I mars i fjor lanserte regjeringen ordningen som skulle bidra til å fornye nærskipsflåten.
De ville bruke 40 millioner på rederier som sender sine gamle travere til hugging og bygger nye.
Bakgrunnen var at de mente den tradisjonelle kystflåten, som transporterer gods langs norskekysten, er gammel og forurenser mye.
– Ville ikke bygge nytt
To måneder etter skrev Sysla Maritim at kun to av ti skip som det var søkt om støtte til, lå an til å få søknaden innvilget.
Begrunnelsen var todelt: For det første var det mange som søkte om støtte som bare vil skrape og ikke bygge nytt.
Den andre grunnen til at de falt utenfor, var at fartøyene som rederiene ville kondemnere var for små.
Fakta
Kondemneringsordningen
Kondemneringstilskudd til skip i nærskipsfart skal bidra til at eldre skip i norske farvann skrapes, og erstattes med ny og bærekraftig kapasitet.
Målgruppen er primært rederier med norskregistrerte skip som har hatt vesentlig virksomhet i norske farvann det siste året. Søkere må være registrert i norsk foretaksregister.
Regjeringen etablerte i mars 2016 en kondemneringsordning på 12 millioner kroner og styrket tapsfondet til Innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge med 28 mill. kroner, slik at det kan tas høyere risiko enn tidligere for kontrahering av nybygg til nærskipsfartsflåten. Dette tilsvarer en styrking i lånerammen til Innovasjonslåneordningen med 100 mill. kroner.
Det er omtrent 1000 fartøy i nærskipsflåten i dag. Av disse inngår 500 i frakteflåten, 350 er ferger, mens 160 er andre skip.
Nærskipsflåten står 39 prosent av Norges totale utslipp fra skipsfart.
Nærskipsflåten har mange gamle skip. 52 av totalt 80 skip er mer enn 30 år gamle.
Propel AS utarbeidet en rapport på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet i 2015 som viser at økt vraking av skip har et potensial for miljøforbedring av flåten.
Kilder: Innovasjon Norge / Regjeringen
Men ikke engang disse to kom gjennom.
Ett år senere er det klart at ikke én eneste søknad er blitt innvilget siden ordningen ble innført, på tross av at regjeringen bevilget 40 millioner kroner også i inneværende år.
– Ingen prosjekter har fått tilsagn hittil, skriver statssekretær Dilek Ayhan (H) i en e-post til Sysla Maritim via kommunikasjonsavdelingen til Nærings- og fiskeridepartementet.
– Rimelig bakvendt
I budsjettavtalen om revidert statsbudsjett, foreslår Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre å halvere bevillingen i ordningen til 20 millioner kroner.
– Dette er et steg tilbake for grønn skipsfart. For andre gang velger regjeringspartiene, KrF og Venstre å strupe vrakpantordningen i en budsjettforhandling. Det er skuffende, og i strid med de signalene som partiene tidligere har gitt om at de ønsker å støtte den grønne omstillingen i skipsfarten, skriver direktør for næringspolitikk i Norges Rederiforbund, Amund Drønen Ringdal i en pressemelding.
Han mener ikke har fungert etter hensikten, da den ble utformet slik at ingen skip til nå har vært kvalifisert til den.
Rederiforbundet mener videre at næringens innspill om justeringer i ordningen for å gjøre den mer treffsikker har ikke blitt tatt til følge.
– I stedet for å tappe ordningen for penger, burde partiene arbeidet for å gjøre ordningen relevant for rederiene. Det virker rimelig bakvendt først å lage en ordning som ingen kan bruke, for så å strupe den litt etter litt med argument om at ingen bruker den, sier Ringdal.
Vurderer å endre kriteriene
Også opposisjonen reagerer.
Maritim politisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Else.May Botten, skriver i en e-post at hun oppfatter det som at regjeringen nå vraker sin egen vrakpantordning.
– Næringen har over lengre tid bedt om å få en ordning på plass for å få fortgang i kondemnering av gamle båter. Det er helt utrolig at regjeringen velger å vrake hele ordningen, framfor å justere ordningen slik at den treffer. Dagens ordning har bare finansiert nybygg, men den burde også hatt en innretning som hadde inkludert annenhåndskjøp av moderne skip, sier Botten.
Det kan hende hun blir hørt.
