Både Bremnes Seashore og Grieg Seafood jobber intenst med å øke smoltstørrelsen. Dette muliggjør redusert produksjonstid i sjø, noe som kan legge grunnlaget for bedre biologi, øket slaktevolum og reduserte kostnader pr kilo.
Duoen har allerede et nært samarbeid gjennom eksportselskapet Ocean Quality. Nå utvides samarbeidet til også å gjelde produksjon av storsmolt.
Tre parter
Vest Havbruk AS deltar også i dette prosjektet. De tre partene går inn med like eierandeler i Tytlandsvik Aqua AS. Målet er å utvikle dette selskapet til en produsent av smolt mellom 700 og 1.000 gram, skriver Grieg Seafood i en børsmelding.
Tytlandsvik Aqua eier i dag en planert tomt i Rogaland og har lisenser til å produsere storsmolt. Selskapet skal nå starte en utbygging av et smoltanlegg som vil gi en årlig produksjonskapasitet på 3.000 tonn. Dette vil sammen med egen smoltproduksjon gjøre det mulig for Grieg Seafood Rogaland å redusere produksjonstiden i sjøfasen til 12 måneder.
Ferdig om to år
Utbyggingen, som er budsjettert til rundt 300 millioner kroner, er planlagt ferdigstilt i 2019. Etter dette vil det være mulig å bygge ut anlegget med ytterligere 6.000 tonn. Total årlig produksjonskapasitet vil da være 9.000 tonn.
Smolten fra Tytlandsvik Aqua vil i sin helhet gå til Grieg Seafood Rogaland og Bremnes Seashore. Dette er dermed en parallell strategi til Grieg Seafood Finnmark sitt samarbeid med Norway Royal Salmon om Nordnorsk Smolt, fremgår det av børsmeldingen.
Fiskeridirektoratet har fattet vedtak om tilsagn om utviklingstillatelser til Marine Harvest Norway for konseptet «Egget» og AkvaDesign til deres konsept med lukket merdteknologi.
Det skriver Fiskeridirektoratet i en melding på sine hjemmesider.
Vil ha 14
Marine Harvests lukkede merdkonsept «Egget» får ifølge tilsagnsbrevet fire utviklingstillatelser. Selskapet søkte opprinnelig om 14 tillatelser.
Oppdrettsgiganten har tidligere gitt uttrykk for at alle 14 konsesjonene er påkrevd for å sette i gang det omfattende investeringsprogrammet for «Egget» sammen med teknologiselskapet Hauge Aqua.
Klager
Storoppdretteren er følgelig ikke tilfreds med dagens vedtak, og varsler i en børsmelding torsdag kveld beslutningen om å påklage vedtaket:
«Marine Harvest er glad for at myndighetene deler visjonen om at «Egget» representerer en potensiell ny produksjonsløsning innen lakseoppdrett som kan bidra til å videreutvikle lakseoppdrettsindustrien. Men Marine Harvest vil påklage beslutningen i forhold til avslaget på de resterende ti utviklingslisenser for «Egget»-konseptet. Klagen vil bli sendt til
Fiskeridirektoratet innen kort tid», heter det i børsmeldingen.
Samtidig har altså brønnøyselskapet AkvaDesign torsdag blitt tildelt én utviklingskonsesjon. AkvaDesign søkte opprinnelig om ti konsesjoner.
– Vi er tilfreds med at partene har kommet til enighet uten mekling og fare for konflikt, selv om vi gjerne skulle sett at vi kom i mål med et lavere oppgjør, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet, administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge.
Arbeidstakerne som omfattes av oppgjøret har sin arbeidsplass på flyttbare innretninger og i plattformboring på norsk kontinentalsokkel. Enigheten innebærer at det fra 1. juni gis et generelt tillegg på 10.000 kroner på årslønnssatsen samt en økning i nattillegget på to kroner per time. Oppgjøret ligger innenfor frontfagets rammer.
Forhandlingene fant sted i Stavanger 31. mai og 1. juni. Underveis har partene hatt dialog med arbeidstakerorganisasjonen Safe og sammenslutningen DSO.
