Det nystartede energiskapet jobber seg oppover i det små.
Våren 2016 ble den første åpne folkeemisjonen gjennomført i det nystartede energiselskapet. Da tegnet 247 aksjonærer seg for tilsammen rundt 8 millioner. Prisen lå på 1,50 kroner per aksje, og høyeste investering var på 625 000.
Gjennom november har selskapet gjennomført en rettet emisjon mot sine eksisterende aksjonærer. Det endte med 4,1 millioner friske kroner i kapital, med en pris per aksje på 1,65.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cVltL"]={},window.datawrapper["cVltL"].embedDeltas={"100":483,"200":397,"300":371,"400":354,"500":354,"600":354,"700":354,"800":354,"900":354,"1000":354},window.datawrapper["cVltL"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cVltL"),window.datawrapper["cVltL"].iframe.style.height=window.datawrapper["cVltL"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cVltL"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cVltL"==b)window.datawrapper["cVltL"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Veldig fornøyd
Selskapet som har tatt sikte på å bli «det grønne Statoil» har lagt ambisiøse mål for seg selv.
– Hvordan har det gått så langt?
– Vårt løp er å hente inn litt penger underveis for å gjennomføre langsiktige satsinger. I stedet for å hente inn én stor sum og ha det på bok, henter vi inn så vi har nok for det nivået vi er på. Slik sett er vi veldig fornøyd med denne runden, svarer daglig leder Vegard Frihammer i Greenstat.
Greenstat og NEL inngår samarbeid om bygge hydrogenfabrikker i Norge
Totalt var det 65 av 298 aksjonærer som tegnet seg i denne runden, og fylte 75 prosent av tegningen på 3,3 millioner aksjer. De resterende 25 prosent legges ut til nye aksjonærer like over nyttår. Pengene skal brukes til å bygge opp datterselskapene Greensight, Greenmakers og Greenstat Hydrogen.
– Målet var ikke å hente mest mulig fra eksisterende aksjonærer. De har jo allerede investert i selskapet, så denne runden var svært positiv i så måte.
Tjente fett på gamblingaksjer
Kjetil Myrild Aasen var den som kjøpte desidert flest aksjer under emisjonen. Med en engangsinvestering på 1,65 millioner kroner seilet han umiddelbart opp som selskapets største enkeltaksjonær.
Han har i stor grad holdt seg unna medienes søkelys, og har ikke svart på Syslas henvendelser. BA skrev at Aasen hadde en inntekt på 23,65 millioner kroner i fjor. Brorparten tjente han ved salg av aksjer i selskapet Gaming Innovation Group (GIG), som leverer tjenester og systemer rettet mot gamblingselskaper, og interaktiv underholdning.
– Jeg er ingen daytrader. Jeg har stort sett et langsiktig perspektiv, sa Myrlid Aasen til avisen, og fortalte at han investerer i gründerbedrifter «mer med hjertet enn med hjernen».
Hør Podcast-serien: Veien mot «det grønne Statoil»
Greenstat har gitt tilbud om leveranse av hydrogen til flere av rederiene som nå kjemper om å vinne hydrogenferge-anbudet på Hjelmeland. Illustrasjon: Greenstat
Frihammer sier han er svært ydmyk og takknemlig for at folk velger å satse langsiktig på energiselskapet.
– Vi legger jo hodet på blokken og ber folk satse pengene på oss.
Tidligere har Trond Mohn, Christian Michelsen Research og Universitetet i Bergen vært de største eierne.
– Kommer ikke til å tjene penger før 2020
Analytiker Karl Johan Molnes sa til Sysla i 2015 at hydrogen er som en baby, og at selskapene må få tid til å vokse opp.
Selv om det sakte med sikkert går i riktig retning for Greenstat er det langt igjen til mål.
– Ingen kommer til å tjene penger på hydrogen før i 2020, tror Frihammer.
Greenstat-prosjekt i Tyssedal: I denne fabrikken vil de erstatte kull med hydrogen
Alt handler fortsatt om å posisjonere seg i markedet, mener han. På styremøtet forrige uke ble det vedtatt å opprette et nytt selskap – Greenstat energy.
– Det kommer vi til å ha fokus på gjennom 2018, der planen er å satse på tre-fire prosjekter som sikter seg inn energisalg til næringsbygg og borettslag, sier Frihammer.
