Jacobs bruker Estland som eksempel.
– Det er et land som var fulldigitalisert i 2006. Estland har redusert sitt brutto nasjonalbudsjett med 2 prosent i kostnader. Hvis du overfører det til Norge, kunne vi spart 54 milliarder kroner ved å effektivisere prosessene våre, sier han til Aftenbladet.
– Må planlegge
Atea er et teknologiselskap med 7000 ansatte, og jobber innenfor en rekke sektorer.
– Teknologiutviklingen går veldig raskt, så det er viktig å planlegge. Hvis teknologien kommer fortere enn det du klarer å planlegge for, risikerer du å bli hengende bak. Det gjelder både kommuner og bedrifter, sier Jacobs.
Digitalisert
Mange er bekymret for at digitaliseringen og robotiseringen av samfunnet vil føre til større arbeidsledighet, i og med at jobber vil forsvinne.
Jacobs, derimot, sier at han ikke er bekymret for at det ikke skal være nok jobber i framtidens samfunn.
– Jeg tror at jobbene vil flytte seg. Hvis du ser for eksempel på bomringen. Før satt det en person der, det gjør det ikke nå. Nå er det digitalisert. De ressursene passer på litt viktigere ting nå, som byggene våre og livene våre.
Nok oppgaver
Men da må bedriftene samtidig ta ansvar for sine ansattes kompetanse, mener Jacobs.
– Jeg tror at det som er viktig for organisasjoner som er tvunget til å omstille seg for å klare seg, er å skape en bedriftskultur som gjør at folk utvikler seg. Hvis vi vet at vi kommer til å innføre en teknologi som kommer til å føre til at en oppgave forsvinner, må bedriften sørge for å omskolere den personen som har denne oppgaven.
– Men det er alltid nok oppgaver der ute.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Torsdag neste uke er Sysla Live en del av Atea Community i Bergen. Her kan du lese mer.
Dagens nyhetsbrev
Samferdselsdepartementet lyste ut anbudet i forrige uke.
Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten har tidligere sagt til Sysla at Hurtigruten har bestemt seg for å kjempe om denne jobben.
Men nå vurderer rederiet om de i det hele tatt skal delta i anbudskonkurransen.
– Uansett hva som skjer, så skal vi seile på norskekysten og være en markant aktør her. Vi vil da trolig ikke anløpe alle 34 stedene, men selv kunne velge hvilke områder vi ønsker å vise våre gjester, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten AS til Klassekampen.
Mange har sagt at de er interessert i å overta båtruten, som kan bli delt mellom tre rederier.
Målet med den nye oppdelingen skal være å unngå at overvåkingsorganet ESA igjen reiser spørsmål om utbetaling av ulovlig statstøtte.
Få også med deg:
– Alle trodde vi var gale da vi skulle spare 100 millioner dollar, sa Odfjell-sjef Kristian Mørch på Youngship-konferansen ShipCon i Bergen i dag.
Der var også Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. Han mener det grønne skiftet er både en forpliktelse og en inspirasjon.
Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip får 133 millioner i støtte fra Enova.
Det greske tankrederiet Aegan Shipping Management bestiller opp til åtte nye tørrlastskip. Det er første gang rederiet, som først og fremst driver med olje- og kjemikalietankere, investerer i tørrlastskip, skriver Shippingwatch.
Wallenius Wilhelmsen Logistics har plassert et nytt femårig usikret obligasjonslån på én milliard kroner i det norske markedet, skriver Hegnar.no.
Verftet Simek vurderer å sikre langsiktig likviditet og arbeidskapital med å hente inn ny egenkapital, skriver Finansavisen.
Ble liggende ubrukt
I midten av juli ble ferjen «Vannes» levert fra Fiskerstrand Verft i Møre og Romsdal.
Ferjekaiene på sambandet var imidlertid ikke tilpasset skipets baug, og derfor måtte de bygges om.
Dermed har «Vannes» blitt liggende til kai ved oljemuseet i Stavanger de siste månedene istedenfor å frakte passasjerer og biler i Ryfylke.
Men nå er ferjen klar til bruk.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord. Her skal fisken vokse opp til slaktemoden størrelse på fire-fem kilo, skriver Bergens Tidende.
I de fleste andre landbaserte oppdrettsanlegg produseres det småfisk, som settes ut i sjøanlegg for å nå slaktestørrelse.
– Anlegget på Bulandet skal ikke bruke kjemiske midler. Fisken vil være helt fri for lus, sier prosjektleder Ola Sveen.