– Jeg er svært skuffet over at Trump-administrasjonen har besluttet å trekke USA ut av den viktigste klimaavtalen verden har kommet til enighet om. Vi vil fortsette klimaarbeidet med uforminsket kraft, sier Solberg i en pressemelding torsdag kveld.
USAs president Donald Trumps beslutning om å trekke landet fra avtalen har vekket sterke reaksjoner. Solberg sier de resterende landene vil gå sammen om hvordan de skal kunne holde opprettholde avtalen.
– Vi vil diskutere med andre land, inkludert EU, hvordan vi sammen skal sørge for gjennomføring av målene i Parisavtalen, sier statsminister Solberg.
Vil ha rettferdig avtale
Ifølge Trump bryter USA med umiddelbar virkning forpliktelsen om å kutte utslippene av skadelige klimagasser med mellom 26 og 28 prosent fra 2005-nivå innen 2025, slik tidligere president Barack Obama ga løfte om.
– Vi forlater avtalen, men vi vil begynne å forhandle og se om vi kan komme fram til en avtale som er rettferdig, sa Trump da han kom med sin kunngjøring i Rosehagen torsdag.
Ifølge New York Times vil Trump følge prosedyrene for uttrekking som ligger i Parisavtalen. De innebærer at det kan ta nesten fire år før USA formelt er ute. Det vil i praksis bety at den endelige beslutningen om hvordan USA skal forholde seg til klimaavtalen ligger hos det amerikanske folk når de skal velge sin neste president om tre og et halvt år.
Kritikk
Med få unntak har presidenten fått massiv kritikk for beslutningen om å trekke USA ut av klimaavtalen, blant annet fra EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete, som kalte torsdagen en trist dag for verdenssamfunnet, etter at Trumps beslutning var kjent. Seks timer senere la Trump ut en video av seg selv og uttalelsen i Rosehagen utenfor Det hvite hus, med Twitter-kommentar.
– Min jobb som president er å gjøre alt som står i min makt for å gi Amerika jevnbyrdige konkurransevilkår. #AmericaFirst.
– Umoralsk
Miljøorganisasjonene betegner beslutningen om å trekke USA fra Parisavtalen som umoralsk og uforståelig og kaller USA verdens største klimaskurk.
– Trump har tatt en svært umoralsk beslutning, som vil ha negative konsekvenser for hele verden, men også for amerikanerne, som Trump feilaktig påstår at vil ha godt av at USA trekker seg, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
– At USA trekker seg fra Parisavtalen er selvsagt tragisk, men ikke uoverkommelig. Vi ser allerede at EU og Kina er enda tydeligere på gjennomføringen av avtalen, fastslår Gulowsen.
Det opplyser organisasjonen Fiskebåt.
– Vi er svært glade for at mannskap og båt nå er på vei til Tromsø. Mannskapet som er om bord, har vært under et stort press, og vi er derfor glade for at vi nå kan ønske dem velkommen hjem etter åtte uker på sjøen, sier Olav Remøy, styreleder i Remøy Havfiske.
Tråleren ble tatt i arrest av den russiske kystvakten 10. mai etter at det under en rutinekontroll ble oppdaget at tråleren ikke hadde lisens for å fiske reker i russisk farvann. Det viste seg senere at lisensskjemaet var utfylt feil av Fiskeridirektoratet. Utenriksminister Børge Brende (H) bekrefter i en pressemelding at reketråleren har forlatt Murmansk.
– Det er funnet løsninger innenfor russisk regelverk som ikke innebærer krav om å stille kausjon i denne saken. Jeg er glad for at båten med kaptein og mannskap kan forlate Russland og dra tilbake til Norge. Denne saken er blitt høyt prioritert fra norsk side, sier Brende.
– Saken om ulovlig fiske av reketråleren er fortsatt under behandling i det russiske rettsvesenet, fortsetter han.
Ni av mannskapet på 17 fikk reise hjem fredag 26. mai, og båten har deretter hatt en minimumsbemanning med åtte personer. Skipet er ventet å ankomme Tromsø på lørdag.