– Regjeringen vurderer endringer av kriteriene for ordningene, skriver statssekretær Ayhan.
Foreløpig dato for behandling av revidert nasjonalbudsjett i Stortinget er 21.06.2017.
Tanken er å ende opp med et fullt ut bærekraftig produkt. Larvene fôres med ulike typer avfall og restråstoff, før de males opp og blir protein og fett som kan erstatte fiskemel i fiskefôr.
Men helt der er ikke InvertaPro ennå.
– Vi er i en startfase, og vil finne ut om dette er mulig å få til i hordalandsområdet, sier daglig leder Alexander Solstad Ringheim i InvertaPro.
Tester og analyserer
Så langt er de i gang med en testfasilitet på Voss, der ulike typer fôr til larvene testes. Når larvene er fullvokst, males de opp og sendes til testing hos Havforskningsinstituttet i Bergen.
– Vi er i gang med et forprosjekt som er støttet av Norges forskningsråd, og jobber med å teste de ulike fôrtypene vi får inn på insektene. Det er alt fra kafferester til bryggeriavfall, grønnsaker, frukt og meieriavfall. Gjennom analysene hos Havforskningsinstituttet lærer vi mye om hva som er viktig når vi skal ale opp en koloni, og får testet råstoffene som er tilgjengelig i Hordaland, sier Ringheim.
Fakta
InvertaPro
Jon Gjerde, som også er involvert i Kitemill, er en av eierne.
Ideen fikk gründer Alexander Solstad Ringheim i Tanzania, og InvertaPro har et søsteranlegg der.
I 2016 ble InvertaPro Norge dannet, og i desember det året var testfasiliteten på Voss i gang.
Lån fra Bir
Nylig inngikk det bergenske renovasjonsselskapet Bir et samarbeid med InvertaPro, som blant annet innebærer kapital og ressurser til prosjektet.
– Det gjør vi fordi vi er opptatt av hvordan vi skal utnytte matavfallet vi samler inn i Bir. I dag går mye av matavfallet til forbrenning, og noe til kompostering, sier Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef i Bir.
Tidligere produserte Bir svinefôr av matavfallet, men dette ble forbudt som følge av regelendringer etter utbrudd av kugalskap i Storbritannia.
– Nå kommer det ny teknologi og en ny måte å utnytte matavfallet på ved å dyrke insektlarver. Det synes vi er veldig spennende, sier Igesund.
Pilotanlegg neste år
I løpet av året skal InvertaPro finne ut om det er nok ressurser av god nok kvalitet i Hordaland til å ale opp insekter til fôr, om det er økonomi i det og hvilken teknologi som må til for at det skal gå rundt. Til neste år er planen å bygge et pilotanlegg i Hordaland.
Selskapet har vært nominert til priser som Climate Launch Pad og Spirprisen, og har fått en lokal pris av Sparebanken Vest.
– For oss betyr det at folk faktisk har tro på det vi gjør, at det ikke bare er en god idé, sier Ringheim.
Trinnvis utbygging
Fra starten av 2019 antar de å tjene penger på driften. Dette året er det også planlagt oppskalering til et storskala anlegg.
Hvert anlegg vil bestå av fire-seks mindre produksjonsenheter på forskjellige steder, som leverer inn til en prosesseringsavdeling. Pilotanlegget vil tilsvare én slik produksjonsenhet.
I første omgang vil fett og protein fra larvene bli levert til kjæledyrfôr. Årsaken er at kvantumet i starten er for lite til å kunne gå inn i fiskefôr.
– Vi må ta det trinnvis, og selge til det markedet som tar i mot produktet først. Men når vi klarer å møte kravene oppdrettsnæringen stiller, vil vi også å selge til dem.
Fiskemel sørger blant annet for protein i fiskefôret, og har tradisjonelt blitt laget av marine arter. Næringen er på jakt etter ressurser å erstatte disse med, og har blant annet gått over til planteolje og alger. Insekter ble testet ut av Nifes for tre år siden.
– Vi ser på avfall som ressurs, samtidig som vi kan bytte ut fiskemel med insekt basert på oppriktig bærekraftige fôringredienser. Det er veldig spennende, sier Ringheim.
– Vi har flere jobber som kommer nå fremover, og i den forbindelse må vi oppbemanne. Vi snakker om 300-400 nye ansatte globalt, sier Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh.
