Piloten skal gjennomføre periodiske strukturelle inspeksjoner ved bruk av fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV).
Alle operasjoner vil bli gjennomført fra plattformen uten bruk av støttefartøy, i motsetning til tidligere inspeksjoner gjennomført i 2015 og 2016.
Kontrakten vil kombinere bruk av eksisterende ROV-teknologi, i kombinasjon med utstyr utviklet spesielt for denne bruken.
Sommeren 2015 la Lars R. Hole solcellepaneler i stedet for ny skifer på taket. Når han produserer mer enn han kan bruke selv, sender han strømmen tilbake i nettet, og får betalt for hver kilowattime.
Men i november 2016 skiftet Hole strømselskap fra BKK-eide Fjordkraft til Otovo. Siden da har netteier BKK ikke klart å få sende tall til Holes strømselskap om hvor mye strøm som går tilbake i nettet.
– Så lenge de ikke sender data får vi ikke betalt for levert solkraft. BKK skylder på tekniske vansker og underleverandører, men dette begynner å bli vanskelig å ta seriøst, sier Hole til Bergens Tidende.
Produserer 5000 kWh i året
Ifølge ham selv produserer solcellene om lag 5000 kilowattimer i året.
På et vanlig år bruker familien 12.000 kilowattimer, og da lader de elbilen som står parkert foran garasjen også.
– BKK gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg når de holder på slik, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Produksjon av egen strøm
De nye, smarte strømmålerne (AMS) som skal installeres hos alle strømkunder innen 2019 vil gi forbrukerne bedre informasjon om sitt eget strømforbruk.
Strømkundene vil få bedre oversikt over strømforbruket sitt og mulighet til å bruke strøm på en mer fleksibel, effektiv og miljøbesparende måte.
Strømkundene kan også bli plusskunder og produsere sin egen strøm ved for eksempel å ha solcellepanel på taket.
Kilde: NVE
Har klaget
Otovo klaget noen av de store nettaktørene inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få dem til å levere ut tall.
Nå vurderer de det samme med BKK. Nettselskapene er nemlig pliktige til å dele forbruk og produksjonsdata med strømselskapene.
Hos BKK peker de på at NVE har gitt Statnett i oppdrag å etablere en nasjonal datahub (Elhuben) som skal omfatte alle måledata for strøm i Norge.
Divisjonssjef Petter A. Sandøy i BKK Nett skriver i en epost:
«Når Elhuben er på plass, skal dataene fra Lars Holes strømmåler og alle andre kunder i Norge sine strømmålere gå automatisk fra nettselskap via Elhub til kraftleverandør. Dessverre er Elhuben forsinket. Opprinnelig skulle Elhuben vært i drift i 2016, men den er utsatt flere ganger – senest ble den utsatt på nytt nå i vår».
Men nettselskapet vil sette i drift en midlertidig systemløsning i løpet av august, skriver han.
Les hele artikkelen på bt.no.
Nedturen i shipping slo negativt ut for Inmarsat i fjor, og selv om markedet fremdeles er tøft er det en klar bedring sammenlignet med først halvår i 2016, skriver selskapet selv i halvårsrapporten for 2017.
Det er de mest avanserte satelittkommunikasjonsløsningen som øker, noe som viser at Inmarsat står foran en videre vekst i dette markedet, skriver selskapet.
Inmarsats satelittkommunikasjonsløsningner er blant annet grunnlaget for fjernstyring av skip og motorvedlikehold fra sentraler på land.
Over 10.000 skip har nå Inmarsats FleetXpress-løsninger ombord. I første halvår ble det installert slike anlegg i en takt på netto 266 skip kvartalet, mot 136 i kvartalet i fjor.
Vekst koster
Men veksten koster, blant annet for Inmarsat Solutions as i Ålesund, det norske selskapet i konsernet.
Akkurat som i 2015 gjør utviklingskostnader og avskrivninger på utleid utstyr at det norske selskapet gikk i minus også i fjor.
