– Her har vi tydeligvis med en dokkmaster å gjøre som tidlig skjønte hva som skjedde og som raskt tok affære. Vedkommende fortjener all mulig kred for sin handlemåte, sier Arnulf Hagen til BT.
Han er professor II ved Institutt for marin teknikk ved NTNU.
Hagen mener at fiskeslakteskipet «Norwegian Gannet» kunne fulgt med dokken ned om det hadde gått veldig galt. De åtte om bord i den gamle dokken ble også reddet etter den snarrådige beslutningen.
– Ikke nok oppdrift i skipet
– Jeg vil mene at en verre ulykke ble forhindret av det her var en leder som tenkte kjapt og gjorde ting riktig. Vekten på dokken er opplyst til 10.000–12.000 tonn. Vekten på skipet som var i dokk er rundt 5000 tonn. Om vi tar skipets oppdrift med i beregningen, er det lite som tyder på at skipet kunne ha holdt dokken flytende dersom fartøyet ikke hadde kommet seg løs i tide, sier Hagen.
Avhør politiet har gjort, konkluderer med at skipet var satt fast i dokken med trosser på alle kanter da ting begynte å gå galt.
Les også: Dokken ovelevde to verdenskriger. Mandag sank den i Hjeltefjorden.
Flere teorier
Hagen sier at heving av flytedokk generelt er en kritisk fase.
– Oppstår det uventede ting gjelder det å holde hodet kaldt. Det kan være at en ventil står åpen, skroget i dokken går lekk, lasten forskyver seg eller tilsvarende.
Etter å ha lest om havariet på Ågotnes, holder han mange muligheter åpne i forhold til hva som kan ha skjedd.
– Slagside eller krengning blir nevnt som viktigste indikasjon. Det som etter min oppfatning kan ha skjedd er en av følgende muligheter:
En har pumpet vann ut av feil tanker, usymmetrisk, slik at oppdriftssenteret har flyttet seg til siden.
Skipets tyngdepunkt har kommet så høyt opp at dokken har begynt å krenge.
Skip i dokken kan ha vært dårlig sikret og veltet, og forskjøvet tyngdepunktet plutselig.
Det har blitt lekkasje i en tank, eller en ventil har åpnet seg slik at det kommer vann inn i noen tanker.
Ubalanse babord/styrbord
Hagen forklarer hva som skjer ved dokking på følgende måte:
– Når skipet skal inn i flytedokken, ballasteres dokken ned slik at skipet kan slepes inn i lett tilstand (med lite ballast). Så ballasteres skipet ned ved at vann fylles i tankene, settes på bunnen av dokken og sikres der.
– Dokken heves igjen ved å pumpe ut vannet i tankene. Samtidig er det naturlig at også skipets ballasttanker tømmes. Da løftes tyngdepunktet oppover igjen. Denne utpumpingen må skje etter en spesiell plan for å unngå krengning, forklarer Hagen.
Han viser til at «Norwegian Gannet» stakk 7,5 meter dypt, kanskje en meter eller to mindre uten ballast, og at bunnen av dokken derfor måtte senkes til seks-syv meter under vannoverflaten.
– Det er i denne fasen jeg oppfatter at det har gått galt på Ågotnes. Da hevingen skulle begynne, fikk dokken slagside. Med forbehold om manglende detaljert innsikt i hendelsesforløpet kan det se ut som at det har oppstått ubalanse mellom ballasttanker babord/styrbord, enten ved at man kun pumpet ballast ut fra den ene siden og ikke den andre, eller ved en teknisk svikt, sier Hagen.
Den 900 kilometer lange rørledningen skal etter planen være ferdig i oktober 2022, når Polens nåværende kontrakt med russiske Gazprom utløper.
– Et kvantesprang for sikkerheten og uavhengigheten for den polske energisektoren, sier landets statsminister Mateusz Morawiecki.
Rørledningen skal frakte gass fra norsk sokkel i Nordsjøen, via Danmark og under Østersjøen, og polske GAZ-SYSTEM SA og danske Danish Energinet SOV kunngjorde fredag at avtalen var i boks.
Les også: DNV GL spår gass som hovedenergi om 20 år
Rørledningen får en kapasitet på opptil 10 milliarder kubikkmeter naturgass årlig og prosjektet har alt fått 500 millioner kroner i støtte fra EU. Hva den endelige prisen blir, er ikke kjent.
To tredeler av Polens gassimport kommer i dag fra Gazprom, men landet har besluttet å gjøre seg mindre avhengige av Russland og undertegnet tidligere i måneden også en avtale om import av flytende naturgass (LNG) fra USA.
I tillegg til å kjøpe norsk gass, vurderer Polen nå også å importere gass fra Qatar.
