– Marknaden spør etter miljøvenleg og berekraftig produksjon av fisk, seier Martin Ramsdal, ein av dei to partnarane i oppdrettsselskapet Nekst til Bergens Tidende.
Selskapet, med kontor i Florø, meiner dei har funne løysinga på fleire av dagens utfordringar med lus og rømming i norske oppdrettsanlegg.
– Dette er framtidas havbruksnæring. Ved å halde fisken lenger i landbaserte anlegg, får fisken ei kortare driftstid i sjøen – under seks månadar, seier Ramsdal.
Gigantanlegg på land
Løysinga går ut på at laksesmolten skal vekse til heile 2,7 kilo i landanlegga, før dei blir sette ut i sjøen.
– Ved å ha laksen på land så lenge, unngår ein og lus og problem med laks som rømmer. Størrelsen på fisken gjer den òg meir robust for å tole offshoremerdane. Det planlagde landanlegget skal òg resirkulere vatn og lage biodiesel av avfallet frå fisken, forklarer Nekst-partnar Kjell Audun Aasen.
Landanlegget i Florø.
Gigantanlegget, som skal byggjast aust for baseområdet i Florø, har allereie fått tildelt konsesjon. Oppdrettsanlegget har ein planlagd produksjon på 20 millionar «storsmolt» som svarar til ein totalkapasitet på 20.000 tonn. Den estimerte investeringa er to milliardar kroner.
– Anlegget skal byggjast trinnvis etter som fisken veks. Den innkorta produksjonstida betyr mindre avlusing, mindre sjukdom, betre inntening og auka økologisk berekraft, seier Aasen.
Havliljer utan lus
Prosjektet står og fell på om fiskeridirektoratet godkjenner Nekst sine havmerdar. Nekst har søkt om heile 16 konsesjonar, eller løyve, som skal resultere i fleire undersjøiske havmerdar lokalisert utanfor Solund.
– Vi har kalla dei «Havliljer». Merdane har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under vatn, slik at verken storm eller bølgjer påverkar rømming. Dette er også under lusebeltet, der mørket gjer at lusa ikkje trivst, forklarar Ramsdal.
På denne måten meiner selskapet at dei kan unngå all bruk for kjemikaliar.
Tungvektarar med på laget
Fram til i vår har prosjektet vore eigenfinansiert med hjelp frå Innovasjon Norge. Men i april kom nyheita om at selskapet hadde sikra seg to europeiske tungvektarar som investorar.
Merdane, eller liljene, har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under havoverflata.
– Vi har underteikna ein intensjonsavtale med to europeiske selskap som ønskjer å vere med på både landanlegg og merdar. Det eine selskapet er ein matvareprodusent og den andre ei ledande europeisk konsumentkjede, seier Aasen.
Han vil ikkje røpe kven dei to investorane er, då eitt av dei to selskapa er børsnotert.
Etter det Bergens Tidende kjenner til, er eitt av selskapa det polske fiskeforedlingsselskapet Graal. Det andre er ei portugisisk daglegvarekjede som finst i heile Europa.
Legg vekt på teknologi
Per i dag ligg det 41 ubehandla søknadar om utviklingskonsesjonar hos Fiskeridirektoratet. 15 har allereie fått avslag, tre har fått grønt lys.
– Dette er eit prøveprosjekt over to år. Søknadane vurderast etter laksetildelingsforskrifta. Målet er å kome opp med teknologiske løysingar som også kan gi vinst i relasjon til blant anna dagens lus- og arealproblem, seier seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Anne Osland.
Utviklingsløyva kan på sikt blir til vanlege laksekonsesjonar, til den nette sum av 10 millionar, dersom prosjekta når målkriteria.
I forbindelse med 2017 Green Bond Principles General Meeting, ble Kommunalbanken valgt inn som ett av 24 styremedlemmer i Green Bond Executive Committee. Komiteen består av ledende finansmarkedsaktører som Verdensbanken, Bank of China og forvaltningsselskapet Blackrock. Green Bond Principles (GBP) er ansett for å være de ledende prinsippene som definerer grønne obligasjoner og brukes som en rettesnor for utstedere av denne type obligasjoner.
