– Kontrakta på Njord som Rolls-Royce fekk tidlegare i år og som vi har ein stor del av, er kjærkomen. Den skal leverast andre kvartal neste år og gir oss beskjeftigelse fram til det, seier adm. direktør Morten Hopland til Nett.no.
Njord-plattformen vert no oppgradert på Stord.
Ingen oppseiingar
I.P. Huse leverer i hovedsak vinsjar til reiarlag, skipsverft og oljeselskap. All marknadsføring, sal og service blir gjennomført i samarbeid med Rolls-Royce Marine.
Morten Hopland.
Dei opplever at marknaden fortsatt er krevande.
– Vi ser litt positiv bevegelse i marknaden – frå å ha vore heilsvart. Vi har vore gjennom tøffe periodar tidlegare og vi har som strategi å balansere produksjonen ved hjelp av innleige av folk og underleverandørar slik at vi kan vere ein stabil arbeidsgjevar i eit lite samfunn, seier han.
Dermed har det ikkje vore nødvendig og aktuelt å gå til oppseiingar og permitteringar. Selskapet har 140 tilsette.
Kraftig omsetningsnedgong
I 2015 tok dei store nedskrivingar og enda på eit lite minusresultat. Ifjor slapp dei nedskrivningar, men måtte konstantere ein omsetningsnedgong på over 250 millioner kroner.
Driftsinntektene vart i fjor 299 millioner kroner og resultatet før skatt vart eit overskot på 5 millioner kroner. Under offshoreboomen og den mest aktive perioden for nokre få år tilbake, omsette dei i størrelsesorden 1,2-1,3 milliarder kroner.
– Vi klarte å skrape saman fjoråret i ein utfordrande marknad, seier Hopland.
Selskapet fekk i fjor nærare 75 prosent av driftsinntektene frå Norge. Året før var eksportandelen mykje større, då var den 65 prosent.
Solid balanse
Konsernet har også ein sterk balanse med ein bokført eigenkapital på 742 millionar kroner ved årsskiftet, tilsvarande 81 prosent eigenkapitaldel.
Selskapet hadde likvider på over 450 millionar kroner ved årskiftet og har heller ikkje langsiktig gjeld. Dermed har dei ein buffer som hjelper dei å stå i mot i tøffe tider.
Kontrakter og arbeid i fjor
Selskapet hadde i fjor blant anna ei stor kontrakt der dei skal levere vinsjar til verdens største kranskip, Sleipnir, og som mellom anna skal fjerne oljeplatformar.
– Dette arbeider vi med no og utover hausten. Vi fekk også ei stor kontrakt i forfjor og der vi skal levere utstyr til seks Maersk-skip for Kleven etterkvart som dei vert bygd. Vi har i tillegg fått oppdrag med å renovere vatnturbinar på Røssåga-kraftverka, og som er eit godt tilskot no. Vi har også fått ei bestilling på utstyr til eit anna kraftverk, sa Inge Huse til Nett.no i fjor sommar.
Han gjekk av som toppsjef tidlegare i år etter nesten 60 år i bedrifta. Det er Inge Huse og familien som er hovedaksjonærar i det tradisjonsrike familieselskapet.
Maskinene skal operere på vegne av Statoil og skal erstatte søk- og redningshelikoptrene som i dag er stasjonert på Sola og Statfjord B.
Redningshelikopteret er utrustet med det fremste av søk- og redningsteknologi som er tilgjengelig, ifølge CHC Helikopter Service.
Tresifret millionbeløp
Prislappen er en bedriftshemmelighet, men det dreier seg om et tresifret millionbeløp, bekrefter administrerende direktør Arne Roland i CHC Helikopter Service.
– Spesielt med den nedturen som har vært de siste årene, så er dette en opptur for oss. Forrige gang vi fikk et nytt helikopter var omtrent da oljenedturen startet, sier Roland.
Helikopteret ble hentet fra Sikorsky fabrikken i Coatsville Pennsylvania på tirsdag, og flys nå til Sola via Canada, Grønland og Island før det det er forventet å ankomme Sola tidligst lørdag.
Det neste helikopteret er forventet å ankomme Sola i slutten av august.
Søk- og redningsteknologi
Helikopteret er siste generasjon av typen Sikorsky S-92 og er utrustet med det fremste av søk- og redningsteknologien tilgjengelig.
– Når de siste forberedelsene er klargjort, og trening av besetningen er gjennomført kommer det første helikopteret i operativ tjeneste rundt 1. september, sier Roland.