Inmarsat Solutions as hadde nesten 100 ansatte i 2016. Inmarsat-konsernet kjøpte Ålesundsselskapet Ship Equip i 2011, og skiftet navn til Inmarsat Solutions.
I høst flytter selskapet inn i den nye fløyen av NMK-bygget ved NTNU i Ålesund.
Inmarsat er børsnotert i London.
Nedgang på etablerte produkter
Driftsinntektene til marinedivisjonen, der Inmarsat Solutions i Ålesund inngåtr, sank fra 290 til 278 millioner dollar fra første halvår i fjor til første halvår i år.
Det skyldes at nedgangen for de eldste produktene foreløpig er større enn veksten for de nye.
I oversikten inngår både oppkjøp som omfatter deler av selskaper, for eksempel kjøp av felt og produksjon, og oppkjøp av hele selskaper. Oppsummeringen inneholder både oljeselskaper, riggselskaper og oljeservicebedrifter.
Maersk Oil – Total
Denne uken ble det kjent den franske giganten Total kjøper danske Maersks oljevirksomhet for 7,45 milliarder dollar, drøye 59 milliarder norske kroner. Maersk Oil har 19 lisenser på norsk sokkel, og oppkjøpet vil få betydning også her til lands. Det er foreløpig uvisst hva oppkjøpet betyr for ansatte i Norge, men det er allerede kjent at hovedkontorfunksjonene for de to selskapene virksomhet i Norge flyttes fra Stavanger til København. Oppkjøpet gir Total en eierandel i Johan Sverdrup-feltet.
Var det eierandelen i Johan Sverdrup-feltet som fristet Total da Maersk Oil ble kjøpt? Illustrasjon: Statoil
Songa Offshore – Transocean
I forrige uke kom nyheten om at riggkjempen Transocean har lagt inn bud på alle aksjene i konkurrenten Songa Offshore. Budet priser egenkapitalen til 9,1 milliarder kroner. Rigganalytiker Sondre Stormyr i Danske Bank Markets var overrasket over størrelsen på budet og mener Songas aksjonærer har fått en svært god pris.
Songa har fire CAT D-rigger på langtidskontrakter med Statoil. Her Songa Enabler, som borer i Barentshavet. Foto: Fredrik Refvem
Engie – Neptune
Det franske energiselskapet Engie (tidligere GDF Suez) ønsker å gå i en grønnere retning og hadde lenge vært på jakt etter ny eier for oljevirksomheten da britiske Neptune Energy kom på banen i vår. Avtalen innebærer at Neptune blir majoritetseier med 51 prosent av aksjene, mens kinesiske CIC øker sin andel til 49 prosent. Handelen innebærer at Engies oljevirksomhet prises til 4,7 millioner euro. Ifølge norgessjef Cedric Osterrieth blir det ingen ny omorganisering av den norske virksomheten som følge av oppkjøpet.
Engie er operatør på Gjøa-plattformen. Foto: Jon Ingemundsen.
Exxon Mobil – Point Resources
Ryktene hadde svirret en god stund da det i mars ble kjent at oljemyggen Point Resources, eid av HitecVision, kjøper opp ExxonMobils egenopererte felt på norsk sokkel. Oppkjøpet gjør at selskapets produksjon tidobles til drøyt 60.000 fat per dag. Gjennom oppkjøpet overtar Point Resources hele Exxon-organisasjonen som jobber med egenopererte felt – totalt om lag 300 personer. Prisen skal ligge på rundt åtte milliarder kroner.
Origo Exploration – DNO
I fjor høst ville ikke investorene bak Origo Exploration bruke mer penger på selskapet. Dermed startet jakten på nye eiere. Like over nyttår viste DNO interesse og samtaler om oppkjøp ble satt i gang. Tidlig i mai kunne oppkjøpet offentliggjøres, og DNO Norge var et faktum. Fusjonen innebærer comeback på norsk sokkel for DNO, som de siste årene har konsentrert virksomheten om Midtøsten og Afrika. DNO-ledelsen har allerede varslet at nye oppkjøp er høyaktuelt.
