Kategoriarkiv: Offshore.no
Nei til kraftutbygging
– Regjeringen ønsker at vi skal utnytte våre fornybare energiressurser. Samtidig må vi ta vare på verdifullt landskap, friluftsliv og biologisk mangfold. I denne saken har vi besluttet at hensynet til det siste må veie tyngst. At vassdraget er urørt fra fjord til fjell gjør at området har stor verdi som turområde for folk i hele regionen, sier statsminister Erna Solberg (H).
Øvre del av Øystesevassdraget er en av få elver i Kvamsfjella uten tyngre tekniske inngrep, påpeker Olje- og energidepartementet. I tillegg er det funnet rødlistede arter i naturområdet.
– Selv om de fysiske inngrepene ved en overføring er relativt begrensede, finner departementet, på bakgrunn av eksisterende vannkraftinngrep i samme fjellområde, at de samlede ulempene for landskap og friluftsliv er betydelige, og må regnes som større enn fordelene ved om lag 41,5 gigawattimer (GWh) økt regulerbar kraftproduksjon, skriver departementet.
Det var BKK og Øystese Kraft som hadde planer om kraftutbygging i vassdraget. BKK ville regulere øvre del av vassdraget, mens det lokale kraftselskapet Øystese Kraft ville utnytte nedre del.
NVE hadde innstilt på at det gis konsesjon til begge utbyggingene, men blir altså overprøvd av regjeringen.
Bergen Group tildelt kontrakt på Ekofisk
Bergen Group er tildelt kontrakt med AF Offshore Decom for levering av underentreprenør-tjenester i forbindelse med riving og demontering av topside-installasjoner på Ekofisk-feltet. Det kommer frem i en børsmelding mandag.
Avtalen gjelder i første omgang for perioden 2017-2018. Som underleverandør skal Bergen Group levere tjenester innen sveising, mekanisk arbeid og inspeksjon, samt andre relevante fag som løfte- og riggetjenester.
Kontrakten forventes å bidra til en vesentlig, stabil aktivitet for Bergen Group gjennom vinterhalvåret, heter det i meldingen.
Har brukt første året på å rydde i TTS, nå ser hun utover
Eidesvik var styremedlem da hun ble hentet inn som toppsjef i et TTS som blant annet slet med offshorenedgangen.
– Jeg har vært i en tilsvarende situasjon to ganger før. Dette er det tredje børsnoterte selskapet jeg leder. Hver gang kom jeg fra styret, og hver gang har jeg truffet en nedgang i markedet, sier hun til Sysla.
Indremisjon
De to andre selskapene hun ledet, var Green Reefers ASA og EMS Seven Seas. Sitt første år som konsernsjef i TTS har hun brukt på det hun kaller indremisjon.
– Det handler om interne forbedringstiltak. TTS har bestått av mange selskaper som ble kjøpt opp og slått sammen. Jeg har jobbet med å skape et bedre integrert TTS, og få felles systemer slik at vi kan ta ut stordriftsfordeler, sier Eidesvik.
For henne er det viktig at kompetansen i selskapet kan brukes på tvers.
– Jeg har jobbet med å ta ut synergier innen alt fra salg til innkjøp til en felles ressursbase av folk. Vi har hatt et stort kostnadsprogram der målet var å spare 100 millioner på drift i løpet av året, og det har vi klart.
La ned produksjon
Kostnadsbesparelsene har både bestått av forenklede prosesser og nedbemanning.
– Vi har lagt ned produksjonen i Tyskland som en del av kostnadskuttene, og vi har sett på hvordan vi kan jobbe smartere, sier Eidesvik.
Det ble for dyrt å produsere i Europa, dermed lages nå de aller fleste av TTS-utstyret i Kina og Korea, og en del fortsatt i Polen.
TTS leverer blant annet store kraner og kransystemer til skip og offshore. I 2013 utgjorde offshoreandelen omtrent 36 prosent av omsetningen. I fjor var den nede i 7-8 prosent, og denne delen av selskapet har tidligere vært gjennom permitteringer og nedbemanninger. Største delen av markedet er innen shipping.
– Vi har som alle andre merket nedgangen. Kundene våre er hovedsakelig skipsverft, og når det ikke bygges båter, innebærer det færre kontrakter og større konkurranse for oss alle. Det merker vi særlig i år, og vi har en nedgang i omsetningen som følge av markedsutviklingen, sier Eidesvik.
Fakta
Forlenge
Lukke
TTS Group
Leverandør med lastehåndteringsløsninger for skips- og offshoremarkedet.
