Den 82-meter lange trålerne skal bygges av Armon-verftet i Gijón i Spania. Det er andre gang Armon bygger fiskefartøy med Rolls-Royce-design, det første fartøyet var norskeide Ramoen på 75 meter. Det skriver Rolls-Royce i en pressemelding fredag.
– Vi har vurdert å bygge en frysetråler en god stund, og etter å ha diskutert det i omtrent et år besluttet vi å samarbeide med Armon og Rolls-Royce. Konklusjonen ble at deres design og erfaring var best egnet til å møte våre behov, sier Vilhjálmur Vilhjálmsson, administrerende direktør i HB Grandi.
Designet blir av typen Rolls-Royce NVC 375 WP, og utstyrspakken inkluderer en Bergen B33:45 dieselmotor, sammen med Promas integrert ror og propell, og Hybrid Shaft Generator som gir effektiv drivstoffutnyttelse. Rolls-Royce skal også levere elektrisk drevne vinsjer til HB Grandis nye tråler, inkludert trålervinsjer drevet av permanent magnetteknologi.
– Vi har samarbeidet tett med rederiet for å designe en tråler som blir mest mulig effektiv med tanke på drivstoff og miljøhensyn. Det har også tatt særlig hensyn til komforten og sikkerheten om bord. Dette blir en av de mest effektive og moderne fiskefartøyene i verden, sier Monrad Hide, Vice President Sales i Rolls-Royce.
Den islandske tråleren får en lastekapasitet på 1600 kubikk, i tillegg til melrom på 750 kubikk. Frysekapasiteten blir på 100 tonn i døgnet. Skipet skal være klart til levering fra verftet cirka midten av 2019.
Borgarting lagmannsrett konkluderte med at staten ikke gjorde noe galt da de endret tariffene i rørledningssystemet i 2013. Det skriver Stavanger Aftenblad.
«Lagmannsretten har kommet til at departementet ikke har overtrådt de krav som med rimelighet kan stilles til departementets virksomhet eller saksbehandling i forbindelse med godkjenningen av transaksjonene,» heter det i dommen.
Staten ved Olje- og energidepartementet ble i Oslo Tingrett frifunnet i søksmålet fra Njord Gas Infrastructure, Solveig Gas Norway, Silex Gas Norway og Infragas Norge høsten 2015.
Staten er nå tilkjent sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.
– Olje- og energidepartementet er tilfreds med at staten er frifunnet i dommen fra Borgarting lagmannsrett. Dette betyr at staten i to rettsinstanser er frifunnet i søksmålet knyttet til endring av tarifforskriften som omfatter gasstransportsystemet for norsk gass (Gassled), sier kommunikasjonsrådgiver Ella Bye Mørland i Olje- og energidepartementet.
Tap på 34 milliarder
Det var i 2014 at de fire nye eierne i Gassled, som er eid av seks av verdens største pensjons- og investeringsfond, bestemte seg for å saksøke staten ved olje- og energidepartementet.
Grunnen til søksmålet var at den rødgrønne regjeringen i 2013 endret tariffene for nye volumer av gass som skal eksporteres gjennom gassrørledningssystemet Gassled.
Dette ble gjort for at det skulle bli billigere for oljeselskapene å sende gassen gjennom rørledningene, og at dette igjen skulle legge til rette for flere utbygginger på norsk sokkel.
Tjente mindre
Men endringene fører samtidig til at eierne av rørledningen tjener mindre penger. Dette mener de som kjøpte seg inn i Gassled i perioden i 2011 at de ikke ble gjort kjent med.
Investeringen ble sett på som svært god, siden oljeselskapene som tidligere eide andelene jevnt over hadde hatt en avkastning på 7 prosent.
De fire saksøkerne, som eier rundt 44 prosent av Gassled, mener at reduksjon av tariffene innebærer et inntektstap på omlag 34 milliarder kroner.
Bak sitter store internasjonale investorer som vil tjene betydelig mindre penger til sine pensjonssparere enn det de var forespeilt da de kjøpte seg inn.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her.
Nature publiserte denne veka eit ope brev om den globale klimasituasjonen signert FNs tidlegare klimasjef Christiana Figueres og fleire andre internasjonale ekspertar.
