Aker Solutions skal levere det største systemet for styrekabler (umbilicals) noensinne.
Kontrakten inkluderer levering av 250 kilometer med kabler som skal knytte en subsea-utvikling til en eksisterende offshoreplatform.
– Vi er beæret over å ha blitt valgt til å jobbe på dette prosjektet, som er banebrytende når det gjelder størrelsen og teknologien knyttet til umbilicals-systemet, sier konsernsjef Luis Araujo i Aker Solutions i en melding.
Arbeidet vil bli ledet av Aker Solutions i Oslo og fabrikkering vil skje ved selskapet fabrikk i Moss. Levering skal skje mot slutten av neste år.
Hvem kunden er, har partene bestemt seg for ikke å si noe om.
Brønnbåten, eid av det børsnoterte oppdrettselskapet Camanchaca, gikk ned klokken 1100 lokal tid onsdag morgen, skriver iLaks.
– «Seikongen» sendte nødsignal klokken 1050 etter å ha gått ut fra Puerto Montt», opplyser Miguel Angel Bravo, havnesjef i Puerto Montt, til det chilenske nettstedet Efeverde.com.
Brønnbåten er hjemmehørende i den chilenske laksehovedstaden Puerto Montt.
Oppdrettstett område
Forliset skjedde ved landsbyen Chonchi, like sør for Castro på Isla Chiloé i sørlige Chile. Dette er midt i det mest oppdrettsintensive området i landet, Region X. Omlag 80 prosent av Chiles laks produseres her.
Brønnbåten er helt ny, bygget ved et verft i Hong Kong i 2017. Etter det iLaks erfarer, hadde båten kun vært i drift en måned før den gikk ned.
Video fra den chilenske marinen viser den dramatiske ulykken (saken fortsetter under videoen)
Skipperen tok fartøyet forsettelig til grunt for å unngå totalt tap av fartøyet, opplyser nettstedet Fleetmon.com.
Ti meters dyp
Brønnbåten med det norskklingende navnet «Seikongen» gikk ned med baugen først, med slagside mot styrbord. Båten ligger nå på ti meters dyp – godt synlig fra overflaten.
Mannskapet på 11 er trygge. Det er 200 tonn laks og cirka 70 tonn drivstoff om bord.
Den chilenske marinen brukte fire båter og 40 mannskaper under redningsoperasjonen, opplyser RadioChile.
Stille vær
Det er foreløpig ikke kjent hva som var årsaken til forliset. Det var stille vær og rolig sjø, da havariet skjedde.
Det er i skrivende stund natt i Chile, og iLaks har foreløpig ikke lyktes i å komme i kontakt med skipets eier, Camanchaca.
– Nettselskapene har planlagt store oppgraderinger av strømnettet i årene som kommer, og strømnettet vil kunne levere nok strøm til elektriske kjøretøy og båter de fleste steder, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE i en melding.
– Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip, fortsetter hun.
To av tre
I samarbeid med nettselskapene har NVE undersøkt hva elektrifisering av transportsektoren vil bety for strømnettet. I rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger», har NVE tatt utgangspunkt i at det vil være 1,5 millioner elbiler på norske veier, 7000 nye hurtigladere til elbiler og at alle bybusser er elektriske i 2030.
I tillegg har NVE antatt at to av tre fergesamband drives med elektriske ferger, og at det er etablert landstrømanlegg som leverer strøm til skip i de største havnene.
Resultatene fra rapporten viser at elektrifisering av transportsektoren fører til at regionalnettet, altså nettet mellom distribusjonsnettet og sentralnettet, vil bli noe hardere belastet enn i dag. De planlagte investeringene i strømnettet gjør at nettet vil være sterkt nok de fleste steder.
Batterier
På enkelte punkter i nettet vil det likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030. Det er spesielt elferger og landstrøm som kan kreve nye nettinvesteringer.
– Det er viktig at vi klarer å bruke strøm på en slik måte at nettet blir utnyttet mest mulig effektivt. Batterier i nettet kan jevne ut strømforbruket og bidra til at man reduserer belastningen på nettet, og dermed behovet for nye nettinvesteringer. Dette kan være særlig aktuelt for elferger som ligger kort tid ved kai. Med batterier på land kan fergene lades raskt, uten at nettet overbelastes, sier Anne Vera Skrivarhaug i meldingen.
