Electromagnetic Geoservices (EMGS) hadde inntekter på 7,9 millioner dollar i andre kvartal, noe som tilsvarer 64,3 millioner kroner. Det er en nedgang fra 8,3 millioner dollar i samme periode i 2017.
Driftsresultatet før av- og nedskrivinger (EBITDA) endte på minus 819.000 dollar, ned fra et overskudd på 2,3 millioner dollar i fjor.
Rød bunnlinje
Heller ikke bunnlinjen ser særlig positiv ut, sammenlignet med fjoråret. Resultat før skatt ble minus 6,1 millioner dollar, og etter skatt endte underskuddet på 6,2 millioner dollar.
Det tilsvarer 50 millioner kroner.
I fjor hadde EMGS et underskudd på 6 millioner dollar i andre kvartal.
Selskapet venter å fortsett ha to skip i operasjon i 2018. Et av skipene ventes å gå i Asia, mens det andre ventes å operere i Europa, Afrika og Amerika.
Venter krevende marked hele 2018
I kvartalsrapporten skriver EMGS at de venter et krevende marked for oljeservice med høy usikkerhet gjennom 2018.
Samtidig har selskapet notert en økende kommersiell aktivitet, og opplever særlig økt interesse og diskusjoner rundt potensielle multiklient-undersøkelser utenfor Norge.
Fire personer omkom på norske næringsfartøy i første halvår i år.
Felles for dem alle er at de jobbet på fiskefartøy, viser Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk.
Antall dødsulykker viser ingen tilbakegang. De fire omkomne hittil i år er det samme antall dødsulykker som i 2017 og 2016.
En av de som mistet livet i år var en utenlandsk fisker som arbeidet på et større fiskefartøy, skriver Sjøfartsdirektoratet.
To fiskere falt over bord
“Han entret en lastetank som skulle luftes ut, mistet bevisstheten på grunn av oksygenmangel, falt ned i tanken og ble liggende med ansiktet i rester fra lasten.”
Videre var det to hendelser der fiskerne har falt over bord. Et av fartøyene drev med garnfiske og det andre krabbefiske.
Den fjerde dødsulykken skjedde da at fartøy gikk ned med fisker om bord.
Oversikten viser også at det har vært 106 arbeidsulykker i år, omtrent likt som ved samme periode i fjor. Da ble det registrert 115 ulykker med personskade.
Lars Alvestad. Foto: Sjøfartsdirektoratet
– 1 av 5 ulykker i havbruksnæringen
– Det er gledelig at vi ser en liten nedgang på antall personulykker, men vi hadde ønsket en betydelig større nedgang på arbeidsulykker, og spesielt på antall omkomne, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad i en melding.
Alvestad mener at det totale antall personulykker er uakseptabelt høyt, og tror det er nødvendig å minne både de på land og om bord at sikkerheten må tas på alvor.
– For øvrig har vi merket oss at omkring 20 prosent av det samlede antall innrapporterte ulykker har tilknytning til havbruksnæringen, sier han.
Dobbelt så mange branner
Halvårsstatistikken viser at antallet skipsulykker har gått litt ned fra 127 i 2016 og 124 i 2017 til 110 i 2018.
Grunnstøtinger er som tidligere den vanligste årsaken, med 42 tilfeller mot 52 i samme periode i 2017.
Antallet branner har doblet seg, fra 6 i 2017 til 12 i 2018. Fem av brannene fant sted på fiskefartøy der ett av fartøyene gikk tapt, mens det andre slapp fra det med mindre skader.
Fem andre branntilfeller fant sted på lasteskip, to av dem førte til alvorlige skader på skipet. De siste to skjedde på passasjerskip, med mindre materielle skader.
– Etter at Sjøfartsdirektoratet hadde brann om bord som fokusområde i 2014, så vi en tilbakegang i antall branner på fartøy. Det er ikke hyggelig at vi nå igjen ser en økning, sier Alvestad.
Færre kontaktskader
Kontaktskader, slik som sammenstøt med kaier og broer, har det derimot blitt litt mindre av de siste årene.
Det er registrert 18 kontaktskader hittil i år, mot 22 i 2017 og 23 i 2016.
“Når det gjelder øvrige typer hendelser fordeler de seg omtrent likt med foregående år”, skriver Sjøfartsdirektoratet.
