Prisen er satt til 280 millioner svenske kroner, med et tilleggsbeløp på maksimalt 70 millioner svenske kroner som skal utbetales basert på selskapets ytelse i det kommende året.
– En god plattform
Puregas Solutions er en svensk leverandør av nøkkelferdige oppgraderingsløsninger for biogass, med datterselskaper i Tyskland, Danmark, Storbritannia og USA. Selskapet benytter en unik CApure-prosess for å konvertere rå biogass til biometan og fornybar naturgass, heter det i en presemelding.
Oppkjøpet vil tilføre Wärtsilä nytt utstyr og kompetanse innen biogassoppgradering, og vil utfylle selskapets eksisterende posisjon i markedet for flytende biogass. Sett i en større sammenheng, passer Puregas Solutions’ løsninger godt sammen med Wärtsiläs egne gassbaserte teknologier, og sammenslåingen av de to selskapene vil utvide Wärtsiläs totale andel i gassverdikjeden.
– Vi erverver et selskap med teknisk ekspertise, gode referanser og en sterk markedsposisjon. Det gir oss derfor en god plattform for å utvide tilbudet vårt og støtte kundene våre med komplementære biogassoppgraderinger og kondenseringsløsninger, sier Timo Koponen, Vice President, Flow & Gas, Marine Solutions i meldingen.
40 ansatte
I 2016 var omsetningen til Puregas Solutions på 200 millioner svenske kroner og lønnsomhetsnivået var godt. Selskapet har for tiden ca. 40 ansatte.
– Puregas Solutions har hatt suksess og vokst de siste årene, og vi har nå kommet til det punktet hvor det er fornuftig å oppnå videre vekst gjennom å knytte seg sammen med en virkelig global teknologispesialist. Wärtsilä er et selskap med en filosofi for å skape verdier for kundene som er veldig lik vår egen, og vi gleder oss til en spennende fremtid sammen, sier Jan Molin, CEO, Puregas Solutions.
Prosjektet vil levere elektrisitet til rundt 160.000 husstander.
Kan bli flere prosjekter
Statoil kjøper også halvparten av prosjektselskapet, som innebærer at Statoil kan delta i oppbygging og drift av solenergiprosjekter i framtiden.
– Brasil er et kjerneområde for Statoil, der vår ambisjon er å levere sikker og bærekraftig vekst i et spennende energimarked. Ved å investere i et sol i Brasil styrker vi posisjonen vi allerede har i landet gjennom produksjon fra oljefeltet Peregrino og i lisensene BM-S-8 og BM-C-33, som blant annet inkludererde ennå ikke utviklede Carcará- og Pão de Açúcar-funnene, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil i en melding.
– Vi er glade for å ha gått inn i vårt første solenergiprosjekt med så en erfaren partner som Scatec Solar, fortsetter hun.
215 millioner dollar
Statoil betaler 25 millioner dollar for å få tilgang til Apodi-prosjektet og prosjektselskapet. Bygging av solprosjektet starter i løpet av oktober, med sikte på å levere elektrisitet fra slutten av 2018.
Samlet investeringskostnad for Apodi-prosjektet er anslått til 215 millioner dollar. Det blir 65 prosent prosjektfinansiert og med 35 prosent egenkapital. Statoils andel er rundt 30 millioner dollar.
Apodi-prosjektet, som ligger i Quixeré i staten Ceará i Brasil, har alle nødvendige tillatelser og nett-tilkobling.
Prosjektet ble i 2015 tildelt en 20-årig kraftkjøpsavtale (PPA) i en auksjon organisert av brasilianske myndigheter.
Eier 40 prosent hver
Etter transaksjonen har Scatec Solar 40 prosant eierandel i Apodi, mens ApodiPar har de resterende 20 prosent.
– Statoil supplerer aktivt olje- og gassporteføljen med lønnsomme fornybare energikilder og vi har så langt fokusert på havvind hvor vi har et unikt konkurransefortrinn og kan bygge på over 40 års erfaring fra olje- og gassindustrien. Apodi-prosjektet er et fornuftig første steg inn i sol-industrien og kan demonstrere hvordan solenergi kan gi Statoil skalerbare og lønnsomme vekstmuligheter, sier Rummelhoff.
Bygge- og driftsfasen for Apodi vil bli ledet av Scatec Solar, og Statoil vil bidra med personell og tjenester fra både Brasil og Norge.
