– Årsaken er at det har vært en del forespørsler og riggflyttinger samtidig, sier skipsmegler Gøran Røstad hos Westshore Shipbrokers til Sysla.
En halv million
De siste avtalene har blitt gjort til en pris på 50.000 pund, som tilsvarer godt over 500.000 kroner per dag. Det er godt over snittet for juli, som ligger på cirka 30.000 pund. I juni var snittet på drøye 10.000 pund for store ankerhåndterere.
Denne grafen viser utviklingen i ratene:
Rater for ankerhåndterere over 18.000 hestekrefter. Kilde: Westshore Shipbrokers
Det er på britisk sokkel ratene nå er oppe i 50.000 pund. På norsk sokkel har de siste avtalene blitt gjort til en pris på i overkant av 17.000 pund.
– Det er ikke alltid markedene på norsk og britisk sektor følger hverandre. Det er litt tilfeldig at det er sånn, sier Røstad.
Stramt marked
Han tror ratene vil fortsette på disse nivåene i de neste par ukene ettersom markedet fortsatt er stramt.
– Men hvis markedet er stramt over lenger tid er det alltid fare for at det kommer inn nye båter, og da kan det bli lavere nivåer på ratene igjen, sier han.
Med høye nok rater kan det være aktuelt å ta skip ut av opplag, eller flytte inn skip fra andre sektorer. Røstad viser til at to skip som normalt har jobbet i Canada nylig er kommet inn på britisk sektor: Atlantic Kestrel og Atlantic Merlin.
Det er ikke helt uvanlig at ratene løfter seg på denne tiden av året.
– En del ankerhåndteringsskip er på prosjektarbeid om sommeren, det gjør at det blir færre båter tilgjengelig. Med riggflytt samtidig, strammer ofte markedet seg til, sier megleren.
Kjemikalierederiet Utkilen hadde inntekter på 86,3 millioner euro i fjor (cirka 790 millioner kroner), ned fra 2015 da driftsinntektene var på 93,4 millioner euro.
Driftsresultatet økte likevel, fra 19,8 millioner euro i 2015 til 22,7 millioner i fjor. Det tilsvarer omtrent 210 millioner kroner.
Resultat før skatt økte fra 11,7 millioner euro til 13 millioner.
Lavere bunkerspriser
Finansdirektør Espen Bjelland forklarer det med strukturen til rederiet.
– Vi har langsiktige kontrakter med bunkersinndekning. Når bunkersprisene faller, får vi lavere inntekter, men også lavere kostnader, sier han til Sysla.
Bunkersinndekning vil si at økte bunkerskostnader er dekket i kontraktene.
Bedre balanse
Styret betegner fremtidsutsiktene utover 2017 som positive.
Årsaken er blant annet at de venter bedring i balansen mellom tilgjengelige skip og etterspørselen etter kjemikalietransport til sjøs.
– Utkilen har over tid bygget opp en solid og langsiktig kontraktsdekning med førsteklasses befraktere, heter det i årsrapporten.
18 skip
Utkilen har hovedkontor i Bergen og eier og opererer 18 kjemikalietankskip. De seiler i hovedsak i Nord-Europa og Østersjøen.
I begynnelsen året kontraherte det heleide datterselskapet Utkilen Shipping AS to avanserte kjemikalietankskip ved AVIC Dingheng-verftet i Kina.
Skipene, som skal leveres i 2019, er spesialdesignet for fart i kjerneområdet i Nord-Europa med fokus på miljøvennlig og effektiv drift, ifølge Bjelland.
I tillegg har Utkilen opsjoner på å kontrahere ytterligere to skip.
– Vi er konstant i omstilling. Målet er å gjere meir for lågare kostnadar. Det er krevjande når bransjen er i nedgang, seier Mikael Johansen, dagleg leiar i Westcon Yards i Florø til Bergens Tidende.
Etter gode tal på 1990-talet, strevde Florø-verftet med å få endane til å møtast. Men berre eitt år etter at Westcon Yards kjøpte verftet i 2012, gjekk bedrifta i pluss. Framtida såg lyst ut.
Måtte permittere
Så slo oljekrisa inn over Vestlandet.
