– Kystflåten er viktig for fiskerinasjonen Norge. Jeg mener endringene vil gi kystflåten bedre muligheter til økt lønnsomhet og effektivitet fordi fartøyeierne kan tilpasse sitt driftsgrunnlag bedre til det de selv finner mest hensiktsmessig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
– Det er opp til den enkelte fartøyeier å benytte seg av muligheten. Uansett vil alle få en strukturgevinst, også selv om man ikke skulle velge å strukturere selv, gjennom at 20 prosent av kvoten går tilbake til gruppen ved strukturering, sier Sandberg.
– Samtidig vil en heving kunne føre til en endring i den relative kvotefordelingen mellom kommuner, det vil si at det kan bli færre fartøy i noen områder og flere i andre. Jeg mener likevel det er riktig at næringsaktørene får mulighet til å tilpasse seg slik de selv finner det best, sier fiskeriministeren.
Spørsmålet om kvotetak var på høring i 2015 og det har derfor ikke vært en ny høringsrunde nå.
Dette er endringene:
Kvotetakene heves slik at sum for flåtegruppen mellom 11-14.99 meter blir 6 og for fartøygruppene over 15 meter blir 8. Skillet mellom pelagisk sektor og torskesektoren opprettholdes.
For den minste gruppen settes kvotetakene til 5+1 eller 3+3, og til 6+2 eller 4+4 for fartøyene over 15 meter.
For fartøy i den minste gruppen betyr det at de kan strukturere inntil 5 ganger fartøyets grunnkvote i én av sektorene, eller velge å strukturere inntil 3 ganger grunnkvoten i både torskesektoren og pelagisk sektor.
Øivind Askvik kommer fra stilling som global serviceleder for Power Grid Automation i ABB. Han har hatt flere sentrale posisjoner i ABB gjennom 15 år, både nasjonalt og internasjonalt, og har lang erfaring fra området kraftprodukter, kraftsystemer og automasjon. Han er utdannet ved Forsvaret, og har en Executive MBA i økonomisk styring og ledelse. Han er bosatt i Sandefjord med sin familie.
Øystein Disch Olsrød kommer fra stillingen som CFO konsern i Reno Norden ASA. Han har tidligere vært finansdirektør i Green Reefers ASA og Tide ASA. Han har ellers i sin karriere hatt sentrale stillinger i ulike selskap innenfor områdene finans, regnskap, skatt og avgift, samt forretningsutvikling og ledelse. Han er utdannet autorisert revisor, og er bosatt på Tolvsrød i Vestfold med sin familie.
– Jeg er svært fornøyd med å få styrket lederteamet med to nye, kompetente personer sier konsernsjef Knut Barland i en pressemelding.
Han har nylig også styrket teamet med ny konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt, og gjort enkelte endringer i ansvarsområder.
Byggnummer 167 har forlatt verftet til Moen Marin AS på Kolvereid i Trøndelag.
Erling Jarl er gründer-selskapet Prophylaxia sitt første fartøy fra båtbyggerne. Havbruksselskapet i Vestnes kommune jobber med avansert bioteknologi for å løse utfordringer i oppdrettsnæringen.
Nå har Prophylaxia investert i den 13,5 meter lange arbeidsbåten Erling Jarl fra Moen Marin. Servicebåten har en samlet motoreffekt på 760 hestekrefter.
God vekst
I 2010 ga Moen Marin opp nybyggingsaktiviteten på tradisjonsrike Moen Slip, og verftet dreide seg mot ombygning, service og vedlikehold.
To år senere fusjonerte de med Nordic Aquaboats AS, som produserer servicekatamaraner til oppdrettsnæringen.
Havbruksatsingen gir gevinst. I Trøndelag har bestillingene haglet inn. Fra røde tall i 2013, har snuoperasjonen økt overskuddet og doblet antall ansatte de siste årene i Moen.
Kontrakten er en Software as a Service (SaaS)-kontrakt, som vil si at kunden har opsjon på å utvide antallet brukere kontinuerlig.