– Potensialet for solenergi i Brasil er betydelig og sammen med Statoil øker vi våre ambisjoner ytterligere i dette markedet, sier administrerende direktør Raymond Carlsen i en melding.
Seychellene, som ligger i det vestlige Indiske hav, er nesten 100 prosent avhengig av dieselimport som energikilde. For å redusere energikostnadene og øke strømnettets stabilitet, har regjeringen på Seychellene satt et mål om at fornybar energi skal stå for 15 prosent av strømetterspørselen innen 2030.
Kan bli verdens første
– Vi er glade for å kunne støtte landets målsetning om utvikling av ren energi. Det er givende å levere rådgivende tjenester i forbindelse med dette viktige solprosjektet. Prosjektet er et 4MW flytende solenergi-PV-anlegg i lagunen på Le Rocher på Mahé Island. Det blir kanskje verdens første storskala flytende solkraftverk på saltvann, sier Ryan Anderson, energispesialist og teamleder for prosjektet i en melding.
Multiconsult vil være ansvarlig for utviklingen av anbudsdokumentasjonen og lede anbudsprosessen. Oppdraget omfatter også kapasitetsbyggende aktiviteter til utvalgte interessenter, blant annet Seychellernes energikommisjon (SEC) og Public Utilities Corporation (PUC). Dette anlegget vil være verdens første storskala off-shore.
Mange barrierer
Multiconsults samarbeidspartner i prosjektet er Trinity LLP, et av de ledende internasjonale advokatfirmaene for infrastrukturprosjekter i Afrika, sør for Sahara. Prosjektet blir finansiert av den afrikanske utviklingsbanken, gjennom den afrikanske juridiske støttenheten (ALSF).
– Kostnaden for å utvikle solenergi er på nivå med store vannkraftprosjekter, og vesentlig billigere enn fossile brensler. Men til tross for enormt potensial for solkraft i Afrika, står utviklerne fremdeles overfor mange barrierer, og få solprosjekter har hittil blitt utviklet, sier Anderson.
– Dette prosjektet er veldig teknisk interessant, fordi flytende sol fremdeles er en relativt ny teknologi, med mange mulige fordeler. Dette er for eksempel å spare verdifull plass på land, i land som ikke har så mye ledige områder slik som Seychellene, fortsetter han.
Den nye planretningslinjen om klimatilpasning er sendt på høring.
– Det viktigste vi gjør, er å få ned klimagassutslippene. Men vi må også tilpasse oss det endrede klimaet som vi allerede opplever og som vi vil oppleve enda kraftigere i årene fremover. Retningslinjene vil gi et tydelig signal om at klimatilpasning er et viktig hensyn i planleggingen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
I en pressemelding skriver departementet at med fortsatt raskt økende klimagassutslipp, kommer Norge fram mot år 2100 til å få et varmere klima, med blant annet mer nedbør og hyppigere tilfeller av kraftig nedbør over kort tid.
Klima- og miljødepartementet har jobbet sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utvikle statlige retningslinjer, som skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging.
Høringsfristen er satt til 1. desember.
Det viser et regnestykke fra prosjektet Hydrogenregion Sogn og Fjordane, der fylkeskommunen har tatt mål av seg til å gjøre regionen til ledende i utvikling og bruk av ny hydrogenteknologi i samferdselssektoren, skriver Bergens Tidende.
19 nye elektriske ferger
For to år siden ble den helelektriske bilfergen MF «Ampere» satt inn i sambandet Lavik-Oppedal.
Nå har fergeselskapet Fjord1 hele 19 nye elektriske ferger under bygging eller bestilling. I tillegg skal to ferger bygges om fra diesel til elektrisitet.
Nylig kvalifiserte Fjord1 seg til å delta i anbudet om bygging av verdens første hydrogenferge. Det er Statens vegvesen som har lyst ut en utviklingskontrakt.
Hydrogendrevne ferger kan drives uten klimautslipp over betydelig lengre strekninger enn batterifergene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fremstillingen av hydrogen krever svært mye elektrisitet, men utslippet er bare vann (H2O).
Hydrogen er ikke en direkte energikilde som sol eller vind, men energibærer. Det betyr at energien først må utvinnes og vann spaltes til hydrogen og oksygen.
Problemet er at denne prosessen er kostbar og krever mye elektrisitet.
Hydrogengass lagres i tanker, og kjøres gjennom en brenselcelle der den reagerer med oksygen og produserer elektrisitet som driver motorer.