– Da blir det det litt tryggere i Nordsjøen?
– Det er trygt i dag og, men vi skal ta ut to eldre maskiner. De har gjort en fullgod jobb, men det er alltid godt å få på plass det beste, sier Roland.
Styrker beredskapen
Før Turøy-ulykken med et Super Puma-helikopter fra CHC i april i fjor, hadde Statoil fem Super Puma-maskiner i SAR-tjeneste (søk og redning). Disse ble satt på bakken og fikk flyforbud.
CHC Helikopter besluttet i fjor høst å bestille to nye Sikorsky S-92 SAR-helikoptre.
– Helikoptrene er med på å styrke og gjenopprette beredskapen etter Turøy-ulykken og restriksjonene på Super Puma-helikoptrene, sier Roland.
Det skriver Haugesunds Avis.
– Det gleder meg å høre at de på ett år har utviklet innholdet i fôret. Det svarer opp mye av den kritikken oppdrettsnæringen får, sier Sandberg til avisen.
BioMar har det siste året investert 350 millioner kroner i ny produksjonslinje. I praksis betyr det en økning i produksjonskapasitet fra 200.000 tonn til 340.000 tonn i året.
Nå skal de bygge nytt kontor og lagerhaller til en prislapp på 150 millioner kroner.
Fikk smaksprøve
Sandberg fikk også en smaksprøve av den varme pelletsen, som snart blir mat for oppdrettslaks eller ørret.
Han trakk fram at alger inngikk som en bestanddel i fiskefôret, og tror det vil bidra til å løse fôrproblemene knyttet til oppdrettsnæringen.
Sjekker over 100 fôrtyper i året
Over 100 fôrtyper blir sjekket på laboratoriet til bedriften hvert år. Prøvene blir lagret i 1,5 år.
Sandberg mener den grundige kontrollen bedrer omdømme og markedsposisjonen til norsk oppdrettslaks- og ørret, og viser at fôrprodusenten tar matsikkerheten på alvor.
Fabrikken produserer over 1000 tonn i døgnet. Ifølge lagerleder Kenneth Lodden ved BioMar, er målet å produsere 35-36.000 tonn i måneden.
Seismikkselskapet Polarcus la fredag frem sin kvartalsrapport for andre kvartal 2017. Der kommer det frem at omsetningen er nær halvert sammenlignet med andre kvartal i fjor. Den gang viste selskapets regnskap 67,9 millioner dollar i omsetning, mens de nå er nede på 36,1 millioner dollar.
Resultatet før avskrivninger (EBITDA) er nå redusert til -8,9 millioner dollar, fra 23 i samme periode i fjor.
Resultatet før skatt er også kraftig forverret, og har gått fra -9,7 til -34,8 millioner dollar.
Lavere kostnader
Til tross for at de økonomiske pilene peker nedover, viser seismikkselskapet til en fremgang i form av 75 prosent utnyttelse av kapasiteten i andre kvartal, sammenlignet med 72 i andre kvartal i 2016. Det spås også lysere tider i tredje kvartal, hvor det forventes nærmere 90 prosent.
Også kostnadene går riktig vei, ifølge administrerende direktør Duncan Eley.
– Driftskostnadene våre fortsetter å reduseres. For direktefartøy forblir de under 90.000 dollar per dag per fartøy i andre kvartal. Det er 40 prosent lavere enn i 2014-toppen, uttaler han i børsmeldingen.
Opptur på slutten
Inntektene ble ifølge Eley påvirket av lavere flåteutnyttelse enn forventet i andre kvartal. I tillegg spilte forsinkelser på nøkkelferdige prosjekter, primært knyttet til miljøforhold, inn.
– Vi forventer å oppnå et betydelig sterkere tredje kvartal, drevet av flåteutnyttelse på 90 prosent. Det er en rekke forestående anbudsrunder for prosjekter som starter i fjerde kvartal, som vi er godt posisjonert for, sier Eley.
Ordreboken viser nå rundt 200 millioner dollar, opp fra 150 millioner dollar for ett år siden.
Ny kontrakt
Polarcus meldte torsdag at de hadde sikret seg ny kontrakt i Asia. Prosjektet har en varighet på én måned og vil påbegynnes omgående.
Tidligere i år kom det også frem at selskapet har skrevet ned verdier for 2,7 milliarder kroner de siste to årene. Inntektene endte i 2016 på 243,4 millioner dollar, om lag 2,04 milliarder kroner med gjennomsnittlig dollarkurs for året. Det var en nedgang på drøyt 35 prosent sammenlignet med 2015. På bunnlinjen ble det likevel svarte tall. Resultatet før skatt ble 23,5 millioner dollar i pluss. Tilsvarende tall året før ga et underskudd på 373 millioner dollar.