– Det er utrolig gledelig at Kommunalbanken skal få være med å lede arbeide med å utvikle Green Bond Principles. Dette er en annerkjennelse av at vi var svært tidlig ute med grønne obligasjoner og en tiltro til at vi har den kompetansen som trengs for å bidra til å gjøre grønne obligasjoner mer utbredt, sier Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken i en melding.
Gleder seg
Prinsippene for de grønne obligasjonene er i konstant utvikling. Den siste revideringen ble publisert 14. juni i år. Mer enn 130 av verdens største og viktigste finansmarkedsaktører følger allerede i dag denne standarden.
Sigbjørn Birkeland begynner som direktør for finansmarkeder i Kommunalbanken 1. august, og vil representere Kommunalbanken i styret for Green Bond Principles. Han gleder seg til å bidra i arbeidet:
Sigbjørn Birkeland.
– Grønne obligasjoner kan bli et svært viktig verktøy for å realisere et grønt skifte. Jeg håper at vårt engasjement vil være nyttig for å oppnå god finansiering av viktige grønne prosjekter i kommunene, sier Sigbjørn Birkeland i meldingen.
Markedsstandard
GBP er et arbeid som hører under det internasjonale bransjeforeningen for kapitalmarkeds aktører, International Capital Market Association (ICMA). ICMA er en internasjonal medlemsorganisasjon med mer enn 500 medlemmer fra over 60 forskjellige land. Organisasjonen dekker utstedere, investorer, banker og andre aktører i markedet.
– Green Bond Principles er en innarbeidet markedsstandard, en bransjestandard alle finansaktører henviser til. Vi ønsker å være med å prege utviklingen fremover – slik at grønne obligasjoner kan bli et enda viktigere redskap for å binde sammen investorer som er opptatt av miljø med aktører som trenger kapital til sine grønne investeringer, sier Birkeland.
– Det kommer til å fortsette å være en stor etterspørsel etter norsk gass, det er helt klart, sier Robinson til Aftenbladet.
– Vi ser på ulike scenarier for framtiden. Det er mye som er usikkert, men vi ser i alle scenariene at etterspørselen etter gass i de nordeuropeiske markedene vil fortsette å øke. Dette er de markedene norsk gass vanligvis blir eksportert til.
Robinson holdt et innlegg på European Gas Conference i Stavanger på onsdag.
22 prosent av norsk eksport
Norge er verdens tredje største eksportør av gass, etter Russland og Qatar. Ifølge tall fra olje- og energidepartementet, utgjorde samlet eksportverdi for olje og gass i 2016 rundt 350 milliarder kroner.
47 prosent av dette var gass.
EU har et mål om at 20 prosent av energibehovet i 2020 skal dekkes av fornybare energikilder. I 2030 er målet at minst 27 prosent skal komme fra fornybare energikilder.
Har begynt å snu
Krav til energieffektive gasskjeler har de siste årene ført til en nedgang i etterspørselen etter gass, sier Robinson. Men dette har nå begynt å snu.
– Spørsmålet er om hvordan politikk vil påvirke markedene, og rundt måten gass blir oppfattet på i EU. Og langtidsutsiktene etter 2035, sier Robinson.
– For alle i gassindustrien er det klart at gass er en partner til fornybar energi. Men det er ikke sikkert at det er synet til alle politikere. De ser på gass som en fossil energikilde, sammen med kull og olje, sier Robinson.
Variasjon i etterspørsel
Hun mener at bransjen må se på hvilken rolle gassen skal spille, og å sørge for at fordelene ved å bruke gass er klart promotert.
– Er det risiko knyttet til gass i Barentshavet?
– Nei, vi er veldig klare på at vi ikke venter oss et scenario der Norge ikke får eksportert den gassen som de produserer.
– Men vi kan komme til å se en variasjon i etterspørselen, samt politikk som kan gjøre investeringene mer usikre. Men dette tror jeg kommer til å slå mer ut i nedstrømsmarkedene og at det ikke vil påvirke produsentene av gass.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Økningen skyldes i hovedsak utvidelser i eksisterende anlegg. Dette kommer fram i en gjennomgang NVE har gjort av hvor mye energi som kan lagres i magasiner som reguleres til kraftproduksjon, melder NVE.