Odfjell Drilling går i gang med ansettelsene i 2018, og skal fortsette inn i 2019.
Blant kontraktene selskapet trenger folk til, er Johan Sverdrup, Mariner og Clair Ridge, de to sistnevnte på britisk sokkel.
– Vi skal ha noen nye på land, mens de fleste nye stillingene vil være offshore, sier Lieungh.
Mistet 1500 ansatte
Odfjell Drilling har fått kjenne krisen på kroppen, og har jobbet hardt for å komme seg gjennom. Selskapet har mistet over 1500 ansatte siden oljeprisen begynte å falle, men har den siste tiden tatt tilbake rundt 200 av disse.
Selskapet har en avansert flåte bestående av sjettegenerasjons rigger. Deepsea Bergen og Deepsea Stavanger er blant riggene som presterer bra og leverer som de skal. Sistnevnte ligger i dag foran tidsskjema på Wintershalls Maria-felt.
Nå er boringen i gang på Brasse
– Vi er ikke gjennom krisen. Men kanskje vi begynner å se slutten på den, sa Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh under Oljebransjens bore- og riggkonferanse på Sola utenfor Stavanger denne uken.
Ser bedring neste år
Han presiserer at det fortsatt er tøffe tider, men at 2018 blir litt bedre, og 2019 enda bedre.
– Vi er utsolgt til midten av 2019. At vi kan begynne å ansette folk igjen om ett års tid, er veldig gledelig, sier Lieungh.
15. mai rundt klokken 17.30 ble det oppdaget en gasslekkasje i et brenngassfilter for en generator på Gullfaks A.
Det lakk ut mindre enn 0,1 kg/s gass, lekkasjen ble oppdaget tidlig, og det førte til tennkildeutkobling og brannpumpestart.
Filteret ble umiddelbart stengt av fra kontrollrom og trykkavlastet. Ingen ble mønstret og produksjonen ble ikke stengt ned, skriver Aftenbladet.
Etter lekkasjen, 16. og 17. mai, ble kapslingen på brenngassfilteret demontert og det ble funnet et hull i en korrodert rørstuss.
Etter at en med håndmakt tok tak i rørstussen, brakk denne av, forteller pressetalsmann i Statoil Morten Eek.
– Fire av seks brenngassfiltere var byttet ut da lekkasjen skjedde. De to gjenværende, inkludert det som fikk lekkasje, skulle byttes i sommer.
En intern gransking for å kartlegge årsaksforhold og sikre læring startet 18. mai.
Hans Fjære Øvrum, hovedverneombud på Gullfaks A-plattformen, sier de må vente på den endelige konklusjonen av granskningen for å få vite årsaken til gasslekkasjen.
Men han sier at denne hendelsen er et godt eksempel på problemet med at ting ikke blir vedlikeholdt på Gullfaks-plattformene.
Hans Fjære Øvrum, hovedverneombud på Gullfaks A-plattformen. Foto: Privat
– Korrosjonen ble avdekket i 2011, men den har ikke blitt gjort noe med, noe som også har hatt sammenheng med kostkutt. Det har blitt kuttet i malingsprogrammer og vi lar det forfalle, sier han.
Den tekniske tilstanden på innretningene er i en negativ spiral, mener representanter for de ansatte i arbeidsmiljøutvalget på de tre plattformene på Gullfaksfeltet.
Allerede før gasslekkasjen hadde de sendt brev til Petroleumstilsynet. Der tar de opp flere forhold de mener øker faren for en storulykke.
– Vi har et økonomisk styrt vedlikehold, som ikke er styrt etter behov, sier Øvrum. Det kuttes for eksempel 30 prosent det ene året, og så nye 30 prosent neste året, før man ser på konsekvensen på den tekniske tilstanden.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Boringen skal skje i et prospekt kalt Carmen i blokk 6507/8 på Haltenbanken, melder Petroleumstilsynet.
Borelokasjonen ligger 222 kilometer vest for Brønnøysund i Nordland og 10 kilometer nordøst for Heidrun.
Det skal først bores en 800 meter dyp pilotbrønn for å undersøke om det finnes grunn gass i området. Boringen er beregnet å vare i 18 dager, og starter i midten av juni.
Brønnen skal bores med Odfjell Drilling-riggen Deepsea Bergen.
