SolstadFarstad har inngått en kontrakt med Cooper Energy i forbindelse med deres boreprogram i Bass Strait
regionen i Australia.
Det skriver rederiet i en børsmelding.
Starter ved årsskiftet
Far Statesman og Far Senator skal slepe riggen Ocean Monarch fra North West Shelf til Bass Strait for deretter å levere
supply- og ankerhåndteringstjenester i en periode på 120 dager. I tillegg er det opsjon 2 x 60 dager på hvert skip.
Forventet oppstart for slepet av Ocean Monarch er årsskifte 2017/2018.
Ny kunde for gigantrederiet
Gigantrederiet SolstadFarstad var i juni en realitet, etter fusjonsplanene mellom de tre rederiene Solstad, Deep Sea Supply og Farstad ble annonsert i februar i år.
Dette er første kontrakten mellom Cooper Energy og SolstadFarstad, og ifølge rederiet en god mulighet til å utvikle et langvarig
samarbeid med en ny kunde.
De kommersielle betingelsene er konfidensielle mellom partene.
Selskapet har også utvidet kontrakten med to nye opsjoner, skriver Ocean Rig i en pressemelding.
Dermed har riggen faste avtaler fram til slutten av september i år. I tillegg kan opsjoner potensielt holde riggen i arbeid frem til første kvartal 2019.
GC Rieber Shipping har fått forlenget sin kontrakt for Polar Onyx til ut august. Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
I november i fjor fikk subseaskipet ny kontrakt på installasjonsarbeid utenfor Vest-Afrika. Polar Onyx ble leid ut til Marine Platforms Limited for å utføre subsea-arbeid og feltutvikling for Chevron. Fartøyet fikk i mars kontrakt for å fortsette operasjonene i Vest-Afrika. Nå er altså denne avtalen forlenget ytterligere.
Det tre år gamle Ulstein-bygde skipet var opprinnelig på langtidskontrakt med Ceona, men bergensrederiet hevet tidligere kontrakten på grunn av manglende betaling fra befrakter.
Høsten 2015 var skipet mer eller mindre uten beskjeftigelse, men kom ved årsskiftet til 2016 i arbeid utenfor Nigeria. Siden har fartøyet hatt flere kortere kontrakter.
Området utenfor Vest-Afrika er ansett som mer risikoutsatt.
Rederiets kommersielle analytiker Trine Hunderi Sætre sa til Sysla i høst at GC Rieber vurderte oppdraget for Chevron som forsvarlig. Tiltakene for å klarere skipet for operasjoner utenfor Vest-Afrika innbærer likevel økte kostnader for å forebygge at angrep skal kunne skje.
Da tillitsvalgt Rikard Sætre i Industri Energi Statoil Kårstø tidlig i mai så at to arbeidere var satt opp til å jobbe på nasjonaldagen, ga han klar beskjed til ledelsen: 17. mai, 25. mai og 5. juni var helligdager, og ble ikke godkjent som arbeidsdager fra Industri Energi. Vaktplanen ble utarbeidet 14. desember 2016.
To dager etter nasjonaldagen ble Sætre gjort oppmerksom på at personene likevel hadde vært inne og jobbet på prosessanlegget 17. mai, selv om Industri Energi ikke hadde gitt tillatelse til det.
– Jeg synes selvfølgelig det er synd at de velger å ikke høre på mine advarsler, sier Sætre til Aftenbladet. Han ser meget alvorlig på situasjonen.
Meldte fra til Ptil
27. juni informerte Sætre Petroleumstilsynet (Ptil) om at han mente Statoil Kårstø hadde brutt arbeidsmiljøloven §10–10 om søndagsarbeid (se faktaboks). To dager senere fikk han svar:
«…Ut fra opplysningene som er gitt nedenfor vurderer vi at dette arbeidet ikke er av en slik art at søndags- og helgedagsarbeid er nødvendig», skriver senioringeniør Espen Landro i Ptil.
Han skriver videre at det skal finnes en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte om arbeid på søndager og helligdager dersom det skal være særlige og tidsbegrensede behov for det.