Med AGRs P1 skal Maersk Oil kunne kommunisere operasjonell ytelse på tvers av selskapet, samt sikre standardisering av tids- og kostnadsestimering i planleggingsfasen, heter det i en melding.
Filosofien bak P1 er at verdien av et prosjekt øker når selskaper planlegger bedre og forstår brønnenes risiko og forbedringspotensialer.
P1 har vært på markedet siden 90-tallet, og som web-basert versjon i februar.
Kontraktssummen er ikke kjent.
Statoil kunngjorde i dag sin beslutning under Underwater Technology Conference (UTC) som startet i Bergen i går. Sysla er til stede på konferansen, og fra talerstolen fortalte selskapets prosjektdirektør Torger Rød, hvilket alternativ oljegiganten har falt ned på.
– Vi har bestemt oss for konseptvalg, sier prosjektdirektøren.
Statoil har sammen med partnerne i Troll dermed valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept for Troll fase 3.
Saken oppdateres!
Drives med kraft fra land
Undervannskonseptet innebærer bygging av undervannsbrønnrammer, boring av produksjonsbrønner, legging av en 36 tommers rørledning og installasjon av en ny prosessmodul på Troll A-plattformen. Utbyggingen drives med kraft fra land.
Direktør for prosjektutvikling Statoil, Torger Rød UTC 2017 Foto: Chris Ronald Hermansen
?I arbeidet med gigantfeltets neste fase har flere alternativer vært vurdert. Et av disse innebar en flytende produksjonsplattform, et annet involverte en undervannsutbygging på Troll Vest.
Statoil og partnerne i Troll-lisensen har imidlertid kommet fram til at en undervannsutbygging er den beste løsningen. Dette begrunnes med at den utnytter ledig kapasitet i eksisterende infrastruktur på en måte som man anser som kostnadseffektiv.
Forventer beslutning i år
Selskapet jobber nå videre mot en beslutning om videreføring (DG2) senere i år.
Det ble i fjor kjent at Statoil skulle i gang med en tredje utbyggingsfase av Troll til minst ti milliarder kroner.
Fakta
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Statoil/Bergens Tidende
Det har siden knyttet seg stor spenning til hvilket av de aktuelle alternativene selskapet ville falle ned på. Selskapet valgte å offentliggjøre sin beslutning under årets UTC, hvor flere hundre aktører fra subsea-næringen er samlet.
Tidligere i dag ble det også kjent at Statoils planer for utbygging og drift av Njord og Bauge i Norskehavet er godkjent av myndighetene.
Gigant-feltet lever videre
Grovt sett kan man dele inn Troll-reservoaret i to deler. Den østlige delen har bestått av store mengder gass, mens den vestlige har bestått av både olje og gass.
Første fase i utbyttingen av Troll-feltet gjaldt gass fra de østlige områdene. Den andre fasen gjaldt oljen i vest, som produseres via plattformene Troll B og Troll C.
Den tredje fasen, som Statoil nå har gjort konseptvalg for, handler om å hente ut gass fra den vestlige delen av feltet.
Troll-feltet er det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Så langt har det blitt produsert 1,6 milliarder fat olje fra feltet. Alene, dekker feltet syv prosent av Europas daglige gassbehov.
Troll A-plattformen, med sine 472 meter, er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet. Transporten fra Stavanger endte på feltet, 63 kilometer vest for Bergen, den 17. mai 1995.
Troll A Foto: Harald Pettersen/Statoil
Letebrønnen Tethys er lokalisert cirka 11 kilometer nordvest for Gjøa-installasjonen og 42 kilometer fra land, som blir Atløy-Værlandet i Sogn og Fjordane.
Tidligste oppstart er midten av oktober 2017, og estimert varighet for boreoperasjonen er totalt 108 dager, hvorav 58 dager for hovedbrønn, 22 dager for brønntest og 28 dager for sidesteg.