– Både 2014 og 2015 hadde vi nok oppdrag til å halde folk i arbeid. Først etter at vi hadde levert det siste subseaoppdraget sommaren 2016, blei situasjonen meir alvorleg og vi måtte starta å permittere, seier Johansen.
På det verste var kvar femte tilsette ute i permisjon. Og 2016 blei eit tøft år. Medan driftsinntektene i 2013 viste 459 millionar, henta Westcon Yards Florø berre inn 70 millionar i 2016. For heile Westcon-konsernet vart inntektene halvert i fjor.
I periodar har det vore svært stille i kantina.
– Det er krevjande å vite at ein må permittere kollegaer når hallane står tomme. Det har vore tøffe veker, men då er det også ekstra kjekt når det går bra. Akkurat no for eksempel, midt i felleferien, er her fullt hus.
Nok å gjere
I januar var framleis 26 av dei tilsette permitterte. I mars kom gladnyheita om at boreriggen «Bideford Dolphin» skulle haldast ved like i Florø. Så endra kunden meining – riggen kom ikkje til verftet likevel.
Ein knapp månad seinare sikra verftet seg to store kontraktar. I løpet av sommaren skal dei produsere tolv fiskefôrkaltankar til Nergård Karmøy AS og ni kabel-anker til Statoil sine havvindmøller.
I sommar har bedrifta produsert 34 tankar for fiskefôr. Foto: Petter Bjerck Olsen
– Akkurat no har vi meir enn nok arbeid. Ombygginga av båten «Skandi Darwin», som skal leverast i neste veke og har heldt 100 mann i sving. I tillegg ligg riggen «Scarabeo 5» til kai, for demobilisering av utstyr. Kor lenge riggen blir liggjande er vanskeleg å vite.
Omstilling
Johansen ler litt og legg til:
– Som alt anna eigentleg. Vi veit sjeldan nøyaktig kva framtida bringar.
Industribedriftene lags kysten har gjort sport i å omstille seg, men kjempar ein tøff kamp i ein haltande bransje med låge oljeprisar og billig utanlands arbeidskraft.
– Det er mykje jobb, men å gi opp er ikkje eit alternativ. Dersom vi klarer vi å omstille oss for svingingar i marknaden, bli smartare, meir effektive og kutte penge- og tidstjuvar er eg sikker på at norsk industri klarar å matche alt anna.
Les heile artikkelen på bt.no.
Sørheim erstatter Hydrawells medgründer Odd Engelsgjerd, som fortsatt vil støtte selskapet som rådgiver, styremedlem og aksjonær.
Har samarbeidet
Han kommer til Hydrawell fra Schlumberger i Aberdeen hvor han senest hadde rollen som prosjektdirektør for integrert boring og komplettering. Sørheim har jobbet nesten 20 år i Schlumberger og hatt en rekke lederstillinger i Storbritannia, Norge og Frankrike samt operative roller i Storbritannia, Columbia og India.
– Jeg samarbeidet med Hydrawell mens jeg var hos Schlumberger, og jeg ble mektig imponert. Når noen forteller deg at de kan plugge en brønn på to-tre dager i stedet for 10-14 som det tar med konvensjonelle metoder, så er nok mange litt skeptiske til å begynne med. Men det er nettopp det Hydrawells PWC-teknologi gjør. Det er utvilsomt oljebransjens mest kostnadseffektive pluggeteknologi og jeg gleder meg stort til å begynne å jobbe heltid med dette, sier nyansatt konsernsjef i Hydrawell, Mark Sørheim i en melding.
Solgte deler av livsverket
Overgangen skal være planlagt over lengre tid.
Hydrawell har utviklet en patentert PWC-teknologi (perforate, wash and cement) som plugger offshorebrønner i løpet av 2-3 dager, ifølge meldingen.
Selskapet er eid av ledelsen sammen med private equity-fondet Norvestor VII, L.P. Norvestor gikk inn på eiersiden i fjor, da gründerne solgte deler av livsverket for å kunne vokse videre.
Oceanteam har fått en langtidskontrakt på levering av utstyr, ingeniørarbeid og personell til et selskap som utplasserer strømkabler til havs.