Etter godt og vel tre år med meldinger om nedbemanning og røde tall fra fortvilte oljeselskap, begynner det nå å bli stadig mer å glede seg over for petroleumsfolket.
Leteaktiviteten øker og oljeprisen, tross kraftige svingninger, har steget fra under 40 dollar fatet i 2015 til over 70 dollar i år.
I tillegg har Norge allerede de beste leteresultatene på åtte år.
33 millioner fat per brønn
Ikke siden gigantfunnet Johan Sverdrup i 2010 har undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive.
Det var Bloomberg som først omtalte tallene under, som viser antall fat oljeekvivalenter funnet, delt på antall undersøkelsesbrønner.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
I 2018 er det fullført 10 undersøkelsesbrønner og det er funnet nær 330 millioner oljefat. Det er allerede mer enn hva de til sammen 24 undersøkeslesbrønnene leverte i fjor.
I år har hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat.
Holdes aktiviteten oppe kan man nå én milliard fat olje i løpet av året.
Svært små funn kan nå gjøres lønnsom
Oljedirektoratets (OD) oversikt under viser at gjennomsnittlig funnstørrelse har krympet dramatisk siden oljeeventyrets begynnelse i 1967.
Da OD la frem sin årlige rapport i juni over ressursene som er igjen på sokkelen, anerkjente letedirektør Torgeir Stordal at funnene krymper. Samtidig påpekte han at i områder med eksisterende infrastruktur kan selv svært små funn knyttes opp til felt i produksjon og bidra til betydelig verdiskapning.
– Våre analyser av lønnsomheten på norsk sokkel viser at leteaktiviteten har vært lønnsom i alle havområder. Derfor er det viktig at det fortsatt letes aktivt både i kjente og mindre kjente områder, sa Stordal i forbindelse med Ressursrapporten 2018.
Den økte boreaktiviteten henger òg sammen med at oljeprisen er på vei oppover.
– Oljeselskaper vil nå bore brønner som de tidligere kviet seg for da prisen var lav. Det er en positiv utvikling, uttalte Stordal.
Videre viser grafen over (t.h.) at det siden 1990 kun har vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen. De store utslagene i 1997 og 2010 er et resultat av henholdsvis Ormen Lange og Johan Sverdrup-funnene.
– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, uttalte Stordal tidligere i år.
Årets rapport fra OD viser at etter mer enn 50 års virksomhet er rundt 55 prosent av forventede olje- og gassressurser ennå ikke produsert.
– Av disse er litt under halvparten ikke engang funnet.
Tror ikke på nye storfunn
Den skumleste grafen for bransjen kan hentes ut fra OD sin prognose frem mot 2040. Den viser at Norge vil kunne ligge på en stabil olje- og gassproduksjon frem mot 2025. Deretter vil den falle dramatisk.
Skal produksjonen holdes ved like utover 2025 trenger en nye storfunn ala Johan Sverdrup.
Oljeanalytiker Simon Sjøthun i Rystad Energy har tidligere manet til nytenkning for å bøte på de dystre prognosene. Han har ikke tro på nye storfunn.
– Alt tyder på at rammevilkårene på norsk sokkel er veldig gode, dermed er det industriens evne til å lete og prøve ut nye metoder som må bli bedre, sa Sjøthun til Sysla tidligere i år.
Slik ser Oljedirektoratet for seg utviklingen i oljereserver og funn frem mot 2040 . YTF står for “yet to find”. Kilde: OD og Aker BPs kapitalmarkedsdag 2018
Oljeanalytikeren nevnte leteboring i naturlig oppsprukket grunnfjell, som et eksempel. Utenfor Shetland er det funnet store reservoarer på denne måten.
I Norge leker Lundin med denne nye formen for oljeutvinning på Rolvsnes-feltet på Utsirahøyden i Nordsjøen.
USA knuste markedet med billig skiferolje. Men den virkelige jokeren kan ligge et helt annet sted. Hør analysen i vår nye podkast her:
– Eg har inntrykk av at dette er eit problem for mange, sjølv om ikkje alle har teke direkte kontakt med oss enno, men med Fylkesmannen, seier Laila P. Høivik ved NVE til iLaks.
For å drive setjefiskproduksjon treng ein uttak av ferskvatn frå magasin, regulert etter konsesjonar. No synk vasstanden i magasina, og om det ikkje kjem betydeleg mengde nedbør framover kan dei nå lågaste regulerte vasstand (LRV) innan 10-20 dagar, ifølgje NVE.