Han har i en årrekke drevet flere ulike oppdrettsanlegg på Vestlandet, og mener de nye konsesjonene representerer et gjennombrudd for landbasert produksjon av laks og ørret.
Ønsker mer landproduksjon
Mens en vanlig oppdrettskonsesjon i sjøen omsettes for mellom 50 og 100 millioner kroner, deler myndighetene gratis ut konsesjoner på land. Årsaken er et politisk ønske om mer landbasert produksjon.
Anlegget på Bulandet skal graves og sprenges inn i fjellet. Laveste nivå skal være syv meter under havoverflaten, og høyeste nivå tre meter over fjæret sjø.
Sjøvann skal pumpes inn i anlegget fra 25 meters dybde. Når det renner tilbake i sjøen går det først gjennom et rensefilter, og deretter gjennom en rensehage av alger og tare.
– Vi har brukt erfaringer fra både matfisk- og settefiskanlegg for å utvikle et enkelt og helt nytt system for landbasert akvakultur. Når sjøvann hentes fra 25 meters dybde, unngår man lus. Vi henter vann fra en dybde som er under lusenivået, sier Sveen.
Mangler penger
Bulandet Miljøfisk har selv ikke kapital til å starte utbyggingen og skal nå fri til ulike investorer.
Selve utbyggingsperioden er anslått til rundt åtte måneder. Etter dette er intensjonen at produksjonen i anlegget bli bygget opp over tre år.
Fullt utbygget mener Bulandet Miljøfisk det vil gi jobber til mellom åtte og ti personer på Bulandet.
Les hele artikkelen på bt.no.
Dagens nyhetsbrev
Robotisering, nanoteknologi og «big data» er noe av det konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef mener vil være med på å endre arbeidslivet i årene fremover.
– Alle jobber vil preges av dette og bli annerledes. En del jobber vil bli borte, men forhåpentligvis erstattes av nye stillinger som er tilpasset en hverdag preget av digitalisering, sier Bech Gjørv.
Sjeføkonom Eirik Wærness i Statoil har tidligere vært inne på det samme.
Roboter, digitalisering, kunstig intelligens og «skrivebordsindustri» muliggjør automatisering og fjerning av arbeidsplasser «ingen» vil ha, men også en rekke arbeidsplasser som er populære og selve grunnlaget for inntektsskapende aktivitet for mange, skrev han i fjor.
For å få alt dette til er maskinlæring essensielt. Knut Melvær, interaksjonsdesigner i Netlife Research er opptatt av at maskinlæring også må inkludere mennesker.
– Det å hevde at man mestrer og kan bruke maskinlæring er nå markedets svar på påfuglens vifting med en alt for stor halestjert, skriver han i denne kommentaren.
Få også med deg
– Å bidra til mindre utslipp gir det vi driver med både en større mening og store maritime muligheter, sa Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund på Youngship-konferansen ShipCon i Bergen i dag.
Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip får 133 millioner i støtte fra Enova.
Hurtigruten vurderer å droppe statens anbud. Rederiet vil heller seile langs kysten uten avtale med staten. Tross inntektsvekst 12 prosent i årets første halvår, ble Hurtigrutens driftsresultat svekket, skriver Finansavisen.
Northvolt skal bygge Europas største og mest avanserte litium-ion-batterifabrikk i Sverige. Nå får de ABB med på laget.
IMS Group kjøper restene etter teknologiselskapet Oceansaver for rundt 20 millioner kroner, skriver DN.
Bulandet Miljøfisk har fått tildelt fem landbaserte konsesjoner for laks og aure i Askvoll kommune, skriver iLaks.
Höegh Autoliners godtar bot på 21 millioner, og innrømmer prissamarbeid knyttet til transport av amerikanske biler til Midtøsten, skriver Finansavisen.
Ble liggende ubrukt
I midten av juli ble ferjen «Vannes» levert fra Fiskerstrand Verft i Møre og Romsdal.
Ferjekaiene på sambandet var imidlertid ikke tilpasset skipets baug, og derfor måtte de bygges om.
Dermed har «Vannes» blitt liggende til kai ved oljemuseet i Stavanger de siste månedene istedenfor å frakte passasjerer og biler i Ryfylke.
Men nå er ferjen klar til bruk.
Yara og Kongsberg Gruppen bygger et hel-elektrisk, selvkjørende containerskip som skal erstatte biltransport med gjødsel. Enova har nå gitt tilsagn om 133,6 millioner kroner i støtte.
– Dersom de lykkes, betyr dette ei ny tid for godstransport til sjøs, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad i en melding.
