300 meter lange Christophe de Margerie er verdens første kombinerte gasstanker og isbryter og kan ta seg gjennom is som er opptil 2,1 meter tykk, ifølge BBC.
President Vladimir Putin møtte selv opp i Sabetta på Jamalhalvøya for å gratulere mannskapet om bord med rekordseilasen.
Den spesialbygde gasstankeren, som tilhører russiske Sovcomflot, var lastet med norsk gass som skulle til Sør-Korea.
Issmelting
Skipet er det første i en planlagt flåte med 15 slike skip og holdt en snittfart på 14 knop under seilasen gjennom Nordøstpassasjen, til tross for at isen enkelte steder var over en meter tykk.
Den globale oppvarmingen har ført til issmelting i Arktis, og ved å bruke Nordøstpassasjen, reduseres tiden det tar for skip å seile fra Europa til Asia med mellom 12 og 15 dager.
Dette innebærer en betydelig reduksjon i fraktkostnader, og det vil også kunne redusere skadelige klimautslipp ettersom skipsfart er en stor synder når det gjelder dette.
Stor risiko
Miljøvernere advarer imidlertid mot risikoen knyttet til skipsfart gjennom sårbar arktisk natur.
– Dette er ikke det samme som å seile i åpent farvann, og selv om man har skip som er klassifisert for bruk i is, så øker risikoen dramatisk, sier John Maggs i organisasjonen Seas at Risk til BBC.
Foruten fare for ulykker og utslipp frykter Maggs også at noen av skipene som trafikkerer Nordøstpassasjen, vil benytte tyngre og mer forurensende drivstoff, noe som kan forurense snø og is og bidra til ytterligere issmelting.
– Miljørisikoene er enorme, mener Maggs.
I ti år bygde Ulstein Verft i Møre og Romsdal offshorefartøyer nærmest på samlebånd. Det samme gjorde de fleste naboverftene.
For to år siden sa det stopp. Med over 100 offshorefartøyer i opplag, er det ingen som bygger slike skip lenger. Verftene måtte finne andre markeder. Svaret ble blant annet luksusfartøyer.
– Før vi begynte å dukke ned i dette markedet, trodde vi nok ikke at det skulle være så mange muligheter der, sier direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft til Aftenposten.
Blant mulighetene er små cruiseskip som drar til steder de store ikke kan gå, som polare strøk. Nå er norske verft i gang med bygging av minst ni slike skip. I tillegg har verftene sikret seg kontrakter på superyachter og forskningsskip.
– Jeg er imponert over hvordan mange av verftene har klart å tilpasse seg. De har vunnet kontrakter i markedet som de tidligere ikke var inne i, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Nytt cruisemarked
Cruiseskipene som nå bygges, er rundt 120–130 meter lange og har plass til 200–300 passasjerer. På fagspråket beskrives de som såkalte «explorer»-skip – for de mer utforskende og eventyrlystne cruisepassasjerene.
Det har vært en økning i etterspørselen av slike cruiseferier de siste årene. Dette har ført til at flere rederier har økt, eller er i ferd med å øke, kapasiteten. Ett av disse rederiene, Hapag-Lloyd Cruises i Hamburg, har to skip i ordre hos verftsgruppen Vard.
I februar i år startet Kleven byggingen av to nye skip for Hurtigruten.
Hurtigruten har inngått ordre om bygging av to skip som i utgangspunktet skal settes inn i cruisefart i polare strøk. Det kan bli to til.
– Vi jobber hardt inn mot dette markedet, og vi tror det skal være mulig å få flere slike kontrakter, sier konsernsjef Ståle Rasmussen hos Kleven, som skal bygge de nye skipene for Hurtigruten.
Én tydelig forskjell mot offshore
De norske verftene opplever ikke at cruiserederiene er skeptiske til å gi kontrakter til verft som har begrenset erfaring med slike skip. Tvert imot, ifølge direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.
– Disse «explorer»-skipene har mye til felles med offshorefartøyene. At vi har vært sterkt involvert i offshore, har gitt oss troverdighet i dette markedet, sier han.
