Til tross for marginalt lavere topplinje enn i 2016, kunne selskapet, med base i Torangsvåg i øyriket sørvest for Bergen, notere seg for en 20 prosents økning i driftsresultatet i fjor. Hardt arbeid og effektivitet er sentrale stikkord bak resultatveksten.
Driftig
– Vi kan takk meget gode sjøfolk som jobber 24/7 som er ryggraden som driver dette fram – pluss og en liten driftig gjeng på land, sier reder Nils Tore Øpstad Melingen til iLaks.
– Bio Feeder driftes av Light House Ship management som og driver flere rederi; Rederiet Tinto og Vestfrakt shipping. De rederiene seiler med andre laster, men gjør det også bra. Men der har vi konkurranse mot andre land, og dette gjør at vi har ekstremt fokus på å være effektive i alle ledd, forteller Øpstad Melingen videre.
Om 2017 gikk bra, så ser det ikke så verst ut i 2018 heller.
Foto: Bio Feeder
Oppdrettereid
– Det ser greit ut i år og. Vi har eldre skip, men er brukt mye penger på å ha de tipp-topp og de er i dag førsteklasses skip til sine formål.
Austevollrederiet eier fem båter, nærmere bestemt «Vågsund», «Pirholm», «Eidholm», «Terneskjær» og «Kryssholm». Hovedgeskjeften til Bio Feeder er frakt av fiskefôr.
Utbytte
Største aksjonær i Bio Feeder er Melingen Shipping, med sine 47 prosent av aksjene. Melingen Shipping er heleid av oppdrettselskapet Austevoll Melaks. I tillegg eier Raid (Nils Tore Øpstad Melingen) og EL invest (Edvard Melingen) 5,5 prosent hver. Resten er eid av Strømberg-gruppen i Bergen.
Aksjonærene deler et utbytte på seks millioner kroner etter regnskapsåret 2017. Den bokførte egenkapitalen i rederiet var 37,8 millioner kroner ved årsskiftet.
Fosen Yard AS har inngått kontrakt på to Taretrålere for Nutrimar AS.
Nutrimar AS, et heleid datterselskap av Kverva, er i ferd med å investere for å bidra til å utvikle en bærekraftig næring innen tare, skriver selskapet i en melding.
De mener det er unike muligheter for høsting og dyrking av tare og tang kysten av Norge.
Vil etablere tare-industri
For Nutrimar som i flere år har produsert og solgt marine ingredienser, er utviklingen av en tarevirksomhet i Midt-Norge et viktig steg i utviklingen av virksomheten.
– Vi har stor tro på at det vil være mulig å etablere en bærekraftig tare-industri med utgangspunkt i Midt-Norge, sier Brynjar Balstad som leder satsingen.
For å sikre råvaretilgang har Nutrimar satt to nye taretrålere i bestilling hos Fosen Yards.
– I Kverva er vi opptatt av å anvende regionale krefter der det er mulig. Gjennom prosessen med å velge verft har vi fått trygghet for at Fosen Yards er, sier Bjørn Wiggen, styreleder i Nutrimar.
– Vil sikre ytterligere arbeidsplasser
I meldingen uttaler Fosen Yard-direktør Anders Straumsheim:
– Dette understreker at det var både riktig og viktig for oss å satse på havbruksnæringen.
Straumsheim beskriver anbudsrunden som tøff.
– Ordren vil sikre ytterligere arbeidsplasser fremover på Kvithylla, og vi gleder oss til å komme i gang, sier han.
Kontrakten kommer fire dager etter at Fosen Yard sikret seg to nye Hurtigrute-leveranser.
FPE Sontum har hanket i land en kontrakt for vedlikehold og service på brann og sikkerhetsutstyr for morselskapet Align.
Selskapet skal levere tjenester til Equinor UK i fire år, med opsjon på to ganger ett år.
Storleverandør til Equinor
Equinor har flere ganger valgt FPE Sontum på norsk sokkel, blant annet på de store prosjektene Johan Castberg, Johan Sverdrup og Aasta Hansteen.
Her kan du følge slepet av Aasta Hansteen fra april. Det største i Norge siden 1995.
Men dette blir første gang selskapet får kontrakt med Equinor i utlandet, nærmere bestemt britisk sektor.
Arbeidet mot avtalen vil bli splittet mellom Stavanger og Ågotnes, samt den lokale partneren Clearwater i Aberdeen i Skottland.