Fornyet samarbeid
Mobilisering og demobilisering skal skje på Oceanteams fasiliteter i Velsen Noord i Nederland. Prosjektet skal gjennomføres nå i sommer. Kunden er ikke oppgitt i meldingen fra selskapet.
– Oceanteam har akkurat fornyet samarbeidet med denne kunden, dermed har vi bevist at mange års partnerskap er mulig i vår bransje. Vi er svært fornøyde med å ha vunnet denne kontrakten og er overbevist om at en av nøkkelfaktorene i vårt samarbeid er tilliten vi har bygget, sier daglig leder Lex van Doom i Ocean team i meldingen.
Oceanteam har også levert kabelleggingsutstyr til en annen kunde.
Verdien på kontraktene er ikke oppgitt.
Krevde gransking
I mai fikk Oceanteam en langsiktig kontrakt som inkluderte havnefasiliteter, «loadouts» og lagring av kabler på Oceanteams kabellagringsfasiliteter i Velsen Noord i Nederland.
Tidligere i sommer gikk aksjonærer i Oceanteam ut og krevde offentlig gransking av styreleder og adm. dir. i selskapet.
Noe av problemet skal ha vært manglende revisjonsbevis fra ledelsen angående transaksjoner med nærstående parter, ifølge Finansavisen.
– Vi holder på å bygge, sier daglig leder Gustav Folkestad til iLaks.
Han trekker pusten kort, før han fortsetter:
– Du har en periode der du øker produksjonskostnadene – kostnadene øker i forkant av at vi kan ta i bruk det nye anlegget. Vi har tatt investeringer, som er en utgift, og inntektene øker ikke før vi øker produksjonen. Det er en naturlig del av at vi holder på å bygge ut – kostnader i forbindelse med det, forklarer han.
Planen er å doble produksjonskapasiteten fra 10 til 20 millioner smolt. Byggeplanene ble lansert i 2014.
Forsinkelser
Omsetningen i Sævareid Fiskeanlegg har pendlet mellom 94 og 97 millioner kroner siden 2012, mens driftskostnadene har steget fra 73 til fjorårets 88 millioner kroner i perioden. Det største kostnadsspranget kom fra 2015 til 2016.
– Anlegget kom ikke i drift så tidlig som vi håpet. Det er alltid sånn med innkjøring. Det tar en viss tid å kjøre inn et nytt system. Forsinkelser medfører ekstra arbeid.
Ifølge kontanstrømanalysen i årsrapporten investerte selskapet 137,1 millioner kroner i nye driftsmidler i 2016. I årsberetningen fremgår det at «ny produksjonshall med resirkulering vil bli ferdigstilt første halvår 2017. Deler av hallen er allerede tatt i bruk.»
– Nå skal anlegget overleveres en gang i løpet av ettersommeren. Jeg skal ikke forskuttere, men det å ta i bruk nytt utstyr krever en del tilpassing. Anlegget vi har bygget er beregnet på siste delen av produksjonen, smoltproduksjonen.
Stor smolt
– Planen er at nullåringene skal bli større. Minst 200 gram, kanskje enda mer. Kundene ønsker større fisk. Tidligere har vi produsert cirka 1.000 tonn fisk, nå skal vi opp i 2.000 tonn etter dette byggetrinnet – mens antall fisk øker fra åtte til ti millioner cirka, utdyper Folkestad.
Sævareid Fiskeanlegg, som holder til i det som en gang var en papirfabrikk, hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 130 millioner kroner. Selskapet er oppdrettereid og største aksjonærer er Holmefjord-familien og Bolaks via Sævareid Holding, som kontrollerer vel 58 prosent av aksjene.
De to selskapene har inngått en intensjonsavtale om å samarbeide om utvikling av tidevannsteknologi.
Flumill er basert i Arendal, og har utviklet et patentert konsept for kostnadseffektiv produksjon av elektrisk kraft fra tidevannsstrømmer.
Flere tester av konseptet har vært gjennomført, men for å kunne komme med tilbud til tidevannsparkene som er under utbygging må det bygges et fullskala prototypeanlegg.