Med NVEs scenario for elektrisering av transport, vil Norges årlige CO2-utslipp i 2030 bli seks millioner tonn lavere enn uten elektrifisering. Det tilsvarer omtrent 10 prosent av de norske CO2-utslippene i 2015.
Ordren kommer som følge av en eksklusiv partnerskapsavtale med offshore vinterklargjøringsleverandør Advanced Mat Systems (AMS).
Vinterklargjøringen ble fullført på Semco Maritimes Queens Dokk-anlegg i Invergordon, Skottland, heter det i en melding.
100 personer i arbeid
Arbeidet har blitt utført av et team på 100 personer satt sammen av ansatte fra Semco Maritimes avdelinger over hele verden, hovedsakelig USA, Danmark og Storbritannia.
– Vi er glade for at Noble Corporation har valgt oss til å utføre denne krevende oppgaven. Vinterklargjøring og vedlikehold er et høyt spesialisert område. For å levere rigger som er holdbare og trygge i utfordrende klimatiske områder kreves det høy kunnskap og solid erfaring, sier direktør Lars Skov i Semco Maritime Rig Projects i meldingen.
Skal samarbeide
I forbindelse med oppgraderingsprosjektet har Advanced Mat Systems Inc. og Semco Maritime inngått en gjensidig samarbeidsavtale som skal styrke begge selskapenes økende interesse for vinterklargjøring av rigger, samt andre offshore installasjoner utviklet for oppdrag i kalde områder.
Ifølge avtalen skal Advanced Mat System levere utstyr, mens Semco Maritime skal gjennomføre undersøkelser og ha ansvaret for prosjektledelse, inkludert installasjon. Semco Maritime vil få enerett til å kjøpe Advanced Mat Systems ypperste offshore-utstyr i bestemte markeder.
Avtalen fastsetter også et felles mål om å forbedre effektiviseringen av vinterklargjøringstiltak, slik at offshoreinstallasjoner er egnet og forberedt til å operere i kaldt klima og er i samsvar med krav og standarder fastsatt av International Maritime Organization IMOs “Polar Code” og Class Society Winterization Notations and Standards.
– Alt i denne verden starter i det små og vokser til å bli stort og flott, sa solgründeren Jan Erik Vikeså i et intervju med Dagens Næringsliv i juli 2016.
Spol fram til oktober 2017, og solenergiselskapet Saga Energy jærbuen opprettet for bare to år siden har skrevet under på en avtale i Iran verdt 25 milliarder kroner.
– Dette har vært et kjør, men det er veldig bra, sier Vikeså til Aftenbladet på telefon fra Teheran, mellom møter med oljeministeren og finansdepartementet i landet.
– Denne avtalen kan være med å sette Rogaland på kartet som en energiregion. Og det er en fantastisk mulighet til å normalisere forholdet mellom Iran og Norge, sier han.
Kjempeavtale
Femårsavtalen med det iranske statseide selskapet Amin Energy Developers ble undertegnet i den norske ambassadørboligen i Teheran onsdag.
Det nye solenergiprosjektet finansieres av et konsortium bestående av private og statlige europeiske investorer, og den iranske stat har stilt garantier.
Hvor mange anlegg det blir i Iran er ikke klart ennå. Det blir bestemt av det faktiske strømforbruket -og behovet.
Framtid og sol
– I 2014 tenkte jeg at det var sol det kom til å handle om i framtiden, sier Vikeså. Da jobbet han i oljeserviceselskapet Aibel, som på den tiden for fullt begynte å merke følgene av oljeprisfallet og hadde begynt å si opp folk i hundrevis, sier Vikeså.
Han opprettet selskapet Saga Energy i 2015. Da jobbet han fremdeles i Aibel. Men oppsigelsen han hadde ventet på, kom til slutt. Og sommeren 2016, da han sluttet i oljejobben, satset han for fullt på solselskapet.
– Siden da har jeg jobbet dag og natt, og i ferier. Og vi har reist rundt på messer for å knytte kontakter, sier Vikeså.
Førsteprioritet i Iran
Selskapets pressesjef Rune Haaland sier at solenergi har nå fått førsteprioritet i Iran. Han sitter i styret til Saga Energy og har vært med som tilrettelegger.
– Det er uten tvil atomavtalen og Irans forpliktelser gjennom Parisavtalen som har gjort dette mulig.