Har vatn i 3-4 veker til
Blant søkjerane er Lerøy Sjøtroll. Administrerande direktør Willy Berglund fortel til iLaks at det ikkje er krisesituasjon enno, men at dei har iverksett tiltak for å unngå vassmangel på anlegg på Tysnes og Stord i Sunnhordland.
Willy Berglund, administrerande direktør i Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Me har enno vatn i 3-4 veker på anlegga som er mest utsatt. Det er der me har sett på moglegheiter for å auke uttaket, seier han.
– Det me har gjort er å søke dispensasjon for å ta ut ekstra vatn. Det er ikkje krise og vannmangel enno, men me kan få det innan 3-4 om tørken held fram, legg han til.
– Kan bli alvorleg
Setjefiskprodusentane er avhengig av eit stort vassuttak, og kan til ein viss grad styre kor mykje dei treng, ved å avgrense produksjon eller påskunde utsett.
– Dei må heile tida tilpasse produksjonen og driften etter kor mykje vatn dei har tilgjengeleg, og tilpasse seg situasjonen så godt dei kan, før dei søker om å bryte vilkåret for konsesjonen, seier Høivik til iLaks.
– Dei kan ikkje gå tom for vatn, så det kan bli alvorleg. Då må dei følgje med vassmengda dei har, seier ho vidare.
Les hele saken hos iLaks.
Fredag legger Scatec Solar frem tall for 2. kvartal.
Resultat etter skatt ble 97,8 millioner kroner, mot minus 12,7 millioner kroner i samme periode i fjor.
Resultatet før skatt endte på 152,2 millioner kroner, sammenlignet med minus 0,7 millioner i andre kvartal 2017.
Utvikling og konstruksjon er drivere
Driftsresultatet ble 150,3 millioner kroner, mot 151,1 året før, og inntektene endte på 286,3 millioner, mot 279 i 2017.
Det er utvikling og konstruksjon som driver veksten. Dette området av virksomheten bidro med 140 millioner kroner til det proporsjonale driftsresultatet.
Finansinntektene økte også betraktelig. Gevinst på forward-kontraktene utgjorde 124,1 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 0 kroner året før.
Konsernsjef Raymond Carlsen tror på videre vekst.
– Veksten vil akselerere
I en melding uttaler han:
– Med de prisene vi har sett på utstyr de siste ukene tror vi veksten vil akselerere videre over tid.
Ordrereserven og pipeline i Scatec solar utgjorde 4,5 gigawatt i årets andre kvartal.
Scatec Solar venter kraftproduksjon på 72 gigawattimer (GWh) i 3. kvartal, mot 68 GWh i 2. kvartal og 72 GWh i 3. kvartal 2017.
Solselskapet har ekspandert til stadig flere land de siste årene, og meldte tidligere i sommer at de sikret sine første solprosjekter i Ukraina.
I juni overtok selskapet et solprosjekt i Argentina i samarbeid med Equinor med potensiale til å forsyne rundt 80.000 argentinske husstander med fornybar energi.
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Fakta
Statkraft andre kvartal 2018
Tall for samme periode i 2017 i parentes.
Underliggende brutto driftsinntekter: 8,6 milliarder kroner (11,1 milliarder kroner)
Underliggende driftsresultat: 1,4 milliarder kroner (2 milliarder kroner)
Resultat før skatt: 1 milliard kroner (2,4 milliarder kroner)
Nedgangen skyldes urealiserte verdiendringer i markedsoperasjoner, opplyser energiprodusenten. som la fram sitt kvartalsresultat torsdag.
Statkraft oppgir at vesentlig lavere norsk vannkraftproduksjon ble motvirket av betydelig høyere nordiske kraftpriser. Kvartalets resultat før skatt var 987 millioner kroner.
I første halvår oppnådde Statkraft et underliggende driftsresultat på 7,39 milliarder kroner, en økning på 1,35 milliarder sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Forbedringen skyldes i hovedsak betydelig høyere nordiske kraftpriser og energidisponering.
– Resultat etter skatt er på solide 10,5 milliarder kroner i første halvår. Dette bidrar til å gi Statkraft en sterk finansiell posisjon som muliggjør økte investeringer i fornybar energi, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Subsea 7 kommer torsdag med en svært kort børsmelding.