Vil bygge prototype
Det er teknisk krevende, og Flumill har vært på jakt etter den rette samarbeidspartneren.
Fakta
Flumill:
Utvikler løsninger for tidevannskraft
Hovedkontor i Færøvik utenfor Arendal
Teknologien er basert på to store skrueturbiner som roterer ved hjelp av havstrømmer fra tidevann
Skruene har en diameter på 8 meter og en lengde på 25 meter
Har konsensjon til å bygge testanlegg i Rystraumen i Troms
– For oss har det vært viktig at vi får en internasjonal partner som har nødvendig marin kompetanse og ressurser for å ta teknologien videre til en kommersiell fase, sier administrerende direktør Anders Holm i Flumill i en pressemelding.
– Subsea 7 er i så måte den perfekte partneren for oss, og vi er svært glade for at Flumill og Subsea 7 nå har signert en intensjonsavtale som legger rammene for et nært samarbeid, fortsetter han.
Går inn med penger
Avtalen legger til grunn at Subsea 7 går inn med kapital i Flumill. Dette skal sammen med det norske virkemiddelapparatet for fornybar energi sette Flumill i stand til å bygge et fullskala prototypeanlegg i Norge og deretter teste dette på det europeiske testsenteret for marin energi, EMEC (European Marine Energy Centre) på Orknøyene.
– Marin fornybar energi er i en tidlig utviklingsfase, men havet inneholder et betydelig energipotensial, og Subsea 7 ønsker å være en aktiv aktør i den videre utviklingen, sier Jan Arthur Grip Nilsen, Engineering Director i Subsea 7 i meldingen.
– Vi har vurdert ulike teknologier og konkludert med at Flumill med sitt komposittbaserte skruekonsept har et stort potensiale til å lykkes, og vi ser frem imot å arbeide sammen med Flumill i videreutviklingen av teknologien og selskapet, fortsetter han.
Flumill har tidligere fått støtte fra Enova til å bygge testanlegg for tidevannskraft. Men pengene forsvant da Holm ville bygge anlegget i Storbritannia.
PS: Subsea 7 la frem kvartalstall i dag, de kan du lese mer om her.
På det meste var det rundt 250 ansatte hos CCB på Ågotnes. Nå er de i underkant av hundre, og den siste nedbemanningsrunden ble avsluttet like før sommerferien.
Denne gangen gjaldt nedbemanningen noen få ansatte. I fjor ble antall ansatte ved basen nærmest halvert. Lave oljepriser og lavere aktivitet har truffet CCB hardt.
– Vi har vært gjennom det mest krevende året i historien for CCB, det er det ingen tvil om. Aktivitetsnivået har vært lavere enn vi regnet med, sier administrerende direktør Kurt Rune Andreassen i CCB.
Stopp for vedlikehold
På Mongstadbase, som CCB kjøpte i 2015, er aktiviteten stabil, men også der lavere enn ventet.
– Den konjunkturmessige nedgangen gjør at mange vedlikeholdsaktiviteter blir satt på hold. Mer enn vi trodde var mulig, og kanskje mer enn nødvendig. Når alt stopper opp, vil det bli et etterslep, men vi er usikker på når tingene vil begynne å normalisere seg, sier CCB-sjefen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Coast Center Base (CCB)
Lokalisert på Ågotnes i Fjell kommune.
Baseselskapet eies 50/50 av Bernh. Larsen Holding AS og Norsea Group AS.
Gjennomfører vedlikehold av rigger og er et senter for subsea-virksomhet.
Han venter ikke at aktiviteten kommer tilbake til høydene fra årene før 2012, og han tror heller ikke det snur med det første.
– På ett eller annet tidspunkt vil det ta seg opp igjen, men det har tatt lenger tid enn vi regnet med. Når mange snakker om at nedturen er over, har jeg vanskelig for å se det. Jeg tror heller ikke det vil endre seg utover høsten, jeg tror det vil være stabilt lav aktivitet hele året, sier Andreassen.
Godt fjorårsresultat
CCB har likevel klart å sikre seg flere oppdrag, og hadde god flyt i begynnelsen av fjoråret.