Origo kjøpes opp av DNO, som har planer om å bli en stor aktør på norsk sokkel. Fra venstre: Ørjan Gjerde, Bijan Mossavar-Rahmani, Bjørn Dale og Svein Ilebekk. Foto: Ola Myrset
Baker Hughes – General Electric
Allerede i oktober i fjor ble det kjent at Baker Hughes og GE Oil & Gas ville slås sammen. Først i sommer ble fusjonen endelig godkjent av amerikanske konkurransemyndigheter. Fusjonen gjør selskapet til verden nest største oljeserviceaktør. Avtalen skal ha en verdi på svimlende 30 milliarder dollar.
Reinertsen – Aker Solutions
Det familieeide selskapet Reinertsen har vært gjennom en tøff tid, med lønnskutt og oppsigelser. I mars la Aker Solutions 212,5 millioner kroner på bordet og kjøpte vedlikehold- og modifikasjonsselskapet med 700 ansatte. I forbindelse med oppkjøpet ble det kjent at Reinertsen ville gått konkurs om ikke Aker Solutions hadde åpnet lommeboken og reddet selskapet.
Tror på mer
Det har lenge vært ventet at det ville komme flere oppkjøp i kjølvannet av krisen oljenæringen har opplevd de siste årene.
– Jeg forventer en konsolidering av selskapene for å øke effektiviteten og få ned den totale kostnaden på norsk sokkel, sa EY-partner Espen Norheim i en Oilcast-episode i vår.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank var enig.
Knudsen tror det også vil skje mer på lokalt nivå framover.
– Det begynner med de store, så sildrer det nedover. Det er det som skjer nå. Så blir det veldig spennende å se hva som skjer regionalt. Det er grunn til å tro at bedrifter snakker sammen for å se hvordan de kan jobbe tettere og slås sammen for å komme sterkere ut av dette, sier han.
Hør hele Oilcast-episoden her:
Podcast link
Er det noen store oppkjøp som mangler i denne oversikten? Send en e-post til ola@sysla.no med innspill.
Han overtar stillingen etter Sturla Henriksen (61), som går av med virkning fra samme tidspunkt.
Det skriver Rederiforbundet i en pressemelding tirsdag kveld.
Tidligere kolleger
– Etter nærmere ti år i denne stillingen er det naturlig og riktig at andre nå tar organisasjonen videre, sier Sturla Henriksen.
– Jeg har over tid hatt en dialog med styret om dette, og det har vært viktig for både styret og meg at vi har hatt en ryddig og strukturert prosess for å få på plass min etterfølger. Jeg er svært glad for at jeg kan levere stafettpinnen videre til Harald Solberg. Vi har tidligere vært kolleger gjennom flere år. Han er en meget dyktig og flott person, og jeg er overbevist om at han kommer til å gjøre en førsteklasses jobb.
Harald Solberg, som i dag leder Det Kongelige Sekretariat ved Slottet, sier han ser frem til å gå tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.
Fakta
Harald Solberg
Kommer fra stillingen som leder av Det kongelige sekretariat hvor han tiltrådte 1. juli 2016.
Før dette arbeidet han i Norges Rederiforbund som viseadministrerende direktør.
Han har tidligere vært administrerende direktør i Dagsavisen og har også bla. arbeidet som viseadministrerende direktør i Mentor Medier, statssekretær i Finansdepartementet, politisk rådgiver ved Statsministerens kontor og politisk rådgiver og vararepresentant for KrF på Stortinget.
– Maritim næring representerer en svært viktig del av norsk næringsliv som hver dag skaper viktige arbeidsplasser og store verdier langs hele kysten. Rederiene utgjør en sterk drivkraft i denne klyngen. I årene fremover vil ressursene i havet være helt sentrale bidrag for å løse noen av de store utfordringene i verden knyttet til energi, matproduksjon og transport av varer på en miljøvennlig måte.