Les også: Rekordår for norsk gasseksport
I høst falt oljeprisene kraftig. På tross av dette er det oljenæringen som bidrar til å øke optimismen når 700 bedriftsledere på Vestlandet svarer på spørsmål forventninger om lønnsomhet i fremtiden.
Det kommer frem i Vestlandsindeksen, en kvartalsvis undersøkelse som ble offentliggjort for 28. gang torsdag.
Flere nye oljeprosjekter
– Det som er litt spesielt med undersøkelsen nå, er at oljeaktørene for første gang siden krisen er de mest optimistiske, sier Ragnhild Fresvik.
Hun er konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, som står bak Vestlandsindeksen – i samarbeid med Respons Analyse.
Den økte oljeoptimismen forklares med at aktivitetsnivået i næringen har tatt seg opp, med flere nye prosjekter som skal gjennomføres.
– Kostnadene i bransjen har gått ned, som er en av grunnene til at prosjekter kan gjennomføres selv om oljeprisen er lavere. Samtidig er det gjort nye oljefunn, kommenterer Fresvik.
– Ikke ute av mørket ennå
Da Austevoll-milliardæren Helge Arvid Møgster skulle oppsummere 2017 i sommer, uttalte han at «Fisk gikk bra. Offshore ikke så veldig bra».
Gjennom Laco AS kontroller han og familien blant annet sjømatgiganten Austevoll Seafood og rederiet DOF ASA – som leverer tjenester til olje- og gassnæringen.
«Styret er ikke tilfreds med resultatutviklingen og må konstatere at virksomhetsområdet innenfor offshore, som forventet, har erfart vanskelige markedsforhold også gjennom 2017», heter det i Lacos årsrapport.
Møgster synes ennå det er for tidlig å friskmelde oljenæringen.
– Fisk er fortsatt bra, så har vi en gryende optimisme når det kommer til offshore. Det er klart at det har vært mørkere før, men vi kan ikke si at vi er helt ute av mørket ennå. Vi får se, sier han om det som kommer frem i Vestlandsindeksen.
Sjekk også siste forventningsbarometer fra Sparebank1SP-bank: – Jeg er overrasket over styrken i omslaget for oljebransjen
Lurer du på hva digitaliseringen betyr for oljenæringen? Da anbefaler vi denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Det ble blant annet investert 16 milliarder i kraftnett i fjor, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) torsdag. Investeringsveksten ser ut til å fortsette i år, ifølge seniorrådgiver Magne Holstad i SSB.
Investeringer i vindkraftverk var nesten dobbelt så høye som året før og utgjorde i 2017 4,1 milliarder.
Samtidig kommer det fram at kraftproduksjonen var rekordstor i fjor, da det ble produsert 149,4 terawattimer (TWh). Vindkraftproduksjonen var på 2,9 TWh, en økning på 35 prosent fra 2016.
Strømforbruket økte med 1,1 prosent i Norge fra 2016 til 2017, og det totale forbruket endte på 124,8 TWh.
Av 36 analytikere og tradere Bloomberg har sjekket med, svarer 31 at de forventer at Opec-landene og Russland (kalt Opec+) vil gå for kutt i oljeproduksjonen når de møtes i Wien i slutten av neste uke.
Prisen for ett fat nordsjøolje ligger rundt 61 dollar onsdag morgen, etter å ha vært rundt 85 dollar i begynnelsen av oktober.
Oljeprisen har dermed falt med 30 prosent de siste to månedene, forklart med økt produksjon av skiferolje i USA, mer olje enn forventet fra Russland og Saudi Arabia og synkende etterspørsel. Til sammen gjør dette markedet bekymret for overproduksjon til neste år.
Hvis de 15 medlemslandene i Opec og Russland går for produksjonskutt for å presse oljeprisen opp, vil det være på tvers av ønskene til USAs president Donald Trump. Han har gitt Saudi Arabia beskjed om å jobbe for lavere oljepris, men ekspertene tror altså ikke at landet vil følge opp. Da er de mer i tvil om Russland vil være med på nye produksjonskutt. 12 av de 31 som tror på kutt, tror ikke at Russland vil bidra, skriver Bloomberg.
Les også: Spesielt én faktor kan stabilisere oljeprisen
– Ja, det ser langt lysare no enn for eitt år sidan.
Ho seier at det er spesielt stor interesse innanfor offshore vind, men bygginga av Color Hybrid har også blitt lagt merke til.
Les også: Nå starter utrustningen av et av verdens største hybridskip
– Vi ser på fleire spennande prosjekt.
Søsterskip
Eitt prosjekt som kan lande fort er bygging av søsterskipet til nettopp Color Hybrid.
Her er det ein opsjon på endå eit skip.