Dagens nyhetsbrev
Stortinget ga regjeringen stemmene de trengte for å avslutte det norske bidraget til operasjon Triton. I dag fikk Kripos beskjed om at Olympic Commander trekkes ut av Middelhavet neste år.
Per oktober i år hadde Norge brukt 132 millioner kroner på innsatsen siden oppstarten. Regjeringen ønsket ikke å videreføre det norske bidraget i 2018, og bevilget dermed ingen midler i sitt forslag til statsbudsjett.
Flere opposisjonspartier varslet kamp om forslaget, og justiskomiteen på Stortinget innstilte på å be regjeringen forhandle med Frontex om mulig forlengelse.
Forslaget ble imidlertid nedstemt i Stortinget mandag, med 57 mot 45 stemmer.
– Med andre ord har regjeringen og støttepartiene stemt for å avslutte hele operasjonen, og det ble vedtaket, sier komiteleder Lene Vågslid (Ap) til Sysla.
Hun er skuffet over resultatet.
– Høyre og FrP får svare for hvorfor de gjør dette. Jeg mener forslaget var godt og burde vært vedtatt, sier hun.
Justis- og beredskapsdepartementet har begrunnet forslaget med at flyktningestrømmen over Middelhavet har gått ned.
Siden starten i 2015 har norsk innsats i middelhavet ført bidratt til at 35.596 personer ble reddet, nesten 4000 av dem var barn.
Få også med deg:
I dag ble en oppgradert Stavangerfjord overlevert fra Fosen Yard og tilbake til Fjord Line. Den “nye” danskebåten har 60 ekstra lugarer.
Rådmannen i Stord vil øke kommunens låneopptak med 5,7 millioner kroner for å sikre seg en over fire mål stor havnetomt på Eldøyane.
Høyre advarer mot å skjerpe miljøkravene til kystruten. – Et viktig tilbud for kystbefolkningen settes i fare, mener partiet.
Etter nærmere 100 år, legges kystradiostasjonene i Tjøme, Florø og Vardø ned ved nyttår. Ifølge Telenor får endringen ingen betydning for brukerne.
Bibby Offshore har landet en kontrakt med Maersk Oil UK som omfatter havbunnsinstallasjoner og rørinspeksjon på den britiske sokkelen.
Otto Gregard Tidemands Eastern Bulk Holding tapte 12,1 millioner dollar i fjor. Men nå peker pilene opp i tørrlastmarkedet. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
NSG er et datterselskap av base- og logistikkselskapet NorSea Group, som igjen kontrolleres av Wilhelmsen-gruppen.
Sammen skal de ta grep for å styrke alle partenes satsning på digitalisering av forsyningskjeden innen olje- og gass, og offshore vind, heter det i en pressemelding fra Kongsberg digital. Det skal altså satses på utvikling av software.
Kongsberg digital kjøper seg inn med en 34 prosent eierandel i NSG.
– Nyheten som presenteres i dag er ett av flere samarbeidsprosjekter som skjer i vår gruppe, hvor digitalisering er med på å forme vår fremtid innen maritim industri, sier Inge André Sandvik i Willhelmsen.
Dette er Kongsberg-toppens beste digitaliseringsråd
De to selskapene har i løpet av året samarbeidet om utvikling av et nytt system, som ifølge selskapet skal føre til bedre logistikkstyring, informasjons- og vareflyt.
– At Kongsberg Digital nå kjøper seg inn i NSG Digital er et naturlig videre steg i en felles satsning, sier administrerende direktør i NSG Digital, Henrik Heggland.
På denne tiden i fjor investerte Kongsberg Digital 100 millioner i bedriften Esmart Systems. Ved hjelp av Big Data og kunstig intelligens var planen å revolusjonere kraftmarkedet ved å endre hvordan vi forbruker strøm.
De ansatte i Statoil hevder at Safe ikke lenger representerer medlemmene som jobber i oljeselskap godt nok, skriver NRK.
Ifølge de Statoil-ansatte NRK har pratet med, representerer Safe først og fremst interessene til de ansatte i leverandørindustrien, heller enn dem i oljeselskapene. De to har ofte ulike interesser, for eksempel når oljeselskapene må kutte i leverandørkostnader for å bevare egne ansatte.