Omfattende omstillinger
Rammebetingelsene til næringen vil være avgjørende for å sikre god og sunn konkurransekraft, mener han.
– Gjennom de siste årene har innsatsen fra Sturla Henriksen vært svært viktig for å posisjonere Rederiforbundet på en god måte nasjonalt og internasjonalt. Det er med stor ydmykhet jeg overtar stafettpinnen over nyttår, sier Solberg.
Hans Olav Lindal, president i Rederiforbundet, sier Solbergs hovedoppgave blir å videreutvikle organisasjonen som Sturla Henriksen leverer fra seg.
– Under Sturla Henriksens ledelse har Rederiforbundet gjennomgått omfattende omstillinger og en utvikling det står stor respekt av. Jeg er glad for at vi også i fortsettelsen kan trekke på hans kompetanse i strategiske spørsmål og for oppfølging av særskilte internasjonale engasjementer, sier Lindal ifølge pressemeldingen.
Les hele pressemeldingen her
Nyhetsbrev
Å bygge skip som ikke skal huse mannskap er langt rimeligere og tar ned driftskostnadene, men blir også grønnere og smartere, skriver konserndirektør Bjørn K. Haugland i sitt innlegg.
Han mener fjernstyrte skip også kan gjør hverdagen bedre for sjøfolk når de kan gå hjem etter arbeidsdagen er slutt.
Mange snuser på bruk av autonome skip og flere har begynt å eksperimentere med fartøy som kan styres fra land.
Norge har gått i bresjen for at autonome skip skal diskuteres i FNs sjøfartsorganisasjon for å få regelverket på plass.
Norske fjorder brukes som testarena, og i Trondheimsfjorden skal ny teknologi som leverandørene vil prøve globalt forsøkes ut. Mens DNV GL har tøyd strikken så langt de klarer med sin fjernstyrte lasteskip-modell, går Yara og Kongsberg et hakk lenger med bygging av verdens første selvkjørende lasteskip.
Om halvannet år skal det mannskapsløse, selvkjørende skipet for frakt av gjødsel mellom Porsgrunn og Brevik sjøsettes. Med hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer skal containerskipet kunne navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai helt på egen hånd.
Ellers kan vi nevne..
Selv om andre kvartal ble gjort opp med negativt resultat for konsernet, har ferske ordre gitt aksjonærene tro på selskapet.Havyard økte ordreboken med to milliarder kroner på tre måneder.
Otech hente millioner hos Songa Offshore. Selskapet skal utføre dykkertjenester på de fire CAT-D-riggene i Nordsjøen og Barentshavet i minst fem år.
ABB-kraft skal få en ny norskdesignet servicebåt frem til vindturbinene. Leveransen på et hybrid kraftsystem med energilagring skal om bord i et vindfartøy som bygges på det tyrkiske Cemre-verftet.
Analytikerne i Pareto Securities anslår at tørrbulk-prisene kan nå 40 000 dollar dagen på grunn av sterk kinesisk etterspørsel, skriver Tradewinds.
Etterforskningen i den omfattende bestikkelsesskandalen i Brasil er utvidet med flere navngitte greske rederier. Grekerne mistenkes for å ha bestukket til seg kontrakter, skriver Shippingwatch.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
– Tilsynet er bekymret for at forslaget til økt omsetningskrav for biodrivstoff vil føre til enda mindre konkurranse og høyere priser i drivstoffmarkedet, sier nestleder Øyvind Nilssen i avdeling for bygg, industri og energi i en melding på tilsynets nettsider.
Regjeringen og støttepartiene gikk i fjor inn for å øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020, mot dagens 7 prosent. Høringsfristen for forslaget gikk ut tirsdag.