– Årsaken til økningen i lagringskapasitet skyldes hovedsakelig utvidelse i eksisterende kraftanlegg som ligger nedstrøms i vassdragene. Det fører til at hver dråpe i vannmagasinene oppe i fjellet utgjør mer energi, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i en melding.
Det er også bygget noen få større nye vannkraftverk og mange småkraftverk siden 2004 som bidrar til kapasitetsøkningen.
– Vi ser at vannkraftutbygginger siden 2004 har gitt landet større lagringskapasitet, til tross for at det ikke er bygget så mange nye reguleringsmagasiner. Dette viser at det er mulig å bygge ut mer regulerbar vannkraft uten å bygge nye magasiner, sier Skrivarhaug.
Økningen på 2,2 TWh betyr at det norske vannkraftsystemet har økt sin evne til å lagre like mye kraft som det som ble produsert av hele den norske vindkraftparken i 2016.
Odfjell SE har signert en intensjonsavtale med Chemical Transportation Group (CTG) for kjøp av fem av de ti nye skipene på 25.000 dødvekttonn som gruppen bygger.
Skipene er utstyrt med 24 tanker i rustfritt stål og blir bygget ved verftet AVIC Dingheng i Kina, heter det i en pressemelding.
Pool på 15 skip
CTG vil fortsatt eie fem skip.
Disse skipene skal inngå i en pool på 15 kjemikalietankere sammen med de fem nye skipene Odfjell kjøper og Odfjells eksisterende flåte på kjemikalietankere av denne størrelsen. Poolen skal være kommersielt ledet av Odfjell Tankers.
De fem nye skipene har en avtalt pris på 40 millioner dollar per skip, tilsvarende 350 millioner kroner, ved levering fra verftet, og vil bli levert i perioden juni 2017 til mai 2018.
Odfjell-kompasset
Totalt må dermed Odfjell ut med cirka 1,7 milliarder kroner for skipene.
– Denne transaksjonen vil være i tråd med vår strategi, “the Odfjell Compass”, og vil nærmest fullføre våre flåteambisjoner, sier administrerende direktør i Odfjell Kristian Mørch i meldingen.
Han fortalte nylig om denne strategien på Odfjells første kapitalmarkedsdag i Bergen. Målet for kjemikalietankrederiet er en flåte med hundre skip.
Odfjell-flåten består fra før av 76 skip. Ti er under bestilling.
– Sammen med andre nylig inngåtte iniativer for flåtefornyelse vil denne avtalen sikre at Odfjell kan fortsette å tilby konkurransedyktig og effektiv service til våre kunder, fortsetter Mørch.
Transaksjonen er gjenstand for endelige forhandlinger, fullstendig dokumentasjon og sedvanlige sluttvilkår.
Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030.
Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan.
Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå.
Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge.
– Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB.
Ikke-kvotepliktig sektor
Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter.
Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005.
EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av.
Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030.
Tiltakene er allerede vedtatt
Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane.
– Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han.
Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt.
De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren:
Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025.
Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020.
Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder.
– Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen.
Stor usikkerhet
Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge.
– Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren.
– Dette blir en slags løypemelding, sier han.
Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.
Tidligere leverte Automasjon og Data nesten utelukkende til oljebransjen. Men allerede før oljeprisen falt, hadde de begynt å snuse på værdatasystemer til offshore vind.
– Vi hadde gullår i 2014 og 2015, der havvind var oppe i en tredjedel av omsetningen. Det gikk litt ned i fjor, og i år er det litt tidlig å si, men det ser lovende ut. Vi har flere spennende prosjekter på gang, og byr på mange interessante ting, sier styreleder Jon Arne Silgjerd i Automasjon og Data til Sysla.
Monsterbølger
Selskapet har levert værdatasystemer til oljebransjen i over 20 år.
– Mye av teknologien kunne overføres direkte til offshore vind, men vi oppdaget også at de trenger andre ting, sier Silgjerd.
Systemene måler blant annet vind, strøm, bølger, trykk og temperatur, og varsler når det er mulig å jobbe til havs. Nylig fikk Automasjon og Data tre millioner fra Regionalt Forskingsfond Vestlandet til å forske på uforutsigbare bølger.