Internasjonalt konsern med hovedkontor i Bergen og datterselskaper i 14 land.
Har 200 ansatte i Norge, 200 i Kina, 100 i Sverige og rundt 150 i Tyskland.
Konsernet har ca. 1000 ansatte og mer enn 50 års erfaring fra maritim industri.
Selskapet er notert på Oslo Børs
Skipsheiser til Pakistan
Spesielt innen bilskip, som er hovedmarkedet til avdelingen i Sverige har det vært en nedgang.
– Der ble det stopp i etterspørselen i fjor, men vi har jobbet for å få vekst i andre segmenter, som cruise- og marinefartøy. Innen cruise har vi fått mange kontrakter i år, og vi har også fått en marinekontrakt, som er en viktig referanse innen et marked vi ønsker å satse på, sier konsernsjefen.
Hun er spesielt fornøyd med ordren på levering av skipsheiser for 250 millioner kroner til Pakistan tidligere i sommer.
– En slik skipsheis heiser opp båten og på land, slik at den ikke er avhengig av dokk. Det er et av produktene våre jeg synes er utrolig kult. Man slipper å vente på andre båter som skal bli ferdige med service og reparasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Toril Eidesvik
Har ledet både kjøleskiprederiet Green Reefers ASA og EMS Seven Seas.
Var styremedlem i TTS i tre år, og sitter fremdeles i flere styrer, blant annet for Eksportfinans og Solstad Farstad ASA.
Er utdannet jurist og økonom.
Datter av rederen Kristian Eidesvik.
Vil bli mer synlig
TTS har hatt flere år med resultater som har svingt mellom minus og pluss. Konsernsjefens mål er å få et robust selskap som går jevnt med overskudd. Noe av det som skal bidra er digitalisering.
– Førerløse kraner er noe av det vi jobber med. Det vil bli både sikrere og rimeligere, sier Eidesvik.
Fra indremisjon vil konsernsjefen nå rette blikket utover.
– TTS er et stort selskap, men er lite kjent i Bergen. Vi har vært for lite til stede her. Mange redere sitter i Bergen. Vi skal bli mye bedre på å jobbe med kundene og bli mer synlige.
Etter ti år med utvikling er de første kundene på plass
Bergensselskapet har de siste ti årene jobbet med å utvikle undervanns kamerateknologi som gjør det mulig å måle fisk og fiskebestander under vann. I år har de tre første ordrene kommet.
– Vi skal levere til Norge og Sør-Korea, sier Hammersland-White.
Hege Hammersland. Foto: Camilla Aadland
Forskningssamarbeid
De første leveransene blir til forskningsfartøy, noe som er helt naturlig, siden det var der det begynte. Utviklingen av systemet til Deep Vision har skjedd i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet og med støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
– Fisken svømmer gjennom systemet og gir data til forskerne. Dermed unngår man å fiske opp masse fisk som så blir dumpet i havet igjen, sier Hammersland-White.
Vanligvis fisker nemlig forskningsfartøyene opp fisk, der noen blir målt og veid og undersøkt, mens resten går tilbake på sjøen. Systemet fra Deep Vision gir beskjed om fiskeart, lengde og mengde av ulike typer fiskeslag fra trålen til forskningsfartøyene, uten at fisken må opp av sjøen.
Neste skritt er å selge dette til kommersielt trålfiske.
– Det er der det store markedet og nytteverdien er, sier forretningsutvikleren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Deep Vision
Startet som et utviklingsprosjekt i Scantrol, men ble skilt ut som eget selskap i 2014.
Konseptet er en ramme med undervannskamera som tar bilder av fisk i sjøen.
Målgruppen er havforskning og fiskeri.
Har fire ansatte og holder til i Bergen.
I gang for fullt neste år
Med det nye systemet kan fiskere få informasjon om fisken i sjøen fra broen.
– Dermed kan fiskerne åpne og lukke trålen på bakgrunn av det, og få mulighet til å sortere ut det som er utenfor kvoten, sier Hammersland-White.
Håpet er at dette systemet skal være i salg fra neste år.
– Det blir en milepæl å levere til forskning. Når det er gjort, setter vi fullt trykk mot fiskeri.
Bilder, ikke film
To kamera tar ti bilder i sekundet fra ulike vinkler.
– Stereobildene gjør at vi kan måle avstanden til fisken i bildet og dermed måle størrelsen på den, sier Hammersland-White.
Deep Vision har valgt ikke å bruke video, fordi det vil være mer tidkrevende å analysere.