Konflikten blusset særlig opp etter Safe-kongressen for noen uker siden. Der tapte de Statoil-ansattes kandidat kampen om nestledervervet og deretter trakk de Statoil-ansatte seg fra alle sentrale verv i Safe.
Statoil-klubben har satt ned et utvalg for å utrede alternativer til fortsatt medlemskap i Safe.
Hvis de Statoil-ansatte melder seg ut, mister Safe 2800 medlemmer, en tredel av medlemmene. Leder i Safe, Hilde-Marit Rysst er kjent med utvalget og sier at det vil være dramatisk å miste Statoil.
– Dette henger nok sammen med valget på kongressen, for det har ikke vært noe tema tidligere. Jeg skal selvfølgelig sjekke med Statoil-klubben en ekstra gang om det er noen saker vi ikke har svart godt nok på når det gjelder deres behov, sier Rysst til NRK.
Dagens nyheter
I september varslet Akers Solutions om flere permitteringer, og at opp mot 70 ansatte måtte gå. I desember har de hanket inn fire kontrakter på under to uker, og det til en verdi av godt over fem milliarder kroner.
Det hele startet med gigantkontrakten fra Statoil i forrige uke. Aker Solutions fikk ansvaret for design av plattformdekket og leveransen av subsea-systemet til den lenge ventede Castberg-utbyggingen. Verdi: Fire milliarder kroner.
Kort tid etter fikk selskapet designkontrakt fra Sembcorp for boligmodulen på Castberg-skipet.
Kontraktsrushet fortsatte mandag denne uken, med en subsea-bestilling til Aker BP sin utbygging av gassfeltet Ærfugl.
Og i dag fikk Aker Solution en ny milliardkontrakt. Denne gangen fra Maersk drilling om å modifisere produksjonsmodulen ved Maersk Inspirer på Yme-feltet. Feltet ligger i Nordsjøen, og ble stengt i 2001. Etter flere nedturer bygges det nå ut igjen av Repsol.
Verdien på Sembcorp- og Ærfugl-kontraktene er ikke kjent, men det kan altså trygt slås fast at Aker Solutions har fått inn bestillinger på godt og vel fem milliarder.
Til sammenligning har ordreinngangen i årets ni første måneder til sammen vært på 10,2 milliarder, ifølge E24. Selskapet ligger dermed nærme fjorårets nivå, da det kom inn ordrer for totalt 17 milliarder.
Få også med deg:
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet (HI) har utviklet. Snart kan fiskere se hvor stor og feit silden er lenge før nettet er slengt ut, håper HI.
I 2016 satte Norwegian Energy Partners i gang strakstiltak for å hjelpe leverandørbedrifter på Sør-Vestlandet. Flere av bedriftene melder om nye kontrakter og prekvalifiseringer.
Høyre advarer mot å skjerpe miljøkravene til kystruten. – Et viktig tilbud for kystbefolkningen settes i fare, mener partiet.
SolstadFarstad får ny kontrakt for Far Solitaire i Norge og forlenget kontrakt med 180 dager for BOS Topazio i Brasil.
Sailing Sea Farm vil bruke ubemannede fartøyer til å oppdrette fisken i mer naturlige omgivelser i åpent hav. (Intrafish)
Eierne i DOF Subsea har tilbudt seg å kjøpe tilbake deler av et obligasjonslån for å blidgjøre obligasjonseierne i selskapet. (Finansavisen)
Otto Gregard Tidemands Eastern Bulk Holding tapte 12,1 millioner dollar i fjor. Men nå peker pilene opp i tørrlastmarkedet. (Finansavisen)
2018 er året for sykliske aksjer innenfor råvaresegmentene, tror aksjemegler Erik Johnsen. Blant favorittene er oljeserviceselskapene Subsea 7, Northern Drilling og Borr Drilling. (Finansavisen)
Steensland-familien nærmer seg 85 prosent av aksjene i gass-rederiet Solvang. En børsmelding i går morges oppga feilaktig at tallet var 87,35 prosent. (Finansavisen)
Noble Energy går sammen med oppkjøpsfondet EnCap Investments om å kjøpe Saddle Butte Rockies Midstream for 625 millioner dollar, skriver Bloomberg News. (DN)
Aker Solutions har dratt i havn en kontrakt om å modifisere en produksjonsmodul på jekk-opp riggen Maersk Inspirer.