Det ga en økt omsetning på litt over 200 millioner kroner, fra 560 millioner kroner i 2015 til 779 millioner kroner i fjor. Resultat før skatt løftet seg også, fra 30 millioner kroner til nærmere 43 millioner.
– Vi hadde høy aktivitet innen enheten Yard service i starten av året, men så gikk det gradvis ned og siste halvår ble veldig rolig, kommenterer Andreassen.
Også i år regner han med at det blir plussresultat på bunnlinjen, men han tror ikke CCB kommer i nærheten av fjorårsresultatene.
– 2017 har vært et dårlig år økonomisk så langt, men vi håper det blir bedre til høsten.
Superrigger på vei
Flere rigger er ventet inn til Ågotnes. CCB skal blant annet klargjøre Statoils nye Cat J-rigger. Den første har seilt fra verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea, og ankommer trolig i september, mens den andre kommer en måned senere, ifølge Andreassen.
– Vi skal klargjøre dem for oppdrag, men omfang utover det er ikke avklart, sier CCB-sjefen.
For tiden ligger tre rigger på Ågotnes, Transocean Searcher og to COSL-rigger.
– Den første holder vi på å klargjøre slik at den kan forlate stedet, den skal skrapes etter det jeg forstår. De to andre vil ligge ut året.
Håper på mer arbeid
Begge COSL-riggene har fått nye kontrakter. COSL Pioneer skal plugge brønner på britisk side av Nordsjøen, mens COSL Innovator har fått kontrakt med Lundin Norway.
– Det smitter over på oss, vi skal gjøre dem klare. Jeg synes det er særdeles positivt at COSL får de flotte nye riggene der de skal være, sier Andreassen.
Han har tro på at det blir mer arbeid for basen fremover.
– Vi har tilbud ute på alt som er av mulige riggprosjekter, og er i sluttforhandlinger om en jobb vi håper å få. Det blir største jobb for oss i år i tilfelle.
«Havets Tesla».
Det er kallenavnet Yara Birkeland, verdens første autonome skip, er blitt tildelt, ifølge The Wall Street Journal. Den amerikanske storavisen har vært på besøk i Norge for å skrive om den teknologiske nyvinningen, skriver Aftenposten.
Yara Birkeland er et samarbeid mellom de norske selskapene Kongsberg Gruppen og Yara, der Kongsberg Gruppen står for teknologien og Yara er kjøper.
Les også: Derfor tror han Norge kan bli verdensledende på førerløse skip
Det mannskapsløse, selvkjørende skipet er planlagt sjøsatt mot slutten av 2018, og skal frakte gjødsel mellom Porsgrunn og Brevik. Med hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer skal skipet kunne navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai helt på egen hånd.
Leder racet
Prosjektet har ført til at gjødselprodusenten, sammen med Kongsberg Gruppen, ligger et hestehode foran alle andre i kampen om å bygge verdens første kommersielle, autonome skip.
– Det er klart det er stas å være først ute. Vi tror jo at dette er fremtiden. Vi tror dette kan få en større betydning, og noen må være først ute. Og det skal vi være, sier kommunikasjonssjef Kristin Nordal i Yara til Aftenposten.
Det finnes i dag ikke noe lovverk som regulerer selvkjørende skipstrafikk, men Nordal har stor tro på at de skal få til det.
– Vi har en tett og god dialog med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket, og vi opplever at de er veldig positive. Målet er å få frem et nasjonalt regelverk, sier Nordal.
25 millioner
Selv om skipet skal bli sjøsatt innen slutten av 2018, vil ikke skipets første turer være helt uten mennesker om bord. Det vil bli en gradvis overgang til den første helautonome turen, som sannsynligvis finner sted i 2020.
Yara Birkeland vil koste anslagsvis 25 millioner dollar, noe som er tre ganger dyrere enn et vanlig skip på samme størrelse. Men driftskostnadene vil bli kuttet med 90 prosent, ettersom det elektrisk drevne skipet hverken vil ha behov for drivstoff eller mannskap.
Kutter CO2-utslipp
– Hvor kom ideen om å bygge et selvkjørende skip fra?
– Det har bakgrunn i at Yara ønsker å kutte utslipp og gjøre produksjonen mest mulig miljøvennlig, sier Nordal.