FPE Sontum leverte i sin tid tid sprinkleranlegg til Mariner A-installasjonen, og har dermed kjennskap til utstyret ombord, skriver selskapet i en melding.
Mer jobb til Stavanger og Ågotnes
De mener tett samarbeid med Clearwater Fire Solutions og kjennskap til utstyret er to av hovedårsakene til at kontrakten falt på FPE Sontum.
– FPE Sontum er takknemlige for at Equinor velger en videre strategi med oss som tett partner også utover den norske sokkel, sier Raymond Stokken i FPE.
Selskapet er en del av Align-konsernet, og er en sammenslåing av Fire Protection Engineering AS og Sontum Fire & Safety AS.
Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger, med avdelingskontor på Ågotnes i Fjell kommune i Hordaland.
– Me byggjer pilotanlegga no, og så skal me levere i midten av august, seier dagleg leiar i Ecotone, Ivar Erdal, til iLaks.
Ivar Erdal. FOTO: Ecotone.
Snart skal altså Lerøy og Måsøval Fiskeoppdrett for alvor ta i bruk automatisk luseteljar, etter å ha vore med på prototypeprosjekt med trondheimsbaserte Ecotone.
Betre presisjon
Det skal, ifølgje selskapet, gi færre timar på merdkanten, mindre handtering av fisken, betre oversikt over lusepresset i tillegg til betre og breiare avgjerslegrunnlag.
– Me er med fordi me tykkjer dette ser spanande ut. Me vonar dette kan lære oss meir om lus og dynamikken i lusesmitte. No kan me sjå endringar i lusa, slik at ein får betre presisjon i estimata me gjer, seier fiskehelsesjef i Måsøval, Arnfinn Aunsmo, til iLaks.
Han vedgår det er mykje å gå på når det gjeld handtering av lus.
Dei har sett på ulike lokalitetar på Frøya, men har ikkje fastsett lokalitet for pilotanlegget.– Me har ein del å hente på lus. No får me betre overvaking, seier Aunsmo vidare.
Glad for å ha med Lerøy
Lerøy har heller ikkje fastsett lokalitet, og iLaks har ikkje lukkast å få tak i fiskehelsesjef Bjarne Reinert i arbeidet med denne saka.
– Lerøy har ikkje bestemt seg enno, men det kan godt vere det blir på Vestlandet, seier Erdal i Ecotone.
– Dei har vore med heile vegen. Me er veldig glad for å ha hatt med oss Lerøy heile vegen gjennom, seier han vidare.
Berre substitutt førebels
Arnfinn Aunsmo. FOTO: Måsøval Fiskeoppdrett.
Sensorteknologien vil inntil vidare, under pilotfasa, nyttast som eit subsitutt til vanleg luseteljing.
– Dei er framleis påboden å telje på vanleg måte, men me held fram med dialogen med Mattilsynet, slik at dei er klar over kva som føregår. Det løpet vil nok gå over ganske lang tid. Målet er ganske klart – Lerøy ynskjer å gå over på automatiserte system, seier Erdal i Ecotone.
Ved hjelp av sensor tek SpectraLice eit hyperspektralt bilete av laksen og analyserer fargesituasjone til kvar einaste piksel i biletet. Dette skal identifisere lusa basert på dei ulike fargesignaturane.
– Vi har kartlagt en tredjedel av norske oppdretssanlegg for laks, og undersøkt potensialet for at disse kan gå over til å bruke landstrøm i større grad, sier Anders Karlsson-Drangsholt til Sysla.
Han er seniorrådgiver for havbruk i Bellona. I dag drives halvparten av lakseoppdretten i landet med strøm fra land.
Likevel kan fortsatt fire av fem anlegg som fortsatt kjøres på lokale dieselaggregater forsynes fra strømnettet, ifølge undersøkelsen.
– I dag har bruker man stort sett landstrøm til deler av driften på fôr-flåtene. Her er potensialet mye større, sier Karlsson-Drangsholt.
Merder på landstrøm. Illustrasjon: ABB
– Trolig høyere kostnad på kort sikt
Studien inkluderer blant annet energilagring i batterier og strømtilførsel ut til merdkanten, som skal muliggjøre helelektrisk drift og ladning av elbåter.
Undersøkelsen går ikke inn på hvor mye det eventuelt vil koste for oppdretterne å skifte til landstrøm.