Brevet, også omtalt i internasjonale medier som The Guardian, rettar seg mot G20-landa som skal møtast i Hamburg 7.-8. juli, og har følgjande bodskap: Det skjer mykje bra på energifeltet, men innsatsen dei neste tre åra må intensiverast og styrkast. Klarar vi å knekke utsleppskurva innan 2020, er det framleis mogleg å nå Paris-målet. Forfattarane foreslår konkrete mål i seks sektorar:
(1) I 2020 må 30 prosent av global strømproduksjon vere fornybar (mot 24 prosent i 2015).
(2) I 2020 må byane årleg oppgradere minst 3 prosent av bygningsmassen til null- eller lågutsleppsstandard.
(3) I 2020 må 15 prosent av det globale nybilsalet bestå av elektriske bilar (mot 1 prosent i 2015).
(4) I 2020 må ein vere på god veg til å stoppe avskoginga, slik at skogen i 2030 blir eit netto karbonlager.
(5) I 2020 må ein ha utvikle planer og ha satt i gang tiltak for å få ned utsleppa frå verdas store industri-punktutslepp (stål, sement osv.).
(6) I 2020 må den årlege finansieringa av klimatiltak utgjere minst 1000 milliardar amerikanske dollar. Det inkluderer mellom anna at marknaden for grøne obligasjonar må vere ti gangar større i 2020 samanlikna med 2016. Krevjande, ja, men ikkje umogleg. Det handlar mykje om innstilling, avsluttar forfattarane: «We must remember that impossible is not a fact, it’s an attitude.»
Klare opplysningar
Torsdag presenterte ei arbeidsgruppe leia av investor og tidlegare New York-ordførar Michael Bloomberg sine endelege anbefalingar til kva informasjon selskap som vil rapportere om eigen finansielle klimarisiko bør inkludere. Målet er å etablere eit sett med klare, samanliknbare og konsistente opplysningar som skal gjere det mogleg for investorar, utlånarar og forsikringsselskap å «prise» eit selskaps evne til å møte klimaendringar, klimapolitikk og energiomstilling.
Bloombergs arbeid har skjedd på oppdrag frå The Financial Stability Board – eit rådgivingsorgan for G20-landa som blir leia av den britiske sentralbanksjefen Mark Carney. Carney skal presentere forslaga på G20-toppmøtet i Hamburg i juli. Med Trump rundt bordet er det langt frå sikkert at G20 vil omfamne anbefalingane, men det er kanskje ikkje så farleg. Til no har over 100 av verdas største selskap gitt offentleg støtte til forslaga som skal gi meir openheit om finansiell klimarisiko. Les også Carneys eigne ord i Financial Times og kommentar av Anders Bjartnes her på Energi og Klima.
Comeback for kol?
Nyheitsbyrået Associated Press (AP) meldte denne veka at utvinning av kol i dei tre største marknadene – Kina, USA og India – har gått opp med 6 prosent i årets fem første månader samanlikna med same periode i fjor. Mest dramatisk er utviklinga i USA der auka har vore på heile 19 prosent. Ekspertar som AP siterer meiner oppgangen i USA er marknadsdriven og midlertidig, og at det i liten grad skuldast politikken til Donald Trump. BPs statistikk for 2016 viste ein nedgang i kol-utvinning på 6,5 prosent samanlikna med 2015.
Klimaråd refsar May
Storbritannias uavhengige klimaråd, The Committeee on Climate Change (CCC), leverte denne veka ein svært kritisk rapport om Theresa Mays klimainnsats. I rapportens forord skriv rådets leiar, den konservative Lord Deben, at effektive og nye strategiar er «urgently needed» om klimagassutsleppa skal kome ned på det nivået parlamentet har vedteke (minst 50 prosent innan 2025 og minst 57 prosent innan 2030 samanlikna med 1990-nivå).
Etter 2012 har Storbritannias utsleppskutt stort sett funne stad i kraftsektoren, mens utsleppa i transport og bygg har gått opp. Regjeringa skulle etter planen lagt fram ein klimahandlingsplan før jul i fjor, men på grunn av Brexit har dette blitt utsett. Denne veka lova nyvald klimaminister Claire Perry at ein ny klimahandlingsplan («Clean Growth Plan») skal leggast fram når parlamentet er tilbake frå ferie i september. The Daily Telegraph har breiare omtale av kva tiltak CCC meiner denne planen bør innehalde.
Kinas batteriplanar overgår alle
Vi avsluttar veka med ei lita batteri-oppdatering. Onsdag kunne Bloomberg fortelje at kinesiske selskap har planar om å installere ny produksjonskapasitet for litium-ion-batteri på til saman 120 gigawatt-timar (GWt) innan 2021.