Det er Statnett selv som har fått utarbeidet rapporten. Snø, is og vind er værforholdene som skaper størst problemer for driften av kraftnettet.
– Samtidig som klimaendringene går raskere enn først antatt, får vi stadig bedre metoder for å beregne hvordan vind, snø og is belaster våre kraftledninger. Dette gir føringer for hvor mastene plasseres i terrenget, og for de tekniske løsningene på master og liner, sier avdelingsleder Anders Bostad i Statnetts kraftledningsavdeling til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.
Det er Meteorologisk Instituttet som har skrevet rapporten i samarbeid med Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges Geotekniske Institutt (NGI).
– Det blir varmere, mer nedbør, mer ekstremnedbør, havnivåstigning, større regnflommer og kortere snøsesong, sier hydrolog Hege Hisdal i NVE.
Veterinærinstituttet lanserte torsdag smittepresskartet som gir en grafisk framstilling av lusesituasjonen nå og to uker fram i tid. Kartet forteller hvordan tilstanden er i de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett langs kysten.
Teller hver uke
– Verktøyet er ikke veldig finstemt, men vi mener det er veldig mye kraft i så mye lusedata som rapporteres. Oppdretterne teller lus hver uke. Hver torsdag morgen får vi inn dataene fra oppdretterne, og utpå dagen kommer det nye beregninger for denne uken og to uker framover, sier forsker Peder Jansen ved Veterinærinstituttet til NTB.
Beregningene fram i tid er basert på kunnskap om hvordan og hvor lang tid utviklingen tar fra egg til neste generasjons påslag av nye lus. Modellen er utviklet i samarbeid med Norsk Regnesentral og benyttes i dag av Veterinærinstituttet til å vurdere effekten av tiltak mot lakselus.
– Vi regner med at smittepresskartet ikke bare er interessant for oppdrettere og forvaltning. Det er mange i allmuen som er interessert i hvordan det relative smittepresset for lakselus er langs kysten, sier Jansen.
Kalkulator
I tillegg til det generelle smittepresskartet med lakselusvarsel tilbyr også Veterinærinstituttet et mer finstemt dataverktøy for den enkelte oppdretter. Ved å legge inn egne data i lusekalkulatorenkan oppdretterne få en prognose for hvordan luseinfeksjonen vil utvikle seg de kommende tre ukene.
– Prognosen baserer seg på hvor mye lus det er på hver fisk, hvor stor den er, om oppdretteren har sett fastsittende lus og om det brukes rensefisk eller andre tiltak mot lus. I tillegg til disse dataene bruker lusekalkulatoren smittepresstallene som er i det aktuelle området, sier Jansen.
Lakselus representerer i tillegg til rømming fra anleggene den største utfordringen for oppdrettsnæringa. Lusa spiser hud, slim og blod på fisken og holder seg ikke bare på oppdrettslaksen som står i merd. Den tar også knekken på smolt og villaks.
Oljeselskapet har i dag lansert sin syvende Energy Perspectives-rapport. Her kommer det frem at Statoil venter betydelige endringer i energimiksen.
– Vi mener at det er mulig å oppnå utslippsreduksjoner som er i tråd med togradersmålet, men det vil kreve umiddelbare tiltak og koordinert global innsats. Vi bør ikke undervurdere de endringene som er nødvendig innenfor energieffektivitet, energimiks og forbrukeratferd. Dessverre ser vi i dag mange faktorer som motvirker en slik endring, sier sjeføkonom i Statoil, Eirik Wærness i en melding.
Tre scenarier
Statoil beskriver tre ulike scenarier i rapporten.
Reform: Utgangspunktet er de nasjonale klimaforpliktelsene i Paris-avtalen (COP21). Scenariet legger gradvis større vekt på en markedsdrevet utvikling i de globale energimarkedene, der politikk spiller en støttende rolle.
Renewal: Et ambisiøst og svært utfordrende scenario, som tar utgangspunkt i hva som skal til og viser hvordan vi kan nå en utviklingsbane for energirelaterte utslipp i tråd med togradersmålet.
Rivalry: En framtid som er påvirket av geopolitiske og økonomiske konflikter og større regionale forskjeller, både med tanke på økonomisk utvikling og endring i energisystemene.
Bærekraftig retning
I scenariet som er i samsvar med togradersmålet reduseres oljeandelen fra 31 til 23 prosent, mens gass holder seg på rundt 20 prosent.