– Det vil sannsynligvis innebære noe høyere kostnader i snitt, særlig om en ikke får støtte til alt. Samtidig blir batterier stadig billigere, og elektriske løsninger vil øke påliteligheten, redusere vedlikeholdsbehovet og gi økonomiske fordeler i et livssyklusperspektiv.
Bellona-rådgiveren påpeker at lakseoppdrett er spådd sterk vekst, og at næringen kan bli møtt av klimakrav på linje med Stortingets vedtak om utslippsfrie fjorder innen 2026.
Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona. Foto: Bellona
Teknologien finnes
Studien baserer seg på eksisterende løsninger.
– Havbruksbedriftene trenger derfor ikke vente på teknologiutvikling for å sette i gang, sier Steffen Waal i en pressemelding.
Han er administrerende direktør ved ABB i Norge.
I meldingen påpeker han at dette kan skape ny næringsvirksomhet.
– Se hva petroleumssektoren har betydd for utviklingen av leverandørindustrien, landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Løsninger for landstrøm og elektrifisering av havbruksnæringen har også et bra potensial, sier Waal.
Kontrakten Stangeland Maskin har signert med Norsk Vind Energi og Siemens Gamesa Renwable har en verdi på mellom 400 og 500 millioner kroner, skriver Aftenbladet.
– Vi har bygget en del vindparker i Norge, og er særdeles fornøyde med å også få være med på Bjerkreim Wind Farm. Det er viktig for oss å vinne de store, langsiktige kontraktene. Slike prosjekter er med og sikrer selskapet, sier markedssjef Tore Voster i Stangeland Maskin AS.
Solgt til Facebook
Arbeidene inkluderer bygging av nesten 45 km internveier, samt 5 km adkomstvei og en ny bro for transformatortransport. I disse veiene graves kabelgrøfter hvor store kabler legges og sammenkoples med alle 70 turbinene som skal plasseres i terrenget mellom Vikeså i Bjerkreim kommune og Brusand i Hå kommune i Rogaland.
Facebook har allerede kjøpt all kraft fra det som blir Norges største vindpark de første 15 årene. Bjerkreim Wind Farm skal produsere om lag én milliard kilowatttimer i året, noe som tilsvarer årsforbruket til rundt 50.000 husholdninger.
Fra venstre Helge Bjunes, prosjektutvikler og Tore Voster, markedssjef i Stangeland Maskin ringer i klokka for å markere signeringen av nye vindkraftkontrakter. Foto: KARI SYNNØVE VIGRE, STANGELAND MASKIN
I tillegg til å bygge veiene og en bru, skal Stangeland opparbeide områdene der de 70 turbinene skal stå. Hver såkalt «hardstand» har en størrelse på en tredjedels fotballbane for å få plass til de 125 meter høye vindmøllene.
Stangeland Maskin bygget også veiene og «hardstandene» til Tellenes vindkraftverk i Sokndal.
– Stangeland har opparbeidet seg omfattende kunnskap og erfaring med vindkraftprosjekter. Det er svært tilfredsstillende at denne kompetansen gir oss nye oppdrag, sier Voster.
Selger vindkraft til utenlandske investorer
Norske vindturbiner er bokstavelig talt i vinden som aldri før. Sysla skrev før helgen at Facebook-avtalen i Bjerkreim er det siste i en lang rekke utenlandske oppkjøp av norsk vind- og vannkraft. All kraft produsert fra vindparken i Sokndal er allerede solgt til Google i 12 år fremover.
I fjor hadde utenlandske investorer kjøpt vind- og vannkraft i Norge for rundt 20 milliarder kroner.
I 2016 overtok tyske Aquila Capital Midfjellet Vindpark på Fitjar med 44 vindmøller, en av de største vindkraftparkene i Norge. Tyskerne har brukt flere hundre millioner på investeringen.
I det enda større prosjektet, Fosen Vindkraft, kjøpte Zürich-baserte Credit Suisse seg opp som storeier med 40 prosent i fjor. Andre internasjonale finansgiganter som franske Ardian, amerikanske Blackrock og tyske Luxcara har også kjøpt norsk vindkraft.
I tillegg ble Aquila Capital etter flere oppkjøp eiere av 90 norske småkraftverk i fjor, og har retten til å bygge mer enn 100 til.