I sin høringsuttalelse viser tilsynet til at det er vanskeligere for mindre aktører i drivstoffmarkedet å få avtaler med store transportbedrifter som vil ha rent biodrivstoff eller bensin og diesel med høy andel biodrivstoff. De mindre aktørene må dermed oppfylle kravet til biodrivstoff gjennom innblanding i vanlig bensin og diesel. Når prisen på biodrivstoff er høyere enn på fossilt drivstoff, og kravet til biodrivstoff økes, vil dette gi de mindre aktørene en kostnadsulempe som innebærer at de må konkurrere på ulike vilkår i markedet, mener tilsynet.
Det etterlyser en grundigere vurdering av konsekvensene av forslaget.
– Det bør også vurderes nærmere om omsetningskravet kan innrettes på en annen måte for å unngå at mindre aktører får en kostnadsulempe, og dermed må konkurrere på ulike vilkår med de store kjedene, heter det i høringssvaret.
Bjørn K. Haugland
Konserndirektør og Chief Sustainability Officer (CSO) i DNV GL.
Har over 20 års ledererfaring fra alle DNV-GL sine forretningsenheter, inkludert 6 år hvor han har bodd og jobbet i Asia.
Sterke utviklingstrender knyttet til bærekraft og teknologi vil påvirke skipsfart slik vi kjenner den i dag.
Ti drivere vil etter min mening gradvis endre shippingbransjen mot nye forretningsmodeller basert på mer fjernstyring, mer autonomi og et redusert behov for mannskap ombord. En økende andel av autonom skipsfart har et potensial til å gi økonomiske og miljømessige gevinster til industrien, kundene og til samfunnet som helhet.
1. Bedre sikkerhet
Menneskelige feil utgjør en så vesentlig andel som 70 til 80 prosent av alle ulykker på sjøen. Å erstatte menneskelig kontroll med pålitelig teknologi har et potensial til å øke sikkerheten vesentlig.
2. Reduserte driftskostnader
Ubemannede eller delvis ubemannede skip har et vesentlig potensial for å redusere driftskostnader. Bemanningen representerer som regel mer enn 30 prosent av de samlede driftskostnadene, samt omkring 10 prosent av de gjennomsnittlige fraktratene.
3. Reduserte konstruksjonskostnader
Fjerning av overbygg, lugarer og andre mannskapsrom, vil redusere konstruksjonskostnadene (ingen aircondition, oppvarming eller ventilasjon etc.). Mange fasiliteter og systemer finnes ombord for å sikre at mannskapet blir tatt vare på og har det trygt og behagelig. En redusering eller eliminering av behovet for mannskap om bord, vil forenkle skipskonstruksjonen radikalt og senke bygge- og vedlikeholdskostnadene.
4. Økt miljømessig bærekraft
Langsom transport er muligens det mest åpenbare tiltaket for å oppnå dette målet. En redusering av drivstofforbruket til et fartøy kan redusere utslippene tilsvarende. Langsommere seilefart blir økonomisk lønnsomt hvis kostnadene til mannskap kan reduseres. Dermed vil effekten av ubemannede, selvseilende fartøyer med en mer utpreget bruk av slow steaming ikke bare være økonomisk, men også vesentlig forbedre bærekraften innen sjøtransport.
5. Økt sosial bærekraft
Arbeid til sjøs blir i økende grad sett på som lite attraktivt. Sjøreiser er lange og er ofte ensformige. Havnebesøk, som kan tilby litt adspredelse, er ofte korte, og gir lite tid i land. Sjøfolkene blir utsatt for en adskillelse fra det sosiale livet på grunn av de lange periodene de må tilbringe borte fra familie og venner. Fremtidens sjøfolk kan kontrollere og overvåke rutene og navigeringen til et ubemannet skip fra en driftssentral på land, planlegge vedlikeholdsrutiner, eller til og med føre skipet når det kommer til en havn. Samtidig vil de kunne være nærmere familiene sine, og dra fordel av mer normale arbeidstider.
