Seinsommer og tidlig høst er høysesong for fôrprodusentene. Og denne høsten ser ut til å bli ekstra hektisk for landets fôrfabrikker. De siste fire ukene som er registrert (til og med uke 35) viser et fôrsalg på rekordhøye 203.908 tonn.
Det viser en rapport fra Akvafakta, offentliggjort tirsdag kveld. Salget innebærer tørrfôr til laks og ørret, skriver iLaks.
Mer fisk i sjøen
Fôrsalget, som dekker deler av august og inngangen til september, er fem prosent over nivået i samme periode 2016.
En viktig forklaringsvariabel bak det økte fôrsalget er at laksebiomassen er større enn hva den var i fjor. Ved utgangen av juli i år sto det, ifølge Akvafakta, 605.000 tonn laks i norske oppdrettsanlegg – hele syv prosent over nivået ett år før.
Selv om fisken er beregnet til å ha samme snittvekt som 12 måneder tidligere, nærmere bestemt 1,6 kilo, er det flere av dem. For i oppdrettsmerdene sto det ved utgangen av juli 399 millioner individer mot 387 millioner i juli 2016.
Bedre betingelser
Men det er flere faktorer som påvirker fôrsalget i positiv retning.
Det er noe varmere i sjøen i år enn i fjor. Ifølge nettstedet Lusedata.no var snittemperaturen ved 587 avmålte oppdrettslokaliteter 13,6 grader i uke 35 – 0,2 grader varmere enn samme uke i 2016.
Samtidig er lusenivået vesentlig lavere i år mot ifjor. Og det er også mengden utført avlusning, herunder medikamentell, mekanisk og oral (via fôr).
Sagt på en annen måte, vekstbetingelsene for fisken er bedre i sjøen denne høsten enn hva den var i fjor. Og da øker både fôring og tilvekst.
Ap-landsmøtet vedtok i vår å åpne områdene sør for Lofoten for konsekvensutredning, men ikke de andre områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja (kjent som LoVeSe) i kommende stortingsperiode.
Sammen med Høyre og Frp kan Ap dermed danne flertall for å åpne en bit av det omstridte området for oljevirksomhet, noe KrF og Venstre til nå har satt en stopper for gjennom sin avtale med de to blå partiene.
Ap-leder Jonas Gahr Støre sa tirsdag at han øynet muligheter for å utnytte den nye situasjonen i Stortinget til å fremme partiets politikk. Det gjelder også denne saken, bekrefter han overfor NTB.
– Vi skal ha gjennomslag for mest mulig av Aps politikk. Jeg deler ikke ut enkeltsaker nå, men dette er en av flere saker jeg skal jobbe for når jeg kommer tilbake til Stortinget.
– Så det kan bli en sak dere kan samarbeide med regjeringen om?
– Ja, en av flere saker.
Viktig for Venstre og KrF
Venstre-leder Trine Skei Grande sier denne saken står øverst på partiets liste når hun skal møte de andre partilederne for å diskutere regjeringsalternativer. Hun er svært klar over at Ap sammen med regjeringen kan gi flertall for oljeleting.
– Det er derfor jeg sitter i dette rommet, sa hun til NTB på vei mellom et møte hos statsminister Erna Solberg (H) og partilederdebatten til NRK tirsdag kveld.
Også for KrF er denne saken er viktig, når partiet nå skal avgjøre hvordan de skal forholde seg til de andre borgerlige partiene.
– Det er med på å prege de debattene og rundene vi har i våre partifora, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Frp ønsker å åpne hele Lofoten, Vesterålen og Senja for konsekvensutredning. Partileder Siv Jensen ville imidlertid ikke svare på om hun uten en avtale med KrF og Venstre, er klar til å sende saken til Stortinget.
– Jeg kommer ikke til å forhandle med deg om dette, det kan jeg forsikre, lød hennes korte svar til NTB tirsdag kveld.
Fra sak til sak?
De fire borgerlige partilederne skal møtes neste uke for å diskutere veien videre etter valget. De fikk til sammen 88 mandater, men til forskjell fra tidligere er Høyre og Frp nå avhengig av både KrF og Venstre dersom de vil ha en regjering med et flertall i ryggen.
Mens Grande sier hun holder alle muligheter åpne, inkludert å gå inn i regjering, har KrF gjort det klart at de ikke ønsker å være støtteparti for en regjering der Frp er med.
En eventuell mindretallsregjering uten noen samarbeidsavtale må søke støtte fra sak til sak. Det er en situasjon flere partier står klare til å utnytte, ikke minst Senterpartiet, som har fått sin største stortingsgruppe siden valget i 1993.