For å sette det i perspektiv: Teslas Gigafactory vil ha ein kapasitet på 35 GWt når han er i full produksjon neste år, mens global produksjonskapasitet i dag er 103 GWt per år. Analytikarane i Bloomberg New Energy Finance trur Kina vil stå for 65 prosent av verdas samla batteriproduksjon i 2021 (mot 55 prosent i dag).
Sent i går kveld tikket meldingen om at Subsea 7 har sikret seg EMAS Chiyoda Subsea på billigsalg inn fra Oslo Børs. Oppkjøpet av det saudi-baserte subsea-selskapet ble gjort for under 100 milioner dollar. Emas er for tiden under konkursbeskyttelse i USA, men Subsea 7 fikk klarsignal fra en amerikansk domstol til å gjennomføre kjøpet.
– Denne investeringen gjør det mulig for oss å sette fart på vår strategi om å innta en markedsledende posisjon i Midtøsten, sier Jean Cahuzac, administrerende direktør i Subsea 7, i børsmeldingen.
Roses av ekspertene
Oppkjøpet roses av analytikerne. Ifølge E24 sier analytiker Morten Nordstrøm i Nordea at oppkjøpet kan virke etter selskapets hensikt.
– Avtalen gjør at Subsea 7 er ett av fem konsortier som har LTA med Saudi Aramco, og denne løper i rundt fem år til. Som sådan vurderer vi det som meget positivt, ettersom det lar Subsea 7 by på Saudi Aramco-arbeid, skriver Nystrøm i en fersk analyse som E24 har gjengitt.
Hydrogenselskapet Nel har inngått samarbeid, et såkalt Joint Venture, med den største hydrogen-leverandøren i Korea, Deokyang. Samarbeidspartnerne eier hver en like stor andel av opprettede Nel-Deokyang Ltd.
I slutten av april uttalte sjefanalytiker i Norne, Karl-Johan Molnes, at Nel var verdensledende på sitt felt. Uttalelsen kom i kjølvannet av selskapets oppkjøp av amerikanske Proton Onsite.
Målet for samarbeidet med Deokyang, er å innta en betydelig posisjon i det viktige, koreanske hydrogenmarkedet.
– Vi er glade for å meddele dette partnerskapet. Det øker vår mulighet i et av verdens mest spennende hydrogenmarkedet, vesentlig. Kombinasjonen av Deokyangs hydrogenkompetanse og vår teknologi vil bli et godt tilskudd i markedet, sier administrerende direktør i Nel, Jon André Løkke i en børsmelding.
Klare i andre halvår
Korea har forpliktet seg til å bygge ut en nasjonal hydrogen-infrastruktur med 100 fyllestasjoner innen 2020. Innen 2025 har landet et mål om 230 fyllestasjoner skal være bygget.
– Vi er stolte over å inngå dette samarbeidet med Nel, sier Chi-yoon Lee, administrerende direktør i Deokyang, i børsmeldingen.
Nel-Deokyang Ltd.vil delta i statsstøttede prosjekter i landet i løpet av tredje kvartal i år, og fyllestasjonene skal kunne leveres i løpet av andre halvår.
– Investeringen er gjort med bakgrunn i tillit og tro på at olje- og gassmarkedet vi gjenvinnes, samt den underliggende norske økonomien, sier Certex Norges administrerende direktør, Harald Hope, i en pressemelding.
Bergensbaserte W. Giertsen Services AS er både produsent og leverandør av løfteutstyr og spesialløsninger. Fra 1. august slår selskapet seg sammen med Certex Norge AS. Sammen blir selskapene en markedsledende leverandør av løfteutstyr.
Hope mener oppkjøpet styrker Certex Norges tilbud innen maritim-, subsea-, off- og onshore-markedet.
– Potensialet for disse tjenestene er betydelige, og vi ser at etterspørselen etter disse tjenestene igjen øker, etter noen utfordrende år. Avtalen tilfører oss flere tiår med erfaring og kompetanse. De har også et sterkt servicetilbud med egne spolefasiliteter og rigging muligheter i egen havn, strategisk plassert i Nygårdsviken, Bergen, sier Hope.
Målet etter sammenslåingen er ifølge partnerne å skape muligheter for eksisterende og potensielle kunder i begge selskapene, samt levere kostnadseffektive løsninger innenfor salg, innkjøp og drift.