Skipet blir 42 meter langt, bygd i karbonfiber. Skipet, som får navnet Future of the Fjords, vil bli satt i drift i april 2018, melder Bellona.
– Dette skipet markerer en fantastisk utvikling innen sjøfarten. Det er også et gigantsteg framover for en grønnere fjord-turisme i Norge. The Fjords er et eksempel til etterfølgelse for hele shippingindustrien, og vi er stolte over å ha dem som vår samarbeidspartner, sier Bellona-leder Frederic Hauge i en pressemelding.
Grønne arbeidsplasser
Det nye skipet er allerede under bygging ved båtbyggeriet Brødrene Aa i Hyen i Sogn og Fjordane. Det vil få det samme iøynefallende «fjellstidesignet» som søsterskipet Vision of the Fjords.
Søsterskipet, som er en batterihybrid, ble kåret til Årets skip i fjor.
– Her ser vi at det kommer grønne arbeidsplasser på Vestlandet fordi norske aktører følger med i timen når det gjelder klimaomstilling. Dette er bare starten, sier Hauge i meldingen.
Brødrene Aa har fått støtte til bygging av skipet gjennom Pilot E-ordningen. Brødrene Aa skal også bygge en hydrogenbåt.
Er under bygging
Bellona-lederen krever nå en strengere nasjonal regulering av skipsfarten på norske fjorder.
– Turistene som kommer for å se vår ville og urørte natur vil i fremtiden ikke akseptere noe annet enn utslippsfrie opplevelser. The Fjords demonstrerer at det er mulig, både når det gjelder drift og økonomi, sier Hauge.
Statoil har erklært seks måneders opsjon for plattformforsyningsfartøyet (PSV) som sikrer fartøyet arbeid fram til 1. januar neste år.
Da har Havila Foresight arbeidet sammenhengende for Statoil i 10 år, hovedsakelig ut fra basen på Mongstad. Skipet la i august i fjor ut på tur nummer 1000 fra Mongstad.
Statoil inngikk en ettårskontrakt for skipet med opsjon for forlengelse i fjor.
I går meldte Havila om forlenget arbeid for Havila Clipper og syv ukers jobb for Havila Borg.
Solberg-regjeringen satser hardt på gjenåpning av Kina-markedet. Etter to statsbesøk med fire statsråder på halvannen måned er det ikke tvil om at verdens mest folkerike land har topp næringspolitisk prioritet.
I forrige uke skisserte Norges Sjømatråd en målsetning om å nå et eksportvolum på 156.000 tonn norsk laks til Kina-markedet innen 2025. Dette speiler både ambisjoner og optimismen som nå råder.
Knusktørt
I det korte bildet er imidlertid det kinesiske markedet knusktørt.
I forrige uke ble det faktisk ikke eksportert ett eneste kilo laks til Kina. Det viser dagsfersk eksportstatistikk fra SSB og Norges Sjømatråd.
Uken før var noe bedre. I uke 20 ble det nemlig flydd inn 29 tonn fersk norsk laks til Kina. Det tilsvarer halvannen lastebillast, og sørget for at Kina passerte Malaysia og Latvia på eksportstatistikken.
Totalt sett har Kina importert 655 tonn laks fra Norge i år. Beskjedne volumer for et land av Kinas størrelse, og bak nasjoner som Saudi Arabia, Estland og Forenede Arabiske Emirater
Floker
For det er reelt sett er full stopp på Kina fortsatt.
Håpet er at nysignerte avtaler mellom politiske myndigheter, fagmyndigheter og forvaltning skal løse de byråkratiske flokene som fortsatt gjelder mellom Norge og Kina.
På den positive siden bør det nevnes at Hong Kong, som er egen tollregion, har importert 3.935 tonn fersk norsk laks i år. Det er imidlertid en nedgang på nær 15 prosent fra samme periode i fjor.
Tankrederiet Tanker Investments har inngått en avtale om sammenslåing med det New York-noterte rederiet Teekay Tankers, skriver E24.