I mai i år ble det klart at Henrik Madsen var valgt inn i styret i Polarcus for en perioden på to år. Madsen har blant annet tidligere vært sjef i DNV GL.
Se liste nederst i saken.
To selskaper har til nå i år fått godkjent sine søknader.
Fakta
PREKVALIFISERING
Det overordnede kravet til nye aktører er at de gjennom sin petroleumsfaglige kompetanse bidrar til verdiskapingen.
Nye aktører skal kunne bidra med egne faglige vurderinger som utfordrer og utfyller de øvrige rettighetshaverne i utvinningstillatelsene.
Aktøren må dokumentere evne til å ivareta finansielle forpliktelser.
Kravene til operatører er mer omfattende enn for rettighetshavere.
Pandion Energy ble prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel i juni, samtidig som selskapet fikk myndighetsgodkjennelse for å overta Tullow Oil Norge sine utvinningstillatelser på norsk sokkel.
Ola Borten Moe og Erik Hauganes oljeselskap Okea har i år blitt prekvalifisert som operatør.
Færre søkere
De siste årene er trenden at mindre norske selskaper er dominerende i prekvalifiseringssøknadene.
– De store internasjonale selskapene blir færre. Det henger nok sammen med oljeprisen. Mange er mer fokuserte i sine hjemmeområder der de allerede er etablert, sier Kjetil Kaada.
Kaada er sjefingeniør i Oljedirektoratet der han blant annet jobber med leting. Han har også jobbet med prekvalifisering i flere år.
Tiden det tar å behandle søknadene, varierer.
– Det kommer blant annet an på om selskapet har en mororganisasjon som kan støtte dem i en oppstartsfase. For helt nye selskaper er det ofte av avgjørende betydning hvor langt selskapet har kommet i oppbyggingen av organisasjonen, utstyr og systemer. Generelt vil jeg si at at behandlingstiden ligger mellom tre måneder og ett år. Flertallet av selskapene som ønsker å prekvalifiseres blir det. Noen kan av eksempelvis finansielle årsaker ikke fortsette prosessen.
Må delta aktivt
Et krav er at selskapene som vil inn på norsk sokkel kan bidra til verdiskapning.
– Vi ønsker ikke rene finansielle selskaper som ikke deltar aktivt, sier Kaada.
– Oljedirektoratet jobber tett sammen med Petroleumstilsynet i prekvalifiseringsarbeidet. Til slutt er det Olje- og energidepartementet som konkluderer.
Følgende selskaper har søkt prekvalifisering som enten rettighetshaver eller operatør på norsk sokkel (liste oppdatert 23. juni):
JAPEX: japansk oljeselskap som allerede er etablert i Canada, UK, USA, Irak, Russland og Indonesia, i tillegg til aktiviteten i hjemlandet. Japan Petroleum Exploration var opprinnelig Japans statlige oljeselskap, men ble delprivatisert i 1970.
NCS E&P: mindre norsk selskap stiftet i 2013. Gründeren Jan Sjølie har blant annet en fortid som administrerende direktør i Rocksource.
ProRes E&P: nystartet oljeselskap med base i Trondheim. Selskapet springer ut fra konsulentselskapet ProRes, tidligere Weatherford Petroleum Consultants.
Tyr Exploration: Tomas Kjennerud har sammen med Harald Østby i drøye ti år ledet konsulentselskapet Exploro. Nå vil de utnytte at de er «lommekjente» på norsk sokkel. De har gått helt ut av Exploro og satser for fullt i Tyr Exploration. De har satt sammen et team av erfarne geologer og geofysikere, der Kari Johnsen, med lang erfaring fra blant annet DEA, blir letesjef, skriver Geo365.
Antares Norge: nystartet norsk oljeselskap med base i Stabekk. Ingen relasjon til det Texas-baserte onshoreselskap Antares Energy.
Dyas B.V: nederlandsk selskap med hovedaktivitet i Nederland og UK, der Dyas blant annet er medeier i Statoils Mariner-felt.
Fortis Petroleum (op): I 2011 søkte selskapet som rettighetshaver. Selskapet har en portefølje på 19 lisenser på norsk sokkel. Har inne søknad hos Oljedirektoratet for å oppgraderes til operatør.