Også oppdrettsaktører har meldt sin interesse for Deep Vision-systemet, men foreløpig satser bedriften på forskning og fiskeri.
– Det er et enormt potensial innen fiskeri for et sånt produkt, hele verdensmarkedet, sier Helge Hammersland, daglig leder i Scantrol, søsterselskapet til Deep Vision.
Så langt er de fire ansatte i Deep Vision.
– Vi må bli flere når vi skal vokse, men det kommer an på ordremengden, og er noe vi må vurdere etter hvert, sier Hammersland-White.
– Oljebransjen er sidrumpa når det kommer til ny teknologi
– Det er derfor jeg elsker nedturer, sier teknologidirektøren i National Oilwell Varco (NOV), Hege Kverneland, som pendler mellom Stavanger og Houston i USA, til Aftenbladet.
Selvsagt er det sagt med glimt i øyet.
Tøff nedbemanning
Sannelig har det vært tøft å nedbemanne 3000 årsverk i den norske delen av oljeserviceselskapet siden oljekrisa i 2014. Men hun skulle ønske at oljeindustrien hadde vært mer mottakelig for ny teknologi tidligere. I stedet satt industrien bakoverlent og tjente gode penger. Den var uinteressert i å redusere kostnadene sine ved å modernisere seg.
Ny app skal advare om driftsstans på Lundin-plattform
– Oljeindustrien er sidrumpa og trege til å ta i bruk ny teknologi. Men nå, er det lettere å få dem til å lytte, sier Hege Kverneland.
Hun gir mange eksempler, både på mekaniske løsninger og software som kan kutte kostnadene i oljeindustrien. Det er bare bedre teknologi som kan redde oljeindustrien fra å utkonkurrere seg selv på grunn av høye kostnader, mener teknologidirektøren.
Tar mange år
Seabox, som NOV eier på Forus, ble påtenkt allerede i 2003, av gründer Helge Lunde. Boksen på havbunnen renser sjøvann og injiserer det i reservoiret, slik at mer av oljen kan hentes ut. I dag blir sjøvannet renset oppe på plattformen i en mye mer omstendelig prosess.
– Det tar om lag 20 år før oljeindustrien er «kommersielt interessert» å ta i bruk ny teknologi i noe omfang, sier Kverneland.
Slik er det med Seabox også. 14 år etter at teknologien ble utviklet skal en prototype testes utenfor Harstad neste år.
– Nå tar digitaliseringen av
Teknologidirektør Kverneland har alltid vært langt over middels interessert i duppeditter og teknologi. Digitalisering og automatisering er ikke nytt, kan hun bevitne. Hun som har vært med på å utvikle og selge 800–900 cyberspacesystemer til oljeindustrien gjennom 20 år. Borestolen har revolusjonert boreoperasjonene, ved å automatisere og digitalisere arbeidsprosessene om bord på plattformene.
– Men dette er bare begynnelsen, bedyrer Kverneland. Det er nå det virkelig tar av. Nå har vi internett i borehullet og bruker big data til å forbedre arbeidsoppgaver og vedlikehold.
Denne gjengen vil halvere borekostnadene
Hun ser på kurven sin som strekker seg tilbake til 1990.
– Det var året da jeg gikk ut fra NTH som ferdig utdannet sivilingeniør. Jeg hadde hatt noe EDB, men jeg skjønte ikke så mye av det. Mye har skjedd siden da. Men det er nå vi må henge med framover, for det er nå det tar av, sier hun.
Les hele saken på aftenbladet.no (krever innlogging).
Tror brønnbåtrederiet har nådd toppen
– Vi er fornøyd med fjorårstallene, det var et sjeldent høyt aktivitetsnivå på båtene. Det var full rulle gjennom hele året, sier viseadmistrerende direktør Glen Bradley til Nett.no.
Rofisk-konsernet hadde ved utgangen av fjoråret 12 brønnbåter i drift samt ett nybygg under konstruksjon.
Rostein AS fikk i 2016 driftsinntekter på 620 millioner kroner og et resultat før skatt på 200 millioner – det er en god økning i forhold til året før (se tabell). I 2015 var driftsinntektene på 545 millioner kroner.
I løpet av fjoråret fikk Rostein levert to nybygg, som økte fraktekapasiteten fra inngangen til utgangen av året med hele 37 prosent.
– Det er derfor et vesentlig kapasitetsløft som har påvirket topplinja og resultatet i fjor. Vi regner ikke fjoråret som et gjennomsnittsår, det må vi huske på når vi gjør bestillinger av båter. Vi forsøker å ha beina godt planta på jorda, sier Bradley.