– Spesielt når de jobber med små passasjertransportbåter er det et stort problem når bølgene blir for høye. De kan jobbe i 2-3 meter signifikant bølgehøyde, og når det kommer store enkeltbølger, kan det skape veldig store problemer. Vi forsøker å utvikle en bølgeradar som kan oppdage monsterbølger, og gi en advarsel en stund på forhånd, sier Silgjerd.
– Unikt produkt
Det siste året har selskapet holdt på med et forprosjekt, støttet av britiske Carbon Trust, som tilsvarer norske Enova. De neste to årene skal selve produktet utvikles.
– Pengene vi fikk nå var helt avgjørende. Vi hadde aldri kommet videre uten det. Det er mye kostnadskrevende utstyr vi må kjøpe inn og mye arbeid som må gjøres, sier Silgjerd.
Planen er å ta i bruk avansert radarteknologi innen et helt nytt område, og gjøre det lettere å unngå farlige situasjoner. Om de kommer i mål med bølgevarslingen, vil det være viktig for bedriften.
– Det kommer til å bety veldig mye. Hvis vi får det til, har vi et helt unikt produkt som ingen andre i verden har.
Så vidt i pluss
Mandag denne uken var han på kontoret igjen etter to uker på messe. Først på Nor Shipping og så på en av verdens største offshore vind-messer i London. Silgjerd merker at de nå begynner å bli et kjent navn i havvind-bransjen.
– Denne gangen kom det folk og oppsøkte oss fra de store utbyggerselskapene, i stedet for at vi måtte ut og mase på dem. Vi begynner endelig å se resultatet av arbeidet vi har lagt ned i mange år, sier Silgjerd.
Fremdeles er Automasjon og Data oljeavhengig, noe de har merket på resultatene de siste årene. I fjor endte resultat før skatt med 85.000 kroner.
– Fjoråret var tungt, det var så vidt vi klare å holde oss i pluss. Men i vår bransje er det andre som sliter med svære minustall, så vi skal være fornøyde så lenge vi er på pluss-siden, sier styrelederen.
Nye prosjekter
Budsjettet for i år er lagt på linje med fjorårets resultat.
– Det ser greit ut så langt. Vi har hatt et første halvår som har vært omtrent som planlagt, og så er det en del spennende ting som rører seg for andre halvår, så det kan gå litt bedre der.
Både i Østersjøen og i engelsk sektor er det havvindparker som bygges.
– Vi har levert ett system til Wikinger-feltet og byr på flere nå. East Anglia er på vei opp nå, der skal det bygges ut i tre faser, og det første systemet byr vi på nå, sier Silgjerd.
20162015
Driftsinntekter23,624,7
Driftsresultat0,40,9
Resultat før skatt0,0850,4
Dette vil sannsynligvis føre til dødelighet for både vill laksesmolt og sjøørret i dette området, melder Havforskningsinstituttet.
– I tillegg til at en del fisk sannsynligvis dør, har lakselus også negative effekter for fisk som blir angrepet men overlever. Den kan for eksempel vokse saktere, få skader på grunn av at lus spiser på den og dermed øker risikoen for infeksjoner. I verste fall dør fisk med store skader fra lus. Siden allmenntilstanden blir redusert kan den også bli lettere bytte for predatorer, sier Ørjan Karlsen som er leder for det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus i en melding.
Laksesmolten er spesielt utsatt for lakselus om våren.
– Da svømmer den ut fra elvene og mot havet på beitevandring. Siden disse fiskene bare er ca. 20 gram vil de ha problemer med å overleve dersom de får mange lus på seg, sier Karlsen i meldingen.
Årets overvåking av lakselus startet 1. mai, og har i år større omfang enn tidligere. Overvåkingen dekker kysten fra Telemark til Varangerfjorden i Øst-Finnmark.
Overvåkingen gjøres i forbindelse med forventet tidspunkt for utvandringen til laksesmolt. Til nå er det områdene nord til Trøndelag som er undersøkt siden utvandringen starter i de sørnorske elvene og forflytter seg gradvis i tid nordover langs kysten.