Mime Petroleum: investeringsselskapet Blue Water Energy har finansiert Mime Petroleum med 2,5 milliarder kroner. Selskapets plan er å jakte muligheter innen produksjon, utbygginger og leting nær eksisterende infrastruktur. Hovedkontor i Oslo, og selskapet ledes av Sverre Skogen, ifølge petro.no.
– Vi har i snitt 170 turer på hver skip i året, så det er mange korte turer med hyppige anløp og mange lasteoperasjoner, sier daglig leder Kjell Olav Haugland i Bergen Tankers.
Fjoråret endte med rekordtall.
– Vi har funnet en nisje med våre små tankskip som vi er god på. På kysten er vi dominerende i dette markedet.
Tankrederiet som både bunkrer andre fartøy og seiler med kjemikalier, økte i 2016 driftsinntektene og triplet driftsresultatet fra året før til drøye 20 millioner. Etter skatt økte resultatet fra 4,1 millioner i 2015 til over 19 millioner i fjor.
Tall i millioner kroner20162015Endring i prosent
Driftsinntekter127,8112,415,4
Driftsresultat20,66,9198,5
Resultat før skatt194,1363
– Norge er viktig, men det er et begrenset marked. Nå må vi utvide horisonten vår i Nord-Europa og Østersjøen. Vi må kjempe for å kapre nye muligheter i disse områdene.
Befraktningsavdelingen er rigget i eget selskap og konsentrerer seg ikke lenger om kun egne skip.
– Slik har vi mulighet til å kommersialisere oss ved å selge frakt for andre.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bergen Tankers AS
Etablert av Olav Haugland i 1965 som Haugland Bunkersservice.
Det familieeide tankrederiet har hovedkontor på Askøy. Av de rundt 110 ansatte jobber vel 100 på sjøen.
Har en flåte på seks mindre tankskip.
Har fast bunkringsoppdrag for Hurtigruten,
Trø til
Da Olav Haugland etablerte rederiet i 1965, var det med én mann og én båt. Siden har det familieeide selskapet vært bygd sten på sten. Bergen Tankers har nå rundt 110 ansatte. Rederiet bunkrer blant annet fast for Hurtigruten og har lange kontrakter for Statoil.
Sønnen Kjell Olav har i dag overtatt den daglige ledelsen.
Det skjer også at den skipperutdannede rederisjefen må trø til og seile selv.
– Først og fremst har jeg steppet inn når det trengs. Men det er også for å få god kjennskap til skipene våre, så jeg vet hvordan de fungerer.
En av ti er lærlinger
– Båtene er instrumentene våre, men det trengs også dyktig mannskap som kan håndverket sitt.
Rederiet har satset på å bygge den maritime kompetansen selv. Rederiet har tre fartøy registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) og tre i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister).
Av de vel 100 sjøfolkene er rundt 12 prosent lærlinger.
– Vi ønsker mye norsk innhold, og kan ikke lengre regne med rekruttering fra andre, så vi må bygge kompetansen selv. Vi har løpende rundt tolv lærlinger/opplæringstillinger, og mange går gradene i rederiet.
Vil bygge nytt
I 2002 startet Bergen Tankers et nybyggingsprogram. Etter ni hektiske år med tett oppfølging på verftene, kunne Haugland puste ut etter siste levering i 2011.
Med Statoil i ryggen og Nox-fondet på lag bygde rederiet også om tankskipet Bergen Viking til gassdrift for to år siden.
– Vi har brukt mye energi og kapital, men det er gøy når vi ser at båten funker og gir utslippsreduksjonene vi ønsket.
I fjor solgte rederiet unna en 27 år gammel bunkringsbåt i Bergen til slamtransport i Sverige. Skipet ble byttet ut med Bergen Troll fra 2005, og flåtens snittalder sank under ti år.
Så snart den rette kontrakten tikker inn er Haugland klar for å bygge mer. Designet er klart, men bygging på spekulasjon er uaktuelt.
– Vi må få på plass et prosjekt med positiv inntjening, og så er vi klar. Kaprer vi en rute, kan kjøp også være aktuelt.
Selv om det er dyrere, er han positiv til gassdrift. Hugland følger med på hva som rører seg, men batteridrift er ikke vurdert som optimalt enda.
– Selv om vi skal være tidlig ute, ønsker vi ikke være forsøkskaniner.
Inntjeningen, målt i driftsresultat før avskrivninger (EBITDA), økte fra 381 millioner kroner til 568 millioner kroner fra 2015 til 2016.