Dei to første hurtigbåtskroga frå Brødrene Aa i Hyen er nyleg komne til verftet i Nancha i Kina, sør for Hong Kong. Utrustingen av dei blir den første jobben for samarbeidsselsskapet som Brødrene Aa har etablert saman med sin kinesiske medeigar.
– Å drive med utrusting trur vi kan vere ein god start, seier dagleg leiar Tor Øyvin Aa i Brødrene Aa til Nett.no.
Innanfor tollmurane
Verftet i Hyen har allereie hatt folk frå Kina på opplæring, og driv også opplæring i Kina.
Sjølve anlegget er kinesisk eigd, men driftselskapet er eit samarbeid mellom Brødrene Aa og Hong Kong-selskapet Chu Kong Shipping Enterprises Co. – som kom inn som medeigar i Brødrene Aa i fjor.
Målet er at verftet i Kina skal bygge komplette hurtigbåtar heilt frå grunnen. I beste fall vil verftet vere i stand til det innan eitt til to år, anslår Aa.
Samarbeidet i Kina er retta spesielt mot den kinesiske marknaden og er inngått mellom anna for å tilpasse seg kinesiske tollreglar, som favoriserer innanlands bygging.
250 millionar
Brødrene Aa offentlegjorde nyleg ein kontrakt på tre nye hurtigbåtar som skal segle i Kina.
Den kontrakten er på 250 millionar kroner.
Kunden er Zhong Shan-Hong Kong Passenger Shipping CO-OP, som tinga tre båtar etter å ha lånt ein av to båtar Brødrene Aa leverte til Kina rundt årskiftet 2016/2017.
To av dei nye båtane skal gå i 40 knops fart, den tredje i 37 knop.
Tor Øyvin Aa er glad for sjansen til å vise at verftet kan levere båtar som kan gå i denne farta, og seier bygging i karbonfiber – slik verftet i Hyen har spesialisert seg på – gir større fordelar dess større farta er.
Ventar på Nordland
Aa ser også sjansen til nye kontraktar i Noreg.
Den første avgjerda kan kome alt denne månaden, då Nordland Fylkeskommune kan kome til avgjere kven som skal få bygge to nye hurtigbåtar til Nordlandsekspressen, som trafikkerer Sandnessjøen-Lofoten via Bodø.
Det er båtar med plass til 220 passasjerar, med lastekapasietet i tillegg, noko som tilseier at prislappen pr. båt truleg blir litt høgare enn for dei tre Kina-kontraktane som blei inngått i forrige veke.
Dagens nyhetsbrev
På årets messe er om lag 400 utstillere på plass. I fjor var antallet 200.
– Det er en kraftig økning. Riktignok har messen tradisjonelt vært noe større i Stavanger, men det er en markant forskjell også når vi ser bort fra den effekten, sier Kaspar Synnevåg, kommunikasjonsansvarlig for Offshore Technology Days (OTD)
OTD er den største årlige oljemessen i landet, og arrangeres annenhvert år i Stavanger og Bergen.
Den årlige bransjeundersøkelsen oljemessen gjennomfører viser at utstillerne i år er svært optimistiske.
For leverandørene var situasjonen for to år siden helsvart. I fjorårets undersøkelse oppga et flertall av de spurte bedriftene at de hadde stabil eller svakere omsetting for året de var inne i, enn for året før.
På arrangementet Petro Live på OTD fortalte Ståle Kyllingstad i dag historien om da han ble gründer og bedriftseier.
– Jeg drømte ikke om å drive for meg selv den gang, men utelukket det heller ikke, sa Kyllingstad.
IKM-gründeren har tidligere fortalt historien om oppstarten til Sysla.
I dag kom også meldingen om at IKM Mekaniske og Halvorsen Offshore Stavanger blir slått sammen. Halvorsen Mekaniske får rundt 50 ansatte og skal spesialisere seg på vedlikehold på Nordsjø-installasjoner.
– Det er et poeng å redusere den totale kapasiteten i markedet og styrke konkuranseevnen, sier Kyllingstad, som er konsernsjef og styreformann i IKM Gruppen.
Få også med deg
Over 70 prosent stemte nei til nytt lønnstilbud fra Kaefer-ledelsen. Dermed fortsetter gå sakte-aksjonen.
Stavanger-rederiet Simon Møkster tar supplyskipet Stril Mermaid ut av opplag for nytt oppdrag.
