Gründer og administrerende direktør i det stavangerbaserte oppkjøps- og investeringsselskapet HitecVision, Ole Ertvaag, kunne mandag stolt slippe nyheten om at en ny oljegigant er stablet på beina.
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources. Det nye selskapet skal hete Vår Energi AS.
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen.
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent) og blir dermed fortsatt under italiensk kontroll, selv om norskinnslaget blir betydelig.
– Dette blir en ny og stor aktør på sokkelen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til Aftenbladet.
– Jeg registrerer et selskap som vil mye i Norge, og det tenker jeg er positivt for videre utvikling av norsk sokkel. Vi trenger alle selskap som både kan og vil satse i Norge, fortsetter han.
– De bygger jo muskler her, både med hensyn til produksjon og ønsket om å videreutvikle ressurser de sitter på, og forhåpentligvis vil finne i årene framover. Dette blir en betydelig aktør på størrelse omtrent med Aker BP og Lundin, sier han.
HitecVision-gründer avbildet i 2014. Foto: KRISTIAN JACOBSEN
Skryter av Stavanger-investor
Statsråden har selv møtt Ertvaag som nå håper på suksess i prosjektene fra Nordsjøen til Barentshavet.
Point Resources ble grunnlagt i 2016, da HitecVision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen.
I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge.
Nå viser Ertvaag muskler nok en gang.
– Han er en spennende person. Jeg har møtt ham noen få ganger, og han er en spennende person som har vist nese for gode forretninger tidligere, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til Aftenbladet.
Må godkjennes av myndighetene
Eni Norge har de siste årene fått mye oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet. Selskapet har hatt virksomhet på norsk sokkel i mer enn 50 år.
Det har vært en historie om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser.
– Selskapet vil fortsatt være under italiensk kontroll, men få en betydelig, norsk eierandel. Har det noen betydning?
– Nei, det har ikke betydning. Det som er interessant, er selskapets kompetanse og evne til å videreutvikle og optimalisere ressursforvaltningen.
– Selskapet skal hete Vår Energi AS. Er dette en smart måte å etablere en ny merkevare på for å dekke over et frynsete Goliat-rykte?
– Det har jeg ingen kommentarer til i det hele tatt. Her er det selskapets egne vurderinger som ligger til grunn.
– Hva tenker du om troen på Barentshavnet som dette signaliserer?
– Den deler jeg fullt ut, ikke minst basert på Oljedirektoratets ressursestimater, som viser at de største reservene finnes i Barentshavet, selv om det fortsatt krever jobbing gjennom kartlegging, leting og boring, slik at vi kan finne nye og lønnsomme ressurser.
– Er det sunt for konkurransen og bransjen tilknyttet norsk sokkel at det etableres en såpass stor aktør?
– Det er bra at vi får flere selskaper av en viss størrelse som har evne og vilje til å satse i Norge. Det representerer en «kompetansebase», men også kapital, evne, vilje og ambisjoner.
– Hvorfor skjer dette, tror du?
– Det må du nesten spørre selskapet om, sier Søviknes, som legger til følgende:
– Dette er en transaksjon som nå skal behandles. I utgangspunktet er dette veldig spennende, men det krever samtykke fra myndighetene etter petroleumsloven, og jeg vil behandle den når vi får søknaden.
– Er det å anse som formalia? Er det noe som tilsier at dette ikke går gjennom?
– Vi vil vurdere alle sider av en fusjon som dette. Det skal jo litt til at myndighetene motsetter seg det, sier Søviknes, som sier prosessen «kan ta noen måneder».
Strømprisen for Norden (systempris) ble i juni levert på 44,80 €/MWh. Det er hele 80 prosent høyere enn juni-prisen vi noterte i fjor.
Det er været som må ta mye av skylden for de høye prisene. Etter den knusktørre mai-måneden, hvor vi kun fikk halvparten av normalnedbøren i Skandinavia, har ikke juni klart å kompensere. Denne siste måneden har det kommet nesten normalt med nedbør i Norge, men over grensen er det knusktørt: Sverige fikk kun halvparten av normal nedbørsmengde også i juni.
Selv om fyllingsgraden i skandinaviske vannmagasiner nesten er på normalen, er det mangel på nytt tilsig som holder prisene oppe. Spotprisen i Norden er nå høyere enn i Tyskland, noe som bidrar til å trigge import til Norden – siden det kan bli mangel på egenproduksjon utover høsten.
