av 2021. En av byene på listen er Oslo. Danskene er derfor på jakt etter en partner som vil være med på satsingen i den norske hovedstaden, skriver Dagsavisen.
– Basert på vår innledende undersøkelse av Oslo, hvor vi ser på befolkning, befolkningstetthet og areal, vurderer vi at 400 biler i utgangspunktet vil være passende, sier Michelle Barosin i GreenMobility. Det er like mange biler som selskapet i dag har på veien i København.
For et par måneder siden snakket Oslo Frp varmt om den typen korttidsutleie, og transportpolitisk talsmann Tommy Skjervold sammenlignet det med den populære ordningen med bysykler.
– Bybiler kan være med på å redusere innbyggernes behov for egen bil, påpekte partikollega Morten Stordalen, som er samferdselspolitisk talsmann på nasjonalt plan.
Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg fra De Grønne ønsker GreenMobility og andre lignende initiativ velkommen til Oslo.
– For byrådet er bildeling og nullutslippskjøretøyer fremtiden, og dette høres spennende ut.
– I mange år har det vært en oppfatning i næringen om at norske myndigheter diskriminerer norske verft gjennom eksportkredittordningen, sier Eirik Hammer.
Han har ledet seksjonen for eksportfinansiering i DNB, en av verdens største shipping-banker, i flere tiår. Nå har han trappet ned til stillingen som senior rådgiver.
Hammer mener gårdagens forslag fra regjeringen, om at Eksportkreditt og GIEK også skal finansiere og garantere for skip som skal brukes i Norge, er godt.
Fiskebåter og hurtigruter har falt utenom
I dag er ordningen slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester.
I tillegg kan norske redere få finansiering for kjøp av skip og flyttbare innretninger fra norske verft dersom disse skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet.
Også eksport av norsk skipsutstyr og tjenester til utenlandske verft kan finansieres, gjennom de eksisterende ordningene (les mer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Eksportkreditt og GIEK
Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering.
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner.
GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader.
Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente).
Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt.
Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK
Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter.
Neppe frislipp
Dette vil regjeringen nå gjøre noe med, og ønsker å gi inntil 10 milliarder i statsgarantier til dem som vil låne ut penger til å bygge skip ved norske verft i 2018.
– Det er bra at man nå vil utligne den diskrimineringen. Dette er noe verftsindustrien har jobbet knallhardt for lenge, sier Hammer til Sysla.
For Eksportkreditt, som kan låne ut penger på lik linje med bankene, er det ikke fastsatt noen ramme.
Hammer forklarer at den nye ordningen kan hjelpe verftene gjennom at flere rederier finner finansiering til prosjektene sine.
– Men det blir neppe noe frislipp og strøm av ordrer med tilhørende finansiering av den grunn, sier Hammer.
– Smalt vindu
Grunnen til det, er at de gode prosjektene i de fleste tilfeller finner finansiering også i dag, mener han.
– De svake prosjektene bør ikke finansieres, og vil nok heller ikke bli det med denne ordningen. Det ville vært feil prioritering av kapital, og et enormt tap for staten, sier Hammer.
Det positive med den nye ordningen, er mer kapital tilgjengelig for flere prosjekter, ettersom ordningen gjør det mulig å overføre noe av risikoen fra kommersielle aktører til staten.
– Det er et smalt vindu hvor dette vil hjelpe, sier Hammer.
Godt nytt for verftene
Shipping har vært et tungt segment for bankene den siste tiden, spesielt offshore. Her har bankene sett seg nødt til å ta tap de siste årene, og de er forberedt på å ta betydelig større tap i tiden som kommer, dersom markedet ikke tar seg opp innenfor dette segmentet.
I en slik situasjon kan det sitte langt inne å gi nye lån, og forslaget fra regjeringen kan rett og slett få bankene til å skru opp gjeldskranen ett par knepp.
– Fordelen ved å finansiere prosjekter hvor GIEK er inne, er at det tar belastningen av balansen til bankene, sier Hammer.
I tillegg til potensielt å kunne øke ordrebøkene til verftene, vvil verftene også kunne få enklere tilgang til byggefinansiering som følge av den nye ordningen.
– Her har GIEK allerede utvidet verkstedgarantiordningen, noe som gjør det enklere å finansiere byggeperioden, sier Hammer.
Rapp Bomek AS og Statoil har inngått en rammeavtale på leveranse av branndører til Johan Castberg. Branndørene vil bli produsert ved Rapp Bomeks fabrikk i Bodø.
Branndørene skal leveres til et flytende produksjonsskip (FPSO) som skal operere på feltet. Endelig investeringsbeslutning ventes på slutten av året.
Branndørene er spesielt designet for arktiske miljø og Rapp Bomek har over 20 års erfaring med produksjon av denne type dører.
– Det er svært gledelig at Statoil nok en gang viser oss tillit og tildeler oss kontrakt i et nytt strategisk viktig prosjekt. Kontrakten er strategisk viktig for Rapp Bomek og befester vår ledende markedsposisjon, sier daglig leder Terje Bøe i Rapp Bomek i en pressemelding.
– Dette viser at vårt målrettede arbeid mot å sikre konkurransedyktige produkter i en krevende markedssituasjon innen olje og gass har gitt de ønskede resultater. Vi vil jobbe videre med å kontinuerlig forbedre vår konkurransekraft for å vinne nye oppdrag i et marked vi nå opplever er ferd med å bedres der våre kunder skal oppleve at vi leverer de beste løsningene, til rett tid og til konkurransedyktige betingelser, fortsetter han.