SolstadFarstad selger seg ut Normand Oceanic. Salget til Subsea 7 gir et bokført tap på 144 millioner kroner.
Lundin Petroleum vil bokføre nedskrivninger på 33 millioner dollar i tredje kvartal (264 millioner kroner), skriver E24.
Statoil har åpnet verdens første flytende vindpark i dag.
Brannene i Sør-California rammet tirsdag kveld et Chevron-raffineri i El Segundo i California, skriver E24.
Electromagnetic Geoservices (EMGS) klargjør for et prefinansiert mulitklient-studie vest for Newfoundland i Canada, skriver Hegnar.no.
Vil bore første brønn neste år
Det ferske leteselskapet Tyr Exploration har ti ansatte, og satser på å finne olje på norsk sokkel.
– Vi har ingen planer om å bli veldig mange, og dette er ikke ti hvilke som helst personer. De har til sammen 207 års erfaring innen leting på norsk sokkel, sier direktør Harald Østby.
Tyr Explorations første mål er å bli prekvalifisert. Søknaden ble oversendt til Olje- og energidepartementet i oktober i fjor. Svaret forventes å komme i januar.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Nå har gå sakte-aksjonen i Kaefer vart i over sju uker. Fellesforbundets medlemmer har jobbet med 45 prosent innsats – mot 45 prosent lønn – etter at de sa nei til ledelsens lønnstilbud i slutten av august.
Et nytt tilbud fra bedriften har vært oppe til avstemning hos klubbmedlemmene. Av 179 avgitte stemmer, svarte 73,2 prosent svarte nei.
– Vi hadde ikke forventet et så klart nei. Jeg trodde nok det skulle være mer likt. Så viljen blant medlemmene overrasker. Det forteller meg at det er på høy tid at det blir stilt skikkelige krav, etter at det har murret i mange år, sier nestleder Rune Hantho i Fellesforbundet i Kaefer til Aftenbladet.
Ingen rosedans
Også Atle Rostad i klubbstyret synes det er godt å oppleve at medlemmene i så stor grad står sammen.
– Nå har vi akkurat fått første reduserte lønning. Vi har vært gjennom flere runder hvor vi er blitt møtt med påstander om at aksjonen er tariffstridig. Og ute på anleggene er det en massiv innleie. Likevel får vi et så klart resultat.
– Er det murring blant medlemmene?
– Arbeidskamp er ikke noen dans på roser, og selvsagt er det forskjellige meninger. Men flertallet har vært soleklart hele veien. Mange har for eksempel ordnet med banken med utsettelse av fradrag på lån. Det gjør at ikke så mange trenger å søke om støttebidrag fra klubben. Dermed kan de som virkelig trenger det, få mer. Det viser solidaritet i praksis, sier Rostad.
– Ulovlig
Administrerende direktør Bård Bjørshol i Kaefer Energy har tidligere vist til at kravene klubben har lagt fram, har vært langt utenfor rammene for forhandlingene.
Han har også fastholdt at Norsk Industri mener gå sakte-aksjonen har vært ulvolig, fordi den har handlet om mer enn lønn. Bjørshol har også sagt at bedriften hverken har eller vil «benytte innleide for å dempe effekten av temporeduksjonen».
Aftenbladet fikk ikke kontakt med Bjørshol tirsdag for en kommentar til utviklingen i saken.
Les hele artikkelen i Aftenbladet.
– Vi har kommet til det punktet i CCS-diskusjonen at vi må ta en beslutning om å gå over i neste fase. Hvis vi går videre i neste fase, så vil det koste betydelig mer enn 300 millioner kroner. Da snakker vi om årlige milliardbeløp, sa Solberg i Stortingets spørretime onsdag.
Hun viste til at potensialet er stort for karbonlagring på norsk sokkel, men forsvarte kuttene i statsbudsjettet.
– Bakgrunnen er at vi nå kommer inn i oppsummerings- og vedtaksfasen av å igangsette et nytt konsept. Det er ikke behov for like mye penger for å drifte utviklingsbiten som har ligget inne, sa Solberg. Hun varsler at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak i løpet av vårsemesteret.
Bakgrunnen for rundene i spørretimen var et spørsmål fra Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide som er bekymret for kuttet i statsbudsjettet på 340 millioner kroner til pågående CCS-prosjekter. Han viste til at forslaget er kritisert av så vidt ulike aktører som Bellona, Norsk Olje og Gass samt LO og NHO.