Men det er likevel forskjeller. Den mest synlige er trolig denne: Mens offshorerederiene har fokus på kraner og annet utstyr, er cruiserederiene langt mer opptatt av skipets interiør.
– Cruiserederiene legger mer vekt på innredningen og fasiliteter. Dermed har vi flyttet fokus fra kraner til lugarer og restauranter, forteller Sætre.
Vard har inngått en kontrakt på design og bygging av dette forsknings- og ekspedisjonsskipet. Illustrasjon: Vard Design
Tror ikke verftene er over kneika ennå
Omstillingen har ikke vært smertefri. Flere hundre ansatte har vært permittert eller blitt oppsagt de siste par årene. Situasjonen har også tæret på egenkapitalen til de største verftene.
– Men vi har lykkes med strategien vår, og cruisekontraktene vil gi mye arbeid til verftene våre i Romania og Norge, mener kommunikasjonssjef Hege Akselvoll i Vard.
Professor Ola H. Grytten ved NHH er ikke overbevist om at alle verftene vil komme i mål ved egen hjelp. Han vil ikke bli overrasket om noen av verftene får nye og flere eiere med på laget.
– Enkelte verft har likviditetsproblemer etter omstillingen, og jeg ser ikke bort fra at noen av dem må ha hjelp og får et utvidet eierskap.
Selskapet kunne for kort tid siden slippe nyheten om at de har sikret seg en kontrakt for levering til Johan Castberg-feltet verdt cirka 100 millioner kroner.
– Det er et viktig prosjekt for oss, som gir et godt fundament for 2018, sier daglig leder Tor Hellestøl til Sysla.
FPE Sontum leverer brannslukningssystemer først og fremst til oljebransjen. Selskapet har dermed merket oljenedturen godt.
– Det har vært utfordrende for oss, som for resten av industrien, sier den daglige lederen.
Sammenslåing
Selskapet hadde nærmere 150 ansatte på det meste, mens det nå er rundt 100 igjen. Nedbemanningene ble gjennomført både i fjor og i år, og fremdeles er noen ansatte permittert.
– Det er utfordrende å måtte si opp flinke folk og gode kolleger, men jeg opplever at det har vært håndtert på en god måte, i samarbeid med de tillitsvalgte, sier Hellestøl.
I mars fusjonerte FPE i Stavanger med Sontum Fire & Safety på Ågotnes utenfor Bergen, et grep som ble gjort for å håndtere utviklingen i bransjen bedre.
– Vi får en mer effektiv drift hos oss, og vi er nå i stand til gi våre kunder et bedre tjenestetilbud enn vi gjorde hver for oss. Vi hadde et tett samarbeid, men nå kan vi optimalisere driften på en bedre måte.
Fakta
Forlenge
Lukke
FPE Sontum
Hovedkontor i Stavanger, og avdeling på Ågotnes (tidligere Sontum Fire & Safety)
Har rundt 100 ansatte
Leverer brannslukningsutstyr blant annet til plattformer og skip
Er eid av Align, der Hitecvision er hovedeier.
Mer maritimt
FPE Sontum har rundt 35 ansatte tilknyttet aktiviteten på Ågotnes, mens resten jobber fra Stavanger. Fusjonen har gitt færre ansatte innen administrasjon og ledelse, men størsteparten av nedbemanningene ble gjort i forkant.
– Selve fusjonen har uansett ikke vært en hoveddriver for nedbemanning, det er det aktivitetsnivået som har vært, sier Hellestøl.
Rundt 85 prosent av leveransene er til olje- og gassnæringen. Resten leveres til maritim næring og landbasert virksomhet. Planen er å redusere oljeavhengigheten, og selskapet satser nå enda mer på maritim sektor enn før.
– Vi ønsker å bli mer robust i møte med svingningene i markedet, sier Hellestøl.
Til Johan Castberg-feltet skal FPE Sontum levere aktive brannslukkesystemer, og arbeidet vil ha en varighet på halvannet år. Hellestøl er lettet over at de klarte å dra den i land.