– Det er første gang jeg har opplevd å bli forbigått på denne måten gjennom syv år som Industri Energi-leder på Statoil Kårstø. Etter at vi skiftet ledelse i januar har ikke dialog blitt satt høyest på prioriteringslisten, slik man får inntrykk av fra konsernet og Ptil, sier Sætre til Aftenbladet.
Statoil skylder på delstans
Statoil sier til Aftenbladet at arbeidet som ble gjort på nasjonaldagen var nødvendig.
– Arbeidet som ble utført i denne saken var nødvendig arbeid utført i forbindelse med delstans i Kårstø-anlegget. Statoil og Industri Energi har inngått en særavtale som blant annet omfatter slike delstanser som denne i mai, sier pressetalsmann Elin Isaksen.
Hun sier Statoil har drøftet behovet for søndags- og helgedagsarbeid med tillitsvalgt Sætre på forhånd.
– Vi mener dette arbeidet ble gjort i henhold til særavtalen, og er derfor ikke brudd med arbeidsmiljøloven, sier Isaksen.
Tillitsvalgt Sætre i Industri Energi sier det er sant at partene hadde en særavtale, men at den avtalen ikke overstyrer arbeidsmiljøloven.
Stavanger-selskapet GMC Maritime har over 2,2 millioner kroner utestående i kaileie, og har i tillegg tatt utgiften med å flytte lasteskipet «Harrier» (tidligere «Tide Carrier» og «Eide Carrier») fra Tysvær til opplag ved Farsund.
– Vi vet egentlig ikke hva som skjer, sier en oppgitt administrerende direktør i GMC Maritime, Olav Anders Stople, til Stavanger Aftenblad.
Han mener GMC Maritime er en uskyldig tredjepart som er påført betydelig belastning etter at fartøyet havarerte ved Feistein fyr utenfor jærkysten 22. februar.
– Da lasteskipet havarerte, ble vi bedt om å stille nødhavn for skipet. Det er vi forpliktet til å gjøre etter lovverket. Vi sa ja til at skipet kunne ligge i Gismarvik i tre-fire uker, mens reparasjoner pågikk. Så kom Miljødirektoratets vedtak om arrest, og siden har det vært usikkert hvordan dette ville gå.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lasteskipet Harrier
Navnebytter: I ti år lå tidligere «Eide Carrier» i opplag hos Eide Marine i Kvinnherad. Skipet ble solgt til Julia Shipping, et postboksselskap i Karibia, og skiftet navn til «Tide Carrier». Norske myndigheter mener at den egentlige eieren er Wirana, et selskap som har spesialisert seg på å kjøpe gamle skip for å hogge dem opp på strender i Sør-Asia.
Havariet: Onsdag 22. februar fikk skipet motorhavari ved Feistein fyr utenfor Sele og en bergingsaksjon ble satt i gang. Dagen etter ble skipet slept til Gismarvik på Haugalandet. Skipet heter i dag «Harrier» og ankom fredag opplagsplass ved Farsund.
Historisk arrest
Skipet er blitt holdt tilbake siden februar, og både Miljødirektoratet og Kystverket har politianmeldt «Harrier», rederiet og kapteinen for brudd på forurensingsloven etter havariet.
For første gang i norsk historie bestemte myndighetene at et skip tas i arrest fordi det er sterke mistanker om at fartøyet skal seiles opp på ei strand i Pakistan for opphugging.
Klima- og miljødepartementet vedtok nylig å opprettholde Miljødirektoratets vedtak, etter klage fra rederiet Julia Shipping.
Skipet som havarerte etter ti år i opplag får ikke lov til å seile ut av Norge. De tidligere eierselskapene Eide Marine Eiendom og Eide Marine Services i Kvinnherad har status som siktede i saken og etterforskes av Vest politidistrikt. Etter det Aftenbladet kjenner til, er det lenge til etterforskningen er ferdig.
Håper å få dekket utgiftene
På grunn av andre oppdrag som ventet på kaiplass i Gismarvik, ble «Harrier» forrige uke tauet til midlertidig opplagsplass utenfor Farsund.
Også denne forflyttingen, samt leie av opplagsplass, koster flere hundre tusen kroner for GMC Maritime. Eksakt beløp vet ikke selskapet ennå.