Offentlig støtte til hydrogenferge
Sogn og Fjordane fylkeskommune bruker nå rundt en halv million kroner for å støtte utviklingen av den første hydrogendrevne hurtigbåten.
Prosjektleder Elisabet Kjerstad Bøe i Hydrogenregion Sogn og Fjordane, mener Sogn og Fjordane er den delen av Norge som har best forutsetning for å lykkes med hydrogenenergi.
– Vi har et stort kraftoverskudd av fornybar vannenergi. I den nye energimeldingen er det ønskelig at kraftoverskuddet utnyttes lokalt. Dette gir oss muligheter, påpeker hun.
Utviklingstakten av hydrogenløsninger ligger flere år bak nye batteriløsninger, men nå kan Trond Strømgren i Maritim Forening Sogn og Fjordane vise til den første skissen av en hydrogendreven hurtigbåt.
Alt blir dyrere enn diesel
Prosjektet er eid av Brødrene Aa, Florø skyssbåt, Mancraft og Flora kommune, og er ledet av Maritim Forening Sogn og Fjordane. Håpet er at båten er ferdig bygget og kan tas i bruk rundt 2022.
– Hva er de største utfordringene for å lykkes med hydrogendrevne hurtigbåter?
– Prisen er én ting. Marin diesel er i dag billig og koster rundt fem kroner literen. Alle alternativer blir dyrere. Dessuten er det store kostnader knyttet til å utvikle teknologien, og det vil koste mye å ta den i bruk. Vi ser for oss at i hvert fall oppstarten vil trenge økonomisk støtte fra det offentlige, sier Strømgren.
Også Fiskerstrand Holding på Sunnmøre bygger hydrogenferge.
Les hele artikkelen på bt.no.
Dagens nyhetsbrev
Avtalen mellom Rolls-Royce og Google innebærer at de to selskapene skal jobbe sammen for å realisere autonome skip, og skal være den første av sitt slag i den maritime næringen.
Rolls-Royce kan dermed ta i bruk Googles utviklingsplattform for maskinlæring, Cloud Machine Learning Engine, for å videreutvikle systemet som bruker kunstig intelligens til å analysere omgivelsene til et skip.
Knut Melvær i Netlife Research understreket i forrige uke at det er viktig ikke å glemme at man trenger menneskelig hjernekraft for å lære maskinene til å lære som mennesker.
Det er ikke den første samarbeidsavtalen Rolls-Royce har inngått om autonome skip. I mars inngikk de en avtale med Stena Line om utviklingen av et intelligent overvåkingssystem. Sammen med finske forskere har Rolls-Roycet laget en digital versjon av framtidens kontrollrom. Denne viser hvordan styring av autonome skip fra land kan bli.
I september avslørte Rolls-Royce planer om et 60 meter langt selvstyrende marinefartøy. Selskapet har tidligere uttalt at de tror på autonome skip allerede i 2020, og vil bruke norske fjorder som testarena for ny norsk teknologi som skal lanseres globalt. Det siste er nå mulig både i Trondheimsfjorden og Sørfjorden på Sunnmøre.
Det som trolig blir verdens første autonome, hel-elektriske containerskip skal bygges i Norge. Forrige uke ble det kjent at Enova gir 133 millioner kroner i støtte.
Få også med deg
Farstad kvitter seg med nok et fartøy. Far Service ble overlevert ny eier i dag.
TTS har sikret seg kontrakter verdt over 100 millioner.
Jotun øker salget, men resultatpilene peker nedover.
Ytterligere seks skip med norske forgreininger kan vise seg å være del av den betente tvangsarbeider-skandalen i Polen, der penger har gått fra danske og norske oppdragsgivere, via Polen, til det nordkoreanske firmaet Rungrado, melder TU.
Danske Rederier oppfordrer sine medlemmer til å reagere med en gang hvis de får mistanke om at skipene deres blir bygget på verft med nordkoreansk arbeidskraft, skriver Shippingwatch.
DNV GL Group gikk med tap i første halvår. Selskapet regner med at de svake markedene i shipping vil vare iallefall ut 2018. I offshore snur det ikke før etter 2020, skriver Finansavisen.
Slik skal han koble verft og redere
Sunnmøringen Sasan Mameghani skal hjelpe rederne å kutte arbeidstimene som går med til å sende skip på verksted.
I øyeblikket tester rederier den skybaserte plattformen som skal hjelpe dem gjennom hele tørrdokkingsprosessen i pilotversjon. I november lanseres den kommersielle versjonen av den første modulen.