– Vi kommer til å fremme tydelig Sp-politikk i Stortinget. Vi kan søke sammen med KrF om distriktspolitikk, landbrukspolitikk og forsvarspolitikk. I rovdyrpolitikken er vi jo mer på linje med regjeringspartiene og kan søke sammen med dem, sa partileder Trygve Slagsvold Vedum tirsdag.
På spørsmål om Sp kan støtte eventuelle nye forslag fra regjeringen om innstramminger i innvandrings- og integreringspolitikken, svarer Vedum at partiet mener det er viktig med brede forlik på dette området.
Senterpartiet har vedtatt at de ikke ønsker å åpne for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i Lofoten, Vesterålen, eller utenfor Senja.
– Politikere, med Erna Solberg i spissen, har vært tidlig ute med å fortelle at det begynner å gå bra i oljebransjen igjen, men det stemmer åpenbart ikke, sier klubbleder i Industri Energi i Aker Solutions, Tommy Angeltveit til Bergens Tidende.
De ansatte ved subsea services-virksomheten på Ågotnes ble informert om nok en nedbemanning tirsdag. Forrige kuttrunde fant sted så sent som i januar i år.
Skjer i år
Aker Solutions skriver i en e-post til Bergens Tidende at kuttene i selskapet skjer som følge av et utfordrende marked.
– Inntil 70 ansatte, både onshore og offshore, kan bli berørt av tilpasningene. I tillegg vil permittering benyttes som virkemiddel. Tiltakene iverksettes i løpet av andre halvår i år, skriver kommunikasjonsrådgiver i Aker Solutions, Stina Kildedal-Johannessen i e-posten.
Det er foreløpig uklart hvor mange permitteringer det kan bli snakk om.
Uventet
Klubblederen sier beskjeden kom uventet på en del ansatte, men at mange har skjønt tegningen. Særlig ansatte som har jobbet i avdelinger hvor det har vært lite å gjøre.
I 2014 hadde undervannsavdelingen på Ågotnes over 950 ansatte. Etter denne nedbemanningsrunden vil det være under 400 igjen.
– Etter den forrige runden har nok folk følt seg ganske trygge. Særlig siden både politikere og medier har snakket om at nedgangstiden i oljebransjen har begynt å snu. Vi tillitsvalgte som sitter tett på ledelsen har imidlertid skjønt at vi har en del igjen, sier han.
De norske selskapene Nel og Hexagon og svenske Powercell inngikk i april en intensjonavtale om å gå sammen i et felles selskap. Nå er selskapet, som har fått navnet Hyon AS, lansert.
– Det skandinaviske markedet er klart for hydrogen og brenselcelleteknologi, spesielt den maritime industrien, som vi allerede har mottatt en rekke forespørsler fra, sier Tomas Tronstad i en melding. Han er ny daglig leder i Hyon, og kommer fra stillingen som overingeniør i DNV GL.
Hyon skal tilby integrerte løsninger for hele verdikjeden innen hydrogen.
– Hyons løsninger vil være interessant for flere maritime segmenter, som cruise-, offshore- og fergeselskaper på jakt etter ren fornybar energi og stille kraftproduksjon, sier Arild Eiken, som er marin teknologidirektør i selskapet.
Selskapet vil i starten rette seg mot nettopp maritime og marine segmenter.
– Vi får stadig oftere henvendelse fra aktører som har ambisjoner innen hydrogen som går utover det vi selv kan svare på. Vi kan enkelt dekke alt som har med hydrogenproduksjon og fylling, men når det gjelder løsninger for transport og lagring og brenselceller, har vi utfordringer med å svare på alt, sa konsernsjef Jon André Løkke i Nel til Sysla da nyheten om det felles selskapet ble kjent.
Dagens nyhetsbrev
Helge Sverre Eide, gründer og markedssjef i teknologiselskapet Blue Logic opplever at små teknologiselskaper blir sett på som en trussel mot de store selskapenes egenutviklede produkter.
Nettopp derfor var han en av de fremmøtte som for en uke siden reiste seg og tok ordet på Statoils leverandørmøte. Han ville vite hvorfor det er så vanskelig å komme i kontakt med de rette folkene som kan se på teknologiutvikling hos de små selskapene.
Eide har i mange år fremsnakket standardisering. Også Statoil er opptatt av dette.
Leverandørportalen ble opprettet i oktober i fjor. Selskapet har fått 1380 henvendelser på et år – men bare 12 prosent norske, skrev DN i forrige uke.
Få også med deg:
Nå er det skjebnedager for Seadrill og North Atlantic Drilling.
Kinas etterspørsel etter stål har trukket ratene i tørrlast i været den siste uken, skriver Shippingwatch.