– Det må være norske myndigheter og eier av skipet som sitter på løsningen. Vi jobber selvfølgelig for å få dekket både kaileien i Gismarvik, flyttingen av skipet til Farsund og opplagsleien, sier Stople i GMC Maritime.
– Skipseier har ansvaret
Ifølge Stople er det ingen forsikringer som dekker utgifter som dette. Det gjør heller ikke staten.
Foto: Fredrik Refvem
– Alle kostnader skal bæres av den som til enhver tid eier skipet, sier Rune Bergstrøm, fungerende avdelingsdirektør i Kystverkets beredskapsavdeling.
Han ønsker et møte med GMC Maritime for å diskutere sakens videre håndtering.
– Rederier som ikke gjør opp for seg er dessverre et velkjent fenomen i norske havner. Vi kan mye om problemstillingen og tar gjerne et møte for å finne ut hvordan vi kan bistå. Men ingen offentlige myndigheter har noe ansvar for å betale regningen, sier han.
Les hele saken på Aftenbladet.
Verdien av Aker fortsetter, i likhet med i første kvartal, å falle i verdi. I børsmeldingen tirsdag, i forbindelse med rapporten for andre kvartal og første halvår av 2017, kommer det frem at nedgangen har gått fra 32,6 milliarder til 28,8 milliarder. Det er en nedgang på over 11 prosent. Justert for dividende var reduksjonen på 7,9 prosent
Verdien på Akers industrielle datterselskaper falt i andre kvartal fra 33 til 30,2 milliarder, og står således for den største delen av nedgangen.
Konsernsjef Øyvind Eriksen er imidlertid positiv.
– Selv om verdiutviklingen i andre kvartal er negativ, er jeg optimistisk, heter det fra konsernsjefen i børsmeldingen.
Aker Solutions og Aker BP er sammen med Kværner de tre som trekker verdien mest ned i årets andre kvartal. Aker BP ble etablert i fjor, da Det norske og BP Norge fusjonerte.
Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) ender på minus 54 millioner kroner for selskapet dette kvartalet, mot 42 millioner kroner i pluss i samme periode i 2016. Resultatet før skatt viser i andre kvartal minus 201 millioner, ned fra 742 i fjor.
Oljeselskapene inngikk et forlik på 73,6 prosent av forsikringskravet, skriver Enerwe.
Yme-feltet startet produksjonen i 1996, men stengte i 2001 da det ikke lenger var lønnsomt å fortsette driften.
I 2007 ble feltet gjenåpnet. Plattformen kom på plass i 2011, men allerede året etter ble den evakuert da det ble oppdaget sprekker i bærestrukturen. Samme år blir det klart at den skulle skrotes. Plattformen sto tom fra 2012 og ble fjernet i 2016 etter flere forsinkelser.
Forventede investeringer for Yme-prosjektet var 4,8 milliarder kroner, men kostnadene økte til over 14 milliarder kroner.
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Stort sett alle norske olje- og gassinstallasjoner har et tårn som brorparten av tiden står helt stille. Men noen ganger tennes det en flamme i tårnet.
Fakling, det som skjer når flammen tennes, er ifølge Petroleumstilsynet en “kontrollert avbrenning av gass som slippes ut av operative eller sikkerhetsmessige grunner.” Gassen som brennes av blir ikke utnyttet på noen måte, men brent opp og sluppet ut i luften.
I 2015 uttalte Statoils konsernsjef Eldar Sætre at fakling er “meningsløs sløsing med energi”, ifølge NTB.
Basert på data fra Oljedirektoratet, har Sysla regnet ut hvor store CO2-utslipp denne praksisen årlig fører til.
Over to prosent årlig
Utgangspunktet for beregningen er hvor mye gass som fakles i Norge, år for år, i perioden 2010-2016. Som oversikten under viser, har mengden gass som fakles holdt seg relativt stabil de siste syv årene.
Datagrunnlaget kommer fra Oljedirektoratet, som mottar faklingsrapporter fra alle norske felt og landanlegg. Som grafikken under viser, ble det faklet noe mer i 2013, ellers har faklingen holdt seg relativt stabil i alle de syv årene i tidsrommet 2010-2016.
