15. mai rundt klokken 17.30 ble det oppdaget en gasslekkasje i et brenngassfilter for en generator på Gullfaks A.
Det lakk ut mindre enn 0,1 kg/s gass, lekkasjen ble oppdaget tidlig, og det førte til tennkildeutkobling og brannpumpestart.
Filteret ble umiddelbart stengt av fra kontrollrom og trykkavlastet. Ingen ble mønstret og produksjonen ble ikke stengt ned, skriver Aftenbladet.
Etter lekkasjen, 16. og 17. mai, ble kapslingen på brenngassfilteret demontert og det ble funnet et hull i en korrodert rørstuss.
Etter at en med håndmakt tok tak i rørstussen, brakk denne av, forteller pressetalsmann i Statoil Morten Eek.
– Fire av seks brenngassfiltere var byttet ut da lekkasjen skjedde. De to gjenværende, inkludert det som fikk lekkasje, skulle byttes i sommer.
En intern gransking for å kartlegge årsaksforhold og sikre læring startet 18. mai.
Hans Fjære Øvrum, hovedverneombud på Gullfaks A-plattformen, sier de må vente på den endelige konklusjonen av granskningen for å få vite årsaken til gasslekkasjen.
Men han sier at denne hendelsen er et godt eksempel på problemet med at ting ikke blir vedlikeholdt på Gullfaks-plattformene.
Hans Fjære Øvrum, hovedverneombud på Gullfaks A-plattformen. Foto: Privat
– Korrosjonen ble avdekket i 2011, men den har ikke blitt gjort noe med, noe som også har hatt sammenheng med kostkutt. Det har blitt kuttet i malingsprogrammer og vi lar det forfalle, sier han.
Den tekniske tilstanden på innretningene er i en negativ spiral, mener representanter for de ansatte i arbeidsmiljøutvalget på de tre plattformene på Gullfaksfeltet.
Allerede før gasslekkasjen hadde de sendt brev til Petroleumstilsynet. Der tar de opp flere forhold de mener øker faren for en storulykke.
– Vi har et økonomisk styrt vedlikehold, som ikke er styrt etter behov, sier Øvrum. Det kuttes for eksempel 30 prosent det ene året, og så nye 30 prosent neste året, før man ser på konsekvensen på den tekniske tilstanden.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Boringen skal skje i et prospekt kalt Carmen i blokk 6507/8 på Haltenbanken, melder Petroleumstilsynet.
Borelokasjonen ligger 222 kilometer vest for Brønnøysund i Nordland og 10 kilometer nordøst for Heidrun.
Det skal først bores en 800 meter dyp pilotbrønn for å undersøke om det finnes grunn gass i området. Boringen er beregnet å vare i 18 dager, og starter i midten av juni.
Brønnen skal bores med Odfjell Drilling-riggen Deepsea Bergen.
Det er Statnett selv som har fått utarbeidet rapporten. Snø, is og vind er værforholdene som skaper størst problemer for driften av kraftnettet.
– Samtidig som klimaendringene går raskere enn først antatt, får vi stadig bedre metoder for å beregne hvordan vind, snø og is belaster våre kraftledninger. Dette gir føringer for hvor mastene plasseres i terrenget, og for de tekniske løsningene på master og liner, sier avdelingsleder Anders Bostad i Statnetts kraftledningsavdeling til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.
Det er Meteorologisk Instituttet som har skrevet rapporten i samarbeid med Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges Geotekniske Institutt (NGI).
– Det blir varmere, mer nedbør, mer ekstremnedbør, havnivåstigning, større regnflommer og kortere snøsesong, sier hydrolog Hege Hisdal i NVE.
Veterinærinstituttet lanserte torsdag smittepresskartet som gir en grafisk framstilling av lusesituasjonen nå og to uker fram i tid. Kartet forteller hvordan tilstanden er i de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett langs kysten.
Teller hver uke
– Verktøyet er ikke veldig finstemt, men vi mener det er veldig mye kraft i så mye lusedata som rapporteres. Oppdretterne teller lus hver uke. Hver torsdag morgen får vi inn dataene fra oppdretterne, og utpå dagen kommer det nye beregninger for denne uken og to uker framover, sier forsker Peder Jansen ved Veterinærinstituttet til NTB.
Beregningene fram i tid er basert på kunnskap om hvordan og hvor lang tid utviklingen tar fra egg til neste generasjons påslag av nye lus. Modellen er utviklet i samarbeid med Norsk Regnesentral og benyttes i dag av Veterinærinstituttet til å vurdere effekten av tiltak mot lakselus.