Brønnen planlegges boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Enabler, melder Miljødirektoratet.
Statoil bekreftet tidligere i år at de ville leie ut Songa-riggen for å holde den i jobb.
– Regjeringen kommer til å annonsere 24. konsesjonsrunde i dag, åpnet olje- og energiminister Terje Søviknes fra talerstolen under årets utgave av Underwater Technology Conference (UTC), hvor Sysla er til stede.
Like etter slapp han nyheten.
– Regjeringen utlyser nå 24. konsesjonsrunde. Alle de 102 blokkene som var på høring er inkludert i konsesjonsrunden, sier Terje Søviknes.
Åpnet for 24. konsesjonsrunde
Olje- og energidepartementet åpnet i slutten av august i fjor for nominasjoner til blokker til 24. konsesjonsrunde. Det skal gi oljeselskapene tilgang på nytt leteareal, og de har selv kunen foreslo hvor de er mest interessert i å lete.
I høringsforslaget som kom tidligere i vår har regjeringen foreslått å åpne 102 nye blokker for oljenæringen i denne konsesjonsrunden. Av disse er ni i Norskehavet, mens 93 ligger i Barentshavet. Med rekordmange blokker i nord, har Søviknes tidligere uttalt at dette blir en skikkelig Barentshav-runde.
– Dette gir store muligheter for olje og gasselskapene i tiden fremover, sier Søviknes.
– Langsiktig aktivitet
Målet har vært å utlyse konsesjonsrunden før sommeren neste år, slik at nye utvinningstillatelser skal kunne tildeles i 2018. Nå kan oljeselskap forsøke å sikre seg areaene de ønsker seg.
– Nytt leteareal er avgjørende for langsiktig aktivitet, verdiskaping og lønnsom sysselsetting i petroleumsnæringen over hele landet, sier Søviknes i en melding.
– Det er fortsatt lønnsom aktivitet på sokkelen som gir arbeidsplasser og statlige inntekter. En hovedpilar i regjeringens petroleumspolitikk er derfor å føre en aktiv tildelingspolitikk av arealer til petroleumsindustrien.
Det skriver selskapene i en børsmelding onsdag morgen.
Dermed opphører Farstad og Deep Sea Supply å eksistere som selvstendige rederier, og siste handledag med aksjene i rederiene er i dag – fra i morgen er det stor-rederiet Solstad Farstad ASA som ligger bak børstickeren SOFF.
Fosnavåg-rederiet Rem Offshore er allerede fusjonert inn i selskapet.
Fakta
Slik går de inn i Farstad
Kjell Inge Røkkes går inn i det nye rederiet med Aker ASA gjennom det heleide datterselskapet Aker Capital AS.
Dette er det samme selskapet Aker gikk inn med i Solstad, før de tok over Rem.
Røkke går også inn gjennom F-Shiplease AS, et datterselskap av Ocean Yield, hvor Røkke er storeier. Selskapet har i dag to bareboat-avtaler med Farstad.
John Fredriksen, som eier Deep Sea Supply, går inn i den nye giganten via familieselskapet Hemen Holding Limited.
De 154 skipene fordeler seg på 33 konstruksjonsskip, 66 forsyningsskip og 55 ankerhåndteringsskip.
Brøt med Siem
Prosessen frem mot storfusjonen har vært offentlig siden 6. februar i år, da selskapene annonserte planene via børsen.
Da meldte de at den nye konstellasjonen skal skape kost- og inntektssynergier på mellom 400 og 650 millioner kroner i året.
Sammenslåingen skjer etter at Kristian Siems forsøk på å gå inn i rederiet og ta over halve Farstad havarerte 5. januar i fjor.
Farstad varslet da at de ville stå på egne ben, men så kom altså Kjell Inge Røkke og John Fredriksen på banen, gjennom holdingselskapene sine Aker og Hemen.
Det nye rederiet blir Norges desidert største, med 154 skip, og skal bli det fjerde største i verden.
