I disse dager fylles flysetene opp av japanske fiskekjøpere. De skal til Vestlandet for å kjøpe norsk makrell.
Handelen begynte allerede på 1980-tallet da overfiske førte til krise i det japanske makrellfisket og japanerne måtte importere makrell for å dekke etterspørselen.
Japan er i dag det viktigste konsummarkedet for norsk makrell og makrellen har blitt en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. I framtiden kan makrellen bli enda mer verdifull for Norge.
Eksporteres til over 60 land
I fjor var det bare torsken og silda som genererte høyere fangstinntekter enn makrellen for norske fiskere. Det globale fisket etter makrell til konsum er estimert til 5 millioner tonn og en fjerdedel fiskes i Nord-Atlanteren.
Fordi den globale tilførselen er betydelig større enn kvoten til norske fiskere (234 000 tonn i 2018), har endringer i den norske kvoten begrenset effekt på tilbudet i verdensmarkedet.
Forbrukere over hele verden har preferanser for makrell og bare fra Norge eksporteres det makrell til over 60 land. Japan og Sør-Korea er imidlertid våre viktigste marked, og står for rundt halvparten av konsumet av norsk makrell.
Les også: Norges største linebåt «MS Geir» blir hybridbåt
Makrellen skiller seg fra andre arter fordi den sjelden faller kraftig i pris. Når prisen til fisker avviker fra «normalen», er det gjerne oppover, slik vi så i forbindelse med råvareboomen før finanskrisen i 2008 og etter jordskjelvet i Japan i 2011, som reduserte det lokale fisket og ødela fisk på lager.
De siste 20 årene har det imidlertid skjedd svært lite med makrellprisen og gjennomsnittprisen til norske fiskere var i fjor lik snittprisen siste 20 år justert for inflasjon. Vi forventer imidlertid økt etterspørsel etter og høyere priser på makrell framover, drevet av økt fileteringsgrad, bedre sortering, økt etterspørsel i Asia og dokumenterte effekter på læring.
– Fraktkostnadene halveres
Pelagisk sektor satser store beløp for å filetere en større andel av makrellen før eksport. Det vil øke betalingsviljen på første hånd fordi industrien får tilgang på verdifullt restråstoff som kan selges til fiskemel og fiskeoljeproduksjon.
Filetprodukter vil også treffe flere markeder og markedssegmenter med høy betalingsvilje og -evne. Særlig er potensialet for makrellfilet i forbrukerpakninger i det europeiske, amerikanske og asiatiske markedet betydelig.
Les også: Denne båten tar over Hardhaus sine kvoter
Et tredje argument er at fraktkostnadene nesten halveres når man kun må frakte fileten til markedet og ikke hele makrellen.
Filetering av makrell i store volum er imidlertid krevende og flere utfordringer relatert til både effektivitet og utbytte må løses. Når disse utfordringene er løst vil produksjonsteknologien raskt være tilgjengelig for konsumindustrien og førstehåndsprisene vil øke på grunn av stor råstoffkonkurranse.
I dag fileteres imidlertid kun tre prosent av makrellen før eksport.
– Betydelig prispremie
Makrellen som er mer enn 600 gram får betydelig prispremie i eksportmarkedene.
I fjor var prisdifferansen hele NOK 18 per kilo eller 156 prosent. På grunn av en større makrellbestand og redusert snittstørrelse er mengde makrell over 600 gram redusert de siste årene.
Industrien arbeider imidlertid med teknologiutvikling for å identifisere og sortere denne makrellen enn man evner i dag. Det vil øke inntektene til industrien og dermed betalingsviljen på første hånd.
Helsemessige gevinster
I en studie av 232 barn mellom fire og seks år fra 13 forskjellige barnehager i Bergen, som spiste kjøtt og fet fisk som makrell, var det en betydelig effekt på den kognitive læringen til de barna som spiste fisk.
Likeledes økte deres evne til å arbeide hurtig. Dersom man evner å kommunisere de helsemessige gevinstene i enda større grad enn i dag, vil det stimulere etterspørselen.
Den økonomiske veksten i Asia er forventet å være større enn i andre økonomier i verden.
Les også: – Nye og bedre lokaliteter er nødvendige for å skape bærekraftig vekst
Parallelt vokser det japanske kjøkkenet i popularitet, et kjøkken hvor makrellen er en populær råvare. Kombinasjonen av økonomisk vekst og flere japanske restauranter øker etterspørselen og danner grunnlaget for høyere priser i hele verdikjeden.
Veksten til norsk makrell i det sørkoreanske markedet har vært en stor suksesshistorie. I fjor ble det eksportert nesten 40 000 tonn makrell til Sør-Korea, til sammenligning var eksporten i 2006 under 4 500 tonn.
Til tross for at 85 prosent av importert makrell ble re-eksportert etter foredling i 2016, er det et betydelig potensial i Kina og i perioden 2012 – 2016 ble konsumet doblet.
Les også: Starter opp «lakserute» fra Gardermoen til Guangzhou
Norge har en markedsandel på 69 prosent i det kinesiske konsummarkedet og tall fra Norges Sjømatråd viser at forbrukerne har preferanser for norsk makrell. Markedspotensialet er særlig stort i hotell, restaurant og catering-segmentet hvor man har behov for billigere alternativer enn for eksempel laks.