– I en bransje hvor konsolidering er nødvendig, ser vi Certex og Axel Johnson International Group som en perfekt ny eier for videreutvikling av W. Giertsen Services. Våre innovative støpejernskiver vil få større markedsadgang gjennom det internasjonale nettverket til Certex. Samtidig vil vår løftevirksomhet fortsette på vår base i Nygårdsviken, med et bredere sortiment og en bredere kundeportefølje, sier Frank Mohn, administrerende direktør i W. Giertsen AS.
Oppkjøpet er i tråd med Axel Johnson Internationals langsiktige strategi for å bygge sterke næringsgrupper i fragmenterte nisjemarkeder over hele Europa.
– Det norske markedet har mange små aktører. Virksomhetene er lokale, og det norske landskapet av tilbydere fordelt langs kysten fra sør til nord. Dette oppkjøpet fortsetter å legge til rette for behovet for en lokal tjeneste, sier Hope.
Bergen Group Services AS er av Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) tildelt en ettårig forlengelse av en rammekontrakt knyttet til skipsteknisk vedlikehold og reparasjon på deler av Forsvarets fartøy-kategorier. Forlengelsen går frem til 1. august 2018, kommer det frem av en børsmelding fredag.
Fakta
Bergen Group Services AS
Heleid datterselskap av det børsnoterte konsernet Bergen Group ASA.
Den operative aktiviteten foregår ved selskapets hovedbase på Laksevåg i Bergen og Straume på Sotra. I tillegg er det aktivitet ute på kunde-lokaliteter i Hordaland samt egne reiseteam som dekker norskekysten, offshoreinstallasjoner i Nordsjøen og internasjonale oppdrag.
Verdien av kontraktsforlengelsen vil være avhengig av oppdragsmengden som Forsvaret vil trenge eksterne ressurser til innenfor avtalens spesifiserte fartøy-kategorier, skriver Bergen Group Services. Men rammekontrakten har siden august 2014 generert en rekke mindre jobber i tillegg til to større oppdrag med 5-årig hovedoverhaling (klassing) på to av forsvarets minejaktfartøyer med samlet ordreverdi på 25 – 30 millioner og varighet på til sammen 8 måneder.
Bergen Group får fornyet tillit fra Forsvaret
– Bergen Group Services er fornøyde med at Forsvaret har valgt å utøve opsjonen på å forlenge denne rammeavtalen frem til 1. august 2018. Selv om fregatt-avtalen med Forsvaret utgår 1. juli i år, vurderer vi fremdeles Forsvaret som en prioritert og viktig kunde i årene som kommer. Vår ambisjon er å opprettholde selskapets godt etablerte kompetanse og kapasitet knyttet til komplekse maritime prosjekter og serviceoperasjoner, sier administrerende direktør Frode Johansson i Bergen Group Services.
Bergen Group sikret seg også i februar i fjor en ettårig forlengelse knyttet til skipsteknisk vedlikeholdet på Marinens fregattklasse. Kontrakten hadde den gang en estimert verdi på 70 millioner kroner, og gjaldt for perioden juli 2016 frem til juli 2017.
Tallene går også riktig vei for konsernet Bergen Group. Tidligere i år skrev Sysla om selskapets økte omsetning, ordrevekst og forbedret balanse sammenlignet med 2015. Bergen Group Services er motoren for den operasjonelle aktiviteten i konsernet.
Distriktskommuner som i dag har maks én hurtiglader kan nyte godt av støtteordningen, opplyser markedsdirektør Audhild Kvam.
– Dette blir et startskudd for de mange stedene hvor elbilsatsingen ennå ikke har kommet i gang. Ordningen er relevant for aktører i nesten 300 kommuner, og vi håper å sparke i gang markedet i flest mulig av disse, sier Kvam.
Maks 200.000
Enova skal dekke 40 prosent av investeringskostnadene, med en øvre grense på 200.000 kroner per hurtiglader.
– Mange steder i distriktet er det så få elbiler at hurtigladestasjoner vil være ulønnsomme enda en god stund framover. Ved å tilby støtte til bygging av hurtigladere i disse kommunene, ønsker vi å gjøre elbiler til et reelt alternativ for enda flere, enda raskere, sier Kvam.
Det vil kunne innvilges støtte til inntil to hurtigladere i hver kommune. Søknadene blir behandlet etter først-til-mølla-prinsippet.
Sammenhengende dekning
– Vi vil evaluere støttetilbudet årlig og kan ikke si noe om hvor lenge tilbudet vil gjelde. For å framskynde utviklingen er det et poeng å få potensielle aktører i gang så raskt som mulig, og for dem er det uansett en fordel å være tidlig ute lokalt i sin kommune, sier Kvam.