Høye priser også i Europa
Med lite vind og dermed begrenset produksjon av vindkraft i Tyskland, blir den importerte strømmen priset etter kullkraft og gasskraft. God vekst i de fleste verdenshjørner gjør at etterspørselen etter energi, og dermed kull og gass, er stigende. Og som vi vet: En høy kullpris betyr nærmest automatisk høy kraftpris i Tyskland.
Produksjonsbegrensninger i OPEC og oppbygning til handelskrig kan få konsekvenser for energiprisene på kort og mellomlang sikt. Men på lang sikt er det derimot mangelen på investeringer i ny kullproduksjon som kan holde prisene oppe.
Overflod i Norden – neste år
I teorien har Norden et overskudd av kraft nå, men dette er en teori som kommer med én betingelse: Her legger vi normalt inn både nedbør og temperatur i kalkylen – basert på et såkalt normalår. Så langt har ikke året vært normalt.
Det neste året vil vi se innfasing av mye ny vindkraft i Norden, samtidig som et av verdens største kjernekraftverk skal stå ferdig bygget i Finland fra neste år.
Vi i Norden er svært avhengig av været. Og slik kraftmarkedet fungerer i dag, har både nedbør og temperatur stor påvirkning både på vår selvforsyning og på strømprisen. I årene fremover vil avhengigheten av været øke. Med vekslende vær vil strømprisen variere, og Norden vil stadig oftere gå fra overflod til underskudd.
Den samme trenden ser vi i Europa, så utveksling av kraft med Europa vil kunne forsterke disse svingningene ytterligere.
I mai meldte Lindsay Goldberg (LG) at de vurderte salg av sin 49 prosents andel i Odfjell terminals BV. I den forbindelse ville bergensrederiet vurdere salt av deres datterselskaper Odfjell Terminals Rotterdam og Odfjell Terminals Maritiem.
Mandag morgen melder selskapet at Odfjell terminals BV, som eier og driver alle Odfjell sine terminaler, selger sine to datterselskaper i Rotterdam til nederlandske Koole Terminals BV.
Salgssummen er 155 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer 1,26 milliarder norske kroner med dagens kurs.
Reduserer gjelden
Dette vil redusere Odfjell Terminals nettogjeld med rundt 35 millioner dollar, skriver selskapet.
Odfjell sin andel er forventet å bli 100 millioner dollar, og vil føre til et estimert bokført tap på 100 millioner dollar.
Dette skjedde forrige uke: Odfjell beklager at 217 tonn tung fyringsolje rant ut i havnen i Rotterdam
Prosessen for LGs salg av sin gjenværende eierandel i selskapet pågår fortsatt, ifølge Odfjell.
– Dette er en milepæl for oss. Vi har jobbet hardt for å gjenopprette lønnsomheten i Odfjell Terminals de siste årene, og terminalen er nå klar for neste utviklingsstadie, noe som vil kreve betydelige investeringer, sier administrerende direktør i Odfjell, Kristian Mørch.
Syv terminaler igjen
Etter salget vil selskapet ha syv tankterminaler igjen rundt om i verden.
– Vi er dedikert til vår tankterminalvirksomhet og vil arbeide for fortsatt vekst i selskapet i årene som kommer, sier Mørch.
I fjor kvittet Odfjell seg med sin andel i tankterminalen i Singapore.
Året før der igjen var det terminalen i Oman som stod for tur. Begge terminalene ble solgt for drøye milliarden.
Det kommer frem i en børsmelding fra selskapet mandag morgen.
Rec Silicon er en norsk produsent av superrent silisium for bruk i solbransjen.
Ifølge meldingen har de besluttet å nedbemanne med nesten 40 prosent av de ansatte ved sitt anlegg Moses Lake i Washington i USA.
Det betyr at rundt 100 ansatte mister jobben.
Handelskrigen som har foregått mellom Kina og USA i en årrekke oppgis som årsaken til nedbemanningen.
Saken oppdateres.
I 2016 hadde den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes et årsresultat på nær 23 millioner i minus, og egenkapitalen lå på minus 15,5 millioner.
Med 48 millioner i gjeld oppå det hele, var det liten jubel å spore blant de den gang 52 ansatte i bedriften, som ligger under Housten-selskapet Freudenberg Oil & Gas Technologies.
Daglig leder Leif Jarle Grødeland sier at de har gått fra å være en bedrift på 52 til 19 ansatte, og har nå vært gjennom den tyngste perioden i deres historie.
I løpet av året har de lagt ned avdelingskontorene i både Bergen og Porsgrunn.
– Jubelen sto i taket
Etter kraftig nedbemanning og én stor gladnyhet, har den tunge tiden blitt noe lettere for dem som er igjen.
Nå har selskapet signert en flerårig kontrakt med Equinor, som sammen med opsjoner skal ha en samlet verdi på rundt 100 millioner kroner.