– Når ikke samme nivå i år
Det er tunge investeringer og ikke spesielt lange kontrakter i brønnbåtbransjen.
– Derfor er det risiko og resultatet må derfor være på dette nivået. Det svinger i shippingbransjen som kjent.
I inneværende år fikk de levert nybygget og de har nå 13 båter i drift. I tillegg har de en båt under bygging og som skal leveres våren 2018.
– Med enda en båt i drift i år, vil topplinja øke en del også i år. Men vi regner nok med at utnyttelsesgraden på båtene vil falle og at bunnlinja i år derfor ikke vil komme opp på 2016-nivået, sier Bradley.
Inne i verft
Rofisk-konsernet eier også 68,75 prosent av Larsnes Mek Verksted, som er konsolidert inn i konserntallene. Aksjene ble kjøpt i 2014 og 2015 og det ble gjennomført en kapitalutvidelse i den forbindelse.
– Å gå inn på eiersiden i Larsnes Mek Verksted har for oss vært smart og veldig spennende. Vi har dermed fått et unikt oppsett som vi er fornøgd med, sier Bradley.
Konsernet eier også eiendommer og 25 prosent i Bergtun Fiskeriselskap as.
Rofisk-konsernet fikk i fjor driftsinntekter på nærmere 1,1 milliarder kroner og et resultat før skatt på 212 millioner kroner.
Hoveddelen av resultatet kommer fra brønnbåtvirksomheten, men i tillegg hadde Larsnes Mek Verksted og Bergtun Fiskeriselskap et resultat i fjor på henholdsvis 18 millioner kroner og 5,5 millioner kroner.
Ser positive utsikter
Styret skriver i årsmeldinga at konsernet fortsatte den positive utviklinga i 2016 og leverte en tilfredsstillende omsetning og resultat.
– Konsernet fortsetter sin gode utvikling med fullt fokus på innovative løsninger, skriver de videre.
De ser positive framtidsutsikter for brønnbåtbransjen, spesielt for større og mer effektive fartøy med godt utstyr og moderne teknologi.
Flertallet vil beholde norsk oljeindustri
Selv om det er variasjoner, er det flertall i alle aldersgrupper og alle landsdeler – og både blant menn og kvinner – for å beholde industrien, skriver Klassekampen. På landsbasis svarer 70 prosent ja på spørsmålet om «det er viktig å opprettholde olje- og gassindustrien i Norge». 16 prosent svarer nei, mens 13 prosent sier «vet ikke».
Kvinner er mer skeptiske enn menn og de yngre er mer skeptiske enn de eldre. Folk i Oslo og Akershus skiller seg ut som mer skeptiske, mens vestlendingene er de mest positive.
– Dette resultatet viser at det er et klart flertall som støtter næringen i alle deler av landet. For oss er dette veldig oppmuntrende, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, som har bestilt undersøkelsen fra Kantar TNS. Han kaller målingen «en vitamininnsprøytning for de 200.000 menneskene som jobber i næringen».
Her legger Solstad Farstad ned fem av åtte kontorer
Torsdag kunngjorde Solstad Farstad-ledelsen på allmøter med de ansatte at mange av dem mister jobben.
37 stillinger skal bort i Ålesund, mens 7 ansatte mister jobben i Fosnavåg.
Lars Peder Solstad. Foto: Selskapets hjemmeside
– I tillegg reduserer vi staben ved hovedkontoret i Skudeneshavn med 6-7 stillinger, sier sjef Lars Peder Solstad til Sysla fredag.
Regnskapsfunksjonen flyttes til Kypros, hvor Deep Sea Supply allerede er etablert.
Grimstad-kontoret består
Solstad sier det totale antallet oppsigelser vil ende mellom 80 og 90, i tråd med det som ble annonsert i juni i år, da fusjonen var et faktum.
Ifølge Solstad vil Grimstad-kontoret til Deep Sea Supply, med cirka ti ansatte, bestå omtrent som i dag.
Det vil også REM sitt kontor i Fosnavåg, som er redusert fra 28 til 15 ansatte det siste året, ifølge Solstad.
Dermed er det mellom 30 og 40 stillinger som må legges ned ved utenlandskontorene.
Fem kontorer forsvinner
Det skjer ved at tre kontorer blir til ett i Rio de Janeiro i Brasil, to blir til ett i Perth i Australia, og tre blir til ett i Singapore.
Til sammen forsvinner med ande ord fem utenlandskontor.
– Det er nokså naturlig å slå disse kontorene sammen, og da blir det noen overtallige, sier Solstad.