Selskapet har vunnet en kontrakt de beskriver som betydelig. For selskapet betyr det at avtalen har en verdi på mellom 50 og 150 millioner kroner, tilsvarende mellom 408 millioner og 1,2 milliarder norske kroner.
Ifølge Subsea 7 går avtalen ut på transport og installasjoner offshore, men mer enn det vil ikke selskapet ut med på grunn av kontraktsmessige restriksjoner.
Selskapet har som de fleste andre i oljenæringen gått gjennom tøffe tider de siste årene.
Fra 2014 til 2015 mistet selskapets norske avdeling tre milliarder kroner i inntekter, og bunnlinjen har ikke vært positiv siden 2012.
Men i fjor gikk selskapet i pluss i Norge for første gang på fire år.
Seismikkselskapet Petroleum Geo-Services ASA (PGS) melder torsdag om at omsetningen i andre kvartal lå på stabile 239,7 millioner dollar, mot 240,5 i samme periode i fjor.
Driftsresultatet endte på 136 millioner dollar. En oppgang fra andre kvartal i fjor da PGS endte på 112,5 millioner dollar.
Samtidig har selskapet klart å snu resultatet etter skatt fra minus 32,2 millioner dollar til et overskudd på 10,4 millioner dollar.
Kraftig kostnadsreduksjon
Ifølge meldingen fra selskapet er det en kraftig reduksjon i driftskostnadene som forklarer forbedringen.
E24 skriver at analytikerne hadde en konsensusforventning på at inntektene ville ende på 214 millioner dollar, brutto driftsresultat (EBITDA) på 144 millioner dollar og et netto resultat på ?12 millioner dollar i kvartalet, ifølge TDN/SME.
Fakta
Petroleum Geo-Services
Seismikkselskap grunnlagt i Norge i 1991.
Har tilstedeværesle i 19 land, med regionalsentre i London, Houston and Singapore.
Hovedkontoret ligger i Oslo.
Oppjusterer investeringsplan
I meldingen torsdag oppdaterer PGS prognosen sin for året, og oppjusterer her kontantinvestering i multiclient-seismikk fra 275 til 300 millioner dollar.
Selskapet planlegger å ha åtte 3D-fartøy i drift i sommer, og beholder investeringsrammen på 50 millioner dollar.
Ventet brutto kontantkostnader for konsernet i år er fremdeles 600 millioner dollar.
Silisiumprodusenten Rec Silicon leverte torsdag morgen tallene for andre kvartal i år.
Her melder selskapet om et driftsresultat (EBITDA) som har gått fra et overskudd på 14,6 millioner dollar i første kvartal, til et tap på 9,6 millioner dollar i andre kvartal. Det tilsvarer 78,4 millioner kroner med dagens kurs.
Handelsbarrierer
Inntektene er redusert fra 69,6 millioner dollar til 58,9, og kontantbeholdningen falt fra 112 til 42,4 millioner dollar i andre kvartal
I rapporten skriver Rec at de barberer bort verdier for 340,4 millioner dollar, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. De oppgir “solkrigen” mellom Kina og USA som årsak, hvor handelsbarrierer hindrer dem tilgang til primærmarkeder i Kina.
85 mistet jobben
– Rec Silicon har ingen tilgang til det største markedet for polysilisium i Kina på grunn av landets 57 prosent importtoll. Vi er avhengig av at regjeringene i USA og Kina løser solkonflikten mellom de to landene for å hindre ytterligere jobbkutt og for å øke verdien av solindustrien i USA og Kina, Rec-sjef Tore Torvund i en melding.
Tidligere denne måneden varslet selskapet om kraftig produksjonskutt og at rundt 100 personer ville miste jobben i USA, som følge av handelskonflikten. Det endte med at 85 ansatte måtte gå.
Må fortsette nedbemanningen
Rec Silicon har flere ganger henvendt seg til amerikanske myndigheter og skriver at tiden er knapp.
Hvis ikke det tas steg som vil gjenåpne det kinesiske markedet for amerikansk silisiumproduksjon, må Rec fortsette nedbemanningen, advarer selskapet.
Rec Silicon har mistet mer enn 70 prosent av inntektene de seneste årene, og hadde inntekter på 272 millioner dollar i fjor, ifølge DN.