Kontrakten gjelder casing-, tubing- og pulling-tjenester på Ekofisk.
Varigheten er på fire år, og oppdraget starter nå i tredje kvartal i år. I tillegg er det to toårige opsjoner.
Kontrakten er omtalt i selskapets kvartalsrapport, og verdien er ikke oppgitt. Det var Petro som først omtalte saken.
Odfjell Drilling rapporterte i dag om fallende inntekter.
Avtalen StS-gruppen har fått med Maersk Drilling omfatter overflatebehandling, stillastjenester og NDT (Non Destructive Testing).
– Vi er svært glade for denne tildelingen. Rammeavtalen bidrar til sysselsetting av våre dyktige operatører med offshorepapirer. Dette er et resultat av gode leveranser fra alle våre dyktige medarbeidere på tidligere prosjekter. Videre er det et resultat av de organisatoriske tilpasningene som StS-gruppen har gjennomført for å kunne tilby konkurransedyktige priser, forteller administrerende direktør i StS-gruppen Ingrid Solheim i en melding.
– Det er viktig for oss å vinne en ny rammeavtale i et fortsatt utfordrende marked, sier Solheim videre.
StS gruppen ser frem til et fortsatt godt samarbeid med Maersk Drilling.
I andre kvartal i fjor var inntektene til Odfjell Drilling på 183 millioner, tilsvarende i overkant av 1,4 milliarder kroner.
I andre kvartal i år var de på 165 millioner dollar. Fallet kommer først og fremst innen enheten kalt Drilling & Technology, skriver selskapet i kvartalsrapporten.
Resultat før skatt ender på 11,7 millioner dollar, ned fra 13,1 i samme periode i fjor.
Odfjell Drilling kvartalsresultat (mill. dollar)
2017 2. kv.2016 2. kv.
Driftsinntekter165183
Driftsresultat (ebitda)7273
Resultat før skatt11,713,1
– Verden har våknet, og vi får mange henvendelser fra Asia, men også andre deler av verden. Ting begynner å skje, og mange er nysgjerrige på utviklingen både for laks og andre arter.
Morten Lyssand ramser opp Portugal, Sør-Afrika og Columbia som noen av eksemplene på land Global Maritime har hatt kontakt med i senere tid.
Fakta
Global Maritime
Grunnlagt i 1979, etablert i Norge i 1987.
Omkring 90 ansatte i Norge i dag.
Har lenge hatt kunder innen hovedsakelig olje, gass og drilling, men også shipping.
De siste fem årene har selskapet etablert seg innen ingeniør- og designtjenester for oppdrettsbransjen.
Fisk i oljeland
Fra kontoret plassert sentralt på Østlandets oljehub Lysaker, er ingeniøren omringet av selskaper som Lundin, Aker BP og Bayerngas. Men for omkring hver tredje ansatt i den norske delen av Global Maritime, har ikke petroleum vært hovedfokuset det siste året.
Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Global Maritime slås sammen med fire andre selskap
Dette kan være fremtidens oppdrett
Ny stor Statoil-avtale til Global Maritime
– Selskapet vårt har jobbet med olje og gass i 30 år. Det er der alle de ansatte har bakgrunn fra, men vi har merket nedturen i bransjen på kroppen. Vi er redusert fra omkring 260 ansatte til nærmere 90, og i fjor jobbet omkring 30 prosent av dem med utvikling og design for oppdrettsbransjen, forteller Lyssand.
Gir etterlengtede millioner
Det nærmer seg ankomst Norge for ett av de siste årenes virkelig store prosjekt, verdens største havmerd med plass til 1,5 millioner laks. Denne og lignende oppdrag har gitt selskapet betydelige bidrag på inntektssiden under nedgangstiden i petroleumsbransjen.
– Vi har omsatt for flere titalls millioner kroner innen akvakultur siden 2012, slår Lyssand fast.
I tillegg til kjempen som er på vei, har selskapet blant annet samarbeidet med Erko Seafood om det som skal bli en oppdrettsplattform plassert på sokkelen, under navnet North Sea Fishfarm.
Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime
Den gigantiske konstruksjonen er designet for å tåle bølger på over 15 meter, og sidene måler 120 meter i lengde. Når plattformen er festet til bunnen, vil den stikke 25 meter over havoverflaten.
– Posisjonerer oss for fremtiden
Spenningen knyttet til havmerdene er stor, og Lyssand tror mange sitter på gjerdet og venter på svar. Selv spår han at hele bransjen vil få et kunnskapsløft innen feltet når resultatene begynner å komme. For fremdeles er mange spørsmål ubesvart.
– Særlig innen lakselus blir det interessant å se. Hvis de første viser seg å få gode resultater, vil det bli et helt nytt marked der store investeringer i offshore merder lett vil forsvare seg siden bransjen betaler flere milliarder for lusefjerning i dag, sier Lyssand.
– Kampen mot lakselus blir det viktigste i 2017
Og ingeniøren legger til at Global Maritime ikke har planer om å sette på bremsen innen oppdrettssegmentet, selv om oljebransjen nå viser tegn til bedre tider.
– Vi satser på å godt ta vare på forspranget vi har opparbeidet oss innen dette feltet, og posisjonerer oss for fremtiden, slår Lyssand fast.