– Verktøyet vil hjelpe brukeren gjennom tre hovedfaser: prosjektspefiseringen, markedsplassen og i prosjektstyringen, sier Maindeck-gründer Sasan Mameghani.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Dagens nyhetsbrev
Nå er den nye superriggen på plass på Ågotnes, og mannskapet kan starte treningen om bord på Askeladden.
I 2013 sikret selskapet seg den lukrative milliardkontrakten som borekontraktør, og KCA Deutag varslet at de ville trenge 350-400 nye riggansatte.
– Det var som å vinne kongsdatteren og halve kongeriket, sier Horne.
– Dette har vært en veldig viktig kontrakt og en fantastisk mulighet. I motsetning til andre har vi kunne oppbemanne med opp mot 300 nye medarbeidere.
ESS skal stå for forpleiningen om bord på Askeladden og søsterriggen.
CCB sikret seg jobben med å klargjøre de helt nye Cat J-rigger for et knapt år siden, og i sommer seilte riggene fra det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries. I helgen ankom også boligriggen Haven Ågotnes, skriver Petro.
Med det eventyrlige navnet Askeladden er håpet at riggen lever opp til navnet og gir oljeselskapet flaks. Askeladden skal sikre at Statoil får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet på Gullfaks.
Les også:
Statoil kan kutte i offshorebemanningen med støtte fra Petroleumstilsynet.
Ingen straffes etter at en monsterbølge tok livet av oljearbeider (53) på Troll-feltet 30. desember 2015.
Ross Offshore skal samarbeide med Ungarns største selskap.
Nyhetsbyrået Reuters melder at en gruppe usikrede kreditorer i Seadrill forsøker å velte den store restruktureringspakken som Seadrill forsøker å få frem, skriver DN.
PRORES E&P har trukket søknaden sin om å bli prekvalifisert som lisenseier på norsk sokkel. Manglende finansiering er årsaken til at planene nå droppes, skriver Petro.
DNV GL Group gikk med tap i første halvår. Selskapet regner med at de svake markedene i shipping vil vare iallefall ut 2018. I offshore snur det ikke før etter 2020, skriver Finansavisen.
Tok en sjanse
I 2015 sa Christopher Vold opp den faste, trygge jobben sin for å gjøre noe annet. Sammen med to partnere startet han North Sea Solutions.
I dag utgjør kunder i oljebransjen rundt 70 prosent av virksomheten til det nyoppstartede selskapet.
Det begynte i garasjen, men i april fikk selskapet egne lokaler. Da begynte det å løsne for fullt.
Mol Groups datterselskap MOL Norge satser på å bore sin første letebrønn i tredje kvartal i 2018. Kampanjen omfatter tre brønner, og skal finne sted i Mandal High-strukturen i nærheten av danskegrensen.
MOL Group har valgt Ross Offshore som sin strategiske partner for aktiviteten i Norge, og den første brønnplanleggingen starter snart opp, heter det i en pressemelding.
Prosjektet vil øke graden av interne aktiviteter for Ross Offshore-ansatte i Stavanger og Bergen.
– Vi er glade for å bli tildelt denne brønnledelseskontrakten i et marked som er mer utfordrende enn noensinne, sier Jan Ivar Tistel, direktør for brønnledelse i Ross Offshore i meldingen.
– Me trur at talet på personar som trengs for å gjera oppgåvene ut på eit anlegg er ein av dei store kostnadane – i tillegg til fôr, seier driftsleiar i AKVA group på Bryne, Ola Hausken, til iLaks.
Ola Hausken, driftsleiar i AKVA group. FOTO: Ole Alexander Saue.
Automatisering
Til trass for høge produksjonskostnadar på laks i Norge har oppdrettsnæringa tent godt dei siste åra, takka vere høge lakseprisar. Får lakseprisen eit fall, kan det kosta næringa dyrare enn noko gong.
Lakseoppdrett har kontinuerleg vore gjennom ei teknologisk utvikling, og som i dei fleste andre bransjar vert operasjonar automatisert. Den utviklinga vil AKVA group bidra til.
– All sensorikk, automatikk, overvåking og det ein kan gjera automatisk tillét eit minimum av menneskelege ressursar ute på anlegget. Då kan ein i større grad sitja på land og fôre, seier Hausken.
– Me vil ha færre folk på operasjonar; meir sensorikk, automatisk overvaking og meir kontroll i systemet rett og slett, held han fram.