Yara kjører i dag omtrent 40.000 turer årlig med lastebil mellom Porsgrunn og Brevik for å frakte gjødsel. De forsvinner når Yara Birkeland, som vil være et nullutslippsskip, tar over transporten.
– Det vil føre til et årlig utslippskutt på 700 tonn CO?. Hovedgevinsten er likevel at lokalsamfunnet får mindre forurensning fra støv og NOx, sier Nordal.
Les hele artikkelen på Aftenposten.no.
– Det er et svært marked der ute. Norge må gjøre noe raskt om vi skal ha mulighet til å henge på, sier Øyvind Isachsen i Norwea, som er bransjeforeningen for vind- bølge og tidevannskraft til Aftenposten.
Prisen på havvindkraftverk har falt kraftig de siste årene. Sentrale aktører i bransjen mener strøm fra store havvindparker vil være konkurransedyktig med andre strømkilder i løpet av syv år.
Samtidig er markedet i kraftig vekst. Ifølge en ny rapport fra Norwegian Energy Partners vil Europa bruke rundt 250 milliarder kroner i året på vindkraft de neste 5–10 årene.
Statoil regner med at fornybar – og spesielt havvind – vil utgjøre 15–20 prosent av selskapets totale investeringer i 2030.
– Interessen følger oljeprisen
Men i Norge er det få konkrete utbyggingsplaner, til tross for at vi har blant de beste vindforholdene i Europa.
Og en hel skog av selskaper med spisskompetanse på drift, bygging og vedlikehold av installasjoner langt til havs, som sliter med å fylle ordrebøkene.
– Interessen for vindkraft i Norge følger oljeprisen. Det var mye snakk om havvind da oljeprisen var på bunn, men så snart den smetter opp i 50–60 dollar, klarer vi ikke holde på interessen, sier Isachsen.
Norske bedrifter har tatt under fem prosent av leveransene til det voksende markedet for havvind siden 2010, ifølge rapporten fra Make Consulting.
På den enorme vindparken Dudgeon som Statoil bygger utenfor kysten av Storbritannia, er norske underleverandører nærmest fraværende.
– Det er opp til industrien selv å henge seg på. Danskene var tidlig ute med produksjon av turbiner, og nederlenderne var tidlig ute til å ta grep om fundament-design. Men kapasiteten i bransjen må økes, så det er rom for nye leverandører, sier driftsdirektør for Dudgeon, Rune Rønvik.
Havnebyen Great Yarmouth har fått flere arbeidsplasser etter at vindkraftprodusentene kom til byen. Foto: Signe Dons
Gode på kabler og skip
På noen områder har norske selskaper imidlertid fått en god fot innenfor:
Norske olje- og gass-selskaper fikk 30 prosent av kontraktene på pilotparken Hywind som Statoil skal åpne utenfor kysten av Skottland senere i år.
Norske selskaper har mellom 20 og 30 prosent av markedet for produksjon og legging av undervannskabler, ifølge en fersk rapport fra konsulentselskapet BVG og eksportkreditt.
Rederiet Fred Olsen Wind Carriers har rundt 10 prosent av markedet for installasjonsskip, og har vunnet en større andel av kontraktene fremover.
Nye muligheter med flytende vindturbiner
Statoil åpner verdens første pilotpark for flytende havvindmøller utenfor kysten av Skottland senere i år.
– For norske bedrifter som kanskje ikke har vært de første til å utforske mulighetene innenfor bunnfast offshore vind, finnes flere muligheter i en tidlig fase for flytende havvind, sier direktør for vind- og solkraft i Norwegian Energy Partners, Jon Dugstad.
Dugstad mener det er viktig for norsk leverandørnæring å få på plass et demonstrasjonsanlegg for havvind i Norge, slik flere partier på Stortinget har etterlyst.
– Da vil de få muligheten til å teste, bruke og vise frem teknologien sin på en måte som gjør det mulig å konkurrere i det tøffere markedet utenfor Norge, sier han.
Fred Olsen Wind Carriers er ett av få norske selskaper som har etablert seg i markedet for havvind. Foto: Signe Dons