– De ti største rederiene utgjør 66 prosent – to tredeler – av servicebåtnæringen. De 12 neste, som er rederi med produksjonsverdi over 20 millioner kroner, utgjør 354 millioner kroner, og er 20 prosent av servicebåtnæringen, utdyper Einar Stephansen, konsulent i Rambøll Norge, til iLaks.
Dominerer
Konsernet Frøy Akvaservice, med sine 48 fartøy, dominerer servicebåtnæringen. Konsernet oppnådde en produksjonsverdi på tett oppunder 400 millioner kroner, og står for 22 prosent av produksjonsverdien i næringen, og 24 prosent av inntjeningen målt ved EBITDA.
Produksjonsverdien har økt med 81 prosent, EBITDA med 122 prosent. I tillegg til produksjonsverdi, har Frøy-konsernet annen driftsinntekt med 20 millioner kroner.
– Regnskapstallene fra Frøy Akvaservice er satt opp på grunnlag av de offentlige regnskapene, som et simulert konsernregnskap. Interne poster er eliminert med grunnlag i Noter til regnskapene. Da jeg ikke har tilgang til de interne regnskapene, kan det forekomme avvik fra konsernets egne tatt, forklarer Stephansen.
Kapsitet
Nummer to på listen, AQS Holding viser en sterk lønnsomhetsforbedring ved at EBITDA øker 107 prosent, der produksjonsverdien øker 32 prosent.
Eneste rederi med negativ utvikling er Finnsnes Dykk og Anleggsservice, som har nedgang i EBITDA.
– Samlet er inntjeningen meget god i servicebåtnæringen, og inntjeningen er økende, men analysen viser store ulikheter i rederienes inntjening. Små rederi sliter.
De siste halvårsrapportene viser at de store selskapene gjennom kostnadskutt klarer å sikre en pen fortjeneste, selv med såpass lave oljepriser. De fem store – BP, Chevron, ExxonMobil, Shell og Total – hadde en netto fortjeneste på til sammen 23 milliarder dollar.
Har snudd
Resultatene viser at de enten har økt sine overskudd eller omgjort underskudd til overskudd, en noe annen situasjon enn den som var på samme tid i fjor.
Men unntak av ExxonMobil har alle tjent på å øke produksjonen i forhold til samme periode i 2016. Viktigere for bunnlinjen har det vært at alle tjente på økte priser som følge av at OPEC og Russland ble enige om å begrense produksjonen.
Rundt 50 dollar
Prisen på basiskvaliteten Brent crude lå i gjennomsnitt på 51,7 dollar fatet gjennom første halvår, opp betydelig fra 39,8 dollar i samme periode i fjor.
Men om fortjenesten er milevidt unna det selskapene hanket inn da oljeprisen for tre år siden lå på 100 dollar fatet, viser tallene at de store kan tjene penger selv om prisen blir liggende på dagens nivå. Og det tror mange den blir framover.
– Det er tøffe tilstander, og slik kan det nok bli noen tid framover. Men vi er nå som selskap satt opp til å stå imot svingninger i prisen, sier BPs toppsjef Bob Dudley.
– Det er spennende ting som kommer nå. Aktiviteten har vært lav i alle markeder, men nå ser vi signaler på at den begynner å ta seg opp igjen, sier verftsdirektør Svein Oskar Nuland til Stavanger Aftenblad.
Ved Aker Solutions’ verft i Egersund var det på det meste, i 2013, var det om lag 3000 personer, fast ansatte og innleide, som jobbet her. I dag er det rundt 500 fast ansatte og innleide.
Men nedgangstider til tross – nå er Nuland forsiktig optimist. Han håper at aktiviteten kan holde seg på det nivået som er nå, og mener at ting ser lysere ut framover.
Optimismen kommer snikende
Aker Solutions har det siste halvåret blitt tildelt over 70 studier fra forskjellige oljeselskaper for å utvikle og modne nye felt og satellitter til eksisterende felt i Norge og i utlandet. Det gir Nuland troen tilbake på bransjen.
– Det er en indikasjon på at det er ting som rører på seg og at aktiviteten kan være på vei opp igjen, spesielt innenfor vedlikehold og modifikasjoner, sier verftsdirektøren.
Mye som rører seg
Han mener det å få prosjekter som Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Troll fase 3 og flere satellittprosjekter inn i markedet også vil være positivt for bransjen.
– Det er mange tilbud som rører på seg, og det er et positivt tegn. Så vi velger å være forsiktige optimister. Selv om mange har vært pessimister på bransjens vegne, sier Nuland.