Stor forandring
Teknisk sjef i AKVA group, Tore Obrestad, tek i bruk eit historisk perspektiv for å illustrere dei store endringane som har skjedd i oppdrettsbransjen.
– I 1977 såg ein 17 prosent av volumet til heile merden frå éin posisjon, dersom vatnet var klart. I dag ser ein mindre enn 0,2 prosent. Ein trengde ikkje flytte seg så veldig mykje rundt for å få kontroll på heile merden før i tida. I dag kan ein gå så mykje ein vil, men når det er 40 meter djupt får ein ikkje med seg stort, seier Obrestad.
– Storleiken har vakse heilt enormt, og det var ein av drivarane våras. Kva kan ein gjera for å få kontroll på kva som skjer i merden? spør han.
Teknisk sjef i AKVA group, Tore Obrestad. FOTO: Ole Alexander Saue.
Men sjølv om næringa har teke store steg, og lakseproduksjon i Norge er landets nest største eksportvare, er dei audmjuke om kvar dei står.
– Laks liten del av oppdrett
– Det har heile tida vore eit teknologigap mellom intensivt oppdrett, som laks er den største drivaren av, og ekstensivt oppdrett, som til dømes karpe i Kina, tang, tare, og muslingar. Likevel er det som eg pleier å seia: laks og aure er ein veldig liten del av oppdrett. Sjølv om me vel å sjå på oss sjølv som store, òg på teknologi og den delen, så forsyner me jo ein bitteliten del av oppdrettsnæringa. Der må me vera litt audmjuke, seier han.
Dagens nyhetsbrev
Avtalen mellom Rolls-Royce og Google innebærer at de to selskapene skal jobbe sammen for å realisere autonome skip, og skal være den første av sitt slag i den maritime næringen.
Den åpner for at Rolls-Royce kan ta i bruk Googles utviklingsplattform for maskinlæring, Cloud Machine Learning Engine, for å videreutvikle systemet som bruker kunstig intelligens til å analysere omgivelsene til et skip.
Knut Melvær i Netlife Research understreket i forrige uke at det er viktig ikke å glemme at man trenger menneskelig hjernekraft for å lære maskinene til å lære som mennesker.
Det er ikke den første samarbeidsavtalen Rolls-Royce har inngått om autonome skip. I mars inngikk de en avtale med Stena Line om utviklingen av et intelligent overvåkingssystem. Sammen med finske forskere har Rolls-Roycet laget en digital versjon av framtidens kontrollrom. Denne viser hvordan styring av autonome skip fra land kan bli.
I september avslørte Rolls-Royce planer om et 60 meter langt selvstyrende marinefartøy. Selskapet har tidligere uttalt at de tror på autonome skip allerede i 2020, og vil bruke norske fjorder som testarena for ny norsk teknologi som skal lanseres globalt. Det siste er nå mulig både i Trondheimsfjorden og Sørfjorden på Sunnmøre.
Det som trolig blir verdens første autonome, hel-elektriske containerskip skal bygges i Norge. Forrige uke ble det kjent at Enova gir 133 millioner kroner i støtte.
Les også:
Sunnmøringen Sasan Mameghani skal hjelpe rederne å kutte arbeidstimene som går med til å sende skip på verksted.
Er det mulig å skape en «Silicon Valley» på Vestlandet? Det tror denne gjengen.
Ingen straffes etter at en monsterbølge tok livet av oljearbeider (53) på Troll-feltet 30. desember 2015.
DNV GL Group gikk med tap i første halvår. Selskapet regner med at de svake markedene i shipping vil vare iallefall ut 2018. I offshore snur det ikke før etter 2020, skriver Finansavisen.
Allerede etter tre kvartaler har Tesla slått sin gamle salgsrekord i Norge. Over 2000 nye Tesla-biler fikk norske skilter i september, skriver DN.
Hvordan skal Bergen klare å erobre verden med finansteknologi? Her kan du se live-sendingen fra gårsdagens Sysla Live.
Tok en sjanse
I 2015 sa Christopher Vold opp den faste, trygge jobben sin for å gjøre noe annet. Sammen med to partnere startet han North Sea Solutions.
I dag utgjør kunder i oljebransjen rundt 70 prosent av virksomheten til det nyoppstartede selskapet.
Det begynte i garasjen, men i april fikk selskapet egne lokaler. Da begynte det å løsne for fullt.
