Forrige veke var mannskapsjef Kåre Molvær i Sølvtrans på ungdomsskulearrangementet Tip-Top Dag på Giske i Sunnmøre for å vise fram selskapet for over 200 15-åringar.
Han er bekymra for nedgangen i søknadar til yrkesutdanning som kvalifiserer til jobb som skip, skriv Nett.no.
– Vi ser ein nedgang i søkjarmassen til maritime fag. Det er litt difor vi er her, for å vise moglegheitene dei har i maritime fag, seier Molvær.
Vekst
Medan offshore-reiarlaga har krympa er det vekst i brønnbåtbransjen, og Molvær vil unngå at omtalen av problema i offshorereiarlaga smittar over på alle typar reiarlag.
Skjer det vil reiarlaga få ein nedtur i rekrutteringa om få år.
Sølvtrans hadde nok eit rekordår i fjor. Selskapet vil byggje verdas største brønnbåt, Ronja Storm. Tidlegare i år vart Ronja Ocean Døypt.
Vil prøve igjen
Tip-Top dagen er arrangert av Opplæringskontoret for tekniske fag og opplæringskontoret for maritime fag og er retta mot ungdomskuleelevar på nordre Sunnmøre.
Så sant finansiering fell på plass vil Torunn Lied Giske i Opplæringskontoret for maritime fag gjerne gjenta arrangement og også halde det på andre stadar på Nordvestlandet for å nå fleire.
Riggselskapene har blitt hardt rammet av oljenedturen. Svak aktivitet har gitt færre oppdrag og lave rater på de jobbene som kommer. I dag ligger over 20 rigger på norsk sokkel i opplag langs kysten.
Denne uken er næringen samlet til Oljebransjens bore- og riggkonferanse i Sola utenfor Stavanger.
– Kan være slutten for mange av riggene som ligger i kaldt opplag
Og de som håper den vanskelige perioden er over, må fortsatt smøre seg med tålmodighet.
– Vi er ikke gjennom krisen. Men kanskje vi begynner å se slutten på den, sa Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh til forsamlingen.
Også administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling tror det skal enda lenger ned før det snur. Han viser til at flere rigger på norsk sokkel skal av kontrakter i månedene framover, uten at det finnes nytt arbeid til dem.
Nye prosjekter
Arnesen finner likevel et betydelig lyspunkt: Det er for tiden høy aktivitet i selskapets anbudsavdeling. Det betyr at det finnes jobber å kjempe om på litt lenger sikt.
– Det skaper energi. Vi er optimister og håper noen av våre rigger er blant dem som får arbeid, sier Arnesen til Sysla.
– Det kommer en del aktivitet neste år som gjør at riggmarkedet vil ligge omtrent på nivå med det vi har nå, utdyper han.
Jørgen Arnesen. Foto: Ola Myrset
På britisk side av sokkelen ligger det ifølge Arnesen an til enda mer aktivitet, og håpet er at det kan utligne noe av det som forsvinner på norsk sokkel.
– I tillegg ser vi at det kommer noen langtidsprosjekter i Norge i 2019, sier han.
Også Simen Lieungh ser en lysning i markedet. Alle Odfjell Drillings rigger på norsk sokkel er for tiden i arbeid.
– Vi har sikret flåten og fått finansieringen i orden, sier Lieungh.
Lave rater
For Odfjell Drilling har nøkkelen vært å holde alle riggene varme, selv om de har vært uten oppdrag en periode. Ingen er lagt i såkalt kaldt opplag.
– Vi holder dem ikke varme for enhver pris, men strekker oss langt for å klare det, sier Lieungh.
Han viser til at riggen Deepsea Bergen i dag er på en kontrakt til 120.000 dollar per døgn og erkjenner at det er på smertegrensen. Tidligere var den på kontrakt med Statoil verdt over 300.000 dollar per døgn.
– Går en rigg i opplagsbøyene, kommer den hele tiden sist ut. Hvis Deepsea Bergen hadde gått i bøyene, ville den havnet i køen. Det ville vi ikke, sier Lieungh.