– Det sikrer oss en fornuftig drift fremover. Vi har nylig avsluttet levering til Johan Sverdrup-feltet som vi har jobbet med i et par års tid. Det var derfor kjærkomment med et nytt stort prosjekt.
Positiv vind
FPE Sontums inntekter falt i fjor fra 193 millioner kroner til 188 millioner. Resultat før skatt løftet seg likevel fra et underskudd på nesten to millioner kroner til et overskudd på 7,5 millioner.
– Det er kostnadstilpasningene vi gjorde i fjor som har gitt oss den effekten, sier Hellestøl.
Om det blir pluss i år, kan han foreløpig ikke si, men sier at de jobber for få en positiv utvikling. FPE Sontum-sjefen tror at også 2018 blir et utfordrende år.
– Men jeg håper den positive utviklingen vi ser innen ettermarked, service og vedlikehold fortsetter. Og så ligger det noen prosjekter fremover som vi ønsker å jobbe mot, sier han.
Hvilke det er, vil han ikke si.
– Det er en mer positiv vind i markedet nå enn for ett år siden, men jeg tror ikke en skal friskmelde industrien helt, sier FPE Sontum-sjefen.
20162015
Driftsinntekter188,5193,4
Driftsresultat0,14- 7,1
Resultat før skatt7,55- 1,9
Krisen i oljesektoren fører til at Aker Solutions må kutte i produksjonsavdelingen i Tranby. Inntil 140 stillinger forsvinner i løpet av første halvår 2018.
De ansatte i bedriften fikk den tunge beskjeden på et møte torsdag ettermiddag. Krisen har tidligere også ført til store nedskjæringer i Tranby, men da hovedsakelig innen engineering og blant kontoransatte, skriver Drammens Tidende.
– Nå mister inntil 140 ansatte som er i eller tilknyttet produksjonen jobben, sier Arne Chr. Rødby, klubbleder i verkstedklubben i Fellesforbundet ved Aker Solutions på Tranby.
– Det er tungt, men ikke uventet med nedbemanning, legger han til overfor Drammens Tidende.
– Fryktet dette
De ansatte i produksjonen har hittil vært forskånet fra nedbemanninger som følge av oljenedturen fordi selskapet har hatt langsiktige store ordrer. Men disse ordrene nærmer seg nå slutten uten at bedriften har fått inn nye og like omfattende bestillinger.
– Dette er noe vi har fryktet en stund, men vi håpet det skulle ordne seg, sier Rødby.
Klubben skal nå i forhandlinger med ledelsen for å se på muligheter for naturlig avgang, tidligpensjon eller jobb i andre deler av konsernet.
Det skriv Nett.no torsdag ettermiddag (klikk her for å lese heile saka – krev abonnement).
– Dette er noko drit for alle partar, men det må dessverre gjerast.
Sju tilsette mister jobben hos Solstad Farstad i Fosnavåg, men etter store kutt hos gamle Farstad i Ålesund er no fleire tilsette ved tidlegare Rem Offshore enn ved gamle Farstad Shipping. Foto: Kjetil Haanes, nett.no
– Konsernet blør pengar, og om vi ikkje tek grep no, så vil vi alle saman gå ned med flagget til topps.
Dette seier driftssjef Tor Inge Dale i Solstad Farstad til nettavisa.
Barbert Ålesund-kontor
Dale fekk den tunge oppgåva med å informere dei tidlegare Farstad-tilsette i Ålesund.
– Mange tok det svært tungt. Vi har ytterlegare ein representant frå konsernleiinga til stades, i tillegg til at vi har på plass bedriftshelsetenesta, seier Dale.
Totalt vert det tilbake berre rundt 15 stillingar i Ålesund etter at 37 stillingar no vert kutta. Det er inkludert 10 oppseiingar som tidlegare er varsla.
Vurderer flytting
Dei Ålesund-tilsette som mister jobben er fordelte på mange funksjonar, som IT, teknisk og HMS.
No kan også dei siste arbeidsplassane verte flytta frå dei nye Farstad-lokala til ein annan stad i Ålesund.