– Jubelen sto i taket. Etter tøffe tak i olje- og gassbransjen betyr dette mye for de 19 ansatte i Sandnes, uttaler daglig leder Leif Jarle Grødeland i en melding.
I en e-post til Sysla skriver han at Vestpak har diskutert med Equinor hvorvidt de kan offentliggjøre over hvor lang tid avtalen og opsjonene strekker seg, men Equinor har sagt nei.
Lover kake
Selskapet leverer pakninger og tetninger primært til olje- og gassapplikasjoner. Estimatet på 100 millioner kommer fra solide historiske data, skriver Grødeland, siden Vestpak har levert til Equinor i en årrekke.
Den daglige lederen roser de ansatte i bedriften.
– På tross av det høye presset har de ansatte prestert langt over hva man kan forvente. Det er ikke vanskelig å lede slike mennesker, sier Grødeland, og lover kake i løpet av dagen.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Abyss Aqua AS, som leverer oppdrettsservice og undervannsarbeid, utvider nå flåten med to nye servicefartøyer.
Begge kommer fra Moen Marin og er av typen Nabcat 1498.
Fosna Atlas er kontrahert og levert på vanlig måte, mens Fosna Viking leies av Abyss Aqua via Moen Ship Management.
– Ekstremt kapitalkrevende
– Flåtevekst er ekstremt kapitalkrevende. Avtalen med Moen Ship Management sikrer oss handlingsrom i vekstfasen, sier Øystein Kjønhaug, daglig leder i Abyss Aqua i en melding.
Fosna Viking og Fosna Atlas (se faktabokser under for detaljer om fartøyene) blir Abyss-flåtens sjette og syvende servicefartøy fra Moen.
Les også: Da Abyss Aqua la millionbåten til kai på kvelden, ante de fred og ingen fare
De har en samlet motoreffekt på 1000 hestekrefter, og to sidepropeller beregnet for manøvrering i tøffe farvann.
Dekksutstyret er utviklet av Abyss og Salthammer Tresfjord.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fosna Atlas
Eier: Abyss Aqua AS
Lengde: 14.98m
Bredde: 10,00m
Drivstofftanker: 2 x 3m3
Motoreffekt: 2 x 500 hk Nogva Scania DI13 71M
Fart: ca. 11 knop
Gir: 2 x Nogva HC-258
Propellanlegg: 2 x Nogva fire-bladet vribart anlegg med EPC kontrollsystem fra PMH
Kran: Palfinger PK65002(M) G
Capstaner: Adria Winch 1 x 3 tonn og 1 x 8 tonn
Thrustere: 2 x 50 hk PMH ST45-50
Leveringsdato: 06.06.2018
Byggenummer: 188
På begge fartøy står en radiostyrt Palfinger-kran med et maksimalt løftemoment på 65 tonnmeter, en 6,5 tonns vinsj og to capstaner med kapasitet på inntil åtte tonn.
Katamaranene har også 57 kilowatt aggregat og alarmsystem for vanninntrening. To redningsflåter for seks personer hver skal også bistå om ting ikke skulle gå helt som planlagt på sjøen.
Havbruksatsing har lønnet seg
Abyss Aqua har de tre siste årene økt både driftsresultat og omsetning. Nå har de sett seg ut Moen Marin AS som en av sine faste båtleverandører.
I 2010 ga Moen Marin opp nybyggingsaktiviteten på tradisjonsrike Moen Slip, og verftet dreide seg mot ombygning, service og vedlikehold.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fosna Viking
Eier: Abyss Aqua AS, utleid via Moen Ship Management AS
Lengde: 14.98m
Bredde: 10,00m
Drivstofftanker: 2 x 3m3
Motoreffekt: 2 x 500 hk Nogva Scania DI13 71M
Fart: ca. 11 knop
Gir: 2 x Nogva HC-258
Propellanlegg: 2 x Nogva fire-bladet vribart anlegg med EPC kontrollsystem fra PMH
Kran: Palfinger PK65002(M) G
Capstaner: Adria Winch 1 x 3 tonn og 1 x 8 tonn
Thrustere: 2 x 50 hk PMH ST45-50
Leveringsdato: 06.06.2018
Byggenummer: 187
Moen bygger verdens største fiskebåt som bruker batteri
To år senere fusjonerte de med Nordic Aquaboats AS, som produserer servicekatamaraner til oppdrettsnæringen.
Havbruksatsingen ga resultater, og bestillingene haglet inn i Trøndelag. Fra røde tall i 2013, har snuoperasjonen økt overskuddet og doblet antall ansatte de siste årene.