Riggen ligger på Yme-feltet i Nordsjøen, som ble stengt i 2001, og nå bygges ut igjen av Repsol.
Bestillingen kommer fra Maersk, til en verdi av én milliard kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt.
Starter umiddelbart
Arbeidet innebærer ingeniørarbeid, innkjøp, konstruksjon, installering og oppkobling.
– Vi ser frem til å jobbe med Maersk Drilling for å sikre en vellykket og kostnadseffektiv modifisering av den oppjekkbare riggen, som vil bli brukt til den nye utbyggingen av Yme-feltet, sier Knut Sandvik i Aker Solutions i en pressemelding.
Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører
Arbeidet skal starte umiddelbart, og skal stå klart i slutten av 2019. Ingeniørarbeid og innkjøp vil finne sted i selskapets kontor i Stavanger, mens konstruksjonsarbeidet vil foretas på fabrikken deres i Egersund.
Produksjonsmodulen på Maersk Inspirer ble opprinnelig bygget i 2007. Selskapet vant selv femårskontrakt for bore- og produksjonsarbeid på Yme i november.
Langvarig verkebyll
Yme-feltet har vært en langvarig verkebyll for Repsol, som før oppkjøpet het Talisman Norge.
Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet.
– Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske.
Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter:
– Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene.
Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad
Har gjort som Brødrene Dahl
Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet.
Lette etter torsk, fant Rudolf
Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter.
Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele.
– Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han.
– Som et fuglekvitter
Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig.
– Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund.
Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars.
HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene
– Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet.
Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet
10 terabyte med data
Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd.
– Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona.
Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet.
Her er nordsjøens mest avanserte værmåling
Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken.
– For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet.
– Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske.
Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter:
– Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene.
Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad
Har gjort som Brødrene Dahl
Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet.
Lette etter torsk, fant Rudolf
Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter.
Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele.
– Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han.
– Som et fuglekvitter
Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig.
– Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund.
Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars.
HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene
– Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet.
Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet
10 terabyte med data
Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd.
– Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona.
Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet.
Her er nordsjøens mest avanserte værmåling
Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken.
– For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.
Tirsdag ettermiddag startet feltet opp igjen etter ulykken 7. desember, der en Maersk-ansatt omkom under vedlikeholdsarbeid.
Det skriver Oslo børs i en melding.
Det var i forbindelse med vedlikeholdsarbeid på en sjøvannspumpe i det ene plattformbeinet til den oppjekkbare riggen Maersk Interceptor at en norsk mann omkom på Tambar-feltet torsdag.
Politiet friga navnet på den avdøde mandag formiddag.
En annen Maersk-ansatt fikk en fallende gjenstand over seg. Han ble flydd med helikopter til Stavanger universitetssjukehus.
Sykehuset karakteriserte tilstanden som alvorlig, men stabil.
Petroleumstilsynet gransker ulykken på Maersk Interceptor, og har vært på riggen samtidig med politiet.
Verdensbanken opplyser at den skal slutte å finansiere olje- og gassproduksjon etter 2019.
Kursendringen ble presentert på klimatoppmøtet som Frankrikes president Emmanuel Macron arrangerer i Paris tirsdag.
Formålet er å bidra til at land når sine mål om kutt i utslippene av klimagasser. Unntak fra olje- og gass-stansen kan bli gjort for gassprosjekter i svært fattige land hvis disse er i tråd med landenes klimamål.
Banken opplyser også at den er i rute for å nå sitt eget mål om at 28 prosent av utlånene innen 2020 skal gå til prosjekter som regnes som klimatiltak.
Verdensbankens oppgave er å gi lån og annen støtte som bidrar til økonomisk utvikling i utviklingsland.
I fjor opplyste banken at den hadde investert over 3 milliarder dollar i det som på engelsk kalles «extractive industries» – som både omfatter utvinning av fossile energikilder og gruvedrift. Dette var tre ganger så mye som året før.
I Norge har Norges Bank foreslått å selge oljefondets investeringer i olje og gass. Begrunnelsen er imidlertid ikke å redde klimaet, men å gjøre Norge mindre avhengig av utviklingen i olje- og gassnæringen