6. Sterkere kompetansegrunnlag
Mens oppgaver og jobber gradvis flytter seg fra sjø til land, vil industriene sette krav om ny kompetanse. Dette vil tiltrekke seg talenter med ny kunnskap og kompetanse som vil styrke shippingbransjens konkurransekraft.
7. Økt konkurransekraft
Smartere skip med økt lastekapasitet og reduserte driftskostnader, vil gjøre shippingbransjen mer konkurransedyktig sammenlignet med andre transportmetoder. Samtidig som transportvolumene øker, vil flytting av godstransport fra land til sjø redusere tettheten av forurensende lastebiler på veiene.
8. Redusert risiko for pirater
Det vil bli færre situasjoner med menneskelige gisler og et fjernstyrt skip vil kunne «stenges av» fra land. Dette vil gjøre det vanskelig for pirater å ta kontroll over fartøyet.
9. Åpner opp for nye muligheter og løsninger
Samtidig som man får mer plass til last, vil fjerning av fasiliteter for mannskapet om bord åpne for løsninger med automatisk lasting og lossing. Andre eksempler på nye muligheter for bransjen fremover omfatter for eksempel små, ubemannede fartøyer som fjerner behovet for mer kostbar infrastruktur i byer, slik som broer.
10. Nye forretningsmodeller
Framover vil vi få se innovasjoner innen forretningsmodeller gjennom hele kjeden med shipping, bygging og mer avanserte og sammenkoblede plattformer basert sanntids digitale protokoller med shipping-data i hele leverandør kjeden.
Veien videre
Veien mot oppkoblete og autonom shipping vil skje trinnvis. Den vil begynne med små, spesialiserte lasteskip for kyst og lokaltrafikk. Det er mange nivåer mot helt selvkjørende skip, og vi vil se en gradvis økning for alle typer fartøyer etter hvert som teknologien modnes og det bygges erfaring. Det må utvikles regelverk for å få til en sikker og ansvarlig implementering av ny teknologi og løsninger.
Ubemannet skipsfart har et potensial for å drive fram en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraft. Det gleder meg at den norske shipping klusteret er aktivt med på å skyve denne agendaen framover, utvikle og implementere ny teknologi og løsninger. Norges Rederiforbund lanserte nylig en mulighetsanalyse som viser hvordan bransjen kan utvikle seg videre i et bærekraftig perspektiv.
Jeg mener autonome nullutslipps fartøyer vil endre kriteriene for global skipsfart og bidra til at FNs bærekraftsmål. Jeg tror endringene kommer fortere enn vi aner.
En lengre versjon av dette innlegget ble først publisert hos TU.
ABB sitt hybride kraftsystem med energilagring skal om bord i et nytt vindservicefartøy.
Fartøyet som skal bygges på det tyrkiske Cemre-verftet er designet av norske Salt Ship Design. For skipstegnerne på Stord var kontrakten med franske Louis Dreyfus Armateurs deres første steg inn i vindmarkedet.
Båten skal brukes til vedlikehold av turbiner på offshore vindparker utenfor kysten av Tyskland.
– Skipsindustrien har oppdaget fordelene med energilagring, forteller Sindre Sætre, leder for ABBs marinevirksomhet i Norge i en melding.
– Med økende bruk av batterier i maritime operasjoner, og brenselsceller som et kommende alternativ, forventer vi at Onboard DC Grid får ytterligere fotfeste i markedet.
Med systemet kan batterier integreres om bord, og færre generatorer kan kjøres samtidig med hybridsystemet. Batteriene skal være en støtte for hovedmaskineriet.
ABB-systemet vil integrere to sett batteripakker som primært vil benyttes som roterende reserve og til kutting av effekttopper for mer effektiv drift av fartøyet. For eksempel kan effekttopper dekkes av batterier istedenfor å starte enda en motor. Samtidig kan batteriene fungere som generatorreserve, slik at behovet for å kjøre generatorer som reserve reduseres.
For motoren på sikt skal en mer effektiv drift gi færre driftstimer og økt virkningsgrad grunnet høyere motorlast.