Åtte selskaper
Moen Marine group består i dag av åtte selskaper i tillegg til morselskapet Moen Marin Group AS (MMGs eierandel i parentes):
Moen Marin AS (100 %)
Moen Marin Service AS (100 %)
Moen Ship Management AS (100 %)
Moen Power AS (75 %)
Nærøysund Kystservice AS (100 %)
Moen Eiendommer AS (100 %)
Nærøysundterminalene AS (100 %)
Fellesbygget Ottersøy AS (66 %)
– Vi ønsker ikke å gi oss, en advarsel i dette tilfellet er ikke greit, sier Safe-jurist Levard Olsen-Hagen til Aftenbladet.
Saken dreier seg om tillitsvalgt Idar Martin Herland i Equinor som skrev et leserinnlegg i Aftenbladet om problemstillinger knyttet til Equinors styringsrett og ansattes medbestemmelse for å løse utfordringer på arbeidsplassen.
Levard Olsen-Hagen påpeker at Herland skrev innlegget i kraft av å være tillitsvalgt.
Kritiserte og varslet
Herland varslet i innlegget om kritikkverdige forhold på Kristin-plattformen, hvor han er Safe-tillitsvalgt.
Det var den såkalte «røykesaken» som førte til leserinnlegget. Equinor hadde nemlig ønske om å fjerne røykerom på plattformene på sokkelen.
Dette resulterte i at ansatte laget Facebook-gruppa «Stopp mobbing av røykere som arbeider på norsk sokkel». Her viste Herland også til stor støtte fra ikke-røykere om bord.
Her kan du lese innlegget.
Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, har pekt på brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen. Foto: JON INGEMUNDSEN
– Dårlig karakter til ledelsen
«De røyker ikke, men de er sinte. Det som tenner gnisten, er jo bedriftens fremgangsmåte», skrev Herland i innlegget.
Videre kom han med kritikk av ledelsen:
«Jeg har to spådommer å komme med. Den første gjelder årets GPS-undersøkelse. Ledelsen kommer til å få de dårligste karakterene noensinne. Da kommer de antageligvis til å holde frem røykesaken som en av forklaringene, selv om de fleste ansatte har besvart undersøkelsen lenge før røykesaken eksploderte. Men det er alltid godt å ha noe å skylde på, når man må svare for egen utilstrekkelighet.»
«Den andre spådommen min er også eksplosiv. Den handler om alvorlige ulykker. Jeg frykter at vi snart er vitne til en alvorlig ulykke på norsk sokkel.»
Idar Martin Herland er Safe-tillitsvalgt i Equinor på Kristin-plattformen. Foto: TROND SIGVALDSEN
Fikk advarsel
I februar skrev Aftenbladet at Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, viste til brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen.
Den gang pekte Equinor på at innleggets form og innhold tilsa at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindret Equinor i å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten.
– Er saken en indikasjon på at takhøyden når det gjelder å ytre seg om kritikkverdige forhold i Equinor er blitt lavere? spurte Aftenbladet.
– Ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som nyter et sterkt vern i Equinor. Men i dette i tilfellet har vi vurdert det til at innlegget har en form og innhold som bryter med lojalitetsplikten, svarte Equinor (Statoil) den gang.
Nå vurderer Safe i Equinor, Safe og YS å ta saken til den tillitsvalgte til arbeidsretten hvor saken kan kjøres som brudd på hovedavtalen.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Fakta
DOF Subsea
Rederi som leverer undervannsløsninger for oljeindustrien.
Hovedkontoret ligger i Bergen.
DOF ASA, som igjen er kontrollert av familien Møgster fra Austevoll, eier 64,9 prosent av aksjene.
Bergensselskapet har hanket inn nok en brasilkontrakt, melder selskapet torsdag morgen.
DOF Subsea Brasil har fått kontrakt for offshore service-fartøyet Skandi Salvador.
Skipet skal jobbe for Petrobras i 650 dager, med en mulig forlengelse på nye 650 dager. Arbeidet starter opp i juli.
Snudde overskudd til underskudd
Skandi Salvador arbeider nå for Shell Brasil, og går dermed fra jobb til jobb.
Etter et 2016 med strålende 266 millioner i resultat før skatt, viste tallene for 2017 en tristere utgang for DOF Subsea.
I rødt stod det 123 millioner kroner for bergensselskapet.
742 mistet jobben
DOF-konsernet, med hovedkontor i Austevoll, måtte la 742 personer gå i 2016.
Rederiet er fortsatt Norges største, og etter en emisjon sent i fjor mente DOF-sjefen Mons Aase at de kommer til å klare seg til 2020.