Det får over dobbelt så mange skip som Austevoll-rederiet DOF, som til nå har vært Norges største.
Farstad sitter igjen med 1,5 prosent
I forbindelse med fusjonen utstedes det nesten 203 millioner nye aksjer i Solstad Offshore, som fordeles på nye og eksisterende aksjonærer, opplyses det i dagens børsmelding.
Deep Sea Supply og Farstad vil bli underselskaper av Solstad, og aksjonærene i de to selskapene vil få aksjene sine omgjort til Solstad-aksjer, på lik linje med det som skjedde med Rem-aksjonærene.
Fusjonsplanene hadde som forbehold at Farstad kom i mål med en restrukturering av gjelden i selskapet. Det greide rederiet i mars i år.
Etter restruktureringen av gjelden i Farstad ble bankene sittende med 31 prosent av aksjene i Ålesund-rederiet. Obligasjons-eierne tapte 70 prosent av investeringen.
Ifølge tidligere beregninger vil Solstad-familien sitte igjen med 7,2 prosent av aksjene i det nye selskapet Solstad Farstad, og Sverre A. Farstad med 1,5 prosent.
Detaljene er ikke kjent om hvordan det nye rederiet vil organisere virksomheten sin. Det er på det rene at hovedkontoret vil være i Skudeneshavn, hvor Solstad holder til i dag.
Siem Offshores heleide datterselskap Secunda Canada har hanket i land nye kontrakter med ExxonMobil Canada på to år.
Avtalene for ankerhåndteringsfartøyene Burin Sea og Trinity Sea har i tillegg opsjon på ytterligere 12 måneder.
De to fartøyene slutter seg til Siem Hanne og Venture Sea i operasjonene på Sable Offshore Energy Project utenfor Nova Scotia.
Hundre prosent inn i Canada
Siem Offshore kjøpte for et år siden de resterende 50 prosentene av Secunda Canada. Med dette ble rederiet 100 prosent eier av selskapet, noe som støtter deres langsiktige satsing på det canadiske markedet.
– Hundre prosent eierskap gjør at vi lettere kan «shuffle» på skipene innad i flåten vår. Vi har en strategisk interesse i å ha en sterk posisjon på den canadiske østkysten innen harsh-environment, der vi liker å være, uttalte den tidligere Siem-sjefen Idar Hillersøy ved kjøpet i fjor.
I mai ble det klart at Hillersøy forlater det Kristiansandsbaserte selskapet etter rundt to år i sjefsstolen.
Det totale gass salet var 9,3 milliardar standard kubikkmeter (GSm3), dette er 1,2 GSm3mindre enn månaden før.
– Nedgangen i gass-salet er som venta, årsaken er naturlege svingingar i marknaden, seier underdirektør Kirsti Veggeland i Oljedirektoratet ei pressemelding.
Oljeproduksjon 2017
Væskeproduksjonen i mai fordeler seg slik: 1 612 000 fat olje, 349 000 fat NGL og 18 000 fat kondensat i gjennomsnitt per dag. Oljeproduksjonen ligg ca. 2,8 prosent over produksjonen i mai i fjor og er ca. 1,9 prosent over OD sin prognose for mai 2017. Produksjon ligger ca. 1,9 % over prognosen hittil i år.
Væskeproduksjon 2017
Gassproduksjon 2017
Den totale petroleumsproduksjonen så langt i 2017 er om lag 101,9 millionar standard kubikkmeter oljeekvivalentar (MSm3 o.e.). Av dette er om lag 39,9 MSm3 o.e olje, om lag 9,7 MSm3 o.e NGL og kondensat, og det er selt om lag 52,3 MSm3 o.e gass. Totalvolumet er 0,2 MSm3 o.e. høgare enn i 2016.
Endelege produksjonstal for april 2017 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på om lag 1,704 millionar fat olje, 0,404 millionar fat NGL og kondensat og totalt 10,5 GSm3gass for sal.