I løpet av helga har den gigantiske havmerden «Ocean Farm 1» blitt løftet av frakteskipet og flyter nå for første gang på egenhånd i norske farvann, skriver Hitra-Frøya.
Det HitecVision-eide Verus Petroleum signerte mandag ettermiddag en avtale om kjøp av 34 prosent av oljefeltet Wytch Farm for 1,6 milliarder kroner. Frem til 2021 skal det kjøpes oljeandeler for ti milliarder kroner, skriver DN.
Det bergensbaserte såkornfondet Sarsia Seed er i gang med sitt andre fond. Første nyinvestering ble gjort i strømteknologi, skriver Finansavisen.
Head Energy får to offshore vind-jobber for Vattenfall.
Et halvt år etter Statoil besluttet å forlenge Veslefrikk-feltet levetid med to år, er investeringer godkjent for å holde feltet i gang i ytterligere fem år, til 2025, skriver Petro.
Sparer på kortere havnebesøk
Odfjell brukte data fra 22.000 historiske havneanløp for å tjene penger på kjappere havnebesøk. Nå skal rederiet ta teknologibruken videre.
Etter flere beintøffe år i kjemikalietankmarkedet har rederiet snudd hver stein for å spare utgifter. I fjor sparket Odfjell i gang prosjekt «Moneyball» for å finne andre måter å få pengene til å rulle inn.
Rederiet utforsker bruk av digitale verktøy og har utviklet egne digitale løsninger som endrer den operasjonelle driften.
John Fredriksens riggkjempe Seadrill har fått frist til 12. september med å finne en vei ut av gjeldsproblemene. Fredag 15. september forfaller et obligasjonslån på en milliard dollar. Problemene omfatter i høyeste grad også North Atlantic Drilling, som eies 70 prosent av Seadrill.
– North Atlantic Drilling er konsolidert inn i, og gjelden er garantert av, Seadrill med unntak av et obligasjonslån, sier Sondre Dale Stormyr, senioranalytiker innen oljeservice i Danske Bank Markets til Aftenbladet.
Bedre betingelser
Gjelden som North Atlantic Drilling har relatert til sine rigger, inntekter og utgifter, eierandeler og gjelden ligger altså innbakt i Seadrill sine tall.
– Restruktureringen betyr at gjelden vil bli endret og få bedre betingelser for begge selskapene. Forfall blir skjøvet ut i tid og nedbetalingstiden blir lengre. Dette innebærer mest sannsynlig også at obligasjonslånene North Atlantic Drilling har i dag vil bli konvertert til egenkapital eller nye lån, sier Dale Stormyr.
Seadrill og North Atlantic Drilling vil i den daglige driften være relativt upåvirket av de gjeldsforhandlingene, mener analytikeren.
– Drift og operasjoner i selskapene forventer vi ingen påvirkning på. Vi ser også at kundene har fortsatt å inngå kontrakter og kjenner ikke til at noen eksisterende kontrakter som er blitt endret eller terminert som følge av situasjonen, sier Dale Stormyr.
Les også: Seadrill er i alvorlig trøbbel
Konkursbeskyttelse
For ansatte og kunder kan det likevel være mye usikkerhet generelt når selskaper går gjennom situasjoner som dette.
– Det blir ikke en norsk versjon av konkurs, slik vi kjenner det. Seadrill blir ikke tvunget til å selge eiendeler, for eksempel. De går inn i en situasjon der de kan benytte seg av Chapter 11, som et verktøy for å reforhandle gjelden på.
I praksis vil selskapet ikke kunne være i stand til å overholde sine forpliktelser ut året uten en løsning. De har møtt enn vegg, og det er her Chapter 11 skaper stillstand i utbetalinger til en har funnet en løsning, forklarer analytikeren.
Chapter 11 er en del av konkursreglene i Amerika, men poenget er jo ikke konkurs. Ordet konkursbeskyttelse innebærer beskyttelse mot at kreditorene kan slå deg konkurs, har partner Ståle Gjengset i Wiersholm forklart E24.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Avtalen MacGregor har inngått, inkluderer reservedeler, vedlikehold, opplæring og prosjektstøtte for Teekays 115 fartøy.
Dette er utstyret MacGregor skal sørge for virker:
• Lukedeksler
• Slangehåndteringskraner
• Generelle kraner
• Offshore fortøynings- og lastesystemer
• Dekkmaskineri-vinsjer
• Styreutstyr
• Kompressorer
– Vi er glade for at Teekay, en av våre nøkkelkunder, stolte på Mac Gregors ekspertise i å holde deres flåtes lasthåndtering og fortøyningsutstyr i drift, sier direktør John Carnall i Mac Gregor i en pressemelding.
Verdien på avtalen er ikke oppgitt.