– Vi regner med at smittepresskartet ikke bare er interessant for oppdrettere og forvaltning. Det er mange i allmuen som er interessert i hvordan det relative smittepresset for lakselus er langs kysten, sier Jansen.
Kalkulator
I tillegg til det generelle smittepresskartet med lakselusvarsel tilbyr også Veterinærinstituttet et mer finstemt dataverktøy for den enkelte oppdretter. Ved å legge inn egne data i lusekalkulatorenkan oppdretterne få en prognose for hvordan luseinfeksjonen vil utvikle seg de kommende tre ukene.
– Prognosen baserer seg på hvor mye lus det er på hver fisk, hvor stor den er, om oppdretteren har sett fastsittende lus og om det brukes rensefisk eller andre tiltak mot lus. I tillegg til disse dataene bruker lusekalkulatoren smittepresstallene som er i det aktuelle området, sier Jansen.
Lakselus representerer i tillegg til rømming fra anleggene den største utfordringen for oppdrettsnæringa. Lusa spiser hud, slim og blod på fisken og holder seg ikke bare på oppdrettslaksen som står i merd. Den tar også knekken på smolt og villaks.
Oljeselskapet har i dag lansert sin syvende Energy Perspectives-rapport. Her kommer det frem at Statoil venter betydelige endringer i energimiksen.
– Vi mener at det er mulig å oppnå utslippsreduksjoner som er i tråd med togradersmålet, men det vil kreve umiddelbare tiltak og koordinert global innsats. Vi bør ikke undervurdere de endringene som er nødvendig innenfor energieffektivitet, energimiks og forbrukeratferd. Dessverre ser vi i dag mange faktorer som motvirker en slik endring, sier sjeføkonom i Statoil, Eirik Wærness i en melding.
Tre scenarier
Statoil beskriver tre ulike scenarier i rapporten.
Reform: Utgangspunktet er de nasjonale klimaforpliktelsene i Paris-avtalen (COP21). Scenariet legger gradvis større vekt på en markedsdrevet utvikling i de globale energimarkedene, der politikk spiller en støttende rolle.
Renewal: Et ambisiøst og svært utfordrende scenario, som tar utgangspunkt i hva som skal til og viser hvordan vi kan nå en utviklingsbane for energirelaterte utslipp i tråd med togradersmålet.
Rivalry: En framtid som er påvirket av geopolitiske og økonomiske konflikter og større regionale forskjeller, både med tanke på økonomisk utvikling og endring i energisystemene.
Bærekraftig retning
I scenariet som er i samsvar med togradersmålet reduseres oljeandelen fra 31 til 23 prosent, mens gass holder seg på rundt 20 prosent.
– Dersom vi ikke klarer å endre verdens energisystemer, vil det ha negativ påvirkning på hele verden og alle deler av samfunnet. Vi støtter en utvikling der verden beveger seg i en bærekraftig retning, der klimamål nås sammen med andre viktige mål FN har fastsatt for en bærekraftig utvikling, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i meldingen.
Etterspørselen etter olje ventes å øke inn på 2020-tallet. Avhengig av scenario, varierer etterspørselen etter olje i 2050 fra under 65 til over 120 millioner fat per dag, sammenlignet med rundt 97 i dag.
Investeringer i olje og gass
Uavhengig av scenario vil det ifølge Statoil fortsatt være behov for store investeringer i olje og gass, på grunn av en naturlig nedgang i forsyningen fra dagens felt. I Renewal-scenariet vil oljeforsyningen i 2050 fra nye reserver, som ikke er i produksjon i dag, være 15-25 ganger høyere enn dagens produksjon i Norge.
– Elektriske biler og ladbare hybridbiler kan utgjøre rundt 90 prosent av privatbilene i 2050, og effektiviteten vil være mye høyere enn i dag. Men økning i tungtransport og sjøtransport, en voksende luftfartsnæring og petrokjemisk industri, bidrar til at etterspørselen etter olje ligger over 60 millioner fat per dag, sier Wærness.
Wärtsilä og USA-baserte Norwegian Cruise Line Holding forlenget den eksisterende serviceavtalen i mai. Wärtsilä skal sørge for vedlikehold på de 45 Wärtsilä-motorene på Norwegian Cruise Lines skip.
Kontrakten omfatter planlagt vedlikehold, reservedeler, treningsprogram, årlig tilsyn og månedlige gjennomganger.
– Vi er glade for å fortsette forbedringen av operasjonell pålitelighet og tilgjengelighet på Norwegian Cruise Lines fartøy, sier direktør Walter Reggente i Wärtsilä Services i en pressemelding.