– Lokala vi har i Ålesund i dag er store og relativt dyre, så vi ser no på andre løysingar, seier Dale.
Sju må gå i Fosnavåg
Også i Fosnavåg vert det kutt, men i mykje mindre omfang enn i Ålesund.
I Fosnavåg går ein frå 21 årsverk til 17 årsverk. Sju personar mister jobben.
Totalt er det rundt 100 av Solstad Farstad sine landtilsette som no mister jobben.
Som ein del av omlegginga vert heile rekneskapsfunksjonen flytta til Kypros.
– Her byggjer vi vidare på det systemet som Deep Sea Supply allereie har etablert på Kypros, seier Dale.
Ved hovudkontoret på Skudeneshavn vert det derimot ikkje omfattande kutt.
Les heile saka på nett.no.
Dagens nyhetsbrev
Seadrill varsler at de trolig søker konkursbeskyttelse innen to og en halv uke. Mens konsernet gikk 267 millioner dollar i pluss etter skatt i andre kvartal i fjor, endte bunnlinjen i samme periode i år på -158 millioner dollar, tilsvarende et underskudd på 1,2 milliarder kroner med dagens kurs, skriver E24.
Ifølge DNs børskommentar lader Seadrill-eier John Fredriksen nå kanonen for en ny himmelferd med riggselskapet.
En del av planen er å hente inn en milliard dollar i ny egenkapital, tilsvarende oppunder åtte milliarder kroner.
Restruktureringen ble først varslet i februar i fjor, og allerede i mai skrev E24 at den er på overtid av overtiden.
De finansielle problemene i Seadrill ble i utgangspunktet utløst av en kombinasjon av høy gjeld og forverrede markedsforhold.
Få ellers med deg:
DNO får større andel i det store oljefeltet Tawke i Irak i oppgjør for oljegjeld.
Staten betalte 2 milliarder på leterefusjon for funnene som ble til Pil og Bue. Gjennom skattelegging får staten 16 milliarder tilbake.
Oljeselskapene venter å investere 141,7 milliarder kroner i 2018, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er noe lavere enn anslaget i mai.
Statoil lette etter olje, og fant gass i nærheten av Heidrun-feltet.
Kontrakter verdt flere hundre millioner kroner ble signert hos Statoil i Bergen onsdag. Syv forsyningsfartøy har fått langsiktige kontrakter verdt til sammen 3,1 milliarder kroner.
IKM-gründer Ståle Kyllingstad har satset 600 millioner kroner på ny teknologi for ernstyrte undervannsfarkoster på oljefelt. Nå advarer han mot at kostnadskutt kan stoppe fremtidig teknologiutvikling, skriver DN.
Ifølge Sparebank 1 Markets må det tre ganger så mange oljeutbygginger på plass enn det finnes nå for å møte den globale etterspørselen i 2020, skriver Finansavisen.
Nå skal de ansette!
Etter å ha opplevd en nedtur som førte til at rundt 1000 kolleger mistet jobben, begynner det nå å snu for riggselskapet North Atlantic Drilling. Snart trenger riggselskapet rundt 160 nye medarbeidere. Det letter i riggmarkedet, og fremover kommer det flere jobber som North Atlantic Drilling vil gi anbud på.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
– Dette er et teknologisk gjennombrudd. Ingen har tidligere klart å produsere aluminium med så lavt energiforbruk og så høy produktivitet som Hydro nå skal gjøre i fullskala produksjon, sier konsernsjef Richard Brantzæg i Hydro.
Det skal produseres 75.000 tonn aluminium på anlegget, som ifølge Hydro vil skape 50 arbeidsplasser på Karmøy i Rogaland. Hydro har beregnet at den nye teknologien reduserer energiforbruket med rundt 15 prosent.
– Hadde verden produsert aluminium med den teknologien Hydro nå har bygget, ville energi tilsvarende nær hele Norges årlige produksjon av vannkraft vært spart, sier Brandtzæg.