– Vi venter at fusjonen vil være sømløs, kostnadseffektiv og skape verdens største børsnoterte eier og operatør av mellomstore råoljetankere, sier konsernsjef William Hung i Tanker Investments i børsmeldingen.
Teekay har en flåte på 40 tankskip, samt tre innleide skip og et deleid tankskip, mens Tanker Investments eier 18 moderne tankskip. Det sammenslåtte selskapet vil ha eiendeler verdt 2,4 milliarder dollar.
Sammenslåingen er ventet fullført i tredje kvartal 2017.
Tanker Investments ble etablert i begynnelsen av 2014 av kanadiske Teekay Corporation og datterselskapet Teekay Tankers. Selskapet ble notert på Oslo Børs i 2015.
I slutten av mars ble det klart at Aker Solutions kjøpte den kriserammede bedriften for 212,5 millioner kroner. Nå er det åpnet konkurs i den gjenværende delen av selskapet.
Sør-Trøndelag tingrett avsa kjennelsen i formiddag. Advokat Joar Grimsbu har vært gjeldsnemdsleder i gjeldsforhandlingene.
– Selv om virksomhetsoverdragelsen til Aker Solutions har flyttet kontrakter og folk fra selskapet, stod det fortsatt et Reinertsen AS igjen. Nå har gjeldsnemnda vurdert om det er riktig å fortsette gjeldsforhandlingene, men vi har konkludert med at det ikke var mulig å oppnå tvangsakkord, sier bostyrer Joar Grimsbu til Sysla.
– Fryktelig leit, men ikke uventet
– Det er fryktelig leit, men var ikke uventet, sier Nito-tillitsvalgt Kåre Walseng om konkursen.
– Hva skjer med de ansatte i Reinertsen?
– Vi blir overført til Aker Solutions. Det er en prosess som allerede er startet. Det gjelder alle, ettersom det er snakk om en virksomhetsoverdragelse, og det er visse retningslinjer for hvordan det skal foregå i henhold til lovverket, sier han til Sysla.
Han er fornøyd med at de ansatte nå blir en del av Aker Solutions.
– Når situasjonen ble som den ble, var det en grei løsning. Situasjonen hadde vært verre hvis ikke vi hadde blitt kjøpt opp. Da måtte vi ha møtt opp på Nav alle sammen.
Walseng håper konkursen ikke får konsekvenser for andre selskaper som hadde krav i boet.
– Jeg håper at ikke andre bedrifter får store problemer i kjølvannet av konkursen, og at ikke andre kolleger mister jobben. Det bekymrer meg, sier han.
Lite å hente
Det er snakk om 700 kreditorer, hvor kravene totalt løper seg til 1,6 milliarder kroner. Ifølge gjeldsnemnda vil det trolig bli under 200 millioner kroner igjen til kreditorene, noe som ikke ville vært tilstrekkelig til å gjennomføre en tvangsakkord.
– Det er ikke nok penger i selskapet til å få dette til, sier Grimsbu.
Det blir nå gjennomført en ordinær konkursbehandling med gjennomgang av hele Reinertsen AS.
– Vi kommer i det videre til å håndtere kreditorene, men det er på det nåværende tidspunkt ikke mulig å si hvor lang tid dette vil ta, sier Grimsbu.
Sist fredag ble olje- og gassvirksomheten og de rundt 700 ansatte i Reinertsen AS formelt overtatt av Aker Solutions AS, etter at Konkurransetilsynet godtok overtakelsen.
Nordea hadde garantert for driftskostnadene etter at Reinertsen ba om gjeldsforhandlinger i desember i fjor, men etter at overtakelsen ble gjennomført trakk de driftskreditten, ifølge Grimsbu.
– Dermed var det heller ikke grunnlag for videre drift, sier han.
Store tap
Styreleder Torkild R. Reinertsen i Reinertsen AS sier til Adresseavisen at det er svært synd at en lang rekke selskaper vil tape penger.
– Vi får bare håpe at ingen får så store tap at de får skikkelige problemer, sier han.
Både selskapet og gjeldsnemnda har pekt på at det var store tap i Reinertsens landbaserte entreprenørvirksomhet som felte selskapet.