Han mener oljebransjen hadde godt av en krise etter flere år med kostnader som løp løpsk, men erkjenner at den som kom, ble i tøffeste laget.
– Min oppfordring til bransjen er: Hold på kostnadsnivået som er i dag! Vi har bommet hver gang i tidligere kriser. Derfor er det avgjørende med fanatisk disiplin når vi skal bygge oss opp igjen, sier Lieungh.
Bjornar Iversen: Foto: Ola Myrset
Skroter ikke ennå
Songa Offshore-sjef Bjørnar Iversen mener også det er grunn til optimisme.
– Vi har tro på at markedet kommer tilbake. Derfor har vi ikke gitt opp de tre riggene som ligger i opplag i Skipavika, sier Iversen og tenker på Songa Trym, Songa Dee og Songa Delta.
De fire nye CAT D-riggene er i full operasjon på norsk sokkel.
– Vi ønsker videre vekst. En mulighet er å bygge videre på CAT D-riggene. Selskapet vil ha en flåte med rigger for tøffe forhold. Det er et område der vi bygger strategisk kompetanse.
Apply Sørco har fått en kontrakt på CO2-konseptstudie ved Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. Anlegget er ett av tre som er aktuelle for fullskala CO2-fangst. De to andre er Norcem og Yara.
Konseptstudien skal utføres basert på teknologi fra Carbon Clean Solutions, som Apply Sørco har inngått samarbeid med.
En beslutning om CO2-fangst er ventet innen to år.
Apply Sørco fikk ny toppsjef i fjor. Styreleder Atle Eide varslet da at konsernet siktet seg inn på nye markeder.
Skipet, som er et multifunksjonsfartøy, ble flagget om til canadisk flagg i fjor.
I forrige uke kunne Dof Subsea melde om mer arbeid for Harvey Deep Sea i Mexico-gulfen.
– Kontrakten for Skandi Chieftain styrker forventningen om bedret finansiell ytelse i den nord-amerikanske regionen fremover, sier konsernsjef Mons Aase i Dof Subsea i en pressemelding.
Selskapet hadde en omsetning på 180,3 millioner kroner og et driftsresultat på 87,2 millioner.
– Det er klart, det er et fantastisk resultat, sier daglig leder Hans Ørjan Wenberg til iLaks.
– Bakgrunnen er jo selvfølgelig flere ting, men for vår del er det at vi har hatt god smolt med gode lokaliteter, og flinke folk som har gitt en god produksjon, utdyper Wenberg.
Spesielle naturgitte forhold
Men det er også et naturgitt forhold som gjør at Wenberg Fiskeoppdrett ikke er i samme båt som mange andre oppdrettere.
– Forholdene i fjorden er rent fysisk slik at lusa ikke klarer å formere seg, og at den ikke trives noe særlig godt her, sier Wenberg.
Han ramser opp lavt saltinnhold, nedbørsmengder og strømningene i fjorden blant forutsetningene som gir denne enorme konkurransefordelen.
Faktisk har de ikke måttet foreta en eneste avlusning siden selskapet ble startet på 70-tallet.
Wenberg Fiskeoppdrett har samdrift med Edelfarm og Salten Stamfisk i Skjerstadfjorden i Salten i Nordland. Totalt har de tre selskapene seks konsesjoner – to hver.
– Forholdene i fjorden vår er sannsynligvis unik i verdensmålestokk, og det har jo gjort sitt til at vi nå har det resultatet vi har.
Gode resultater over tid
Gode resultater er samtidig ingen ny opplevelse for Salten-oppdretteren. I 2015 hadde de en omsetning på 101,2 millioner kroner og et driftsresultat på 32,2 millioner. Samme tall for 2014 var henholdsvis 93,3 millioner og 28,6 millioner.
– Forklaringen er mye av det samme som jeg nevnte tidligere. Flinke folk og god produksjon, og ingen lus, sier Wenberg.
– Vil skape noe
Og med gode tider følger god inntekt. Etter jubelåret tas det ut 30 millioner kroner i utbytte av selskapets aksjonærer, opp fra 15 millioner begge de foregående årene.