Det er hovedsakelig lokalt personell som er ansatt ved disse kontorene, opplyser han.
Farstad reagerer på Ålesund-kutt
Kuttene i Norge har skapt sterke reaksjoner.
Torsdag skrev Nett.no at hovedkontoret til tidligere Farstad Shipping ble mye hardere rammet av nedskjæringer etter sammenslåingen enn tidligere styreleder og storaksjonær Sverre Farstad mener han ble forespeilet.
– Sett fra fra familiens side er dette en vel så trist dag som dag Farstad Shipping sluttet å opphøre på generalforsamlingen, sa Farstad til nettavisen.
Han mener det har skjedd en urimelig fordeling av kuttene, og en sentralisering til fordel for Skudneshavn.
– Det har jeg ingen kommentar til, sier Lars Peder Solstad.
– Hvorfor er det så mye større kutt i Ålesund enn i Skudeneshavn?
– Vi har valgt å ha Skudeneshavn som hovedkontor, og da er naturlig å ha en del flere funksjoner der, sier Solstad.
Skal spare inntil 600 millioner
Da fusjonen var et faktum i sommer, sa ledelsen i Solstad Farstad og eierne, Aker med Kjell Inge Røkke som største aksjonær og Hemen Holding som John Fredriksen står bak, at de forventer å utløse synergier på mellom 400 og 600 millioner kroner som følge av fusjonen.
Solstad står fast ved målet, og mener de vil klare å oppnå det, men de videre besparelsene skal ikke komme gjennom oppsigelser, sier han.
– Jeg vil ikke gå i detalj, men her finnes betydelig potensial for besparelser, sier Solstad, og nevner eksempler som teknisk, innkjøp, forsikring og catering.
52 skip i opplag
Det nye rederiet er verdens fjerde største med om lag 150 skip.
Ifølge Sysla Maritims opplagsregister ligger 52 av dem i opplag.
Solstad sier fusjonen ikke påvirker beslutningene om å legge båter i opplag, eller ta dem ut av bøyene.
– Det er det markedet som styrer.
Hør podcast: Offshore-skip er ikke bygget for å ligge i ro i lang tid
Podcast link
Solstad sier han nå anser de personellmessige endringene som følge av fusjonen for å være gjennomført.
Nå gjenstår blant annet å finne ut hvor de resterende kostnadskuttene skal komme.
– Vi har satt retningen, og i løpet av september skal ting være på plass, sier Solstad.
Putter Framo-pumper om bord i dette skipet
Framo har sikret seg en ny kontrakt til den flytende gassterminalen (FSRU) som GasLog skal bygge på Samsung Heavy Industries i Korea.
For Framo ble døren til dette nye markedet åpnet da Höegh LNG bestemte seg for å putte pumpene deres på sine flytende gassterminaler. Höegh-fartøyet er under bygging på samme koreanske verft som GasLog har bestilt fra.
– Dette representerer anerkjennelse av vårt ultrakompakte pumpekonsept som nå har en solid posisjon på FSRU-markedet, sier Thorbjørn Vågenes, direktør for olje- og gass pumpesystemene i Framo AS i en pressemelding.
Aktivitet på Flatøy
Om et år skal pumpesystemet leveres. Selskapet vil ikke røpe kontraktsverdien, men det gir i mellomtiden viktig aktivitet på Framo-fabrikken på Flatøy utenfor Bergen.
Etter at svenske Alfa Laval for tre år siden punget ut med 13 milliarder for Framo, gikk eierskapet over på utenlandske hender.
Da Sysla møtte Alfa Laval-sjef Peter Leifland under Norshipping i 2015 var det ingen planer om å flytte pumpeproduksjonen ut av Norge.
Ifølge Framos fortsatt ferske sjef, Sameer Kalra, tilsier ingenting at dette er endret, selv om markedet er tøft. Men Framo har måtte la rundt 100 stykker gå fra produksjonen i Nordhordland etter at oljemarkedet sviktet.
Gassmulighet
Ordreinngangen etter offshorepumper fortsatt er laber. Kontraktene til gassterminalene bidrar til optimisme, og leverandøren har tro på gassmulighetene.
Nå skal pumpefabrikken produsere til både Höegh og Gaslog samtidig.
– Dette er kjerneproduksjon for vår pumpefabrikk på Flatøy. Vi lager det meste selv på fabrikken, så ordren er et viktig bidrag til produksjonen, uttalte Vågenes i forbindelse med Höegh-kontrakten, som også har opsjon på flere.