Tallene i grafikken viser standard kubikkmeter (sm3) gass faklet per år. Mer om hva en standard kubikkmeter tilsvarer, kan du lese her.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
Spørsmålet er hvor mye utslipp denne flammen i toppen av stolpene på norske olje- og gassinstallasjoner fører til.
Syslas beregninger viser at faklingen fra landets installasjoner hvert eneste år siden 2010 har stått for mer enn to prosent av Norges samlede CO2-utslipp.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["6YfUI"]={},window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas={"100":422,"200":405,"300":380,"400":380,"500":380,"600":380,"700":380,"800":380,"900":380,"1000":380},window.datawrapper["6YfUI"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-6YfUI"),window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["6YfUI"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("6YfUI"==b)window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Det jobbes aktivt
Fakling er en nødvendig del av anleggenes sikkerhetssystem. Faklingens hovedformål er å sørge for sikker og effektiv håndtering av gass, blant annet for å unngå farlige situasjoner hvis det oppstår for høyt trykk.
Norsk olje og gass er en interesseorganisasjon for 46 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel. Ifølge bransjeorganisasjonen er det iverksatt mange tiltak hos selskapene de siste årene, for å redusere omfanget av faklingen.
– Selskapene jobber aktivt med ytterligere forbedringer med fokus på energiledelse og energieffektivisering og Norsk olje og gass har utviklet verktøy som et hjelpemiddel i forbedringsarbeidet, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for Klima og Miljø i Norsk olje og gass.
Har fakkel-strategi
Statoil er den desidert største operatøren på norsk sokkel, og opererer derfor majoriteten av feltene som danner grunnlag for Syslas beregninger. Dette betyr selvsagt ikke at Statoil alene står for disse utslippene.
Elin Isaksen, kommunikasjonssjef i Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
Kommunikasjonsrådgiver i Statoil, Elin Isaksen, sier til Sysla at alle selskapets anlegg har en faklingsstrategi for å redusere omfanget maksimalt.
– Dette arbeidet følges opp daglig på alle våre landanlegg og installasjonene til havs. Vi mener at arbeidet har gitt gode resultater, og faklingstallene for våre anlegg viser en svak nedadgående trend, sier Isaksen.
– Våre undersøkelser viser også at vi klarer å drive mer effektivt enn før. Vi fakler altså mindre, sett i forhold til produksjonen vår, legger Isaksen til.
Slik har vi regnet
Kortversjonen:
Vi har brukt en omregningsfaktor på 2,5, for å finne ut hvor mye CO2-utslipp èn standard kubikkmeter gass fører til. Denne omregningsfaktoren er basert på Verdensbankens standard. Deretter har vi multiplisert med hvor mange standard kubikkmeter gass som fakles i Norge årlig, og delt på Statistisk sentralbyrås tall over totale CO2-utslipp i Norge i fjor.
Den litt lengre versjonen:
Å beregne eksakte utslipp fra fakling, som er gjort over, krever en omregningsfaktor fra standard kubikkmeter gass til Co2-utslipp.
Ifølge Statisk sentralbyrås rapport “Norwegian Emission Inventory“, finnes det noen forskjeller i omrergningsfaktor per felt. Dette er fordi flere forhold spiller inn når man skal beregne hvor mye CO2-utslipp som skapes når gass fra ulike felt fakles. Regnestykket vårt tar ikke opp i seg disse variasjonene, men benytter seg av et gjennomsnitt for alle feltene.
Verdensbanken opererer nemlig med en generell omregningsfaktor på 2,5. Dette betyr at en standard kubikkmeter gass faklet, tilsvarer 2,5 kilo CO2-utslipp. Det er dette tallet Sysla legger til grunn i beregningene av de totale utslippene.
Tallet er altså ikke eksakt, men beregningen er ifølge både Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå forsvarlig.
Tonn CO2 fra fakling er så målt opp mot det totale utslippet av CO2 i Norge. Vi har brukt Statistisk sentralbyrås tall fra 2016, som er 44,1 millioner tonn CO2.
Den norske leverandøren Uptime International har sikret seg kontrakt med det tyrkiske verftet Cemre Marin Endustri AS for levering av ny gangveiløsning.