I september 2017 kjøpte det tyske investeringsfondet KGAL Investment Management seks småkraftprosjekter fra Sognekraft.
Det ble det kjent i fjor at det tyske pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe blir største eier i vindparkene på Kvitfjell og Raufjellutenfor Tromsø.
Fakta
Semco Maritime
Et prosjekt -og ingeniørkonsern som leverer løsninger, prosjekter og arbeidskraft innen olje, gass og vindkraft over hele verden.
Selskapet har 2000 ansatte og avdelinger i Danmark, Norge, Storbritannia, Dubai, Singapore, Vietnam, Australia, Mellom-Amerika og USA.
Hovedkontoret er i Esbjerg, Danmark.
Semco Maritime har vunnet oppgaven med å oppgradere boligriggen Floatel Victory, før den skal ut på en ny kontrakt for Maersk Oil UK i den britiske delen av Nordsjøen.
Det skriver selskapet i en melding. Floatel Victory, som eies av Floatel International, forventes å anløpe riggverftet på Hanøytangen på Askøy, utenfor Bergen, i begynnelsen av juni. Da er riggens nåværende kontrakt med BP over.
LeSe timelaps-video av den første tørrdokkingen av en rigg i Norge på ti år. Det skjedde på Hanøytangen i 2015.
70 prosjekter i én kontrakt
Danske Semco kjøpte Hanøytangen på Askøy av Bergen Group i 2015 etter en del frem og tilbake. Målet var å bli sterkere i Nordsjøen.
Selskapet beskriver denne kontrakten som svært viktig for både selskapet og verftet.
– Jobben består av over 70 forskjellige prosjekter innen garantiarbeid, SPS-klassifisering, operasjonelle tiltak og diverse interne oppgaver, sier Semco Maritime-direktør Nikolaj Vejlgaard i meldingen.
Ifølge selskapet er ti personer nå i gang med å prosjektere og planlegge oppgaven. Deretter forventes det at over 150 personer settes i arbeid med å oppgradere riggen på verftet utenfor Bergen.
Les også: Bryne-selskap gikk til sak mot tidligere styreleder i Bergen Group Hanøytangen og tapte på alle punkter. I tillegg må de ut med 4,3 millioner i saksomkostninger.
Arkivfoto av verftet på Hanøytangen. Foto: Bergen Group
Nord-Europas største tørrdokk
Floatel Victory er en halvt nedsenkbar rigg som kan huse opptil 560 personer. Den ble bygget i Singapore i 2013, og er designet for å operere i området med brutale værforhold på vanndyp opp til 150 meter.
Riggen oppgraderes ved tørrdokken på Hanøytangen. Med et areal på 125 ganger 125 meter er dette Nord-Europas største. Kai-arealene ved verftet har vanndybde fra 17 til 100 meter.
Semco Maritimes verft på Hanøytangen omfatter flere dokkområder, herunder en tørrdokk på 125×125 meter og fullt utrustede kai-arealer med vanndybde fra 17 til 100 meter.
Anslaget for 2018 er 1,3 prosent høyere enn tilsvarende tall for 2017, gitt i 2. kvartal samme år. Dette er en svakere oppgang enn antydet i forrige undersøkelse. Da viste anslagene for 2018 en oppgang på 7,1 prosent, fremgår det av nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Den mer beskjedne oppgangen kommer både som følge av nedjusteringen av årets anslag og en oppjustering i anslaget gitt for fjoråret i tilsvarende målinger i 2017.
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i førstegangsanslaget for 2019 oppgitt til 155,5 milliarder kroner. Det er 8 prosent mer enn tilsvarende anslag for 2018.
Det er anslagene på investeringsområdene feltutbygging og leting som bidrar til oppgangen som indikeres for 2019, mens anslagene for felt i drift, landvirksomhet, rørtransport og nedstengning og fjerning går i motsatt retning og bidrar til å bremse oppgangen.
Leteinvesteringene i 2019 blir anslått til 33,3 milliarder kroner, 24 prosent over tilsvarende anslag for 2018. Anslagene gitt i 2. kvartal for neste år er basert på operatørenes foreløpige lisensbudsjetter.
Gjennom budsjettprosessen på høsten og vinteren blir disse budsjettforslagene vurdert opp mot oljeselskapenes totale vedtatte investeringsrammer innenfor letevirksomheten. De vedtatte budsjettene blir som regel lavere enn de foreløpige budsjettene.