De siste to årene har Enova støttet bygging av 230 hurtigladere langs hovedfartsårer landet rundt. Dette har bidratt til sammenhengende dekning i transportkorridorene, og det nye tilbudet skal supplere denne utbyggingen.
Stortinget har i to år bedt regjeringen komme opp med en strategi som sørger for etablering av demonstrasjonsprosjekter for havvind i Norge.
– Det er ubegripelig at en antatt næringsvennlig og fremoverlent regjering vil se på at denne teknologiutviklingen skjer alle andre steder enn hos oss, sier Hansson til Aftenposten.
– En av de største mulighetene
Havvind er fortsatt dyrt i forhold til andre kraftkilder.
– Regjeringen har gjort alt den kan for å boikotte stortingsvedtaket. Men det viktigste for oss er at regjeringen da boikotter en av de største mulighetene for en ny industrisatsing vi har, sier Hansson. MDGs nasjonale talsperson påpeker at det ble foreslått en øremerket, bevisst satsing for å få i gang havvind i Norge.
– Bred og offensiv satsing
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener Hanssons kritikk faller på sin egen urimelighet.
– Det er viktig å minne både Hansson og det norske folk om at det satses på havvind av regjeringen og av flere aktører i Norge, skriver han i en epost og peker på arbeidet til Statoil, DNV GL og Aibel.
– Regjeringen har en bred og offensiv satsing på klima- og energiteknologi, legger han til.
Samlet kraftproduksjon fra vindkraft i Norge i 2016 var på 2,1 TWh. Biodrivstoff som kommer fra blant annet avfall og gjødsel har et potensial som er over dobbelt så stort som dette, ifølge en rapport som Østfoldforskning har gjennomført på oppdrag fra NVE.
– Totalt er det rundt 17.000 busser i Norge, med et dieselforbruk tilsvarende cirka 2,5 TWh. Vi har kartlagt et biogasspotensial på det dobbelte, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i energiavdelingen i NVE.
Det betyr at biogass fra endre kilder enn skog kan dekke energibehovet til hele den norske bussparken.
– Riktig klimatiltak
Rapporten undersøker potensial og klimaeffekter for bioenergi fra blant annet husdyrgjødsel, avløpsvarme, alger og slam fra fiskeoppdrett. Tidligere har bioenergi fra skog vært analysert.
– Vi bruker veldig lite bioenergi fra andre kilder enn skog i dag, og har ikke tatt i bruk potensialet som ligger der. Det har vært mye debatt rundt hvor klimavennlig skogbasert biomasse egentlig er. Vi ville se på mulighetene for ikke-skogbasert bioenergi, og ser at det er et veldig riktig klimatiltak for å erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren først og fremst, sier Skrivarhaug.
Bioenergi som kommer fra andre kilder enn skog kan bidra til å oppnå regjeringens mål for bruk av biodrivstoff til transport i Norge, ifølge rapporten.
Opp til 33 TWh
Energipotensialet til de ulike kildene til biomasse er anslått i denne tabellen.
Maksimalt potensial (TWh)Realistisk potensial (TWh)
Våtorganisk avfall fra husholdninger0,30,2
Våtorganisk avfall fra næringer, inkludert fiskeslam0,80,4
Sidestrømmer fra landbruket2,91,6
Makroalger21,10,1
Husdyrgjødsel7,52,5
Avløpsslam0,40,2
Sum335
Det maksimale potensialet er regnet ut fra areal eller mengder som er tilgjengelig ganget med energiinnhold, mens det realistiske potensialet blant annet er basert på hvor modne ulike teknologier er.
Tang og tare
Som tabellen viser, er det stort sprik mellom realistisk og antatt potensial når det gjelder makroalger. Årsaken er at storstilt produksjon av makroalger, som tang og tare, ligger markedsmessig og teknologisk frem i tid.
– De 5 TWh vi har anslått er realistisk å oppnå, men det teoretiske potensialet er mye større. Når det gjelder for eksempel algeproduksjon, så må det mer forskning til. Det er bra om vi får forskningsinstitusjoner til å se nærmere på muligheten for å hente mer fra alger, sier Skrivarhaug.
Hun viser til at Forskningsrådet lyser ut nye midler gjennom sitt program EnergiX, og håper forskning på alger kan komme med der.
– For å hente ut det fulle potensialet, må det forskes mer, slik at vi får ned kostnadene på teknologien som skal til.