Utstyret skal om bord i det nye fartøyet som verftet bygger for det franske rederiet Louis Dreyfus Armateurs.
Strategisk viktig
– For Uptime International var det strategisk viktig å komme seg inn på det franske markedet, i tillegg er vi selvfølgelig også beæret og stolt over å bli valgt som den foretrukne gangveileverandøren i et globalt konkurranseutsatt marked, sier salgs- og markedsdirektør Svein Ove Haugen i en pressemelding.
Det nye fartøyet som skal operere i vindmarkedet for danske Dong Energy er tegnet av norske Salt Ship Design på Stord. Dette er skipsdesignerne første vindkontrakt.
– At hovedfokuset til Louis Dreyfus Armateurs og Salt Ship Design har vært å utvikle et unikt ”fit for purpose” fartøy for vindbransjen med spesielt fokus på operabilitet og effektiv logistikk gir oss sterk tro på egne løsninger i tillegg til iver for ytterligere utvikling.
Les også: Norske redere dro inn over fire milliarder fra havvind i fjor
Gå til jobb
Uptime-leveransen består av en aktivt bevegelses kompensert gangvei i tillegg til en justerbar pidestall som skal integreres mot fartøyets heistårn.
Leveransen gjør det mulig med transport av personell og last fra fartøyets forskjellige dekk opp gjennom heisen og videre gjennom gangveien til vindturbinens plattform.
Ålesund-selskapet hadde et godt år i fjor, og avsluttet 2016 med å signere to ny kontrakter på tampen av året. Begge kontraktene var for logistikkløsninger for personell og last i tøffe værforhold.
Stå klart i 2018
Fartøyet som det franske rederiet har bestilt skal leveres fra verftet på slutten av 2018.
Det 83 meter lange fartøyet drar rett ut på jobb for Dong Energy. Service operasjonsfartøyet vil operere på de fire vindparker utenfor kysten av Tyskland.
Det er rapporten fra Agenda Kaupang på vegne av Statoil som tar for seg de samfunnsmessige ringvirkningene av Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Teknisk Ukeblad omtaler i dag rapporten, hvor det også kommer frem at selv med en oljepris ned på 30 dollar fatet og dollarkurs på 9,50 kroner, vil Castberg være svært lønnsomt for samfunnet.
I rapporten er det tatt utgangspunkt i en konstant oljepris på 70 dollar fatet i hele produksjonsperioden, med en forventet dollarkurs på 7,50 kroner, skriver TU. Det er forutsatt oppstart høsten 2022, noe prosjektleder Kristian Aas tidligere har sagt til Sysla at er realistisk.
Også Hans Jakob Hegge, konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, har uttalt seg positivt til Sysla om Castberg, og tror på et ja i løpet av 2017.
22 milliarder kroner
Ifølge rapporten er de samlede inntektene fra oljeproduksjonen på Castberg beregnet til nær 291 milliarder 2016-kroner i perioden 2022-2052. Ny utvinningsteknologi og innfasing av eventuelle nye funn i området kan imidlertid endre produksjonsprofilen underveis, og føre til større produksjon og større inntekt enn det en ser for seg i dag, ifølge rapporten.
Johan Castberg skal driftes fra Harstad
Her treffer monsterbølgen Johan Castberg-skipet
Selv med en oljepris på 30 dollar fatet og en kronekurs på 9,50 kroner mot dollar, vil Johan Castberg være samfunnsmessig lønnsomt. Lønnsomheten blir da lavere, men vil fortsatt være i størrelsesorden 22 milliarder kroner, som i konkurranse med andre investeringsprosjekter fortsatt er meget bra, heter det i rapporten.
Svakheter i rapporten
Oljeanalytiker i Nordea Markets, Thina Margrethe Saltvedt, sier til Teknisk Ukeblad at det er flere ting å merke seg ved rapporten. Hun er blant annet svært skeptisk til at det ikke er gjort noen beregninger på de negative miljø- og på klimakonsekvensene utbygningen og produksjonen vil gi.
– Det er et stadig økende krav til å tydeliggjøre klimarisiko og omdømmerisiko ved ulike prosjekter, og det er i svært liten grad i hensyn tatt her, sier hun til TU.