Norske Nel melder om en ny kontrakt torsdag morgen. Ifølge selskapet er denne verdt flere milliarder kroner.
Kontrakten er inngått med amerikanske Nikola Motor Company, som produserer hydrogenbiler, og skal gjelde fra 2020.
Nel skal levere 448 elektrolysører og utstyr for å fylle drivstoff til Nikola, som bygger infrastruktur til en hydrogenstasjon for amerikanske laste- og passasjerbiler.
– Volumet på denne kontrakten er mange ganger høyere enn det vi kan produsere årlig i dag, sier Nel-direktør Jon André Løkke i en melding.
Ifølge Løkke har de ikke kommet til noen konklusjon hva gjelder utvidelse av bedriften på Notodden.
– Men vi igjen si at planene våre er å utvikle fasilitetene på Notodden til å bli verdens største av sitt slag.
Selskapet vil levere en kapasitet for elektrolyse på opptil 1.000 megawatt, og kontrakten på flere milliarder kroner er med god margin den største for elektrolysører og fyllestasjoner noensinne, ifølge Løkke.
Saken oppdateres.
Då Unitech bestemte seg for å legge det planlagde forsking- og utviklingssenteret til Rubbestadneset var det kanskje nokon som trudde at dette betydde ein reduksjon av selskapet sin aktivitet på Eldøyane.
Men det viser seg å vere langt unna sanninga, skriv Stord24. Unitech er no i gang med ein kraftig utviding av verksemda på Stord, etter å ha brukt det siste halve året på ein betydeleg oppgradering av fabrikken.
– Stord har lenge vore ein viktig del av Unitech og kjem til å bli endå viktigare enn det har vore, forklarar prosjektleiar i Unitech, Gunnar Birkeland.
– Maskin unik i verdssamanheng
120 millionar kroner vart investert i kabelmaskinen i 2012. No er den oppgradert for 20 nye millionar. Foto: Unitech
Unitech investerte 120 millionar kroner i ein maskin i 2012 for å produsere offshore-kablar, såkalla umbilicals. No har maskinen på Stord nyleg blitt oppgradert for 20 millionar.
– Me har bygd om maskinen slik at den kan lage meir komplekse umbilicals med større dimensjonar. Det kan vere umbilicals med 2,5 tonn stålrøyr i midten. Maskinen er heilt unik i verdssamanheng med tanke på å lage spesielle umbilicals.
God marknad
Unitech har mellom anna fått kontraktar på levering på felt i Nordsjøen og på felt i Asia, samt til vindmarknaden, og har eit håp om kontraktar i Brasil.
– Til no har me hatt ein maskinen med ein avgrensa portefølje. No skal me fylle opp kapasiteten på Stord-maskinen. Det er mange umbilicals som skal bytast ut, og det er ein ny og veksande marknad med stabile oljeprisar, og feltutvikling utanfor kvar ein kyst.
– Vil dette også bety fleire tilsette på Stord?
– Jau, det gjer det. Det kjem til å kome stillingsannonser om ei vekes tid med mange stillingar fordelt på Stord, Haugesund og Rubbestadneset. På Stord kan det fort bli fem nye stillingar. Anlegget kjem til å krevje mykje arbeidskraft.
I tillegg kjem Unitech til å bruke mykje underleverandørar, slik at det reelle talet på nye stillingar er langt høgare.
– Me vil nok sysselsetje ti gonger meir enn dei fem som me sjølv vil tilsetje, seier Birkeland.
Unitech har hatt store planar for Rubbestadneset, mellom anna med etablering av teknologidokk, ny kabelfabrikk og eit forskingssenter. Illustrasjon (2017): Unitech
Japansk stålgigant til Eldøyane
Satsinga på Stord har også ført til at dei to japanske stålgigantane Nippon Steel og Sumitomo skal etablere hovudlager av stålrøy for heile Europa-marknaden på Eldøyane.
– No har me ordna det sånn at me får leverandøren sitt lager rett utanfor døra vår på Stord.
Unitech tek på seg risikoen av bygginga av lageret, samtidig som Stord-satsinga fører til dei japanske selskapa får eit innpass i Europa-marknaden.
– Dette gjer me grunna den store pågangen. Når noko går i sund vil det kunne stoppa ned eit heilt oljefelt. I staden for å vente seks månadar, kan me no levere innan nokre veker. For oss er det difor betre å investere i stålrøyr enn i aksjar.
Prosjektleiaren har gleda seg til å fortelje om satsinga på Stord.
– Me har halde korta tett til brystet, og har gleda oss veldig til å offentleggjere dette.