– You never know. Time will show, svarar Color Line-direktør Trond Kleivdal når han får spørsmålet om når selskapet har tenkt å innfri opsjonen.
– Vi har uansett som ambisjon om å vere i front på miljøvenlege passasjerferjer, og då seier det seg sjølv at vi skal byggje meir.
Store tap
For Ulstein Group i Ulsteinvik i Møre og Romsdal har det vore nokre tunge år etter at det sa stopp i offshore.
Ulstein Group hadde samla eit resultat før skatt på minus 1022 millionar kroner dei tre siste åra.
2017 vart eit nytt dårleg år, med eit minusresultat på 359 millionar kroner. 2018 starta heller ikkje særleg godt, og i juni henta Ulstein Group inn 300 millionar kroner for å sikre drift og evne til å ta på seg nye oppdrag. 150 millionar var eit lån frå DNB og Innovasjon Norge, 150 millionar kroner var eit konvertible lån frå eigarane.
Dyr omstilling
Gunvor Ulstein seier at omstilling kostar dyrt, men at ein no ser resultata av alt arbeidet som er nedlagt.
– Vi er ikkje heilt i mål, men vi ser no at det vi har gjort har vore rett.
– Arbeidet er no i ferd med å løne seg.
Har auka med 100 tilsette
Ulstein Verft er no oppe i 350 tilsette. Det kan verte litt meir.
– Ja, vi ser framleis etter folk med dei rette kvalifikasjonane.
Det seier verftsdirektør Kristian Sætre til Nett.no. Verftet var nede på 250 tilsette, men har siste året auka med rundt 100 tilsette.
– Nokre av desse var tilsette som jobba her før, og det er sjølvsagt ekstra gledeleg å få dei tilbake.
Store prosjekt
Verftet har no fem store prosjekt på gang.
I tillegg til bygginga av Color Hybrid, har ein i ordreboka ein stor kabelleggjar til Nexans, eit ekspedisjonscruiseskip til Lindblad Explorations, eit offshore vindskip til Acta Marine og eit offshore vindskip til Bernhard Schulte.
Havarikommisjonen inviterer til pressekonferanse om havariet torsdag ettermiddag.
– Den foreløpige rapporten vil gi et grovt foreløpig hendelsesforløp for ulykken, samt informasjon som er innhentet i den innledende fasen av undersøkelsen. Vi vil også redegjøre for fremdriften i det videre arbeidet, og peke på områder med behov for videre undersøkelser, opplyser Havarikommisjonen i en pressemelding.
Fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med det 250 meter lange tankskipet Sola klokken 4.03 natt til torsdag 8. november. Tankskipet var fullastet med 60.000 tonn råolje, og marinefartøyet ble påført en stor flenge i skroget. Det rant mer vann inn enn hva lensepumpene greide å få ut. Fregatten mistet styring etter kollisjonen og fikk hjelp av flere slepebåter med å dyttes i land for å forhindre totalt havari.
KNM Helge Ingstad var på vei sørover etter å ha deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag da ulykken skjedde.
Tankskipet blir hjulpet ut av både los og eskortebåt, og beveger seg nordover i en hastighet på om lag 6 knop.
Statens havarikommisjon for Forsvaret vil være til stede på pressekonferansen.
Macron presenterte tirsdag sin energipolitikk for de kommende ti årene, og han understreket at «å redusere kjerneenergiens rolle betyr ikke å forsake den».
Macron sa at landet skal utvinne maksimalt 50 prosent av energien sin fra atomreaktorer innen 2035. Det er en utsettelse på ti år sammenlignet med målet om å ha gjort det innen 2025, satt av hans forgjenger François Hollande.
Frankrike er mer avhengige av atomenergi en noe annet land og får i dag omtrent tre fjerdedeler av energien sin fra sine 19 atomanlegg.
Fornybar energi
President Marcon lover at landet heller skal konsentrere seg om fornybar energi, og han sa at hans prioritet er å gjøre Frankrike økonomisk uavhengig av drivstoff som bidrar til global oppvarming.
Det var flere sammenstøt mellom fransk politi og demonstranter i helgen da til sammen 106.000 demonstranter iført gule vester protesterte mot regjeringens planlagte avgiftsøkning på bensin og diesel i Paris og andre franske byer.
Avgiftsøkningene skal være på henholdsvis 1 cent (8 øre) for bensin og 4 cent (32 øre) for diesel.
Macron sa om protestene tirsdag at han forstår sinnet til demonstrantene men at han ikke vil gi etter for presset om å gå tilbake på avgiftsøkningene.
Grunnen til at utlendingene har kastet sine øyne på vindkraft er ganske enkelt at det er i ferd med å bli god butikk, skriver Klassekampen.