Kutter 750 tonn CO2
Ved Herøya industripark i Telemark produserer Yara mineralgjødsel. Noe av gjødselen fraktes i dag videre med bil til containerterminaler i Brevik og Larvik.
– Interessen for autonom transport er stor, men samtidig er mange skeptiske til om det er mulig i praksis og om det er trygt. Det aller viktigste dette prosjektet vil bidra til, er å vise at selvkjørende godstransport til sjøs er gjennomførbart, og gir de effektene vi ønsker, sier Nakstad.
Det finnes i dag ingen helautonome fartøy i verden og det er få hel-elektriske båter. Samtidig er det bred interesse for et slikt konsept, og spredningspotensialet er derfor stort.
Skipet, som får navnet Yara Birkeland, har en kapasitet på 105 TEU (tyvefots containere) og vil erstatte ca. 40 000 årlige lastebilturer med en kjørt distanse på rundt en million kilometer. Løsningene på sjø og land kutter til sammen 750 tonn CO2 i året og reduserer energibruken betraktelig.
Bemannet i starten
Yara har gjort beregninger som viser at en flytting av gods fra vei til sjø ikke vil være lønnsom før både fartøy og logistikk både er helelektrisk og helautonomt.
Tilsagnet fra Enova bidrar til å senke den økonomiske risikoen ved prosjektet.
– For oss i det private næringsliv er det en nødvendig trygghet å ha myndighetene ved vår side når vi utvikler ny teknologi og skaper nye næringer. Det gir oss mulighet til å være vågale. Yara Birkeland er et svært godt eksempel på offentlig-privat samarbeid i praksis, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara i meldingen.
Det selvkjørende skipet utfordrer også regelverket, eller rettere sagt mangelen på regelverk. Yara er i dialog med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket om nødvendige dispensasjoner for å kunne sjøsette et skip uten mannskap.
Det er Kongsberg Gruppen som utvikler og leverer det autonome utstyret. Skipet sjøsettes etter planen rundt årsskiftet 2018/2019, og vil i starten være bemannet.
Tyske Wacker Chemie AG har valgt AF Gruppen (AFG) som entreprenør for utførelsen av grunnarbeid og oppføring av ny smelteovn i forbindelse med utvidelsen av Holla Smelteverk på Kyrksæterøra.
Silikonet går til Wackers produksjon av silikon og polysilisium, som brukes blant annet i solceller, datamaskiner og telefoner. Anlegget planlegges ferdigstilt i første halvår av 2019. AFs arbeid vil pågå frem til oktober 2018.
– Vi ser frem til å være med å bygge en av verdens største silikonovner med vår bygg- og anleggskompetanse i tett samarbeid med kunden, sier Morten Grongstad, konsernsjef i AF Gruppen i en melding.
Totalt budsjett for utvidelsen er 800 millioner kroner.
ABB og Northvolt har signert en intensjonsavtale om et omfattende leveranse- og teknologipartnerskap.
Det inkluderer produkter og tjenester for Northvolts litium-ion-batterifabrikk og tett samarbeid om utvikling av batteriløsninger og forsknings- og utviklingsaktiviteter, melder selskapene.
Bilbatterier
Anlegget skal levere batteriløsninger til europeisk bilindustri og andre utvalgte nøkkelindustrier. Forventet produksjonsstart er i 2020, men en demonstrasjonslinje vil være klar i 2019.
– Det blir spennende å støtte Northvolts prosjekt med å bygge morgendagens fabrikk i Sverige, sier ABBs konsernsjef Ulrich Spiesshofer i meldingen.
Den nye batterifabrikken skal bygges med støtte fra ABBs industriekspertise innen integrasjon av roboter, maskinstyring, elektrifisering og ABBs digitale skyplattform.
Strategisk partner
Spiesshofer tror anlegget vil bidra til å møte den økende etterspørselen etter smartere og grønnere energilagringsløsninger.
– Verden beveger seg raskt mot elektrifisering. Vi vil tilrettelegge for denne overgangen ved å bygge den største og mest avanserte litium-ion-fabrikken på det europeiske kontinentet og produsere verdens grønneste batterier. ABB er i forkant innen elektrifisering, og vi setter pris på å ha dem om bord som strategisk partner, nøkkelleverandør og investor, forteller Peter Carlsson, konsernsjef i Northvolt.
– En milepæl
Begge parter er enige om et teknologisamarbeid som skal drive innovasjon av batteriteknologi innen områder som produksjonsplattformen, celle- og moduldesign og batteriytelser. Selskapenes intensjon er å ha et nært samarbeid for utvikling av batteriløsninger for mobile og stasjonære applikasjoner, inkludert potensielt innkjøp av batterier.