Norwegian Cruise Line Holdings er morselskapet til Norwegian Cruise Line, Oceania Cruises og Regent Seven Seas Cruises.
– Vi er glade for å fornye vårt partnerskap med Wärtsilä etter å ha jobbet sammen de siste fem årene, sier direktør Robuin Lindsay i Norwegian Cruise Line Holdings i meldingen.
Investeringen skal gjøre det mulig å kjøpe andeler på den norske kontinentalsokkelen.
Edge Petroleum vil etablere en portefølje av olje- og gassfelt i utbyggingsfasen, understøttet av produksjon og feltnær leting, på den norske kontinentalsokkelen, heter det i en pressemelding.
Muligheter
Edge vil bli ledet av de norske industriveteranene Bjørn Inge Tønnessen og Walter Sognnes. Sognnes var en av grunnleggerne av Revus Energy i 2003, og Tønnessen og Sognnes var to av grunnleggerne av Spike Exploration i 2012, som nå er en del av Point Resources.
– Vi ser nå mange interessante muligheter i markedet. Mange nye og gamle funn er på vei inn i utbyggingsfasen, og flere ventes i årene som kommer. Med støtte fra en finansiell sterk investor som Elliott mener vi at vi kan dra fordel av denne situasjonen og bygge opp et verdifullt oljeselskap, sier administrerende direktør Tønnessen i meldingen.
Han er overbevist om at dette er et gunstig tidspunkt for å starte et nytt oljeselskap i Norge.
Erfaring fra oppstart
Porteføljesjef Iain Gunn hos det private investeringsforetaket Elliott fremhever at det er Edges unike kombinasjon av kunnskap og ekspertise innenfor olje og gass sammen med dokumentert erfaring fra oppstart av virksomheter innenfor denne sektoren som gjør denne investeringsmuligheten så attraktiv for Elliott.
– Vi har valgt å støtte en ledergruppe som vi tror er best egnet til å utnytte disse attraktive mulighetene vi ser i Norge. Gruppens medlemmer har omfattende erfaring fra oljeindustrien og har gjentatte ganger vist at de vet hvordan de på en vellykket måte skal utvikle selskaper i oppstartsfasen på den norske kontinentalsokkelen, sier han i meldingen.
Selskapet vil ha kontorer i Stavanger og Oslo.
Forrige veke var mannskapsjef Kåre Molvær i Sølvtrans på ungdomsskulearrangementet Tip-Top Dag på Giske i Sunnmøre for å vise fram selskapet for over 200 15-åringar.
Han er bekymra for nedgangen i søknadar til yrkesutdanning som kvalifiserer til jobb som skip, skriv Nett.no.
– Vi ser ein nedgang i søkjarmassen til maritime fag. Det er litt difor vi er her, for å vise moglegheitene dei har i maritime fag, seier Molvær.
Vekst
Medan offshore-reiarlaga har krympa er det vekst i brønnbåtbransjen, og Molvær vil unngå at omtalen av problema i offshorereiarlaga smittar over på alle typar reiarlag.
Skjer det vil reiarlaga få ein nedtur i rekrutteringa om få år.
Sølvtrans hadde nok eit rekordår i fjor. Selskapet vil byggje verdas største brønnbåt, Ronja Storm. Tidlegare i år vart Ronja Ocean Døypt.
Vil prøve igjen
Tip-Top dagen er arrangert av Opplæringskontoret for tekniske fag og opplæringskontoret for maritime fag og er retta mot ungdomskuleelevar på nordre Sunnmøre.
Så sant finansiering fell på plass vil Torunn Lied Giske i Opplæringskontoret for maritime fag gjerne gjenta arrangement og også halde det på andre stadar på Nordvestlandet for å nå fleire.
Apply Sørco har fått en kontrakt på CO2-konseptstudie ved Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. Anlegget er ett av tre som er aktuelle for fullskala CO2-fangst. De to andre er Norcem og Yara.
Konseptstudien skal utføres basert på teknologi fra Carbon Clean Solutions, som Apply Sørco har inngått samarbeid med.
En beslutning om CO2-fangst er ventet innen to år.
Apply Sørco fikk ny toppsjef i fjor. Styreleder Atle Eide varslet da at konsernet siktet seg inn på nye markeder.
Skipet, som er et multifunksjonsfartøy, ble flagget om til canadisk flagg i fjor.
I forrige uke kunne Dof Subsea melde om mer arbeid for Harvey Deep Sea i Mexico-gulfen.
– Kontrakten for Skandi Chieftain styrker forventningen om bedret finansiell ytelse i den nord-amerikanske regionen fremover, sier konsernsjef Mons Aase i Dof Subsea i en pressemelding.