– Det er selvfølgelig hyggelig for oss. Men først og fremst skal disse pengene investeres i mitt og broren mins investeringsselskap. Gjennom dette har vi en del forskjellige prosjekter som vi holder i, også utenfor oppdretten.
Suksessoppdretteren vil ennå ikke utdype så mye om hvilke prosjekter de investerer i.
– Vi har flere ting på gang som er i startfasen. Hovedpoenget er at det skal brukes til å skape noe nytt, det er det vi prøver å gjøre, avslutter Wenberg.
Avtalen ble undertegnet i forbindelse med at Californias guvernør Jerry Brown møtte Kinas president Xi Jinping i Beijing tirsdag.
I løpet av de siste dagene har Brown også undertegnet lignende avtaler med de to kinesiske provinsene Jiangsu og Sichuan. Avtalene er ikke bindende, men tar til orde for økt satsing på klimavennlige energikilder, klimaforskning og kommersialisering av miljøvennlig teknologi.
USAs president Donald Trump erklærte i forrige uke at han trekker USA fra Parisavtalen. Men New York, California og en rekke andre amerikanske delstater har inngått et samarbeid hvor de lover å bidra til at USA likevel oppfyller utslippsmålene i klimaavtalen.
Over 200 amerikanske ordførere, nesten tusen selskaper og en lang rekke universiteter lover også å bidra til dette.
Milliardæren Mike Bloomberg, tidligere ordfører i New York, presenterte mandag deltakerne som så langt har sluttet seg til samarbeidet. Meningen er å formelt overlevere en plan til FN om hvordan USAs utslippsmål kan nås – selv om Trump-regjeringen ikke ønsker å forholde seg til målsettingen.
– Når en ser på hvilke rigger som får kontrakter, er rundt 80 prosent av dem allerede på kontrakt. Riggene som ligger i kaldt eller varmt opplag, med minimumsbemanning, er ikke attraktive på sikt. De må være «hot», klare til å gå ut raskt, eller gå direkte fra en annen kontrakt, sa rigganalytiker i Clarksons Platou, Anders Bergland, under Oljebransjens bore- og riggkonferanse i Stavanger onsdag.
Påstanden begrunner han med de høye kostnadene ved å reaktivere en rigg. Han mener kalde rigger i mange tilfeller er eller vil bli «forlatt».
Vil ikke ha råd
– Transocean Barents lå seks måneder i varmt opplag og kostet 25 millioner dollar å reaktivere. Henry Goodrich lå 12 måneder i opplag og kostet opp mot 125 millioner å få ut igjen. Det er sammenheng mellom tid i opplag og kostnad ved reaktivering. Om en rigg ligger ett år i opplag, må en ha en rate på 170-220 millioner dollar for å få en fornuftig avkastning, sier han til Sysla Offshore.
Bergland tror det er oljeselskapene som vil tvinges til å ta denne kostnaden, fordi flere av riggselskapene ikke vil ha råd til å ta det selv.
Han tror heller ikke det er opplagt at nye rigger får kontrakt. Det er de eldste riggene, som Deepsea Bergen og Transocean Arctic, som får kontrakter i dag.
– Det viktigste er å ha riggene på kontrakt. Ellers er sjansen liten for at oljeselskapene vil ha riggen.
– Kan bli underskudd på rigger
Ellers ser han så absolutt lys i tunnelen. Kostnadene er nede, og de fortsette å falle. Anbudsaktiviteten er på vei opp.
– I år vil vi se bunnen, i 2018 vil balansen gjenopprettes, mens vi i 2020 vil være på et normalisert nivå. Vi kan få dagrater opp mot 350.000 dollar om to til tre år.
Han mener riggbransjen er på vei opp igjen, og at det er et tidsspørsmål før kostnadene kommer enda lavere ned.
– Nedturen har vært lang, men det var også oppturen. Bransjen er syklisk.
Ifølge Bergland er det i dag 140 rigger som jobber, mens 150 ligger i opplag, inklusivt nybygg. I 2019 vil antall ledige rigger være nede i rundt 100.