– Dersom vi ikke klarer å endre verdens energisystemer, vil det ha negativ påvirkning på hele verden og alle deler av samfunnet. Vi støtter en utvikling der verden beveger seg i en bærekraftig retning, der klimamål nås sammen med andre viktige mål FN har fastsatt for en bærekraftig utvikling, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i meldingen.
Etterspørselen etter olje ventes å øke inn på 2020-tallet. Avhengig av scenario, varierer etterspørselen etter olje i 2050 fra under 65 til over 120 millioner fat per dag, sammenlignet med rundt 97 i dag.
Investeringer i olje og gass
Uavhengig av scenario vil det ifølge Statoil fortsatt være behov for store investeringer i olje og gass, på grunn av en naturlig nedgang i forsyningen fra dagens felt. I Renewal-scenariet vil oljeforsyningen i 2050 fra nye reserver, som ikke er i produksjon i dag, være 15-25 ganger høyere enn dagens produksjon i Norge.
– Elektriske biler og ladbare hybridbiler kan utgjøre rundt 90 prosent av privatbilene i 2050, og effektiviteten vil være mye høyere enn i dag. Men økning i tungtransport og sjøtransport, en voksende luftfartsnæring og petrokjemisk industri, bidrar til at etterspørselen etter olje ligger over 60 millioner fat per dag, sier Wærness.
Wärtsilä og USA-baserte Norwegian Cruise Line Holding forlenget den eksisterende serviceavtalen i mai. Wärtsilä skal sørge for vedlikehold på de 45 Wärtsilä-motorene på Norwegian Cruise Lines skip.
Kontrakten omfatter planlagt vedlikehold, reservedeler, treningsprogram, årlig tilsyn og månedlige gjennomganger.
– Vi er glade for å fortsette forbedringen av operasjonell pålitelighet og tilgjengelighet på Norwegian Cruise Lines fartøy, sier direktør Walter Reggente i Wärtsilä Services i en pressemelding.
Norwegian Cruise Line Holdings er morselskapet til Norwegian Cruise Line, Oceania Cruises og Regent Seven Seas Cruises.
– Vi er glade for å fornye vårt partnerskap med Wärtsilä etter å ha jobbet sammen de siste fem årene, sier direktør Robuin Lindsay i Norwegian Cruise Line Holdings i meldingen.
Investeringen skal gjøre det mulig å kjøpe andeler på den norske kontinentalsokkelen.
Edge Petroleum vil etablere en portefølje av olje- og gassfelt i utbyggingsfasen, understøttet av produksjon og feltnær leting, på den norske kontinentalsokkelen, heter det i en pressemelding.
Muligheter
Edge vil bli ledet av de norske industriveteranene Bjørn Inge Tønnessen og Walter Sognnes. Sognnes var en av grunnleggerne av Revus Energy i 2003, og Tønnessen og Sognnes var to av grunnleggerne av Spike Exploration i 2012, som nå er en del av Point Resources.
– Vi ser nå mange interessante muligheter i markedet. Mange nye og gamle funn er på vei inn i utbyggingsfasen, og flere ventes i årene som kommer. Med støtte fra en finansiell sterk investor som Elliott mener vi at vi kan dra fordel av denne situasjonen og bygge opp et verdifullt oljeselskap, sier administrerende direktør Tønnessen i meldingen.
Han er overbevist om at dette er et gunstig tidspunkt for å starte et nytt oljeselskap i Norge.
Erfaring fra oppstart
Porteføljesjef Iain Gunn hos det private investeringsforetaket Elliott fremhever at det er Edges unike kombinasjon av kunnskap og ekspertise innenfor olje og gass sammen med dokumentert erfaring fra oppstart av virksomheter innenfor denne sektoren som gjør denne investeringsmuligheten så attraktiv for Elliott.
– Vi har valgt å støtte en ledergruppe som vi tror er best egnet til å utnytte disse attraktive mulighetene vi ser i Norge. Gruppens medlemmer har omfattende erfaring fra oljeindustrien og har gjentatte ganger vist at de vet hvordan de på en vellykket måte skal utvikle selskaper i oppstartsfasen på den norske kontinentalsokkelen, sier han i meldingen.
Selskapet vil ha kontorer i Stavanger og Oslo.