Dersom industrien evner å utnytte de teknologiske og markedsmessige mulighetene, vil makrellen bli enda mer verdifull.
Aps Torstein Tvedt Solberg tok «sommerjobb» på Worley Parsons Rosenberg ei uke for å lære om virkeligheten for arbeiderne i den norske verftsindustrien, skriver Aftenbladet. Med seg har han fått klare og tydelige innspill om at det trengs tøffere virkemidler for at norske verft skal få tilgang til store utbyggingsprosjekter framover.
Kort sagt:
Mer politisk styring, mindre markedsliberalisme i fri utfoldelse.
Tvedt Solberg rusler rundt på verftet sammen med Rosenbergs klubbleder Roy Inge Nilsen. Når den kalde juni-vinden borer seg gjennom kjeledressene, knepper Tvedt Solberg godt igjen, mens mer rutinerte Nilsen valser rundt med åpen jakke. Det kan Nilsen saktens gjøre, for han er i ferd med å snakke seg varm over det verftene i Norge trenger.
Svake regnestykker
Skandale på skandale er levert fra Asia. Jobbene som er tildelt Asia har ført til norske verft i krise og arbeidsfolk på NAV, bedre blir det heller ikke når sluttregningene med milliardoverskridelser fra Asia er blitt langt dyrere enn det norske verft kunne levert prosjektene for.
Les også: Asia-prosjekter 70 milliarder dyrere enn norske
– Forstår de egentlig ikke hva som foregår? Mens Sør-Korea har fått store jobber, har vi sendt folk på NAV, det er helt hull i hodet. Det kan godt være at de har mattelinjen på St. Svithun eller økonomiutdannelse på BI de folkene i oljeselskapene som har gått god for regnestykkene, men ikke kom her og fortell meg at dette er god samfunnsøkonomi for Norge, sier Nilsen.
Torstein Tvedt Solberg (Ap), til venstre, fikk med seg klare råd fra klubbleder Roy Inge Nilsen på Rosenberg. Foto: JARLE AASLAND
Og i ørene våre hører vi verfts slagord som levert på tid, pris og kvalitet.
På kaien på Rosenberg ligger et nytt vitne på en milliardsmell og skandaleprosjekt fra Asia: Equinors Martin Linge-prosjekt. Men som Roy Inge Nilsen sier, en ting er det å rydde opp etter Asia-rotet, men det gir ikke kompetanseutvikling for norske fagfolk å rette opp feilene fra Asia.
Les også: Her er de styggeste budsjettsprekkene på norsk sokkel
– Vi har ikke vært flinke nok
Nilsen vil ha tydeligere politisk styring med olje- og industripolitikken for at det skal komme norske verft til gode.
Dette er tanker fra gamle Ap, og det er som å høre ekkoet fra olje- og industripolitikere som Jens Chr. Hauge og Finn Lied som bidro til å utforme den norske oljepolitikken på 1970-tallet; styrt utvikling av oljeindustrien som skal komme norske verft til gode.
Les også: Norske verft er verdensledende på kvalitet. Nå viser de muskler.
– Jeg tror at vi i Arbeiderpartiet må erkjenne at vi ikke har vært flinke nok på dette området. Jeg ville til Rosenberg nettopp for å få en føling med industrien. Mange av de jeg møter stemmer Ap, men de er skuffet og ønsker en annen politisk retning enn det vi står for nå, sier han.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
Hydrogenselskapet Nel har inngått samarbeid, et såkalt Joint Venture, med den største hydrogen-leverandøren i Korea, Deokyang. Samarbeidspartnerne eier hver en like stor andel av opprettede Nel-Deokyang Ltd.
I slutten av april uttalte sjefanalytiker i Norne, Karl-Johan Molnes, at Nel var verdensledende på sitt felt. Uttalelsen kom i kjølvannet av selskapets oppkjøp av amerikanske Proton Onsite.
Målet for samarbeidet med Deokyang, er å innta en betydelig posisjon i det viktige, koreanske hydrogenmarkedet.
– Vi er glade for å meddele dette partnerskapet. Det øker vår mulighet i et av verdens mest spennende hydrogenmarkedet, vesentlig. Kombinasjonen av Deokyangs hydrogenkompetanse og vår teknologi vil bli et godt tilskudd i markedet, sier administrerende direktør i Nel, Jon André Løkke i en børsmelding.
Klare i andre halvår
Korea har forpliktet seg til å bygge ut en nasjonal hydrogen-infrastruktur med 100 fyllestasjoner innen 2020. Innen 2025 har landet et mål om 230 fyllestasjoner skal være bygget.
– Vi er stolte over å inngå dette samarbeidet med Nel, sier Chi-yoon Lee, administrerende direktør i Deokyang, i børsmeldingen.
Nel-Deokyang Ltd.vil delta i statsstøttede prosjekter i landet i løpet av tredje kvartal i år, og fyllestasjonene skal kunne leveres i løpet av andre halvår.
På drøyt to år har norske verft tapt to tredeler av markedsandelen for levering av skip til norske utenlandsrederier.
Innlegget Norge taper store markedsandeler til Asia dukket først opp på Petro.no.
Klimaforandringer kan føre til markante fall i produktiviteten til arbeidere i Sørøst-Asia, viser ny forskning.
Innlegget Økt temperatur kan bremse produktiviteten i Sørøst-Asia dukket først opp på Petro.no.