– Investeringene er beregnet å gi en årlig avkastning på åtte prosent. Det er attraktivt for store utenlandske pensjonsfond og infrastrukturfond, som søker langvarig og trygg avkastning, sier direktør Øyvind Isachsen i Norwea, interesseorganisasjonen for vindkraftverk i Norge.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Isachsen sier den hjemlige vannkraftbransjen ikke hadde behov for å investere i vind, ettersom de allerede hadde monopol på fornybar kraft.
– De var inne i en tidlig fase, da det var spennende. Så ble det dyrt og vanskelig, og da solgte de seg ut, forteller han.
Han tror de norske kraftselskapene er på vei tilbake, nå som det er penger å tjene også på vindkraft. Og vindkraftverkenes talsmann sier det er lettere å selge inn nye prosjekter med norske enn utenlandske eiere.
– Det er lettere når de som investerer, er trauste nordmenn med rett dialekt.
Les også: Har kjøpt vind- og vannkraft i Norge for rundt 20 milliarder kroner
– Ja, vi treng smolt, og den smolten hentar vi i Norge.
Det seier Arne Geirulv, som er styreleiar i Villa Smolt på Moltu i Herøy, og styreleiar og dagleg leiar i fleire av dei norske selskapa. I tillegg er han styremedlem i morselskapet i Moskva.
43 konsesjonar
Russian Aquaculture er det største russiske oppdrettsselskapet, og produserer i år rundt 18.000 tonn med laks og ørret.
Totalt har selskapet rundt 43 oppdrettskonsesjonar, der dei fleste ligg i Murmansk-området. I tillegg har ein konsesjon for oppdrett av ørret i innsjøar i Karelia.
– Vi har allereie ein kapasitet på 40.000 tonn, slik at vi treng mykje smolt framover, seier Geirulv til Nett.no.
Foto: Kjetil Haanes/Nett.no
Fem millionar Moltu-smolt
Fem milionar av smolten skal kome frå anlegget på Moltu. Her vert det no bygt eit nytt produksjonsbygg, i tillegg til ei rekkje nye oppdrettstankar.
– I løpet av tre veker skal anlegget vere klart til å produsere 2,4 millionar smolt. Målet neste år er å kome opp i fem millionar, seier Geirulv.
Eigar av anlegget er selskapet Øyralaks, som vart starta av Lillestøl-familien på Moltu i 1986.
Selskapet vart først seld til Pan Fish, deretter til Villa Organic, før Salmar overtok i 2013.
Første frakt i mai
Før det russiske selskapet kjøpte selskapet i august i fjor, var det to år med null produksjon på Moltu.
– No satsar vi for fullt på Moltu. Første lasten med smolt skal etter planen fraktast i mai neste år, seier Geirulv.
– Då er smolten rundt 120 til 150 gram.
Han opplyser at i Mumansk-regionen er havtemperaturen så lav om vinteren at det vert berre eit årleg utset av smolt.
– Normalt brukar vi brønnbåtar frå Rostein til å frakte smolten.
Gjekk på ein smell
I tillegg til Moltu-anlegget, har også Russian Aquaculture kjøpt Olden Oppdrettsanlegg, som ligg i Trøndelag. Også her er det ein konsesjon på fem millionar smolt årleg.
Det russiske selskapet vart starta opp i 1987, først som ein importør av norsk sild og makrell.
Men selskapet satsa gradvis meir på oppdrett, før ein gjekk på ein skikkeleg smell i 2015 då mesteparten av oppdrettsfisken på ein av lokalitetane døydde. No vert det på nytt satsa på vekst ved hjelp av norsk smolt.
Store investeringar
Arne Geirulv seier at satsinga vil merkast godt i Norge.
– Hittil har vi kjøpt varer, tenester og utstyr for over 1,1 milliardar kroner i Norge.
– Neste to år er investeringsbudsjettet i Norge på 600 millionar kroner.
Moskva-eigarar
Bak Russian Aquaculture står forretningsmannen og Maksim Vorobyov, der sistnemnde er bror til guvernør i Moskva fylke Andrey Vorobyov.
– Dette er hyggjelege og dyktige forretningsfolk, som har stor tru på satsinga i Norge, seier Arne Geirulv.
Han opplyser at ein er godt i gang med å byggje opp arbeidsstokken på Moltu, der ein vil ha ein stab på 8-10 personar når anlegget er i full produksjon.
Ifølgje heimesida til Russian Aquaculture omsette selskapet i 2017 for 1,6 milliardar kroner, opp frå 0,8 milliardar kroner året før.
Resultatet før skatt var på 0,3 milliardar kroner.
Les også: Her er Norges ti største smoltanlegg