Åpningen skal markeres med en gratiskonsert med blant andre Alan Walker torsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal stå for den offisielle innvielsen.
Fagforeningen Industri Energi mener at anlegget er et bevis for hvor «viktig og riktig det er å foredle energien vår i Norge».
– Å videreforedle kraften i Norge, for eksport av energi i fast form som aluminium, er miljøvennlig, fremtidsrettet og svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, skriver Industri Energis samarbeidskomité for aluminium.
Havyard Design & Solutions i Fosnavåg har skrevet kontrakt med Esvagt på design og utstyr til nok et serviceskip for vindindustrien.
Byggingen vil skje på et eksternt verft i Europa, men kontraktsverdien bidrar likevel med over 70 millioner for selskapet.
Nyhetsbrev
Obligasjonsmarkedet hadde vært stengt for offshore-rederiene i nesten to år, da DOF Subsea åpnet ballet og hentet inn nesten 1,5 milliarder i vår.
DOF ville også ha DOF Subsea tilbake på børs, men ga opp forsøket i sommer.
– Markedet falt dramatisk i vår næring i mai og juni, og da bestemte vi oss for å utsette det, sier DOFs finansdirektør Hilde Drønen til Sysla.
Drønen påpeker at selskapet må ha investorer som er interessert i å investere. Men når markedet er åpent for det, står DOF Subsea klar for å prøve igjen.
Andre nyheter:
I sommer drysset Statoil ut kontrakter for over tre milliarder kroner, inkludert opsjoner, til forsyningsskip på norsk sokkel. Onsdag signerte vinnerne femårskontraktene i oljegigantens lokaler i Bergen.
På børsen har resultatene haglet inn. Rederiet Siem Offshore økt omsetning i andre kvartal, men også økt underskudd, ifølge E24. Höegh LNG økte overskuddet, melder Hegnar.no, mens Odfjell SE fikk minusresultat. Det samme gjorde Bergen Group.
For to uker siden tok morroa brått slutt for ankerhåndteringsflåten, etter en lengre perdiode med godt driv i Nordsjø-markedet. Nå kan ankerhåndteringsflåten på norsk side glede seg over at etterspørselen igjen svinger riktig vei.
Kranleverandøren TTS kan glede seg over at orderboken fylles. Selskapet skal levere utstyr til tre cruiseskip for rundt 85 millioner kroner.
For oljeselskapet VNG var leterefusjonsordningen av avgjørende betydning for etableringen på norsk sokkel, skriver Stavanger Aftenblad.
Selskapet har gjort funnene Pil og Bue som et direkte resultat av at det er kommet nye aktører til norsk sokkel etter innføringen av leterefusjonsordningen og årlige lisensrunder i modne områder.
Selskapet og partnerne fikk om lag 2 milliarder i refusjon for letekostnader.
16 milliarder kroner
Med en oljepris på 50 dollar fatet har feltet et inntektsoverslag på litt over 40 milliarder kroner gjennom levetiden. Når drifts- og utbyggingskostnader er trukket fra er inntektene vel 22 milliarder, av dette mottar staten 16 milliarder i skatteinntekter.
– Dette er god butikk for samfunnet og for staten, men inntektene som tilfaller staten som følge av aktiviteten som stimuleres av leterefusjonsordningen, kommer som regel dårlig fram i den offentlige debatten, påpeker Atle Sonesen, administrerende direktør i VNG Norge til Stavanger Aftenblad.
Fant Johan Sverdrup
Også Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Norway understreker betydningen av leterefusjonsordningen.
– Verken Edvard Grieg eller Johan Sverdrup, som ble funnet senere, ville vært funnet uten leterefusjonsordningen. Ordningen er viktig for stimulering av leteaktiviteten og etableringen av nye selskap. Uten leteaktivitet og et mangfold av aktører bygger vi ned norsk sokkel, påpeker Færøvik.
Leterefusjonsordningen kom på plass i 2005 for at det skulle bli mer attraktivt for nye oljeselskaper å drive med leting på norsk sokkel.
Les også: – Oljegiganter flykter fra høy norsk oljeskatt