– Mot 2020 kan vi få et underskudd på rigger. Ikke fysisk, riggene er der. Men mange ligger i kaldt opplag, og er dermed ikke attraktive for oljeselskapene om de ikke er villige til å ta kostnadene på reaktivering, sier Bergland til Sysla Offshore.
Det er trolig første gang en borerigg driftes med strøm fra land, skriver Aker BP i en pressemelding.
– Dette er et pionerprosjekt for Aker BP. Ved å elektrifisere boreriggen kutter vi lokale CO2- og NOx-utslipp betydelig. Det er i tråd med vår strategi om å utvikle løsninger som bidrar til at miljøkonsekvensene av aktivitetene våre blir så små som mulig, uttaler direktør for Valhall-feltet, Per Mikal Hauge i Aker BP.
Ifølge selskapet bidrar elektrifisering av boreriggen til at lokale utslipp reduseres med 15.200 tonn CO2 og 168 tonn NOx hvert år.
Aker BP har leid inn Maersk Invincible for fem år. I løpet av de neste årene skal den plugge 18 brønner på Valhall-feltet.
? Valhall-feltet forsynes med strøm fra Lista gjennom en 294 kilometer lang kabel. Vi hadde ledig kapasitet i strømforsyningen og Maersk Drilling forpliktet seg til å legge til rette for elektrifisering av Maersk Invincible da den ble bygd i Sør-Korea, forklarer Hauge i meldingen.
– Tiden er definitivt ikke inne for å øke avgiftene på en næring som fortsatt har en rekke utfordringer å løse, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) til Bergens Tidende.
Et flertall i næringskomiteen på Stortinget vil ha en ny avgift pr. kilo eksportert oppdrettsfisk fra 1. juli neste år. Inntektene fra den planlagte avgiften skal tilføres norske kommuner som har oppdrettsanlegg i sine fjorder og farvann.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er ordlyden i innstillingen fra næringskomiteen om den nye avgiften som skal gi kommunene større inntekter fra oppdrettsvirksomheten:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk, og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»
Det var SV som fremmet forslaget som fikk tilslutning fra Ap, V, KrF og Sp i næringskomiteen. Stortinget behandler saken torsdag.
SV har hentet inspirasjon fra Skottland, og har lansert 25 øre pr. kilo produsert fisk som et passende avgiftsbeløp.
Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet motsetter seg den nye avgiften. De mener, i likhet med næringen, at avgiften blir en urimelig ekstraskatt for selskapene.
Vil vippe Venstre
Høyres Ove Trellevik tror fortsatt det er mulig å stanse avgiften, som ifølge SV samlet vil kunne tilføre norske kommuner rundt 400 millioner kroner. Stortinget avgjør saken torsdag. Trellevik fremmer da et alternativt forslag, som kort fortalt ber regjeringen foreta om en full gjennomgang av skatte- og avgiftsregimet i havbruksnæringen.
Trellevik har satt støtet inn mot Venstre i kampen mot den nye avgiften.
– Bør ikke kommunene få en liten del av verdiene som skapes i fjordene?
– Jo, men det kan skje ved å videreutvikle Havbruksfondet, sier Trellevik.
Les hele saken på bt.no (abo.)
Det rødgrønne forslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel i norsk farvann er lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, skriver Dagsavisen.
Før jul i fjor stemte Frp mot et lignende forslag, men på vårens landsmøte gikk partiet inn for en slik utredning. Nå vil de følge etter Ap, Sp og SV.
– Vi støtter intensjonen i deres forslag i tråd med det vi vedtok på landsmøtet. Nå jobber vi med å fremme et forslag på det selv, og så får vi se hva som blir behandlet først, sier Oskar Grimstad (Frp), som sitter i Stortingets næringskomité. Regjeringspartner Høyre har derimot lite til overs for forslaget.
– Vi ser ingen grunn til å utrede dette. Det kan tenkes at det er juridisk mulig å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, men vi vil ikke føre en proteksjonistisk politikk, sier Ove Trellevik.