– Vi ser et stort potensial i partnerskapet med Northvolt i å utvikle miljøvennlige løsninger for kraftbransjen, industrien, infrastruktur og transport. Dette er virkelig en milepæl for oss og våre kunder og vår målsetting om et fossilfritt samfunn, spesielt her i Sverige, sier Johan Söderström, leder for ABB i Sverige.
– Olav har solid ledererfaring og god kompetanse på vannkraft. Han er også en mann med vyer for strukturutvikling og tettere samarbeid mellom kraftselskapene på Vestlandet. Vi er glad for at han nå blir en del av vår konsernledergruppe, sier Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK i en melding.
Muskler
Osvoll har siden 2010 jobbet som produksjonssjef i Sunnfjord Energi. Han har 16 år i ulike stillinger i NVE, og har vært rådgiver for Ministry of Energy and Water i Angola i tre år.
– BKK er en viktig og spennende virksomhet med mye kompetanse, kapasitet og kapital, et konsern med muskler til å utvikle fornybarnæringen på Vestlandet. Det siste er noe jeg er spesielt opptatt av. Derfor er jeg veldig glad for å ha fått denne muligheten, sier Olav Osvoll i meldingen.
Drivkraft
Som produksjonssjef i Sunnfjord Energi har Osvoll hatt god kontakt med mange i BKK. Sunnfjord Energi er et av selskapene i Vestlandsalliansen, og BKK er største eier med 37,45 prosent av aksjene.
– Olav har et stort nettverk og gode samarbeidsevner. Han vil kunne styrke vårt arbeid for å skape et større vestlandskonsern sammen med andre selskap på Vestlandet. Vi skal være en drivkraft for fornybar energi på Vestlandet, sier Hilland.
Osvoll tar over etter Wenche Teigland, som nå blir konserndirektør Nett i BKK. Erik Spildo er konstituert i stillingen som konserndirektør Produksjon frem til Osvoll overtar ved årsskiftet.
Han etterfølger Bernd Schrimpf som har vært direktør i selskapet siden 2010 og som nå pensjonerer seg.
Dijkgraaf har vært i Wintershall siden 2000 og er i dag visepresident og prosjektdirektør for Maria-utbyggingen, selskapets store utbyggingsprosjekt i Norge.
– Jeg er stolt over å ta over etter Bernd Schrimpf og ser fram til å fortsette arbeidet med våre dyktige ansatte. Vi har hatt en solid vekst over mer enn ti år i Norge og jeg er sikker på vi med dette gode fundamentet vil levere utbyggingsprosjektene Maria og Skarfjell som planlagt, sier han i en melding.
– Vi skal også fortsatt være aktive innen leting, utbygging og drift, og dermed skape god lønnsomhet til beste for selskapet, ansatte og det norske samfunnet, fortsetter han.
Med bakgrunn som petroleumsingeniør har han arbeidet innen et bredt spekter av tekniske disipliner, blant annet geologi, strategisk planlegging, utbygging og drift, og har i tillegg vært plattformsjef.
Wintershall er operatør for feltene Brage og Vega og planlegger ytterligere økning i sin produksjon med Maria- og Skarfjellutbyggingene, to prosjekter som Wintershall leder helt fra funn, via utbygging og til produksjon.
Battericontainerne har en effekt på 625 kWh med utvidelsesmulighet til 750 kWh.
Tanken er at systemet skal brukes i tre moduser:
Transitt
Stand by
Dynamisk posisjonering
Ifølge en melding fra Norwegian Electric Systems (NES) viser erfaringer så langt at man i snitt kan spare 15-20 prosent drivstoff med batterisystemene.
Den største drivstoffbesparelsen er under dynamisk posisjonering, her vil batteriene fungere som «spinning reserve». Det vil si at skipene kun behøver å benytte ett generatorsett. Når det trengs mer energi er batterisystemet klar til å gi mer effekt.
NES har i flere år jobbet med utvikling av energilagringssystemer med tanke på at de skal kunne brukes på flere typer skip.
– Fremtiden ser meget lys ut for NES ettersom vi har produkter og systemer som ligger helt i toppen internasjonalt, sier Jan Berg, direktør for forretningsutvikling i NES i meldingen.
Bergensselskapet nærmer seg 600 millioner i ordrereserve, og markedssegmentet innen energilagring er raskt voksende, ifølge Berg.
Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn. Oljeselskapet tester blant annet ut en insentivordning for å redusere drivstofforbruket.
– Dette gir et stort potensial for oss, sier Berg.
